Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet på kårbygningen på Oudenstad i Gjøvik kommune, Oppland

Saken gjelder kårbygningen på Oudenstad gård i Snertingdal i Gjøvik kommune. Bygningen er fra 1700-tallet. Klageren søkte om støtte til å reparere grunnmuren, pipefundamentet og grua. Norsk kulturminnefond avslo søknaden fordi eieren året før hadde søkt og fått støtte til å sette i stand fjøset på gården og dette prosjektet er ikke gjennomført. Klima- og miljødepartementet har opprettholdt avslaget.

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 28. april 2017 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 6. februar 2017 om å avslå søknaden om tilskudd til å sette i stand kårbygningen på Oudenstad gård i Gjøvik.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 6 februar 2017.

Bakgrunn

Saken gjelder kårbygningen på gården Oudenstad i Snertingdal i Gjøvik kommune Bygningen er fra 1700-tallet. Klageren søkte om støtte til å reparere grunnmuren, pipefundamentet og grua.

Oudenstad gård består av sju bygninger, hvorav fem er fra før 1850. Alle bygningen er registrert i Sefrak-registeret. Eieren driver gården og har planer om å fortsette med det. I Sefrak-registeret blir det anslått at kårbygningen er fra 1700-talelt. Huset har høy verdi, også formidlingsmessig, på grunn av det særdeles autentiske interiøret – et meget gammelt og godt bevart interiør.

I 2016 fikk søkeren støtte til å sette i stand fjøset. I denne aktuelle søknaden om støtte til å sette i stand kårhuset, blir det rapportert at det ikke er framgang i prosjektet med å sette i stand fjøset. Seinere har fondet fått opplysninger om at eieren har problemer med å få gjennomført fjøsprosjektet fordi flere tradisjonshåndverkere fraråder et slikt arbeid. I tillegg venter eieren på tillatelser fra kommunen og fylkeskommunen.

Kulturminnefondet framhever at det er prisverdig at eieren ønsker å ta vare på bygget – en bygning med høy verneverdig, men hvor forfallet har kommet langt. Tiltakene som blir skissert i søknaden, er nødvendige for å utbedre bygget. Søkeren har ikke gjennomført tiltakene som han fikk tilskudd til i 2016. Det er ikke framgang i det tidligere prosjektet. Norsk kulturminnefond ønsker at tiltak det tidligere er gitt tilskudd til, blir gjennomført før det eventuelt blir gitt tilsagn om tilskudd til nye prosjekt innenfor det samme bygningsmiljøet. Etter en konkret vurdering av hele saken, finner fondet at det ikke er grunnlag for å prioritere søknaden. Den ble derfor avvist.

Klagerens anførsler, datert 28. april 2017

I sin redegjørelse viser klageren til at han har problemer med å få gjennomført fjøsprosjektet, fordi de forespurte tradisjonsmurerne ikke tror at det kan gjennomføres. Klageren viser til at han nylig kontakten en dyktig murer som har sagt seg villig til å utføre arbeid på kårhuset. Han anfører at steiner har flyttet på seg, spesielt ved hjørnet på nedsiden av huset. Han bekymrer seg for enda en vinter, og hadde ønsket å bli ferdig med prosjektet sommeren 2017.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen datert 8. desember 2017

Norsk kulturminnefond viser til at søknaden ble avslått fordi søkeren allerede var i gang med et annet prosjekt innenfor det samme bygningsmiljøet, et prosjekt som ennå ikke er ferdig. Fondets praksis er at det som hovedregel ikke blir gitt tilskudd til nye prosjekter før tidligere arbeid er avsluttet. Saken ble høyt prioritert da søknaden ble behandlet, men ble siden prioritert ned ved den endelige gjennomgangen, fordi det prosjektet det allerede er gitt støtte til, ikke er gjennomført.

Fondet viser videre til at det ikke har kommet fram nye opplysninger som kan gi grunnlag for å fravike praksisen.

På grunn av begrensete økonomiske midler og en stor søknadsmengde, må Kulturminnefondet prioritere strengt blant mange gode søknader. Denne søknaden ble, av grunner som er nevnt over, ikke prioritert, og fondet har, etter en ny og konkret vurdering, ikke funnet grunnlag for å omgjøre vedtaket.

Klagerens merknader til Kulturminnefondets oversendelse datert 11. januar 2018

I e-posten med vedlegg understreker klageren nok en gang at flere fagkyndige håndverkere han har vært i kontakt med, fraråder å gå i gang med å sette i stand låven/fjøset på Oudenstad. Utover det bringer ikke klageren noen nye moment inn i saken.

Klima- og miljødepartementets merknader

Norsk kulturminnefonds vedtak i saker om tildeling av tilskudd kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken også ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Kulturminnefondet prioritere strengt. Det innebærer å prioritere ned noen søknader, blant annet søknader der søkeren tidligere har fått støtte fra fondet til prosjekter på den samme eiendommen, og der disse prosjektene ennå ikke er gjennomført.

Klima- og miljødepartementet støtter Norsk kulturminnefonds avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

 

Med hilsen

 

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond