Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet i Urtegata 39, Oslo

Saken gjelder utbedring eller utskifting av en inngangsdør i en fire-etasjes bygård fra 1896 på Grønland i Oslo. Klageren søkte om tilskudd til å utbedre den to-fløyete inngangsdøra til næringslokalet på gateplan i gården. Søknaden ble avslått dels begrunnet i at det var uklart om søknaden gjaldt støtte til å skifte ut den originale døra med en kopi, og dels fordi kravet til 30 prosent egenfinansiering ikke var oppfylt. Klima- og miljødepartementet har opprettholdt avslaget.

Klima- og miljødepartementet viser til viser til klagen datert 31. mars 2018 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 7. februar 2018 om å avslå søknaden om tilskudd til å utbedre inngangsdøra i Urtegata 39.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 7. februar 2018.

Bakgrunn

Saken gjelder utbedring eller utskifting av en inngangsdør i en fire-etasjes bygård fra 1896 på Grønland i Oslo. Klageren søkte om tilskudd til å utbedre den to-fløyete inngangsdøra til næringslokalet i første etasje i gården. Han søkte om 46 250 kroner, noe som utgjør 39,1 prosent av den totale finansieringen på 128 750 kroner. Egenandelen var ført opp med 22 500 kroner, eller 18,6 prosent. Klageren søkte også Byantikvaren i Oslo om støtte på 60 000 kroner. Det betyr at kravet til at egenfinansieringen skal ligge på minimum 30 prosent av totalkostnadene, ikke var innfridd.

Eiendommen ligger i et tradisjonelt murgårdsmiljø på Grønland i Oslo, og den framstår som godt bevart, blant annet med originale vinduer i alle etasjer og en flott fasade i frilagt, upusset tegl med nyrenessanse-dekor rundt vinduene. Byantikvaren har tidligere omtalt gården som "den best bevarte murgården øst for Grünerløkka" og som "Grønlands fineste murgård".

Bygningen ble tegnet av arkitekt Karl Konopka, som særlig er kjent for å bruke upusset tegl i fasaden. Første etasje ble ombygd i 1930. Ombyggingen ble da ledet av noen av samtidas mest kjente arkitekter, Piene & Zahl, som gav form til det karakteristiske V-formete inngangspartiet.

I dag består første etasje av ett lite og ett større næringslokale og to mindre leiligheter. De øvrige etasjene er boligetasjer.

Klageren søkte om støtte til å sette i stand den tofløyete inngangsdøra på gateplan. I behandlingen av søknaden la Norsk kulturminnefond vekt på at bygningen har bevart mange av detaljene fra byggeåret 1896 og fra seinere ombygginger. Den er preget av sine arkitekter. Av informasjonen som er sendt inn sammen med søknaden, går det fram at søknaden gjelder produksjon og innsetting av en kopidør i heltre furu med isolerte fyllingsfelt, energiglass og overlys. Søkeren ønsker å erstatte det eksisterende listverket med nytt. Døra og listene skal males med linoljemaling i samme farge som den eksisterende.

Kulturminnefondet understreker at det er positivt at søkeren ønsker å ta vare på bygningens originale framtoning ved å sette inn en kopidør i stedet for en mer moderne dør. Men fondet prioriterer ikke støtte til søknader som går ut på å lage kopier.

Fondet viser videre til at det har begrensete midler som skal fordeles i samsvar med målet om å ta vare på et representativt utvalg kulturminner, ut i fra en geografisk, etnisk, næringsmessig og tidsmessig vurdering.

På denne bakgrunnen ble søknaden avslått.

Klagerens anførsler, datert 31. mars 2018

Klageren mener at det i søknaden tydelig framgikk at borettslaget ville restaurere døra, og ville strekke seg langt nettopp for å bevare dagens dør og ikke lage en kopi. Klageren framholder også at restaureringen vil bli utført i samråd med både Byantikvaren og Kulturminnefondet.

Videre påpeker klageren at både styret og gårdens beboere er opptatt av at arbeidet blir gjort faglig korrekt, særlig siden døra er en original dør fra 1800-tallet. Grunnen til at de sendte inn søknaden, var at de trenger penger til å kunne gjennomføre en slik restaurering.

Klageren opplyser at Byantikvaren har gitt 30 000 kroner i tilskudd og da satt som vilkår at døra må restaureres og ikke bli erstattet med en kopi. Dette vil borettslaget gjøre, men pengene fra Byantikvaren er ikke nok til å kunne gjennomføre prosjektet.

Klageren forklarer at grunnen til at tilbudet fra Møbelsnekkeriet på kopi av døra var lagt ved søknaden, var at dette var det eneste tilbudet de hadde fått da de sendte inn søknaden, noe som også er presisert i søknaden. Klageren mener det er merkverdig at det vedlagte tilbudet ble tillagt så stor vekt at søknaden ble avslått, siden intensjonen bak prosjektet er å samarbeide tett med både Byantikvaren og Kulturminnefondet.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen av 14. juni 2018

Kulturminnefondet viser til at det ikke framgikk klart av søknaden om hensikten var å sette inn en kopi dør eller restaurere den originale døra. Videre viser fondet til at egenandelen i prosjektet var for lav, under den veiledende satsen. Fondet viser videre til at de etterspurte flere opplysninger, samtidig som de gav muligheter for å justere budsjettet. Styrelederen for borettslaget sendte da inn en utførlig beskrivelse av en ny kopidør og et budsjett som var satt opp som det tidligere.

Fondet viser til at når de behandler en sak, må de vurdere den på grunnlag av opplysningene som foreligger på det tidspunktet saken blir behandlet. Da denne saken ble behandlet, framstod det som om søknaden gjaldt støtte til å sette inn en kopi av den originale døra. I tillegg var egenfinansieringen for lav.

Videre understreker Kulturminnefondet at de mottar en stor mengde søknader og at disse ikke står i forhold til de begrensete midlene fondet rår over. Fondet må derfor hvert år prioritere strengt mellom mange gode søknader.

Etter å ha gått gjennom denne aktuelle søknaden på nytt, har fondet ikke funnet grunnlag for å omgjøre vedtaket. Avslaget blir opprettholdt.

Klageren har ikke kommentert Kulturminnefondets oversendelsesbrev.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond, paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene som klageren fremmer.

Det framgår av saken at søknaden gav et klart inntrykk av at det skulle settes inn en kopi av den originale døra, ettersom dette var den eneste jobb-beskrivelsen eller pristilbudet som ble lagt ved som dokumentasjon. På den andre siden framgår det av søknadsdokumentene at Byantikvaren hadde varslet at de ville vurdere å fremme et forslag om regulering for bevaring av bygningens autentiske detaljer dersom borettslaget gikk inn for å skifte ut døra. Dette må forstås slik at det var lite sannsynlig at døra kunne bli erstattet med en kopi. Uansett synes søknaden å være uavklart på dette punktet.

Etter forskriften for Norsk kulturminnefond paragraf 11, fjerde ledd, første punktum, skal den private medfinansieringen være på minimum 30 prosent. Dette kravet kan bare fravikes i spesielle tilfelle, beskrevet i femte ledd. Dette prosjektet faller ikke inn under disse tilfellene.

Klima- og miljødepartementet støtter Norsk kulturminnefonds avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen blir derfor ikke tatt til følge.

 

Med hilsen

 

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond