Klage på Norsk kulturminnefond sitt avslag om tilskudd til tilbygg til Øverland Nordre, Seljord kommune, Telemark

Klima- og miljødepartementet viser til Deres klage på Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 08.04.2015, om avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av et eldhus på Øverland nordre i Seljord kommune, Telemark.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 08.04.2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Herlov Øverland (heretter kalt klager) søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd for å sette i stand et eldhus. Eldhuset er trolig fra 1800-tallet. Det omsøkte eldhuset er bygget sammen med selve hovedbygningen som er fredet. Øverland Nordre besto i sin tid av et ti-tallshus i et firkanttun mens det i dag bare er fem hus tilbake. I følge klager er eiendommen Øverland Nordre trolig fra vikingetid. Øverland er først nevnt i skriftlige kilder i 1585, og da var gården allerede delt i Nordre og Søndre.

Det søkes om midler til å senke terrenget og drenere rundt grunnmuren og totalrenovere eldhuset, fra gulv til tak og utvendig og innvendig. Selve bygget har seget på grunn av dårlig grunnmur og det er store råteskader i gulv og bjelkelag samt noe skadet ytterkledning.

Norsk kulturminnefond viste til at det omsøkte beløpet ligger over 70 % av prosjektkostnadene. Det skal være minimum 30 % egenfinansiering når det gjelder boliger/fritidshus. Fondet mente at det knytter seg flere usikkerheter ved prosjektet. Fondet mente også at søknaden ikke dokumenterer i tilstrekkelig grad behovet for de planlagte utskiftningene. Kulturminnefondet vurderte det derfor slik at de planlagte tiltakene vil svekke bygningens kulturminneverdier. Fondet viste til at de har stor søkermasse og begrensede økonomiske midler og skal fordele midlene med hensyn til geografi, type kulturminner og ulike målgrupper, samt de planlagte tiltakenes virkning på kulturminnet. Etter en samlet vurdering ble ikke søknaden gitt høyere prioritet og avslått.

Klagers anførsler av 16.05.2015

Klager mener at tidligere innsendt materiale fra Morgedal Bygg AS, dokumenterer at det er store råteskader i bygningen og at de planlagte utskiftingene er nødvendig. Klager stiller seg uforstående til at de planlagte tiltakene vil svekke bygningen som kulturminne. Klager er av den oppfatning at om det ikke settes i verk omfattende tiltak vil det snart ikke være noe bygning å ta vare på. I følge klager er eldhuset av gammel årgang og hører naturlig med til hovedhuset som et nødvendig supplement på en gård. Siden det er så få hus igjen på gården er det svært viktig at eldhuset blir tatt vare på.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse av 01.02.2016, vedlagt styrets vedtak av 27.01.2016

Fondet viser til at i søknaden utgjør den private finansieringen fortsatt mindre enn 30 % som er minstekravet ved tilskudd til boliger/fritidshus.

Fondet viser til at søknaden legger opp til stor grad av utskiftning og at de har bedt om en mer spesifisert beskrivelse av skadeomfanget. Fondet viser her til hvordan tilstandsrapporten fra registrering i Askeladden i 2008 dokumenterer råteskadene, mens kostnadsoverslaget fra Morgedal Bygg AS bare beskriver hvordan tiltakene tenkes gjennomfør. Fondet viser til at Askeladdens dokumentasjon viser en antikvarisk tilnærming og metode for å restaurere en bygning. Selv om råteskadene trolig er forverret siden 2008, ville det være riktig om de omsøkte tiltakene var underbygget på samme måte, slik at bare nødvendige utskiftninger blir foretatt. Kulturminnefondet oppfatter kostnadsoverslaget fra bygningsfirmaet å gjelde en ganske omfattende renovering, med stor grad av fullstendig utskiftning av for eksempel kledning. Ettersom materialautentisitet er en viktig del av den historiske lesbarheten, fremstår prosjektet slik at bygningens kulturminneverdi kan svekkes. Kulturminnefondets ordning praktiseres slik at prosjekt som innebærer utskifting av bare nødvendige bygningsdeler og størst mulig grad av gjenbruk, slik at kulturminneverdier ivaretas, blir prioritert.

Fondet konkluderte med at de har begrenset med midler og mange søkere, og må prioritere strengt mellom søknadene. Slik saken fremstår kan det synes som om de omsøkte, beskrevne tiltakene vil kunne forringe bygningens kulturminneverdi. Det er således ikke grunnlag for å gi høyere prioritering. Kulturminnefondet opprettholdte sitt vedtak om å avslå søknaden.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet, på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse i henhold til revidert forskrift gjeldende fra 01.10.2013.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf forvaltningslovens § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf vedtaket og oversendelsesbrevet fra Norsk kulturminnefond av 01.02.2016. Departementet legger avgjørende vekt på at søknaden, med de opplysninger klager har gitt, synes å legge opp til en så stor grad av utskifting at det kan reises spørsmål om bygningens kulturminneverdi blir unødig redusert.  Klima- og miljødepartementet slutter seg til Norsk kulturminnefond sin begrunnelse for at søknaden ikke når opp i konkurranse med andre prosjekter.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Elisabet Haveraaen
seniorrådgiver

Kopi til:
Norsk kulturminnefond
Bergmannsgata 17
7374 RØROS