Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av skolehuset i Vestvatn i Bodø kommune, Nordland fylke

Vi viser til brev av 2. mai 2016 med klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 18. mars 2016 om ikke å innvilge støtte til istandsetting av vinduer og fasade på skolehuset i Vestvatn i Bodø kommune, Nordland fylke. Vi viser også til e-post 20. februar 2017 med kommentarer til saken. 

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at Norsk kulturminnefonds vedtak av 18. mars 2016 om å avslå søknaden, bygger på uriktige faktiske forhold. Avslaget på søknaden oppheves, jf. forvaltningsloven paragraf 34.

Saken sendes tilbake til Norsk kulturminnefond for ny behandling.

Bakgrunn

Pitesamisk museum søkte 1. november 2015 om 145 000 kroner i støtte til restaurering av vinduer og maling av utvendig kledning på skolehuset i Vestvatn i Bodø kommune. Beløpet utgjorde 50 % av totalkostnadene på 290 000 kroner. Det ble også søkt om midler til det samme prosjektet i 2014, men søknaden ble den gang avslått.

Skolehuset i Vestvatn ble bygd i 1908. Bygningen fungerte i perioden fra 1950 til 2010 som misjonshus, men har siden 2012 vært brukt som pitesamisk museum. Bygningens hovedvolum er uendret, selv om det i etterkrigstiden ble bygd et lite tilbygg med inngang og toalett. Skolehuset har originale vinduer og ytterpanel og er vurdert til å ha høy kulturhistorisk verdi.

I møte 18. mars 2016 fattet styret i Norsk kulturminnefond vedtak om å avslå søknaden. Dette ble meddelt søker i brev av 6. april 2016. I sin begrunnelse viste kulturminnefondet til at det er prisverdig at søker ønsker å bevare bygningen, en bygning som har høy kulturhistorisk verdi og som har en tilknytning til samisk kultur. Søknaden ble imidlertid avslått ettersom søker hadde mottatt tilskudd til istandsetting i et annet prosjekt (den samiske gården Granbakken), hvor det ikke var rapportert på framdrift og det ikke var foretatt utbetalinger.

Avslaget ble påklaget av Pitesamisk museum v/Ingrid Lien i brev av 2. mai 2016. Norsk kulturminnefond behandlet klagen i styremøte 20. oktober 2016, og opprettholdt avslaget. Saken er oversendt til behandling i Klima- og miljødepartementet i brev av 22. november 2016.

Klagers anførsler

Klager viser til det forrige prosjektet som er grunnlaget for avslaget og til sin kontakt med kulturminnefondet der det er redegjort for status og om framdrift i dette prosjektet. Klager opplyser at kulturminnefondet for dette prosjektet har godkjent søknad om omdisponering, herunder gitt aksept for fristutsettelse av ferdigstillingen av prosjektet. Klager understreker at prosjektet ble ferdigstilt innen fristen, og i tråd med forutsetningene som lå i tilsagnet. Sluttrapporten ble dessverre forsinket på grunn av sykdom, men klager understreker at fristen for innsending av rapporten var 1. april 2016, altså to uker etter at styret fattet sitt vedtak. Klager mener videre at dersom det var slik at kulturminnefondet hadde behov for en bekreftelse på at det forrige prosjektet faktisk var avsluttet for å kunne gi tilskudd til et nytt prosjekt, burde de ha fått muligheten til å komme med en slik bekreftelse.

Norsk kulturminnefonds merknader

Norsk kulturminnefond viser til Instruks for virksomhets- og økonomistyringen i kulturminnefondet der det blant annet heter at kulturminnefondet skal vurdere evt. risiko for at tiltaket ikke gjennomføres i henhold til plan. Kulturminnefondet mener instruksen gir grunnlag for avslag med henvisning til manglende rapportering i et annet prosjekt fra samme søker.

Kulturminnefondet viser til at de mottok en søknad i september 2015 om omdisponering for det andre prosjektet klager har mottatt tilskudd til. Denne søknaden ble innvilget med ny frist for ferdigstillelse, satt til 31. desember 2015. I følge kulturminnefondet mottok de imidlertid ingen rapportering om prosjektet ved fristens utløp. I sine merknader understreker kulturminnefondet at det påligger søkeren å holde Norsk kulturminnefond oppdatert om utviklingen av prosjektene. I den aktuelle saken ble sluttrapport først sendt inn 30. august 2016, etter kulturminnefondets purring.

Norsk kulturminnefond understreker i sin merknad at innkomne søknader må vurderes på grunnlag av de vurderinger som foreligger hos kulturminnefondet ved behandlingen av saken. I det aktuelle tilfellet forelå ikke sluttrapporten for det forrige prosjektet da styret behandlet saken i sitt møte 18. mars 2016. Det understrekes imidlertid at den faglige vurderingen av søknaden opprettholdes. Det innebærer at objektet vurderes til å ha høy kulturhistorisk verdi, men at det likevel innstilles på avslag i denne omgang med henvisning til de manglende opplysningene på behandlingstidspunktet.

Etter en ny, konkret vurdering av saken finner kulturminnefondet at det ikke er grunnlag for å endre tidligere avgjørelse.

Klagers merknader pr e-post 20. februar 2017

Klager understreker at det sentrale poenget i denne saken er at det forrige prosjektet var avsluttet som forutsatt innen 31. desember 2015, og at fristen for å levere sluttrapport var 1. april 2016. Søknaden i 2016 ble ferdigbehandlet før dette, uten at kulturminnefondet undersøkte om det forrige prosjektet var avsluttet. Dette ville ha vært avklart gjennom en enkel etterspørring, noe de valgte ikke å gjøre.

Departementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse.

I vurdering av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Kulturminnefondet må foreta en streng prioritering av søknadene de mottar, som følge av begrensete midler til fordeling. I prioriteringen legger fondet vekt på å tildele midler til et representativt utvalg kulturminner. Dette er i tråd med nasjonale mål for kulturminneforvaltningen og forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond. I sin vurdering av hvilke tiltak som skal prioriteres, skal kulturminnefondet også gjøre en vurdering av risiko for at tiltaket ikke vil bli gjennomført i henhold til plan.

Departementet mener på generelt grunnlag at manglende rapportering i et annet prosjekt fra samme søker, skal kunne legges til grunn i vurderingen av risiko for om et tiltak vil bli gjennomført i henhold til plan eller ikke. I den aktuelle saken mener departementet imidlertid at kulturminnefondet har lagt feil opplysninger til grunn for den risikovurderingen som førte til avslaget.

I henhold til Forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond § 17 heter det at sluttrapport skal foreligge senest tre måneder etter at tiltaket er gjennomført. I denne saken betød dette at sluttrapporten for det forrige prosjektet skulle sendes inn innen 1. april 2016. Kulturminnefondets avslag, der det vises til manglende rapportering i det forrige prosjektet, ble imidlertid fattet den 18. mars 2016, altså før fristen 1. april s.å.

Etter Klima- og miljødepartementets vurdering har kulturminnefondet lagt feil opplysninger til grunn for sitt avslag, i det man forutsatte at det forelå mislighold på søkers hånd. Det var det ikke grunnlag for på det tidspunktet.  Feilen er hovedbegrunnelsen for avslaget.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at Norsk kulturminnefonds vedtak av 18. mars 2016 om å avslå søknaden, bygger på uriktige faktiske forhold. Avslaget på søknaden oppheves, jf. forvaltningsloven paragraf 34.

Saken sendes tilbake til Norsk kulturminnefond for ny behandling.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Terje Birkrem Hovland
seniorrådgiver

Kopi til: Norsk kulturminnefond