Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet kjelleren i Pålgården - Ørsta kommune, Møre og Romsdal

Saken gjelder kjelleren i hovedhuset på Pålgården. Huset ble oppført i 1876 med hoved-, lofts- og kjelleretasje. Hovedetasjen og loftet ble fullrestaurert i 2010-2014. Huset er registrert i Sefrak-registeret og er definert som verneverdig. Kjelleren er den originale fra 1876. Klageren søkte om støtte til å sette i stand kjelleren. Søknaden ble avslått fordi søkeren ikke oppfylte kravet om 30 prosent egenfinansiering. Klima- og miljødepartementet har stadfestet avslaget.

Klima- og miljødepartementet viser til viser til klagen datert 25. mars 2018 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 7. februar 2018 om å avslå søknaden om tilskudd til å utbedre kjelleren på Pålgården.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksdbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 7. februar 2018.

Bakgrunn

Saken gjelder kjelleren i hovedhuset på Pålgården. Huset ble oppført i 1876 med hoved-, lofts- og kjelleretasje. Hovedetasjen og loftsetasjen ble fullrestaurert i perioden 2010-2014. Huset er registrert i Sefrak-registeret, og fylkeskonservatoren har definert det som verneverdig. Kjelleren er den originale fra 1876 med grue, originale gråsteinsmurer, brede vinduskarmer og enkle vinduer.

Klageren søkte om støtte til å mure opp en skadet mur, fuge og kalke murflatene, skifte ut råteskadde golvbjelker, forsterke bjelkelaget, isolere og legge panel mellom bjelkene, utbedre grua ved å montere spjeld og reparere skader på muren. Hun søkte om 135 000 kroner i støtte, noe som utgjør 87,7 prosent av den totale finansieringen på 154 000 kroner. Egenandelen ble ført opp med 19 000 kroner, noe som utgjør 12,3 prosent av totalsummen. Det betyr at kravet til at egenfinansieringen skal ligge på minimum 30 prosent av totalkostnadene, ikke var innfridd.

Som nevnt, vurderer fylkeskonservatoren huset som verneverdig. Klageren har tidligere søkt om støtte til å sette i stand grua og kjelleren, og fått avslag. I dag blir kjelleren brukt som lagerplass, men det er ønskelig å bruke den til sosiale sammenkomster.

I behandlingen av søknaden framhevet Norsk kulturminnefond at det er prisverdig av søkeren å ønske å ta vare på kulturminnet. Bygnigen har fått et nytt, moderne uttrykk utvendig, med nye vinduer som hverken er tilbakeført eller restaurert. Videre viser fondet til at den private medfinansieringen er langt under det som er satt i fondets retningslinjer for tilskudd til å sette i stand beboelseshus. Fondet understreker videre at det har begrensete økonomiske midler, og at disse skal fordeles ut fra hensyn til hvor i landet kulturminne ligger, hva slags kulturminne det er snakk om, og blant de ulike målgruppene som søkerne utgjør. På grunn av en stor mengde søknader og begrensete midler, må Kulturminnefondet prioritere strengt. Etter en konkret vurdering av denne søknaden, fant fondet ikke å kunne prioritere den. Søknaden ble derfor avslått.

Klagerens anførsler, datert 25. mars 2018

I sin klage framholder søkeren at begrunnelsene for avslaget ikke treffer. Hun anker derfor på to punkt.

For det første viser hun til fondets uttalelse om at bygningen har fått et nytt, moderne uttrykk utvendig med nye vinduer som hverken er tilbakeført eller restaurert, noe som forringer kulturminnets verdi.

Klageren skriver da at det på 1950-tallet ble satt inn nye, større vinduer enn dem som opprinnelig var montert. Da huset så ble totalrestaurert i 2010 brukte man gamle bilder for å søke å finne tilbake til den samme typen vinduer som dem som opprinnelig var montert i huset. Vinduene ble spesialbestilt og montert for at huset skulle få tilbake sitt opprinnelig uttrykk. Vinduene i kjelleren er fortsatt de originale. Ellers er fasaden kledd med bord av ulike dimensjoner, for å gjenskape ujevnhetene tilsvarende en gammel kledning. Videre viser hun til at det er brukt spesialspikre for å feste kledningen.

Det andre hun peker på, er fondets understreking av at den planlagte, private medfinansieringen er for lav. Hun viser da til at huset ble totalrenovert i perioden 2010-2014. Da ble det totalt inverstert nesten to millioner kroner i prosjektet. Dette burde vært tatt med i betraktningen når den private medfinansieringen ble vurdert.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelsen datert 14. juni 2018

Kulturminnefondet viser til forskriften som styrer fondets virksomhet, der det går fram at det bare kan gis tilskudd til prosjekter hvor den private finansieringen utgjør minimum 30 prosent av totalkostnadene, jf. forskriftene paragraf 11, fjerde ledd. Dette går også fram av søknadsskjemaet som ligger tilgjengelig på Kulturminnefondets hjemmesider.

Videre understreker Kulturminnefondet at de mottar en stor mengde søknader og at disse ikke står i forhold til de begrensete midlene fondet rår over. Fondet må derfor hvert år prioritere strengt mellom mange gode søknader.

Etter å ha gått gjennom denne aktuelle søknaden på nytt, har fondet ikke funnet grunnlag for å omgjøre vedtaket. Avslaget blir opprettholdt.

Klageren har ikke kommentert Kulturminnefondets oversendelsesbrev.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond, paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departemetnet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene som klageren fremmer.

Etter forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 11, femte ledd, er det kun adgang til å fravike kravet om 30 prosent medfinansiering i saker som blir særskilt prioritert, i saker om fredete kulturminner og i saker som gjelder spesielle kirker eller kommunal eiendom. Dette må ha vært utslagsgivende for avslaget. Forskriften tar ikke hensyn til kostnadene ved eventuelle tidligere istandsettinger på eiendommen.

Klima- og miljødepartementet støtter Norsk kulturminnefonds avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen blir derfor ikke tatt til følge.

 

Med hilsen

 

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond