Norsk Kulturminnefond - Klage på avslag på søknad om tilskudd – Linjordet Butikken i Gausdal kommune, Oppland fylke

Miljøverndepartementet viser til Deres brev, datert 7.6.2010, med klage på Kulturminnefondets (heretter kalt fondet) vedtak av 29.4.2010, om ikke å innvilge tilskudd til istandsetting av Linjordet Butikken i Gausdal kommune.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det ikke foreligger feil ved saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl § 41.

Norsk kulturminnefonds vedtak opprettholdes.

Bakgrunn

På den aktuelle eiendommen gnr. 218 bnr. 1(Linjordet) er det tre bygninger, en hovedbygning, et eldehus (kalt Sentralen) og et lagerbygg (kalt Pakkbua fra 1937). I 1864 ble det i kjelleren til hovedbygningen opprettet en butikk, noe som medførte at bygget fikk en sentral plass i det lokale handels- og bygdesenteret.  Bygningen har vært benyttet både som bolig og butikk. Butikkdriften ble flyttet til nye lokaler i 1964, mens inventaret ble stående. 

Den 28.1.2008 søkte Ingunn Wold om kr 200 000,- fra fondet til istandsetting av hovedbygningen. Søknaden ble avslått jf. vedtak av 30.4.2008. Deretter søkte Ingunn Wold på nytt, den 25.8.2008. Søknaden ble igjen avslått av fondet i vedtak av 27.11.2008. Avslaget ble påklaget av Ingunn Wold i brev av 22.12.2008. Saken ble behandlet i fondets styremøte den 30.4.2009 hvor tidligere vedtak ble opprettholdt. Saken ble deretter oversendt til behandling i Miljøverndepartementet ved ekspedisjon av 7.5.2009. Departementet opphevet vedtaket, jf. vedtak den 15.1.2010.

Bakgrunnen for at departementet opphevet vedtaket var at fondet i sitt første avslag, den 30.4.2008, inviterte søker til å søke igjen med de nødvendige tilpasninger av søknaden som avslaget tilsa samtidig som fondet ga positive kommentarer til den del av søknadsdokumentene som ikke begrunnet avslaget. Søker måtte i denne situasjon kunne legge til grunn at alle innvendinger som fondet hadde mot søknaden, herunder dokumentasjonen, var tatt med i begrunnelsen for dette avslaget. Før innsendelse av ny søknad var det etter departementets vurdering, logisk at søker tok ut av søknaden det som i vedtaket begrunnet avslaget, men at søknaden ellers ble utformet som før. Allikevel når ny søknad ble innsendt, den 25.8.2008, ble denne vurdert som mangelfull samtidig som fondet mente at et av tiltakene falt utenfor fondets virkeområde. Tiltaket ble ikke kommentert i tidligere avslag. Søker fikk heller ingen informasjon om de øvrige manglene eller tiltaket, til tross for utstrakt kontakt mellom søker og fondet før søknaden ble innsendt for andre gang. Med grunnlag i dette fant departementet at Norsk kulturminnefond ikke hadde oppfylt sin utrednings- og informasjonsplikt iht. forvaltningsloven (fvl) § 17. Departementet vurderte at feilen ”kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold”, jf. fvl § 41. Vedtaket ble dermed opphevet og sendt tilbake til fondet for ny behandling.

Saken ble lagt frem til ny behandling i styremøte den 29.4.2010, hvor styret fattet nytt vedtak om ikke å innvilge tilskudd til prosjektet. Vedtaket ble påklaget av Ingunn Wold i klagebrev datert 7.6.2010. Saken ble på nytt behandlet i styremøte den 27.11.10. Styret opprettholdt sitt tidligere vedtak om ikke å gi tilskudd. Saken er sendt over til departementet for behandling den 13.1.2011. Klager har ikke kommentert fondets oversendelse.

Klagers anførsler, jf. brev datert 7.6.2010

Klager presiserer at hun har søkt om tilskudd fra fondet til prosjektet Linjordet Butikken i Gausdal kommune, to ganger. Det ble ikke innvilget tilskudd til tross for at søknadene var supplert i henhold til tilbakemeldinger fra fondet.

Klager anfører at begrunnelsen for avslaget denne gangen oppleves nærmest lik avslaget som ble opphevet av Miljøverndepartementet. Det er nok en gang fotodokumentasjonen som i det vesentlige begrunner avslaget. Klager understreker at fondet kom med positiv uttalelse til fotodokumentasjonen som ble vedlagt den første søknaden, mens den samme fotodokumentasjon ble ansett for å være for mangelfull ved andre gangs søknad. Dette var også noe av grunnlaget for at Miljøverndepartementet tok klagen til følge og opphevet fondets vedtak.

Klager viser videre til at fondet ikke har vært i kontakt med klager før styremøte avholdt den 29.4.2010, etter at saken ble sendt tilbake fra Miljøverndepartementet. Dette er overraskende da fondet ikke oppfylte sin informasjonsplikt før forrige søknad og ikke har informert om at det var et ønske om utvidet/forbedret dokumentasjon og fotodokumentasjon forut for denne behandlingen.  

Norsk Kulturminnefonds merknader jf. oversendelse datert 13.1.2011

Fondet viser til at en søknad vurderes i en to-trinnsbehandling. Daglig leder/faggruppen vurderer søknaden i forhold til gjeldende forskrift, før den legges frem for styret med forslag til vedtak. Styret fatter sitt vedtak under hensyntagen til denne faglige innstillingen, men vil i tillegg kunne legge inn andre vurderingsmomenter innenfor forskriftens rammer.

Fondet mener det er positivt at prosjektets privatandel er høy, samt at søker vil ta vare på vinduene fremfor å skifte dem ut. Fondet savner en drøftelse av hvordan vinduenes uttrykk og funksjon endres ved at det skal settes inn energiglass eller laminert lydisolert glass. Styret har funnet at saken er grundig nok utredet, selv om den fortsatt kunne vært enda bedre dokumentert. Dette har imidlertid ikke vært avgjørende i begrunnelsen for avslaget. Fondet har begrenset med økonomiske midler, særlig til ordinære saker hvor søknadsmengden er stor. Etter en konkret vurdering og avveining opp imot andre saker fant styret at søknaden ikke kunne prioriteres.

Fondet konkluderer med at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil som har betydning for avgjørelsen i saken, og finner dermed ikke grunnlag for å omgjøre sitt vedtak av 29.4.2010.

Departementets merknader

I henhold til forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond § 11 kan vedtak i saker om tildeling av midler bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller på grunn av feil rettsanvendelse. Fondets skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av departementet. Denne begrensningen i klageadgangen er gjort med hjemmel i fvl § 28 siste ledd.

Til saken

Miljøverndepartementet er av den oppfatning at fondet ikke har vurdert alle klagers anførsler i sin behandling av klagesaken. Klagen går i hovedsak ut på at samme dokumentasjon, som i det første vedtaket ble omtalt som god dokumentasjon, i vedtak nr. 2 omtales som for mangelfull. Departementet viser til at i klagesaksforberedelsen skal en underinstans ”vurdere de synspunkter som klageren kommer med” jf. fvl § 34 andre ledd andre punktum.

Departementet viser videre til at fondet har i vedtak av 29.4.2010, på nytt avslått søknaden blant annet med grunnlag i at fotodokumentasjonen er for mangelfull. I tillegg har fondet i de to siste vedtakene påpekt at prosjektet er underfinansiert, mens dette i det første avslagsvedtaket av 28.1.2009 ikke ble anført som avslagsgrunn. Departementet viser spesielt til at fondet i sitt siste vedtak skriver at prosjektet er underfinansiert samtidig som de påpeker i sin konklusjon at ”søker bekrefter å dekke underfinansieringen med egne midler”. Det er uklart for departementet hvorfor dette er brukt som avslagsgrunn når søker faktisk har opplyst i sin søknad at vedkommende vil dekke underfinansieringen.

Departementet kan heller ikke se at fondet i sin begrunnelse viser til at dokumentasjonen i søknaden er blitt endret slik at den ble dårligere for hver gang klager søkte. Tvert imot oppfattes fondets begrunnelse slik, at dokumentasjonen er blitt supplert og forbedret.  Samtidig har fondet i sine vedtak påpekt ytterligere mangler i fotodokumentasjonen spesielt. Dette til tross for at samme fotodokumentasjon ble ansett for å være ”svært fyldig og god dokumentasjon” i det første vedtaket.

Departementet viser videre til fvl § 24 første ledd hvor det står at et enkeltvedtak skal grunngis og forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. Det skal videre, i vedtakets begrunnelse, nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. fvl § 25 andre ledd. I denne sammenheng viser departementet til at fondet allerede på vedtakstidspunktet burde ha signalisert at søknaden i ethvert tilfelle ikke ville kunne gis prioritet grunnet begrenset økonomi, noe som først er blitt tatt med som avslagsgrunn i oversendelsesbrevet til departementet.

På bakgrunn av sakens dokumenter og merknader foran mener departementet at fondet har gjort flere saksbehandlingsfeil i saken.

Selv om fondet har gjort flere saksbehandlingsfeil i saken, så følger det av fvl § 41 at et vedtak likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke har virket inn på sakens utfall. For å avgjøre om en eller flere saksbehandlingsfeil kan ha virket inn på utfallet i saken må vedtakets begrunnelse, som sakens endelige avgjørelse bygger på, vurderes.  Fondet har i sitt vedtak av 27.11.10, der de opprettholder tidligere konklusjon om ikke å gi tilskudd, lagt avgjørende vekt på at fondet har begrensede tilskudddsmidler, og at søknaden ikke når opp i konkurranse med andre prosjekter. Departementet forstår fondets begrunnelse dit hen at uavhengig av om søknaden fra søkers side er godt nok dokumentert eller ikke, så vil søknaden ikke bli prioritert.  Denne begrunnelsen er avgjørende for sakens utfall, uavhengig av saksbehandlingsfeilene i saken. Departementet mener at saksbehandlingsfeilene dermed ”ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold”, etter fvl § 41. 

Konklusjon

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det ikke foreligger feil ved saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl § 41.

Norsk kulturminnefonds vedtak opprettholdes.

Med hilsen

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
Rådgiver
 

Kopi:
Norsk Kulturminnefond, Postboks 253, 7361 RØROS