Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av Nordbua på eiendommen ”Døbla”, gnr. 21 bnr. 8, i Ny- Hellesund, Søgne kommune, Vest-Agder fylke

Klima- og miljødepartementet viser til Deres brev av 26.6.2014 vedr klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 28.5.2014 om avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av sjøboden ”Nordbua” på eiendommen ”Døbla” i Ny-Hellesund, Søgne kommune i Vest- Agder fylke.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Departementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 28.5.2014.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder en sjøbu fra rundt 1830- tallet som opprinnelig var en driftsbygning for hummereksport til England. Opprinnelig var bygget dobbelt så stort, men ble delt i to i 1902. Gjenværende bygg ”Nordbua” utgjør en del av kulturmiljøet Ny- Hellesund i Søgne kommune. Kulturmiljøet er midlertidig fredet ved Vest- Agder fylkeskommunes vedtak datert 12.3.2009, jf. kulturminneloven § 22 nr. 4, jf. § 20.

Peder Johan Pedersen (heretter kalt klager) søkte om tilskudd den 31.10.2013 på kr 133 375,- til istandsetting av sjøbua. Istandsettingen omfatter blant annet utskiftning av tak, skifting av dører, vinduer og utbedring av råteskader. Totalkostnadene i prosjektet utgjør kr 278 375,-. Fondet manglet nødvendige opplysninger i saken og sendte mangelbrev til søker den 19.12.2013. Klager supplerte søknaden med etterspurt dokumentasjon den 12.1.2014. Søknaden om tilskudd ble avslått av Norsk kulturminnefond den 28.5.2014.  I avslaget nevner fondet at siden § 10 i forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond er opphevet, må de ikke lenger tildele inntil 1/3 av tilskuddene til fredete kulturminner eller kulturmiljøer. Avslaget er begrunnet i at fondet har valgt ikke å prioritere gjeldende søknad i konkurranse med andre prosjekter. Vedtaket ble påklaget i brev til fondet den 26.6.2014. Klagen ble behandlet i styremøte i Norsk kulturminnefond den 28.11.2014 der styret opprettholdt vedtaket om avslag. Klagen ble oversendt Klima- og miljødepartementet for behandling i brev datert 14.1.2015. Klager har i brev av 31.1.2015 oversendt sine kommentarer til kulturminnefondets oversendelse.

Klagers anførsler, jf. brev av 26.6.2014

Klager viser til at sjøbua har en høy kulturminneverdi. Bygget har et stort rehabiliterings behov med formål å sikre kulturminnet for framtiden. Fylkeskonservatoren i Vest – Agder anbefalte klager å søke Norsk kulturminnefond om støtte. I etterkant fikk han beskjed av fondet om ikke å igangsette arbeidene da vedtak i saken kunne påregnes i april. I april ble han informert av fondet om at vedtaket allikevel ikke vil foreligge før i midten av juni, men at arbeidene kan påbegynnes uten at dette påvirker tildeling av et eventuelt tilskudd.  Deretter mottok klager avslaget. Klager forstår avslaget slik at fondet ikke lenger må tildele 1/3 av tilskuddsmidlene til fredete kulturminner.

Klager føler seg villedet av at fylkeskonservatoren oppfordret ham til å søke fondet om tilskudd. Videre burde kulturminnefondet opplyst om endringen i vedtektene i forkant av søknadsfristen 1.11.2013. Dersom endringen trådte i kraft etter søknadsfristen vil det være riktig å sluttføre gjeldende søknad etter gammel ordning. Klager er uforskyldt kommet i en situasjon med usikkerhet om nødvendige reparasjoner i det hele tatt er gjennomførbare på bygget. Han mener forvaltningen i gjeldene sak ikke har overholdt sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.

Klager viser til at det er av stor relevans for hans sak om kulturminnefondets midler, som frem til 2014 var satt av til fredete kulturminner, nå er overført til et annet organ. Klager mener videre at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil som gir grunnlag for ny behandling av hans søknad.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. brev av 28.11.2014

Norsk kulturminnefond viser til at forskriftsendringen på vanlig måte ble sendt på høring. Endringen trådte i kraft etter søknadsfristen, men før styret fattet de endelige vedtakene om tilsagn. Kulturminnefondet var kjent med at departementet arbeidet med en endring, men kunne vanskelig opplyse om det før endringen ble iverksatt. Den tidligere ordningen med at kulturminnefondet ble pålagt å avsette midler til fredete kulturminner bortfalt allerede forrige søkerrunde. Uansett vil fondet kunne gi tilskudd til fredet objekter men det vil ikke bli avsatt en egen pott til formålet.

Det at fylkeskommunens representant ikke er informert om ordningen kan ikke lastes fondet. Fylkeskommunen er Riksantikvarens lokale myndighetsutøver og ulike nivå i forvaltningen må ta ansvar for nødvendig informasjon innenfor sin forvaltning. For øvrig viser fondet til at de i gjeldende søknadsrunde har gitt tilskudd til 11 kulturminner med ulik fredet status.

Søknaden er gjennomgått og vurdert på et faglig grunnlag. På grunn av en stor søkermasse og begrenset med midler til disposisjon, må fondet hvert år foreta en streng prioritering blant omsøkte prosjekter. Det er ikke kommet nye momenter som gir grunnlag for å endre avgjørelsen. Fondet har derfor etter en ny skjønnsmessig vurdering av alle sider av saken funnet at det ikke er grunnlag for å prioritere søknaden.

Fondet kan ikke se at veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11 ikke er overholdt i gjeldende sak. Fondet kan ikke se at det er feil i saksbehandlingen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagers kommentarer til kulturminnefondets oversendelsesbrev, jf brev av 31.1.2015

Klager viser til at han er helt avhengig økonomisk støtte for å kunne fortsette å bevare Nordbua som et viktig kulturhistorisk bygg. Alternativet ved et nytt avslag vil være at bygget blir stående til forfall.

Klager regnet med å få støtte fra fondet og har allerede gjort forberedelser til å gjennomføre reparasjonsarbeidene. Uten støtte har han ikke midler til å gjennomføre prosjektet. Klager mener det er uklart hvem som forvalter området som inngår i midlertidige fredningen Ny-Hellesund og hvilket lovverk som gjelder for området. Denne uklarheten bidrar til å skape en forvirring blant eierne av eiendom som omfattes av den midlertidige fredningen.

Klager viser til at det i utlysningsteksten for søkere om tilskudd av fondet, sommeren 2013, står nevnt at tiltak knyttet til kystkulturen er et særlig satsningsområde. Nordbua faller åpenbart inn under denne prioriteringen.

Klima- og miljødepartementets merknader

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningslovens § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse iht. revidert forskrift gjeldende fra 1.10.2013.

Klima- og miljødepartementet viser til vedtaket av 28.5.2014 om avslag. I vedtaket nevner kulturminnefondet at § 10 i forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond er blitt opphevet. Som følge av endringen må ikke fondet lenger sette av midler til fredete kulturminner og kulturmiljøer. Prosjekter som gjelder fredete bygninger konkurrerer om tilskudd på lik linje med andre søkere. Departementet viser til at eiere av fredete kulturminner heller ikke tidligere hadde rett til tilskudd etter § 10, men en mulighet til å søke om støtte. Fondet måtte da, som nå, foreta en streng prioritering avhengig antall søkere og tilgjenglige midler. Departementet oppfatter det nevnte som en saksopplysning og ikke som en begrunnelse for avslaget.

Vedtaket om avslag i saken er begrunnet i at fondet ikke har prioritert prosjektet i konkurranse med andre. Fondet har begrenset med økonomiske midler som skal fordeles med hensyn til geografi, type kulturminne og ulike målgrupper blant søkerne. Grunnet en stor søkermasse må fondet nødvendigvis foreta en streng prioritering. Departementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Zubair Ali Syed
rådgiver 

Kopi til:          

Norsk     kulturminnefond	Pb     253 Røros	7361	RØROS