Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet taket på Bråtaveien 41, Geithus, Modum kommune, Buskerud

Saken gjelder en laftet bolig fra 1923, oppført i to etasjer. Klageren sendte 1. november 2016 en søknad om støtte til å legge om taket. Søkeren hadde også sendt fire søknader i 2015 om støtte til bygninger på eiendommen. To av disse ble prioritert, men seinere omgjort, slik at ett tilskudd ble tildelt prosjektet på den aktuelle boligen – utbedring av råteskader i veggene. Under dette arbeidet ble det avdekket at skader på taket. Søkeren søkte, og fikk tilskudd til strakstiltak for å forhindre ytterligere lekkasjer. Kulturminnefondet avslo søknaden av 1. november 2016 under henvisning til at de ikke vil prioritere støtte til nye tiltak på bygningen så lenge veggprosjektet ikke er avsluttet. Klima- og miljødepartementet har opprett holdt fondets avslag.

Klima- og miljødepartementet viser til klagen, datert 7. april 2017, på Norsk kulturminnefonds vedtak, datert 17. mars 2017, om å avslå søknaden av 1. november 2016 om tilskudd til legge om taket på Bråtaveien 41 i Modum kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 17. mars 2017.
Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder en laftet bolig fra 1923, oppført i to etasjer. Klageren sendte 1. november 2016 en søknad om støtte til å legge om taket med enkeltkrum teglstein, eventuelt med gammel, brukt, flat teglstein. Hun ønsker også å få montert nye takrenner og nedløp og tilbakeføre skorsteinen.

I 2015 sendte søkeren inn fire søknader for bygninger på eiendommen. To av disse ble prioritert, men dette ble seinere omgjort, slik at ett tilskudd i stedet ble tildelt prosjektet på den angjeldende boligen. Dette prosjektet omfattet utbedring av råteskader i veggene og maling av hele huset med linoljemaling.

Under dette arbeidet ble det avdekket skader på taket. Søkeren søkte da om midler til strakstiltak, og fondet tildelte 20 000 kroner til å sikre taket for å forhindre ytterligere lekkasjer. Taklekkasjene hadde bidratt til råteskadene i veggene. Søkeren rapporterte at strakstiltaket var ferdig 30. desember 2016.

Huset er en del av et tun, som også omfatter uthus og grisehus, alt fra 1920-tallet. Eiendommen er regulert til spesialområde bevaring og blir brukt til fritidsformål.

I behandlingen la Kulturminnefondet vekt på at bygningen og bygningsmiljøet har høy verneverdi, at tiltaket er fornuftig og at beskrivelsene av metodene og materialvalget viser at kulturminneverdiene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Samtidig viste tiltaket det var gitt tilskudd til året før, at de som stod bak prosjekteringen, ikke i tilstrekkelig grad kan ha vært oppmerksom på sammenhengen mellom råte i veggene og lekkasjen i taket. Kulturminnefondet kom derfor framt il at det ikke ville prioritere et nytt tiltak så lenge veggprosjektet ikke var avsluttet.

Klagerens anførsler, datert 7. mars 2017

I sin klage viser søkeren til at arbeidet med tømmerveggene skulle starte høsten 2016. Det ble imidlertid avdekket skader på taket, og det ble antatt at lekkasjer var hovedårsaken til de store råteskadene i veggen. Derfor ble det sett på som mest hensiktsmessig å utbedre taket først.

Klageren mener at da hun søkte om, og fikk innvilget, støtte til strakstiltak for å tette taket, var det ment å være det første steget i prosessen med å legge nytt tak. Hun søkte derfor om støtte til å fullføre arbeidet med taket, men fikk avslag. Hun påklager nå dette avslaget.

Klageren viser videre til at det ikke vil være gunstig å vente lenge med å legge et fullverdig, nytt tak. Derfor valgte hun å gå videre med arbeidet mens søknaden var til behandling. Hun viser videre til at arbeidet, på den tida klagen ble skrevet, nesten var ferdig, og at arbeidet med å utbedre tømmerveggene var i ferd med å starte.

Klageren understreker at hun forstår at fondet ikke kan prioritere tilskudd til flere prosjekt på den samme eiendommen før påbegynte prosjekt er avslutta. Hun viser igjen til at arbeidet med å sette i stand taket var i sluttfasen da klagen ble skrevet, slik at arbeidet på veggene kunne starte. Hun framholder videre at en sluttrapport skulle være ferdig i nær framtid. Derfor ber hun om at Kulturminnefondet ser på søknaden på nytt, spesielt på det med at det normalt ikke blir gitt tilskudd til flere prosjekt på den samme eiendommen før de påbegynte prosjektene er avslutta.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen datert 27. september 2017

Fondet understreker at de ser på dette som et interessant prosjekt, og har derfor gitt tilskudd til å utbedre tømmerveggene, i tillegg til støtte til strakstiltak på taket. Fondet viser videre til at søkeren grundig har dokumentert tiltakene, og at hun viser en god forståelse for kulturminneverdiene i bygningen og for hvordan disse må tas vare på.

Fondet understreker at hele anlegget bør gjennomgås før restaureringsarbeidene starter, slik at man kan få en god plan for rekkefølgen på tiltakene. Videre viser fondet til at søkeren allerede har fått tilskudd til arbeid på tømmerveggene, men dette arbeidet ble utsatt på grunn av lekkasjene fra taket.

I sin vurdering av tiltaket har Kulturminnefondet kommet fram til at tiltaket er riktig, men fondet stiller spørsmål ved at det ikke ble foretatt en grundigere forundersøkelse, slik at tiltakene kunne vært planlagt i en fornuftig rekkefølge. Nok en gang viser fondet til at det i et anlegg med behov for restaurering flere steder, kreves en god plan for å sikre at tiltakene blir gjennomført på en riktig måte. Det viser seg ofte at råteskader på vegger har sammenheng med lekkasjer fra taket. Derfor bør taket settes i stand først.

Til slutt viser Kulturminnefondet til at søknadsmengden er stor, og at det er mange løpende prosjekt å følge opp. Fondet har derfor som praksis normalt ikke å gi nye tilskudd til et prosjekt før andre prosjekt på den samme eiendommer er avsluttet. Fondet viser videre til at søkeren selv er ansvarlig for rekkefølgen og framdriften i prosjektene, og mener at det i denne saken ikke er kommet fram nye opplysninger som gir grunnlag for å fravike praksisen. Avslaget blir derfor opprettholdt.

Klageren har ikke kommentert Kulturminnefondets oversendelsesbrev.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Kulturminnefondet prioritere strengt. Det innebærer å prioritere ned noen søknader, blant annet søknader om støtte til tiltak på eiendommer hvor det allerede pågår arbeid som har fått støtte fra fondet, og som ikke er avsluttet. Denne saken kan tyde på at prosjekteringen av arbeidene med å sette i stand huset, skulle ha startet med taket og ikke veggene. Dette ble imidlertid ikke Kulturminnefondet klar over før det leste søkerens tilbakemelding etter at det var gitt tilskudd til å reparere veggene. Innenfor rammene kulturminnefondet har til å gi tilskudd, er departementet enig i at det ikke skal gis tilsagn om nye tilskudd før effekten av de siste tilskuddet er dokumentert. Departementet viser også til at søkeren underveis fikk tilskudd til strakstiltak for midlertidig å hindre ytterligere lekkasje fra taket.

Klima- og miljødepartementet støtter Kulturminnefondets avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken, og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.


Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen


Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kutlurminnefond