Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet låvebygg Breisteinslid, Bergen kommune, Hordaland

Saken gjelder et fjøs fra 1928. Klageren søkte om tilskudd til å utbedre muren og en tømmerkasse, til å skifte vinduer og bordkledning, til å forsterke bygningen ved hjelp av støttesøyler og eventuelt skifte ut råteskada tømmer. Bebyggelsen er et tidstypisk, gammelt bureisningsbruk der både fjøset og et to-etasjers våningshus fortsatt står. Bruket ligger tett inntil E6/E8 i Norksjosbotn. Søkeren har tenkt å utbedre fjøset slik at de opprinnelige rommene og funksjonene blir bevart intakt. Hun tenker å bruke fjøset til utstillingslokale for lokale håndverkere og kunstnere, og til et lite, lokalt museum. Selve låven skal settes i stand for å kunne brukes som kurslokale, både for eieren og for eksterne brukere. I behandlingen av søknaden viste Norsk kulturminnefond til at fjøset er et tidstypisk fjøs fra bureisningsperioden, og at det knytter seg kvensk historie til stedet. De la også vekt på at ny bruk av stedet vil bidra i en framtidig næringsutvikling. Videre viste fondet til at søknaden ble forbedret etter at supplerende informasjon var ettersendt, men mener at det fortsatt er uklare detaljer når det gjelder bygningenes tilstand, omfanget av de planlagte tiltakene og når det gjelder spesifiseringen av kostnadene. Søkeren opplyser at det er vanskelig å vurdere hva som må gjøres eller skiftes ut, før man kan rive eller undersøke bygningen. Kulturminnefondet understreker at for at de skal kunne vurdere i hvilken grad de enkelte prosjektene det søkes støtte til, tar var på kulturminneverdiene, er de avhengig av gode beskrivelser av bygningenes tilstand og de planlagte tiltakene. De er også avhengige av at kostnadene er tilstrekkelig detaljerte og spesifiserte. Slik den aktuelle søknaden var utformet, mente kulturminnefondet at en del fortsatt var uklart når det gjelder hvor mye og hva som skulle gjøres. Derfor prioriterte fondet søknader som med mer detaljerte planer og som i større grad tar vare på de eksisterende bygningsdelene og materialene, framfor å skifte ut bygningsdeler, som vinduer. På den bakgrunnen ble søknaden avslått. Klima- og miljødepartementet har stadfestet avslaget.

Klima- og miljødepartementet viser til oversendelsen datert 28. juni i år vedlagt Magne Liens klage på avslaget fra kulturminnefondet når det gjelder søknaden hans om støtte til å sette i stand låvebygninga på Breisteinslid i Bergen kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og er kommet til at Norsk kulturminnefonds vedtak av 6. februar 2018[1] bygger på feil i rettsanvendelsen og at dette kan ha virket inn på innholdet i vedtaket, jf. forvaltningslova paragraf 41. Vedtaket blir derfor opphevet, og saken blir send tilbake til kulturminnefondet for ny behandling.

Bakgrunn

Saken gjelder en låvebygning fra perioden 1915-1920, oppført som grindabygg. Utvendig er bygningen platekledd og står på høye steinmurer. Veggene skal paneles innvendig. Golvet i andre etasje er ustøtt og må skiftes. Det skal også settes inn nytt inngangsparti med dør. Bygningen må også sikres der det er åpent ned.

De totale kostnadene var beregnet til 107 000 kroner. Eieren søkte om støtte på 90 000 kroner, noe som utgjør ca 84,1 prosent av kostnadene. Egenandelen var ført opp med 17 000 kroner eller ca 15,9 prosent.

Låven framstår i dag i bra stand etter at den er utbedret utvendig. I deler av den øvre kjørebrua ligger det bjelker fra en enda eldre låve. Disse er i bra stand og skal fortsatt ligge der. Inne i låven er mye utstyr og gamle ting fra tidligere drift på gården utstilt, både gjenstander fra kjøkkenet, fra melkeproduksjonen og fra driften på gården. Dette har blitt et lite museum som har fått mye oppmerksomhet fra lokalbefolkninga. Eieren ønsker å fullføre museumsprosjektet og gjøre det som er oppbevart på låven, tilgjengelig for publikum. Det er også planlagt å stille ut bilder fra driften av og livet på gården tilbake i tid, gjennom fire generasjoner

I vurderinga av søknaden la kulturminnefondet vekt på at de planlagte tiltakene består i å utbedre den innvendige konstruksjonen og overflatene. Gården er en av de eldste gårdene i området og har høy kulturminneverdi. Den er omtalt i kulturminnegrunnlaget for Ytra Arna. Fondet framhever at det er positivt at eieren arbeider for å vise fram gårdshistorien og gjenstander knyttet til jordbruket. Videre viser fondet til at de har begrensete økonomiske midler, som skal fordeles ut fra hensyn til geografi, type kulturminne og ulike målgrupper. Til slutt skriver fondet at de, etter en konkret vurdering av saken, ikke finner at det er grunnlag for å prioritere søknaden foran andre prosjekt. Søknaden blir derfor avslått.

Klagerens merknader, datert 11. mars 2018

Klageren viser til avslaget og har forståelse for at fondet må foreta en streng prioritering av søknadene de får inn. Han mener likevel det er grunn til å klage på vedtaket, og viser til at ansatte hos fylkeskonservatoren i Hordaland har bemerket låvens kulturminneverdi. Han har også fått flere henvendelser fra grupper som ønsker å se og høre om gårdens historie. Videre blir han ofte gjort oppmerksom på at han holder på med et unikt prosjekt.

Han viser også til at beløpet han har søkt kulturminnefondet om støtte til, på langt nær vil være tilstrekkelig til å kunne fullføre prosjektet. I tillegg til det han har tatt med, vil det komme utgifter til elektrisk anlegg, sanitærforhold for de besøkende, benker og bord til planlagte arrangement og oppgradering av veggene og golvet i fjøset.

Videre framholder han at han ikke tenker seg at dette skal bli en inntektskilde, og at han alltid vil ha utgifter knyttet til for eksempel strøm og vedlikehold av låven. Han viser også til at han har fått 40 000 kroner i støtte fra Sparebank Vest, noe han opplever som en stor anerkjennelse av prosjektet.

Han ber derfor kulturminnefondet om å vurdere søknaden på nytt.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelsen datert 28. juni 2018

Kulturminnefondet viser til at det er et overordnet mål å redusere tapet av kulturminner. De viser til at bygningen det søkes støtte til, er under restaurering og skal være et gårdsmuseum, åpent for besøkende, noe som er positivt, og vil øke verdien av området gjennom at bygningen blir tatt vare på og blir brukt.

Imidlertid mener fondet at tiltakene det søkes støtte til, kan føre til at kulturminnet taper seg i verdi. Fondet har en praksis der de hovedsakelig prioriterer prosjekt som bare innebærer at enkelte, nødvendige bygningsdeler blir skiftet ut, og at man i størst mulig grad baserer seg på å gjenbruke de originale materialene for på den måten best mulig bevare kulturminnets autentisitet og kulturminneverdi.

Videre viser fondet til at de mottar et stort antall søknader og har begrensete midler til disposisjon. De må derfor prioritere strengt blant mange gode prosjekt. Fondet har gått gjennom saken på nytt og finner ikke at det foreligger særlige grunner til å fravike praksis og prioritere denne søknaden. Avslaget blir opprettholdt.

Klagerens merknader til kulturminnefondets oversendelse, jf brevet datert 8. juli 2018

Klageren har kommentert kulturminnefondets oversendelse. Han viser til at låven er i god stand og tilbakeviser at det har vært nødvendig å skifte ut bærende konstruksjoner. Et golv ble skiftet ut av sikkerhetsmessige grunner. I dette arbeidet har det hele tida vært en forutsetning at de bærende konstruksjonene skal forbli synlige (grindabyggmetoden). Det gjelder, som det går fram av saken, også bærende konstruksjoner fra den enda eldre låven som nå ligger som kjørebru. Han mener at det derfor hele tida har vært en klar forutsetning for arbeidet å hindre at kulturminneverdier går tapt. Klageren viser til at direktøren i telefonsamtale erkjente at hans vurdering i saken kunne virke uheldig og ikke var i samsvar med de faktiske forholdene.

Videre viser klageren til at han har hatt besøk av to historielag som begge har berømmet arbeidet med å hindre tap av kulturminneverdier.

Klageren viser også til alle gjenstandene som er samlet fra gårdsdriften og utstilt. Han framhever også de flotte, solide steinmurene som er helt spesielle for låvebygningen. Hans neste prosjekt går ut på å reingjøre fjøsdelen og tilbakeføre taket og veggene til slik de opprinnelig var.

Videre viser han til at det ikke har vært drift på gården siden 1970-80-tallet, og at deler av det som en gang var innmark, nå blir slått hver uke i sommersesongen og at han hver sesong rydder skog til eget bruk.

Han har også opprettet en side på Facebook – Lien gardsmuseum. Museet ligger 25 minutter med bil fra Bergen sentrum.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunn av feil i saksbehandlingen eller i rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve kulturminnefondet skjønnsutøvelse. I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34, andre ledd.

Ved kulturminnefondets vedtak av 6. februar 2018 ble søknaden avslått med henvisning til at prosjektet ikke ble prioritert, i konkurranse med andre prosjekt, innenfor de begrensete midlene som fondet har til rådighet.

Klima- og miljødepartementet merker seg at prosjektet det er søkt om tilskudd til, forutsetter over 80 prosent finansiering fra kulturminnefondet. Etter forskriften § 11 er det forutsatt at den private medfinansieringen skal være på minst 30 prosent av prosjektkostnadene. Etter § 11 femte ledd, kan dette kravet fravikes i bestemte tilfelle (freda objekter, kirker og visse kommunalt eide bygg), men da skal kulturminnefondets tilskudd uansett ikke overstige 70 prosent av prosjektkostnadene.

Under behandlingen av søknaden har kulturminnefondet ikke tatt opp forholdet mellom prosjektkostanden, søknadsbeløp og egenandel i finansieringen, selv om dette skulle ført til at søknaden enten ble avslått eller ble vurdert med et betydelig lavere tilskudd. Dette er en feil ved rettsanvendelsen, en feil som kan ha vært bestemmende for innholdet i vedtaket av 6. februar 2018 ettersom mulighetene for en delvis imøtekommelse av søknaden ikke er vurdert.

Klima- og miljødepartementet opphever med dette kulturminnefondets vedtak om å avslå søknaden, jf. forvaltningsloven § 34. Saken sendes tilbake til Norsk kulturminnefond for ny behandling.

For øvrig vil departementet bemerke at kulturminnefondet under sin prøving av klagen, viser til at "de omsøkte tiltakene kan, imidlertid, medføre tap av kulturminneverdier". Dette er en faglig begrunnelse som ikke kom fram under behandlingen av søknaden, og som klageren derfor ikke har kunnet imøtegå i klagen. Slike tilfelle reiser spørsmål ved om det er tatt stilling til klagen på det opprinnelige vedtaket, eller om det er fattet et nytt vedtak i saken, et nytt vedtak som i så fall kan påklages. Men ettersom Klima- og miljødepartementet opphever kulturminnefondets vedtak av 6. februar 2018, ser vi ingen grunn til å ta nærmere stilling til det her.

 

Med hilsen

 

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Magne Lien, Plytten 37, 5265 Ytre Arna

[1] Det står 06.02.17 i papirene fra Norsk kulturminnefondet, men Klima- og miljødepartementet legger til grunn at det skal være 6. februar 2018.