Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på Norsk kulturminnefonds avslag om tilskudd til Gjemsegården, Kongsvinger kommune, Hedmark

Saken gjelder sveitservillaen Gjemsegården i Kongsvinger. Norsk kulturminnefond avslo søknaden om tilskudd til restaurering av én vegg og vinduene på bygningen. Avslaget var begrunnet i at beskrivelsen av prosjektet med kostnadsoverslag var for dårlig dokumentert. Klima- og miljødepartementet opprettholdt kulturminnefondets vedtak.

Vi viser til deres brev av 1. mai 2015 med klage på kulturminnefondets vedtak av 28. april 2015 om å ikke innvilge støtte til istandsetting av vegg og vinduer på Gjemsegården i Hedmark fylke. Vi viser videre til deres brev av 16. november 2015 med kommentarer til kulturminnefondets oversendelse til departementet.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 28. april 2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Peter Hjalmarsen søkte den 30. oktober 2014 om kr. 387 000,- i støtte til å utbedre én vegg, samt å istandsette vinduene på sveitservillaen Gjemsegården. Klager søkte om tilskudd for å utbedre én vegg for slik å få en bedre forståelse av omfang av de resterende veggene.

Taket på huset ble skiftet sist vinter. Samtidig ble inngangsparti og veranda reparert på grunn av råteskader. Kulturminnefondet gav støtte til dette prosjektet (prosjekt 130162).

Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond ved vedtak fattet i møte 8. april 2015, og meddelt søker i brev av 28. april 2015. I sin begrunnelse viste fondet til usikkerheten rundt tidsbruk og tilstand knyttet til arbeidet med panel og laft, og at prosjektet ikke var tilfredsstillende beskrevet med et reelt kostnadsoverslag. Uten et reelt kostnadsoverslag ble søknaden ikke gitt høyere prioritet, og ble avslått. Avslaget ble påklaget av Peter Hjalmarsen i brev av 1. mai 2015. Norsk kulturminnefond vurderte klagen i styremøte den 29. september 2015, og opprettholdt sitt avslag. Saken er oversendt til behandling i Klima- og miljødepartementet i brev av 21. oktober 2015. Oversendelsesbrevet er kommentert av klager i brev til departementet av 16. november 2015.

Klagers anførsler jf. brev av 1. mai 2015

Klager viser til begrunnelsen for avslaget. I henhold til kriteriene for tildeling av tilskudd kan det ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt. Klager mener det ikke er mulig å dokumentere tidsbruk og tilstand, dvs. omfanget av råteskadene bak veggen, fordi de er skjult av eksisterende kledning og panel. Nærmere dokumentasjon og kostnadsanalyser er derfor ikke mulig å angi uten å rive betydelige deler av ytterkledningen. Klager mener at dette ville føre til at arbeidet ville blitt ansett som påbegynt. Videre mener klager at det er svært vanskelig å beregne tidsbruken på restaurering av vinduene.

Norsk kulturminnefonds merknader

Det er en forutsetning for kulturminnefondets saksbehandling at søknader er vedlagt dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere prosjektene. I den aktuelle saken har ikke fondet fått en tilstrekkelig beskrivelse av prosjektet med et reelt kostnadsoverslag, og det er derfor ikke mulig å vurdere tiltakenes omfang og beregne et eventuelt tilskudd. Kulturminnefondet mener det er forskjell på en forundersøkelse, og å sette i gang arbeidet, og at det er mulig å undersøke en bygning for råteskader o.l. uten å gjøre så store inngrep at arbeidet vil bli ansett som påbegynt. For eksempel kan tilstanden vurderes ved å demontere enkelte panelbord. Fondet mener at klager – som har lang erfaring med restaureringsprosjekter – bør kunne gi en beskrivelse av tilstanden og utforme en oversikt over nødvendige tiltak ved en nøye befaring av bygningen.

Etter en ny, konkret og skjønnsmessig vurdering av alle side av saken finner kulturminnefondet at det ikke er grunnlag for å ta klagen til følge.

Klagers kommentarer til oversendelsesbrevet fra kulturminnefondet

Klager fremholder i oversendelsesbrevet at det ikke er mulig å foreta nærmere kostnadsanalyser uten å rive betydelige deler av kledningen, og dermed bryte reglene om at arbeidet ikke må være påbegynt før søknad er godkjent. Å rive noen få kledningsbord her og der vil etter klagers syn ikke kunne utelukke råteskader utover det som ville bli avdekket bak de tilfeldig utvalgte bordene. Klager tror heller ikke at noen andre ville kunne kalkulere dette prosjektet noe bedre enn han har gjort.

Departementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet, på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse i henhold til revidert forskrift gjeldende fra 1. oktober 2013.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningslovens § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

I følge kulturminnefondet er Gjemsegården bygningshistorisk interessant, og innenfor fondets virkeområde. Departementet oppfatter imidlertid avslaget slik at fondet legger avgjørende vekt på at dokumentasjonen er for dårlig. Fondet stiller normalt strenge krav til beskrivelse av prosjektet med kostnadsberegning. Det er en forutsetning for kulturminnefondets saksbehandling at det omsøkte prosjektet er tilfredsstillende beskrevet med spesifiserte kostnadsoverslag. Det ligger videre innenfor kulturminnefondets myndighet å ikke prioritere, og dermed avslå en søknad når dokumentasjonen vurderes som mangelfull.

Søkere er henvist til å sette seg inn i regelverk og veiledninger med vilkår for søknadsbehandling, slik materialet er gjort tilgjengelig fondets nettsider. Med den søknadsmengden som foreligger hvert år må fondet kunne bygge på at søkerne har satt seg inn i dette materialet. Der det ikke kan forventes at en privat tiltakshaver forstår hva som skal til uten nærmere veiledning, og derfor leverer mangelfull dokumentasjon, skal fondet be om å få den utfyllende informasjonen som fondet mener mangler jf. forvaltningsloven § 17.

Det opplyses at klager har over 30 års erfaring med restaureringsprosjekter, og flere av dem i regi av Norsk kulturminnefond og Hedmark fylkeskommune. Han bør være kjent med saksbehandlingsbestemmelsene og kravene til spesifikasjon av kostnader. Departementet mener i likhet med fondet at det må la seg gjøre å undersøke skadeomfanget uten at arbeidet anses som påbegynt. Der forundersøkelser i seg selv blir så omfattende at de fremstår som et igangsatt tiltak, ville det antagelig være naturlig å se disse arbeidene som et eget prosjekt. Departementet har ingen merknader til at fondet valgte ikke å prioritere søknaden slik den fremstod.

Departementet kan for øvrig ikke se at det foreligger feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken, og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre kulturminnefondets vedtak av 28. april 2015.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Kristine Oftedal Nicolaisen
rådgiver

Kopi til:
Norsk kulturminnefond
Bergmannsgata 17
7374 RØROS