Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til glassverandaen på Magneshaugen, Våler kommune, Hedmark

Klima- og miljødepartementet viser til klagen, datert 7. april 2017, på Norsk kulturminnefonds vedtak, datert 21. mars 2017, om å avslå søknaden om tilskudd til å sette i stand glassverandaen på Magneshaugen.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 21. mars 2017.
Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder et våningshus fra 1830-åra, på gården Magneshaugen, som ligger mellom hovedvegen og Glomma i Våler kommune. Bygningen har en glassveranda som ble tilført huset på slutten av 1800-tallet. Denne er bygd i sveitserstil. I følge søknaden er verandaen og listverket en viktig del av bygningens karakter. Bygningen blir brukt som bolig.

Klageren har søkt om støtte til å sette i stand glassverandaen og listverket. Glassverandaen skal restaureres ved å utbedre detaljer på fasaden gjennom å gjenskape de originale delene. Det skal også utføres en mindre reparasjon eller utbedring av rekkverket og vinduene skal restaureres. Verandaen skal males med linoljemaling.

Ellers er bygningen delvis tilbakeført ved at eldre bygningselementer har blitt kopiert. Totalt er kostnadene oppgitt å beløpe seg til 542 312 kroner, hvorav det søkes om støtte til 30 prosent av beløpet – 162 694 kroner – fra fondet. Den private finansiering er oppgitt til 329 618 kroner, eller 60,8 prosent.

Da Kulturminnefondet vurderte søknaden, la de til grunn at det allerede hadde blitt utført omfattende arbeid med å sette i stand bygningen. Originale materialer og detaljer har blitt skriftet ut med nyere deler, for eksempel vinduer og dører. Dette har svekket kulturminnet.

Videre viser fondet til at det har begrensete økonomiske midler, som skal fordeles etter geografisk beliggenhet, type kulturminne og ulike målgrupper blant søkerne. Fondet må derfor prioritere strengt, slik at de begrensete midlene kan fordeles i samsvar med målet om å bevare et representativt utvalg kulturminner, hvor geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde blir ivaretatt. I år fikk Kulturminnefondet inn et rekordhøyt antall søknader, og har prioritert å støtte restaurering av opprinnelige bygningselementer framfor gjenskaping og tilbakeføring.

Klagerens anførsler, datert 7. april 2017

Klageren viser til at behovet for å vedlikeholde og restaurere bygningen var stort da hun overtok den. Hun skriver at boligen ble panelt utvendig med en kledning som ble spesialhøvlet lik den gamle. Det ble satt inn vinduer makne til dem som var, og taket ble restaurert med enkeltkrummet takstein. Det ble brukt cellulose-isolasjon, og alt ble utført etter retningslinjene hun fikk råd om, nettopp for å ta vare på bygget for framtidige generasjoner.

Nå har hun søkt om støtte til å restaurere glassverandaen, som det ennå ikke er gjort noe med, og til utvendig pynt og avslutninger som rammer inn, og setter den siste standarden på et bygg "som virkelig kan bli noe og vise frem i mange tiår fremover". Hun mener det ville være synd å måtte velge enklere løsninger når det, etter hennes mening, er gjort så mye for å bevare stilen på huset.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen datert 27. september 2017

Kulturminnefondet understreker at det har begrensete økonomiske midler og en stor søkermasse, noe som gjør det nødvendig å prioritere strengt blant mange gode prosjekt.

Målet for Kulturminnefondet er å redusere tapet av verneverdige kulturminner. Dersom mange deler av en bygning blir skiftet ut, vil bygningen miste mye av sin historiske verdi. Derfor prioriterer fondet å støtte prosjekt som går inn for å bevare originale materialer framfor prosjekt som går ut på å skifte ut elementer.

Fondet understreker at det er lagt ned mye arbeid i å ta vare på denne bygninger, men understreker at materialautentisiteten er en viktig del av den historiske lesbarheten, og at denne kan gå tapt når bygningselementer blir skiftet ut.

Da søknaden ble behandlet, ble det på denne bakgrunnen ikke funnet grunnlag for å prioritere den. I forbindelse med klagesaken ble søknaden gjennomgått på nytt, men fondet fant ikke grunnlag for å omgjøre det tidligere vedtaket, og avslaget ble opprettholdt.

Klageren har ikke kommentert Norsk kulturminnefonds oversendelsesbrev.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Kulturminnefondet prioritere strengt. Det innebærer å prioritere ned noen søknader, blant annet søknader der fondet vurderer at det på bygningen det søkes støtte til, i større grad blir skiftet ut originale deler enn at disse blir satt i stand.

Klima- og miljødepartementet støtter Kulturminnefondets avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond