Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet låve på Sollia, Espa i Stange kommune, Hedmark

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 8. april 2017 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 6. februar 2017 om å avslå søknaden om tilskudd til å utbedre låven på Sollia.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 6. februar 2017.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder utbedring av en låve. Klageren søkte om støtte til å utbedre fundamentene og til å demontere takstein, fjerne råte, etablere nytt undertak og til å remontere og supplere eksisterende takstein. Bygningen ligger åpent og fritt med utsikt over Mjøsa, et blikkfang for veifarende i alle år. Låven er den eneste i sitt slag på Espa. Både den og bolighuset er tømret og har beholdt sitt opprinnelige utseende.

Da søknaden ble behandlet, bemerket Kulturminnefondet at det setter stor pris på eierens engasjement og ønske om å redde låven fra videre forfall. Men fondet har begrensete økonomiske midler som skal fordeles ut fra geografiske hensyn, type kulturminne og ulike målgrupper. Kulturminnefondet må derfor prioritere strengt mellom alle prosjektene som søker om støtte. De begrensete midlene fondet har til rådighet, blir fordelt i samsvar med målet om å ta vare på et representativt utvalg kulturminner, hvor man tar hensyn til geografisk beliggenhet og sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde. Fondet anbefalte derfor søkeren om å søke om straks- og sikringstiltak i påvente av et større tiltak for å sette i stand låven.

Klagerens anførsler

I klagen viser søkeren til at det er avgjørende at låven blir utbedret for å kunne ta vare på den i den tilstanden den nå er i. Taket er ikke tett. Takstein faller gjennom taket og er til fare for dem som måtte oppholde seg inne i låven. Forfallet av taket vil øke raskt på grunn av at vann trenger inn i de innvendige bærekonstruksjonene. Dette vil igjen bety at det blir dyrere og mer arbeidskrevende å sette låven i forsvarlig stand.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen datert 8. desember 2017

Etter å ha gått gjennom saken på nytt og vurdert alle sidene ved den, finner ikke fondet at det er grunnlag for å endre vedtaket om å avslå søknaden om støtte til låven på Sollia.

Kulturminnefondet understreket at det har begrensete midler og at da denne søknaden ble sammenholdt med andre innkomne søknader, fant ikke fondet grunnlag for å prioritere den.

Klageren har ikke kommentert Kulturminnefondets oversendelsesbrev.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Kulturminnefondet prioritere strengt. Det innebærer å prioritere mellom mange gode søknader. I sin tildeling av tilskudd må fondet ta hensyn til geografisk fordeling, type kulturminne, sosial, etnisk, tidsmessig og næringsmessig bredde. I den prioriteringen nådde den aktuelle søknaden ikke opp.

Klima- og miljødepartementet støtter Norsk kulturminnefonds avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond