Klage på Norsk kulturminnefonds avslag om tilskudd til Rasmussenbrygga, Harstad kommune, Troms

Klima- og miljødepartementet viser til Deres klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 29.09.2015, om avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av en brygga i Grøtavær i Harstad kommune, Troms.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 29.09.2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Rasmussen Eiendom Grøta, ved daglig leder Jostein Rasmussen (heretter kalt klager) søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd for å sette i stand en brygge i fiskeværet Grøtavær, på Grytøya i Harstad kommune. Rasmussenbrygga er bygd i 1947, og det søkes om støtte til ny utvendig kledning, nytt tak (stålplater) og nye vinduer eventuelt reparasjon av vinduer.

Norsk kulturminnefond viser til at Rasmussenbrygga har verneverdi som del av et helhetlig og intakt bygningsmiljø i fiskeværet Grøtavær. I brev av 11.08.2005 fra Troms fylkeskommune pekes det på at naustrekka i Grøtavær er en av de fineste og best bevarte naustrekkene i Troms, og muligens også har den lengste rekken av naust. Fondet vurderer det som positivt at bygningsmiljøet blir tatt vare på for framtidige generasjoner. Fondet viser videre til prosjektet medfører høy grad av utskifting av materialer og annen materialbruk. Fondet prioriterer normalt ikke prosjekter med høy grad av utskifting. Slik de planlagte arbeidene er beskrevet vil disse kunne svekke noe av kulturminneverdien. Omsøkt beløp er over veiledende tilskuddsrammer. Av søknaden går det fram at tiltaket sannsynligvis ikke blir utført, hvis det ikke gis tilskudd som omsøkt. Norsk kulturminnefond konkluderer med at de har stor søkermasse og begrensede økonomiske midler til fordeling. Etter en samlet vurdering av prosjektets budsjett, bygningens verneverdi og tiltakenes påvirkning på kulturminneverdiene gir ikke fondet søknaden høyere prioritet og anbefaler avslag.

Klagers anførsler av 11.05.2015

Klager viser til at både fylkeskommunen og Norsk kulturminnefond mener at bygningsmiljøet i Grøtavær har verneverdi. Klager hevder videre at de har tatt konsekvensen av dette og har bekostet ny kai. Dette fordi steinfyllingen og bryggemuren har seget ut og kaien stod til nedfalls. Utgiftene til kaia er ikke tatt inn i søknaden men er nevnt for å vise eiernes interesse for bevaring.

Klager mener at fylkeskommunens forbud mot tiltak i naustrekke på Grøtavær har ført til at flere naust er borte. Klager peker på at Rasmussenbrygga kan lide samme skjebne;

"Enten må vi si at den ikke har verneverdi eller si at vi må ta et tak og støtte bevaringstiltaket med omsøkt beløp…….
Det vil være økonomisk helt håpløst å "klatte" rundt på hele bygget med nødreparasjoner. Logistikk med stillaser, mobilkran etc. tilser at reparasjon må gjøres permanent og skikkelig. Transport fram og tilbake for reparasjon av ødelagte vinduer, framfor nye i samme stil, virker for oss å være helt "tøvete", dersom man ønsker gode vernetiltak til rimeligst prs. Fibersementplater er tunge (det betyr dyr leie av mobilkran), mer monteringstid og kortere levetid. For oss er dette en politikk som er ubegripelig.
Vi vil med dette anke avslaget på søknad av 21.10.2014.".

Videre ber klager om at hvis avslaget blir opprettholdt, må Rasmussenbrygga bli erklært ikke å ha verneverdi. Klager vil da vurdere hva som skal gjøres med brygga. 

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse av 21.10.2015, vedlagt styrets vedtak av 29.09.2015

Norsk kulturminnefond viser til at dette er et omfattende prosjekt og at det søkes om midler til flere tiltak. Søker har tydelig gitt uttrykk for at hele prosjektet må gjennomføres under ett. Fondet mener det er ønskelig at en ved reparasjon/restaurering av en bygning drøfter tiltakenes virkning på husets kulturminneverdi. Et så omfattende arbeid, med utskifting av mange viktige elementer, kan påvirke bygningen i så stor grad at dens kulturminneverdi blir forringet.

Kulturminnefondet prioriterer tiltak som ivaretar bygningens materialautentisitet, og den kulturhistoriske verdien. I denne saken vises det til at de opprinnelige materialene i brygga vil bli gjenstand for stor grad av utskifting. På grunn av stor søkermasse og begrenset med midler til disposisjon, må fondet hvert år foreta en streng prioritering blant omsøkte prosjekter. Kulturminnefondet har derfor en praksis der tiltakenes virking på objektets kulturminneverdi blir avgjørende for vurderingen i den enkelte sak. I dette tilfellet mener Kulturminnefondet at brygga er et viktig element i fiskeværet og tar vare på helhetsvirkningen i landskapet i Grøtavær. Samtidig mener fondet at tiltakene vil sterkt redusere mengden gamle bygningsdeler i selve brygga.

Fondet konkluderer derfor med at de omsøkte tiltakene er så omfattende at bygningenes kulturminneverdi blir betydelig redusert. Kulturminnefondet har begrenset med midler til rådighet og må foreta en streng prioritering blant en stor søkermasse. Etter en ny og konkret gjennomgang av saken opprettholder fondet sitt vedtak om å avslå søknad om tilskudd til Rasmussenbrygga. Saken oversendes Klima- og miljødepartementet til endelig vedtak.

Klagers supplerende kommentarer til Norsk kulturminnefond avslag, jf epost av 07.12.2015 med vedlegg datert 04.12.2015

Klager viste til at fylkeskonservatoren i Troms har vært og sett bygningen flere ganger og de har anbefalt søknaden og sett avslaget og klagen. Klager sier også at fylkesmannen er enig i klagen og beskrivelsen som er blitt gitt. Utover søknaden og klagen, har ikke klager noen ytterligere kommentarer.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet, på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse i henhold til revidert forskrift gjeldende fra 01.10.2013.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf forvaltningslovens § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf vedtaket og oversendelsesbrevet fra Norsk kulturminnefond av 21.10.2015.

Klager har vist stor interesse for å ta vare på Rasmussenbrygga. Dette er verdifullt. Departementet legger likevel avgjørende vekt på at søknaden, med de opplysninger søker har gitt, synes å legge opp til en stor grad av utskifting at det kan reises spørsmål om bygningens kulturminneverdi blir betydelig redusert. Søknadsbeløpet ligger over de normalrammer forskriften fastsetter.

Klima- og miljødepartementet har ingen innvendinger mot kulturminnefondets begrunnelse for at søknaden ikke når opp i konkurranse med andre prosjekter.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Elisabet Haveraaen
seniorrådgiver

Kopi til:
Norsk kulturminnefond
Bergmannsgata 17
7374 RØROS