Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet Lilleng kursgård - Balsfjord kommune, Troms

Saken gjelder et fjøs fra 1928. Klageren søkte om tilskudd til å utbedre muren og en tømmerkasse, til å skifte vinduer og bordkledning, til å forsterke bygningen ved hjelp av støttesøyler og eventuelt skifte ut råteskada tømmer. Bebyggelsen er et tidstypisk, gammelt bureisningsbruk der både fjøset og et to-etasjers våningshus fortsatt står. Bruket ligger tett inntil E6/E8 i Nordkjosbotn. Søkeren har tenkt å utbedre fjøset slik at de opprinnelige rommene og funksjonene blir bevart intakt. Hun tenker å bruke fjøset til utstillingslokale for lokale håndverkere og kunstnere, og til et lite, lokalt museum. Selve låven skal settes i stand for å kunne brukes som kurslokale, både for eieren og for eksterne brukere. I behandlingen av søknaden viste Norsk kulturminnefond til at fjøset er et tidstypisk fjøs fra bureisningsperioden, og at det knytter seg kvensk historie til stedet. De la også vekt på at ny bruk av stedet vil bidra i en framtidig næringsutvikling. Videre viste fondet til at søknaden ble forbedret etter at supplerende informasjon var ettersendt, men mener at det fortsatt er uklare detaljer når det gjelder bygningenes tilstand, omfanget av de planlagte tiltakene og når det gjelder spesifiseringen av kostnadene. Søkeren opplyser at det er vanskelig å vurdere hva som må gjøres eller skiftes ut, før man kan rive eller undersøke bygningen. Kulturminnefondet understreker at for at de skal kunne vurdere i hvilken grad de enkelte prosjektene det søkes støtte til, tar var på kulturminneverdiene, er de avhengig av gode beskrivelser av bygningenes tilstand og de planlagte tiltakene. De er også avhengige av at kostnadene er tilstrekkelig detaljerte og spesifiserte. Slik den aktuelle søknaden var utformet, mente kulturminnefondet at en del fortsatt var uklart når det gjelder hvor mye og hva som skulle gjøres. Derfor prioriterte fondet søknader som med mer detaljerte planer og som i større grad tar vare på de eksisterende bygningsdelene og materialene, framfor å skifte ut bygningsdeler, som vinduer. På den bakgrunnen ble søknaden avslått. Klima- og miljødepartementet har stadfestet avslaget.

Klima- og miljødepartementet viser til klagen, datert 11. april 2018, på Norsk kulturminnefonds vedtak, datert 8. april 2018, om å avslå søknaden om tilskudd til Lilleng kursgård i Balsfjord kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 8. april 2018.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder et fjøs fra 1928. Klageren søkte om tilskudd til å utbedre muren og en tømmerkasse, til å skifte vinduer og bordkledning, til å forsterke bygningen ved hjelp av støttesøyler og eventuelt skifte ut råteskada tømmer. Hun søkte om tilskudd på 275 000 kroner, noe som utgjør 60,9 prosent av den totale finansieringen på 451 250 kroner. Egenandelen var ført opp med 176 250 kroner, 39,1 prosent av totalsummen.

Bebyggelsen er et tidstypisk, gammelt bureisningsbruk der både fjøset og et to-etasjers våningshus fortsatt står. Bruket ligger tett inntil E6/E8 i Nordkjosbotn.

Søkeren har tenkt å utbedre fjøset slik at de opprinnelige rommene og funksjonene blir bevart intakt. Hun tenker å bruke fjøset til utstillingslokale for lokale håndverkere og kunstnere, og til et lite, lokalt museum. Selve låven skal settes i stand for å kunne brukes som kurslokale, både for eieren og for eksterne brukere.

I behandlingen av søknaden viste Norsk kulturminnefond til at fjøset er et tidstypisk fjøs fra bureisningsperioden, og at det knytter seg kvensk historie til stedet. De la også vekt på at ny bruk av stedet vil bidra i en framtidig næringsutvikling.

Videre viste fondet til at søknaden ble forbedret etter at supplerende informasjon var ettersendt, men mener at det fortsatt er uklare detaljer når det gjelder bygningenes tilstand, omfanget av de planlagte tiltakene og når det gjelder spesifiseringen av kostnadene. Søkeren opplyser at det er vanskelig å vurdere hva som må gjøres eller skiftes ut, før man kan rive eller undersøke bygningen. Kulturminnefondet understreker at for at de skal kunne vurdere i hvilken grad de enkelte prosjektene det søkes støtte til, tar var på kulturminneverdiene, er de avhengig av gode beskrivelser av bygningenes tilstand og de planlagte tiltakene. De er også avhengige av at kostnadene er tilstrekkelig detaljerte og spesifiserte. Slik den aktuelle søknaden var utformet, mente kulturminnefondet at en del fortsatt var uklart når det gjelder hvor mye og hva som skulle gjøres. Derfor prioriterte fondet søknader som med mer detaljerte planer og som i større grad tar vare på de eksisterende bygningsdelene og materialene, framfor å skifte ut bygningsdeler, som vinduer. På den bakgrunnen ble søknaden avslått.

Klagerens anførsler, datert 11. april 2018

I klagen påpeker eieren at det ikke er nødvendig å skifte vinduene. Hun redegjør videre for hva som absolutt må gjøres for å bevare mest mulig av de eksisterende bygningsdelene og understreker at materialene som skal brukes, vil være tilnærmet makne til de originale. Hun understreker også at hun har tenkt å bruke materialer fra en lokal sag, der de kan tilpasse materialene til dem som er på bygningen i dag. Hun mener at disse tiltakene så absolutt vil ta vare på kulturminneverdiene.

Videre peker hun på at hun ser på bureisningsbruket som et "nytt kulturminne" og mener at det unike ved det er at både våningshuset og fjøset fortsatt står og at de er i tålelig god stand – våningshuset i bedre stand enn fjøset. Hun skriver videre at det er viktig å begynne med fjøset og berge det før det havarerer helt. Det er viktig for å kunne ta vare på den nære historien.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelsen datert 26. juni 2018

Kulturminnefondet mener det er positivt at bruket blir tatt vare på og at det blir satt i stand slik at det kan brukes til ny virksomhet. Da saken ble behandlet, var den mangelfull. For å få mer utfyllende opplysninger, ba fondet søkeren om å oversende mer detaljert informasjon. Men fortsatt mener kulturminnefondet at prosjektet framstår som uklart, noe som også går fram av beskrivelsen over.

Fondet framholder at det er vanskelig å vurdere omfanget av tiltakene og beregne et eventuelt tilskudd, uten en mer detaljert oppstilling av kostnadene, noe som kunne gitt en mer presis økonomisk ramme for prosjektet.

Kulturminnefondet viser tl at klageren opplyser om at vinduene trolig ikke må skriftes ut, men understreker at dette ikke var avgjørende for den endelige vurderingen og prioriteringen. Det at vinduene ikke trenger å skiftes ut, vil redusere inngrepet i bygningen og senke kostnadene, men fondet mener fortsatt at saken er usikker.

Fondet viser videre til at de mottar en stor mengde med søknader og at de har begrensete midler til disposisjon. De må derfor hvert år prioritere strengt blant de prosjektene som det søkes om støtte til. Etter en ny gjennomgang av saken, mener fondet fortsatt at søknaden ikke når opp i denne prioriteringen. Det har heller ikke kommet inn nye momenter i saken som kunne gitt grunnlag for å endre avgjørelsen.

Klima- og miljødepartementets merknader

Etter den gjeldende forskriften for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene som klageren fremmer.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må kulturminnefondet prioritere strengt. Det innebærer å prioritere ned noen søknader, blant annet søknader som framstår som mangelfulle og uklare.

Klima- og miljødepartementet støtter Norsk kulturminnefonds avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen tar derfor ikke til følge.

Med hilsen

 

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond