Meld. St. 15 (2017–2018)

Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Figur 1.1 

Figur 1.1

De fleste eldre i Norge lever gode liv. De former sin egen hverdag. De er aktive og deltar i sosiale fellesskap. De får gode helse- og omsorgstjenester når det trengs. De bidrar med sine ressurser i jobb, for familie og venner eller i nærmiljøet, og det blir verdsatt.

Alle eldre bør fortsatte å ha disse gode hverdagene, også når helsa etter hvert kan svikte og det offentlige må trå til med et omsorgstilbud.

Ute i lokalsamfunnene finnes det gode løsninger som sikrer dette. Men mange av de gode løsningene blir tatt i bruk av for få kommuner og for tilfeldig. Derfor blir ikke tilbudet godt nok og kvaliteten på tjenestene til eldre varierer for mye.

Reformen Leve hele livet består av 25 konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor vi vet at det for ofte svikter i tilbudet til eldre i dag:

  • et aldersvennlig Norge

  • aktivitet og fellesskap

  • mat og måltider

  • helsehjelp

  • sammenheng i tjenestene

Reformen bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungerer i praksis. Hva som løfter kvaliteten på tjenestene og bidrar til trygg, verdig alderdom. Et eksempel er at alle eldre bør ha tilbud om minst en times aktivitet hver dag med bakgrunn i egne interesser og ønsker. Et annet er at helse- og omsorgstjenesten kan opprette en funksjon som samfunnskontakt for å mobilisere til frivillig innsats. Et tredje er at eldre bør få større mulighet til å velge hva de vil spise og dele et godt måltid med andre.

Regjeringen har reist landet rundt for å finne de gode tiltakene. Det er arrangert dialogmøter for å få råd og innspill. Hundrevis av eksempler på gode lokale tjenester og tilbud er mottatt. Alle innspillene er vurdert, og sammen med ny forskning danner de grunnlaget for reformen. Reformen legger opp til at eldre skal få brukt ressursene sine og dekket behovene sine i de ulike fasene av alderdommen. Det handler om å skape et mer aldersvennlig samfunn der eldre kan leve gode liv og delta i fellesskapet.

Regjeringen legger opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan innføres. Når dette er gjort, og kommunene har beskrevet hvordan de vil utforme løsningene, starter arbeidet med å gjennomføre reformen. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger. Reformperioden vil starte 1. januar 2019 og vare i fem år med ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering.

Det beste er at kommuner lærer av hverandre og inspirerer hverandre. For å gjøre det enda raskere og sikre at løsningene spres i hele landet, blir satt i system og kan tas i bruk av alle kommuner, vil regjeringen etablere et nasjonalt og regionalt støtteapparat for reformperioden. Støtteapparatet skal veilede og bistå kommunene med å planlegge, utforme og gjennomføre reformen lokalt. Alle kommunene vil bli invitert til å delta i læringsnettverk for å dele erfaringer og lære av hverandre.

Med Leve hele livet har en regjering for første gang samlet og systematisert arbeidet i noen av de kommunene som har funnet nye og bedre løsninger i tilbudet til eldre. Sammen med allerede igangsatte og gjennomførte satsinger og tiltak, signaliserer regjeringen gjennom Leve hele livet en ny og bærekraftig politikk som skal sikre alle innbyggere en god og trygg alderdom. Det innebærer både bedre tjenester og tilbud, men også et samfunn der eldre får brukt sine ressurser.

Tidligere reformer har ofte handlet om systemer. Leve hele livet handler om mennesker. Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Med Leve hele livet skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet.

Boks 1.1 Mellom to helsekonferanser skapes en reform

Dørene ble åpnet for Helsekonferansen 2017 i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Det strømmet på med deltakere fra hele landet. I gangen foran konferansesalen ble det servert en liten matbit. Rundt bord og i grupper fant 750 eldre, fagfolk, pårørende, ledere, representanter for frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører sammen. Det summet godt i gangen, og engasjementet var stort allerede før konferansen startet.

Den årlige Helsekonferansen er en viktig møteplass. Årets konferanse skulle bli startskuddet for å skape Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie åpnet konferansen med å fortelle om reformen som skal omhandle de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene:

  • Hvis vi sørger for aktiviteter og fellesskap for eldre i lokalsamfunnet, gjør vi ikke bare livet bedre og mer meningsfullt for mange. Vi forebygger en rekke helseplager også, både fysiske og psykiske. Derfor er aktivitet og fellesskap en viktig del av den nye reformen for eldre

  • Eldre som får i seg nok mat og riktig mat, har det bedre og holder seg friske lenger. Derfor er god mat og gode måltider en viktig del av den nye reformen for eldre

  • Tidlig innsats hindrer at sykdommer forverrer seg, og at helseplager vokser seg store og gjør det vanskelig å mestre hverdagen. Derfor er gode helsetjenester en viktig del av den nye reformen for eldre

  • At tjenestene er mer sammenhengende og forutsigbare, er svært viktig både for dem som trenger hjelp, og for dem som er pårørende. Derfor er bedre sammenheng og kontinuitet en viktig del av den nye reformen for eldre

Underveis i konferansen fikk deltakerne lytte til innlegg fra fagfolk og forskere, pårørende og brukere om temaene i Leve hele livet. Blant annet presenterte Kåre Reiten, leder av levekårsstyret i Stavanger kommune deres prosjekt Leve HELE LIVET:

«Når jeg så arbeidet med reformen, så var det noe jeg kjente igjen. Dette er prosjekt vi har hatt i Stavanger siden 2010. Det er et omstillingsprosjekt som vi begynte med for mange år siden, fordi vi så at vi måtte møte framtidas eldreomsorg på en annen måte enn å bare bevilge mer ressurser og bruke mer penger.»

Kåre Reiten var opptatt av at man må starte tidlig i arbeidet med omstilling i kommunene for å møte de kommende utfordringene:

«For å endre kurs på skuta må vi ha framdriftsfart.»

Erlend Eliassen, kjøkkensjef på Nygård sykehjem i Sandefjord kommune, fortalte om hvordan sykehjemsmat kan være god mat. I Nygård- modellen står tilbakemeldinger fra brukerne sentralt. Det gjennomføres kostundersøkelser hver uke, og ernæringskontakter på avdelingene møtes ukentlig:

«Vi glemmer menneskene – det er den største feilen. Jeg må stadig overbevise andre om at menneskene faktisk er det viktigste.»

Maurtuva Vekstgård i Inderøy kommune er et tilbud til hjemmeboende med demens og deres pårørende, som drives i samarbeid mellom Inderøy kommune og sosiale entreprenører, og tilbyr trivselstreff og pensjonistpensjonatet. Maurtuva Vekstgård skal gi god avlastning til pårørende, og være en plass hvor det er godt å være for de som har demens. Tilbudet ble presentert av Kjerstin Heggdal Grimstad og Ida Stene Tangstad:

  • God avlastning er avlastning med god samvittighet

  • Målet med dagene er god mat og sosialt fellesskap, mestring og livsglede – de gylne øyeblikk som sitter og lagres i kroppen

  • Utrolig hva man kan få til når man har en god porsjon egeninnsats og engasjement med hjelp fra sentrale aktører

I pausene hadde deltakerne mulighet til å besøke standområdet og få eksempler på gode verktøy og løsninger.

På dag to entret statsminister Erna Solberg podiet:

«Vi har gjort mye for å forbedre tjenestene til eldre. Likevel svikter det for ofte med det aller viktigste i eldreomsorgen. Det gjør siste del av livet tyngre å mestre for mange eldre og deres pårørende. Det er dette som er bakgrunnen for at vi nå starter arbeidet med en reform for eldre.»

Hun ble etterfulgt av finansminister Siv Jensen:

«Det er på tide å tenke nytt. Vi greier ikke å viske ut forskjellene i tjenestene til eldre på et skrivebord i et departement. Vi må snakke med dem som har skoene på. Det er ute i kommunene forskjellene oppstår. Det er der de gode løsningene også finnes.»

Konferansen ble avsluttet med at helse- og omsorgsminister Bent Høie beskrev prosessen for det videre arbeidet med reformen:

«Vi vil legge fram rådene og innspillene vi får i form av en stortingsmelding våren 2018. Kommunene vil da ha fått noen konkrete satsingsområder og verktøy for å gjennomføre dette. Så bruker vi resten av 2018 på å forberede kommunene på reformen. Reformen skal iverksettes fra 2019.»

Herfra startet arbeidet med å arrangere dialogmøter ulike steder i landet for å få innspill til løsninger og gode eksempler. Det ble gjennomført fem dialogmøter om reformens hovedtema:

  • Mat, ernæring og måltidsfelleskap, Stavanger 30. mai 2017

  • Helsehjelp for eldre, Bergen 20. juni 2017

  • Aktivitet og felleskap, Bodø 31. august 2017

  • Sammenheng, Hamar 26. september 2017

  • Gjennomføring og spredning, Stjørdal 7. november 2017

Eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige, fagfolk og forskere ble invitert. Til sammen var det mer enn 400 som deltok på dialogmøtene. Tilbakemeldingen fra deltakerne var positive:

«Veldig kjekt å få være med å spille inn til en reform som skal skrives, og ikke er ferdigstilt.»

Alle dialogmøtene er oppsummert i egne rapporter på regjeringen.no.

Ved siden av dialogmøtene ble alle oppfordret til å komme med innspill til reformen. Til sammen kom det inn flere hundre brev og e-poster fra eldre, pårørende, ansatte, kommuner, interesseorganisasjoner, fagmiljø og andre samfunnsaktører. Alle gode eksempler og innspill ble oppsummert og sammenstilt med nyere kunnskap og forskningsresultater som grunnlag for stortingsmeldingen. Helse- og omsorgsdepartementet innhentet syv rapporter som oppsummerer kunnskap og forskningsresultater:

  • Mat og ernæring til eldre (1)

  • Aktivitet og fellesskap for eldre (2)

  • Overganger og brudd i pasientforløp for eldre (3)

  • Spredning og implementering av gode tiltak for eldre (4)

  • Pårørende til eldre (5)

  • Kompetanseutvikling og forutsetninger for faglig gode arbeidsmiljø i kommunal helse- og omsorgstjenester til eldre (6)

  • Helsehjelp til eldre (7)

Et års arbeid med å utforme reformen avsluttes på Helsekonferansen 2018. Her presenteres stortingsmeldingen om den nye reformen av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen. Da går startskuddet for behandlingen av stortingsmeldingen og arbeidet med å sette kvalitetsreformen Leve hele livet ut i livet.

1.1 Mål og målgruppe

Reformen Leve hele livet skal bidra til:

  • Flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, opplever at de har god livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv, samtidig som de får den helsehjelpen de trenger når de har behov for den

  • Pårørende som ikke blir utslitt, og som kan ha en jevn innsats for sine nærmeste

  • Ansatte som opplever at de har et godt arbeidsmiljø, der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb

Målgruppen er eldre over 65 år, både de som bor hjemme og de som bor i institusjon. Dette er en målgruppe med ulike forutsetninger og store variasjoner i behov og ønsker.

Reformen er særlig rettet mot helse- og omsorgssektoren, men alle sektorer må bidra for å skape et mer aldersvennlig samfunn hvor eldre kan være aktive og selvstendige.

1.2 Innsatsområder

Leve hele livet har fem innsatsområder:

  • 1. Et aldersvennlig Norge

  • 2. Aktivitet og fellesskap

  • 3. Mat og måltider

  • 4. Helsehjelp

  • 5. Sammenheng i tjenestene

På hvert av innsatsområdene legger reformen fram fem utfordringer og fem forslag til løsninger, som alle viser til lokale eksempler. Løsningene som legges fram i denne stortingsmeldingen, er forslag til endringer som kommunene kan tilpasse lokale forhold og behov i samarbeid med andre tjenesteområder, frivillig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet.

Innsatsområdene i reformen er nært forbundet med hverandre. Det er en sterk sammenheng mellom de ulike temaene. Oppmerksomhet på ett område vil kunne påvirke de andre områdene. For eksempel er det godt dokumentert at aktivitet, både fysisk og sosialt, øker matlyst og trivsel. Sosialt felleskap gir bedre fysisk og psykisk helse.

Denne reformen skal løfte fram de fem innsatsområdene hver for seg og sammen.

Kjernen i Leve hele livet kan samles i noen hovedtema, som til sammen vil bidra til å gi eldre og deres pårørende økt glede, livskvalitet og trygghet i hverdagen:

Muligheten til å velge

Leve hele livet er en reform for større valgfrihet. Den skal gi den enkelte større mulighet til å velge tjenesteyter (hvem), medvirke til innholdet i tjenestetilbudet (hva), på hvilken måte den ytes (hvordan) og på hvilket sted og tidspunkt tjenesten gis (hvor og når).

Matglede for de eldre

Leve hele livet er en reform for større matglede, enten du bor hjemme eller du er på sykehjem eller sykehus. Den skal gjøre måltidet til en begivenhet i hverdagen, sørge for flere måltider gjennom døgnet og sikre god ernæring med gode kokker og lokale kjøkken.

De eldres helse- og omsorgstjeneste

Leve hele livet er en reform for å skape de eldres helse- og omsorgstjeneste, der det viktigste spørsmålet er: Hva er viktig for deg? Den skal gi trygghet for å få hjelp når en trenger det. Den skal invitere til aktivitet og deltakelse og gi bistand til selv å mestre hverdagen til tross for sykdom og funksjonstap.

Pårørendeomsorg

Leve hele livet er en reform for pårørende. Den skal vise omsorg for de som yter omsorg, og ta vare på de som tar vare på sine nærmeste, slik at de ikke sliter seg ut. Den skal legge til rette for tettere samarbeid om felles oppgaver mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten.

Alternative arbeidsordninger

Leve hele livet er en reform for alle som gjør jobben i helse- og omsorgstjenesten. Den skal inspirere til å finne nye arbeidsordninger og ta i bruk ny teknologi, nye metoder og nye løsninger. Den skal utfordre til å organisere seg slik at det blir større kontinuitet i tjenestetilbudet, med mykere overganger og færre å forholde seg til for dem som mottar tjenester.

1.3 Gjennomføring og virkemidler

For å få mest mulig felles framdrift, fastsettes reformperioden til fem år, med felles oppstart 1. januar 2019 og med ulike faser for kartlegging, planlegging, gjennomføring og evaluering.

Figur 1.2 Tidsplan

Figur 1.2 Tidsplan

Fase 1 Forberedelse og oppstart (2019)

Det første året skal Leve hele livet settes på dagsorden i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmenheten. Regjeringen vil etablere et støtteapparat for gjennomføring av reformen for perioden 2019–2023. Støtteapparatet skal i første omgang formidle, informere og inspirere kommunene til å sette reformens innhold på dagsorden og utvikle verktøy og materiell for gjennomføring lokalt. Kommunene inviteres til å delta i læringsnettverk der de kan dele erfaringer og bli inspirert av hverandre.

Fase 2 Kartlegging og planlegging (2019–2020)

Kommunene har årene 2019–2020 til å ta stilling til løsningene i reformen, og planlegge hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det legges opp til at kommunene og fylkeskommunene kartlegger egne behov og utfordringer og gjennom politiske vedtak selv tar stilling til forslagene i Leve hele livet. Kommunene oppsummerer sine vedtak om oppfølging av reformen i budsjett og økonomiplan med handlingsprogram, før de setter reformen ut i livet. Spesialisthelsetjenesten vil bli fulgt opp i ordinære styrings- og rapporteringssystemer.

Fase 3 Implementering og gjennomføring (2021–2023)

Når kommuner, fylkeskommuner og helseforetak har tatt stilling til forslagene i reformen og beskrevet hvordan de vil utforme dem, starter arbeidet med gjennomføring lokalt. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.

Fase 4 Evaluering og forbedring (2023)

Reformen skal evalueres gjennom følgeforskning i et representativt utvalg kommuner. Midtveis i reformperioden skal det utarbeides en forskningsrapport for blant annet å kunne følge endringene i kommunene, og ved behov justere kurs og virkemiddelbruk. Følgeforskningen avsluttes med resultatevaluering av hele reformen etter 2023.

Utgangspunktet for reformen er en erkjennelse av at de gode løsningene finnes lokalt. Mange arbeider systematisk og godt på ett eller flere av reformens områder. Det er samtidig en erkjennelse av at løsningene i mindre grad implementeres eller spres til andre. Denne reformen skal derfor legge til rette for at kommuner, helseforetak og andre kan lære av hverandre og implementere gode og innovative løsninger i tjenestene.

Regjeringen ønsker å inngå et samarbeid med kommunesektoren ved KS om gjennomføring. Ansvaret for spredning og implementering av Leve hele livet legges til Helsedirektoratet med styringslinje til fylkesmannen. I samarbeidet om gjennomføring av tiltak rettet mot helse- og omsorgssektoren knytter Helsedirektoratet også til seg et nasjonalt fagmiljø etter nærmere avtale. Arbeidet med et aldersvennlig Norge er mer sektorovergripende, og vil bli organisert i nært samarbeid med KS og sett i sammenheng med framtida for Statens seniorråd. Støtteapparatet skal bidra til å skape oppslutning, engasjement og aktivitet i reformperioden.

Hovedinnsatsen fra statens side vil ligge på regionalt nivå, der fylkesmennene samarbeider med KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), fylkeskommunene og andre regionale fagmiljø, samt fylkeseldreråd og aktuelle organisasjoner. Det regionale støtteapparatet for reformperioden vil drive nettverksarbeid, gi informasjon, råd og veiledning og bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid.

Det forutsettes at kommunene gjennom politisk behandling tar stilling til forslagene i reformen, og beskriver hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det vil være naturlig å prioritere dette i kommunens handlingsplan/økonomiplan som revideres årlig. Det er også naturlig at arbeidet med å bli en aldersvennlig kommune tematiseres i den kommunale planstrategien og det øvrige kommune- og fylkesplanarbeidet.

Reformen legger ikke opp til at kommunene blir pålagt nye krav eller oppgaver som medfører økte utgifter. Flere av de foreslåtte løsningene kan tvert imot bidra til bedre og mer effektive tjenester og et mindre omfattende tjenestebehov hos de eldre på sikt. Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.

1.4 Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge

Å bare bygge ut dagens tjenestetilbud i takt med den demografiske utvikling vil ikke være tilstrekkelig for å møte de nye eldregenerasjonene. Denne meldingen inviterer derfor de eldre selv og befolkningen for øvrig til å være med på å skape et mer aldersvennlig Norge. Aldringen av befolkningen berører alle samfunnsområder, markeder og sektorer.

Leve hele livet vil ha som en av sine hovedsaker å følge opp Flere år – flere muligheter – regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, og bidra til å sette den ut i livet i kommuner og lokalsamfunn i hele landet. Dette arbeidet må bygge på et bredt partnerskap mellom offentlige myndigheter i stat og kommune, arbeids- og næringsliv, private aktører, sivilsamfunn og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Programmet skal utfordre den eldre befolkning til selv å engasjere seg i planlegging av egen alderdom og utforming av sine omgivelser. Samtidig blir det viktig å sørge for at også helse- og omsorgssektoren gjør sin del av arbeidet ved å skape aldersvennlige sykehus, sykehjem, botilbud og tjenester.

Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge har fem hovedelementer:

1. Planlegg egen alderdom

I møte med de demografiske endringene blir det nødvendig å utfordre befolkningen til selv i større grad å ta ansvar for å planlegge for egen alderdom. Programmet legger derfor opp til en informasjonskampanje med fokus på å:

  • tilrettelegge egen bolig

  • investere i venner og sosialt nettverk og

  • opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv

2. Eldrestyrt planlegging

Kommunene bør involvere eldre i arbeidet med å planlegge og utforme nærmiljø og lokalsamfunn. Metoden Seniortråkk, som er testet ut i tre ulike kommuner, har vist hvordan eldrerådene selv kan delta aktivt i kartlegging og planlegging av et trygt og aldersvennlig nærmiljø. Pensjonistforeninger og eldre involveres i arbeidet. Resultatet av kartleggingen oppsummeres og adresseres både til kommunen, næringslivet, lokale organisasjoner og sentrale myndigheter.

3. Nasjonalt nettverk

Norge knytter seg til Verdens helseorganisasjon sitt globale nettverk for aldersvennlige byer og kommuner (WHOs Global Network for Age-friendly Cities and Communities), og støtter og koordinerer det lokale arbeidet gjennom å etablere et eget nasjonalt nettverk for norske kommuner i samarbeid mellom regjeringen og KS.

Nettverket støtter nå om lag 500 lokalsamfunn i 40 land og tilbyr et femårig opplegg og planprosess for å skape aldersvennlige byer og lokalsamfunn. Fra Norge deltar foreløpig kommunene Oslo og Trondheim. Flere kommuner arbeider med spørsmålet om å slutte seg til nettverket.

4. Partnerskap på tvers av sektorer

Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn skal også realiseres på nasjonalt nivå gjennom planprosesser i alle bransjer og sektorer. Det nasjonale nettverket inviterer derfor til en partnerskapsordning for institusjoner, organisasjonsliv, utdanning, forskning og næringsliv med sikte på å skape mer aldersvennlige institusjoner og bedrifter.

5. Seniorressursen

Det samlede verdibidraget til samfunnet fra pensjonister gjennom formelt og uformelt frivillig arbeid er i en undersøkelse anslått til vel 45 000 årsverk, eller litt over 25 mrd. kroner for 2016. Undersøkelsen konkluderer med at potensialet for ytterligere bidrag fra pensjonister er stort, og at det totale bidraget nesten kan dobles mot 2030. Det forutsetter imidlertid mer målrettet rekruttering, organisering og tilrettelegging gjennom ulike organisasjonsformer i offentlig og privat regi.

Tabell 1.1 Internasjonale og lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 4.2

Tiltak

Hva

Hvem

The WHO Global Network

Nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn

Verdens helseorganisasjon

Aldersvennlig by

Deltar i WHO Global Network

Oslo kommune

Storbykonferansen for eldreråd

Anbefaler sine kommuner å delta i WHO Global Network

Eldrerådene i Bergen, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim kommuner

Pop-up leilighet

Den trygge boligen utstilt på kjøpesenter

Bydel Alna i Oslo kommune og Skadeforebyggende forum

Informasjonsmesse

Om planlegging av alderdommen

Søndre Land kommune

Frivilligsentralen

Seniortråkk

En medvirkningsmodell for planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn

Testet ut i Skjeberg i Sarpsborg kommune, Sagene bydel i Oslo kommune og Skotterud i Eidskog kommune av By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)

Tidsrom

Plattform for å dele kunnskap, løsninger og inspirasjon i planlegging av et aldersvennlig samfunn

Demografifloken

Æra Strategic Innovation

18 turveier for alle

Sentrumsnære turveier som er universelt utformet

18 kommuner i Telemark

Fylkesmann og fylkeskommune

Age Friendly Ireland

Nasjonal overbygning for aldersvennlig nettverk av byer og regioner

Driftes av Dublin City Council

The AARP Network

Nettverk for aldersvennlige stater, byer, tettsteder og lokalsamfunn over hele USA

Driftes av pensjonistorganisasjonen AARP

Pasientverter

Pasientverter på sykehus gir hjelp til å finne fram

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Gammel nok

Bedrift basert på seniorer

Sosial entreprenør

Gammel nok AS

Eldre hjelper eldre

Formidling av hjelp i hverdagen

Klepp frivilligsentral i Trondheim kommune

Mentor+

Forebygge ensomhet blant eldre

Frelsesarmeen

1.5 Aktivitet og fellesskap

Leve hele livet er en reform for aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap. Målet er å ta vare på eldres forhold til familie, venner og sosialt nettverk og skape gode opplevelser og møter på tvers av generasjonene. Fysisk, sosial og kulturell aktivitet skal være tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov. Når livet blir ekstra sårbart, skal eldre få mulighet til samtale, motivasjon og støtte.

Slik skal eldre få mulighet til å leve livet – hele livet.

Samtidig tyder mange tilbakemeldinger fra dialogmøtene, brukerundersøkelser og annen kunnskap på at dette er områder helse- og omsorgstjenestene kan bli bedre på. Mange eldre uttrykker at de i for liten grad får tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Flere steder er ikke samarbeidet med frivillig sektor satt i system.

Oppsummert er utfordringene:

  • Ensomhet blant eldre relatert til endringer i livssituasjon, partners død, endret helsetilstand og funksjonsnivå

  • Inaktivitet og aktivitetstilbud som ikke er tilpasset individuelle ønsker og behov

  • Manglende ivaretakelse av sosiale, kulturelle og eksistensielle behov

  • Lite systematisk samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivillige/sivilsamfunn

  • Manglende møteplasser, samlokalisering og digitale generasjonsskiller

For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å skape økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap:

  • Gode øyeblikk

  • Tro og liv

  • Generasjonsmøter

  • Samfunnskontakt

  • Sambruk og samlokalisering

1. Gode øyeblikk

Eldre bør få tilbud om minst én time aktivitet daglig med bakgrunn i egne interesser, ønsker og behov. Aktiviteten skal gi gode opplevelser og øyeblikk i hverdagen og stimulere sanser og minner, bevegelse og deltakelse i sosialt fellesskap. Forutsetningen er at helse- og omsorgstjenesten skaffer seg informasjon og kunnskap om den enkeltes bakgrunn, interesser og livshistorie, og bruker dette til å møte den enkeltes behov. Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til skape gode øyeblikk og meningsfull aktivitet i hverdagen og arbeide systematisk med dette. Det kan handle om både fysiske, sosiale og kulturelle opplevelser. Det finnes mange eksempler på kommuner som har satt dette i system, og som samarbeider med frivillige og lokalsamfunn for å skape gode øyeblikk for eldre.

Tabell 1.2 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.2

Tittel

Hva

Hvem

Livsarket mitt

Metode for informasjon om den enkeltes livshistorie

Norsk Ergoterapeutforbund

Aktivitetsdosetten

Plan for daglige aktiviteter for den enkelte

Øyane sykehjem i Stavanger kommune

Aktivitetsdosetten AS

Memoria

Digitalt kommunikasjonsverktøy basert på brukerens livshistorie

Mørkved sykehjem i Bodø kommune Memoria AS

Aktivitetsvenn

Eldre med demens gjør aktiviteter sammen med frivillige

Nasjonalforeningen for folkehelsen og nærmere 200 kommuner

Ruslevenn

Eldre med demens går tur sammen med frivillige

Songdalstunet i Songdalen kommune

Ut å sykle med MOTiview

Sykkeltur gjennom kjente omgivelser ved hjelp av video, musikk og lyder

Flere kommuner i Norge og Norden

Sang i eldreomsorgen

Sang som del av daglige rutiner i sykehjem

Folkeakademienes Landsforbund, Akershus Musikkråd

Inn på tunet

Aktivitetstilbud i gårdsmiljø

Rundt 400 godkjente Inn på tunet gårder

Trivselsreise med ekstra trygghet

Reise til Syden for de som ikke kan reise alene

Os kommune

Lavterskeltilbud i distriktet

Ulike lavterskeltilbud i distriktet, som seniordans og turgruppe

Vestvågøy kommune

Seniorsenter og kulturrullator

Aktiviteter, kurs og sosiale møteplasser for 60 + og en flyttbar kulturformidler

Kristiansand kommune

2. Tro og liv

Helse- og omsorgstjenestene må sørge for at den enkeltes tro- og livssynsutøvelse og behov for samtaler om eksistensielle spørsmål blir ivaretatt. Hverdagen i norske omsorgsboliger og sykehjem preges av kulturelt og religiøst mangfold, som i befolkningen ellers. Åndelige og eksistensielle behov er en del av det livet vi lever. For noen handler det om trostilhørighet og religion, for andre kan det handle om livssyn uten religion. For de fleste handler det om hva som gir mening og oppleves som betydningsfullt både i hverdagen og i møte med livets store spørsmål. Eksistensiell omsorg inngår derfor som en del av den helhetlige omsorgen til pasienter og pårørende. Behov skal kartlegges på en forsvarlig måte på linje med øvrige behov. Helse- og omsorgstjenesten bør innføre faste prosedyrer og samarbeide med tro- og livssynssamfunn slik at de kan møte brukernes og de pårørendes behov.

Tabell 1.3 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.3

Tittel

Hva

Hvem

Prosedyrer i tros- og livssynsutøvelse

Informasjon og tiltaksplan for brukere – egen tros- og livssynsutøvelse

Fredrikstad kommune

Borg bispedømme

Veileder for å ivareta åndelige og eksistensielle behov

Ivareta åndelige behov hos brukere i omsorgstjenesten – film og læringsmateriell

Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem i Nordland

Samhandling på siste vakt

Et opplæringsprogram med fagdager, refleksjonsgrupper for ansatte og frivillige som arbeider med syke og døende

Surnadal kommune i samarbeid med Rindal og Surnadal kirkelige fellesråd

Åndelige og eksistensielle samtaler i et livsynsåpent samfunn

Samtaletilbud til pasienter og pårørende

St. Olavs hospital

Veileder for samhandling om tros- og livssynsutøvelse

Veileder om samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd, Kirkerådet og Helsedirektoratet

3. Generasjonsmøter

Å skape generasjonsmøter handler både om å etablere møteplasser mellom unge og eldre i dagliglivet og om å organisere aktivitet og virksomhet på tvers av generasjonene. Det kan for eksempel skje på skoler og arbeidsplasser, eller i sykehjem og nærmiljø. For å skape flere gode møteplasser, er det viktig at kommunene utvikler politikk og planverk som tilrettelegger for et tettere samarbeid mellom generasjonene. Et viktig utgangspunkt for generasjonsmøter er vissheten om at interesser og aktiviteter ikke er generasjonsbetinget. Det gjelder å finne de rette og naturlige møteplassene og aktivitetene som er godt lokalt forankret og tilpasset. Mange kommuner har satt dette i system og skaper gode generasjonsmøter mellom unge og gamle.

Tabell 1.4 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.4

Tittel

Hva

Hvem

Eldre møter unge – EMUprosjektet

En møteplass for elever i videregående og eldre med ulike aktiviteter som matlaging, snekring og data

Byåsen videregående skole, Byåsen frivilligsentral i Trondheim kommune

Generasjonssang

Barn i barnehager og eldre i sykehjem synger kjære og kjente sanger sammen

Generasjonssang i Lillehammer kommune

Pensjonister lager skolemat

Pensjonister lager skolemat til elever

Skage frivilligsentral i Overhalla kommune

Lyttevenn

Pensjonister gir grunnleggende lesetrening for barn i alderen 7–9 år

Flere kommuner i Agder

Drop – in

Ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv er frivillige på dagsenter for eldre

Songdalen kommune

Innsats for andre

Samarbeid skole og sykehjem

Tokerud skole og Stovnerskogen sykehjem i Oslo kommune

Sykling uten alder

Sykkeltur med inntil to passasjerer og sjåfør

Mange kommuner i Norge

Flerkulturell møteplass

Møteplass for å fremme inkludering og bedre integrering mellom mennesker fra forskjellige kulturer

Sørum kommune i samarbeid med frivillige lag og foreninger

Skånlandtrimmen

Lavterskel trimtilbud til hele Skånlands befolkning

Skånland kommune

Generation Games

Sportsarrangement der eldre, middelaldrende og unge konkurrerer i ulike grener

Oslo kommune

Digital torsdagstreff

Møteplass for hjelpere og eldre som trenger bistand på PC og digitale medier

Asker Frivilligsentral og Kulturhjørnet i Asker kulturhus i Asker kommune

4. Samfunnskontakt

Helse- og omsorgstjenesten bør vurdere å opprette en funksjon som samfunnskontakt, som kan være helse- og omsorgstjenestens bindeledd og koordinator mot nærmiljø, familie og pårørende, frivillige og andre i lokalsamfunnet. Målet med en samfunnskontakt er å mobilisere til frivillig innsats i helse- og omsorgstjenestene og styrke samarbeidet med skole, barnehage, organisasjoner og sivilsamfunn. Erfaringene fra kommuner som har etablert denne funksjonen, viser at det er et stort potensial for samhandling og frivillig engasjement i lokalsamfunnet. Dette er ressurser som best utløses gjennom systematisk arbeid med rekruttering, organisering, veiledning og klare samarbeidsavtaler.

Tabell 1.5 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.5

Tittel

Hva

Hvem

Samarbeid mellom kommune og frivillige

Frivillighetskoordinator som setter samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor i system

Drammen kommune

Med hjerte for Arendal

Koordinator som et bindeledd mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner

Arendal kommune, KS Agder og fem frivillige organisasjoner

Nedre Eiker koordinerer

Frivillighetskoordinator som mobiliserer og følger opp frivillige

Nedre Eiker kommune

Tid som gave

Koordinator som organiserer frivillige som gir omsorg for pasienter med kort forventet levetid

Sandefjord kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold

Villig og fri

Frivillige ved dagaktivitetstilbudet for personer med demens får systematisk oppfølging

Dagaktivitetssenteret Veglo i Førde kommune

Samarbeid skole og sykehjem

Livgledekonsulent som skaper samarbeid blant annet mellom skole og sykehjem

Sentrum sykehjem og Bodø videregående skole i Bodø kommune

Aktive seniornettverk – Aktive sammen

Nettverk mellom tjenestene, frivilligsentralen og videregående skole

Frivilligsentralen og Vennesla kommune

Utdanning i frivillighetskoordinering

Tverrfaglig utdanning som frivillighetskoordinator i omsorgstjenesten

Verdighetssenteret i Bergen og Oslo

5. Sambruk og samlokalisering

Sykehjem og omsorgsboliger bør bygges slik at de blir en integrert del av lokalmiljøet, gjerne med felles møteplasser og naboskap på tvers av generasjoner og funksjoner. Mange nærmiljø mangler et lokalt møtested. Sambruk av lokaler legger grunnlag for felles aktiviteter, uformelle møter og gjensidig utnyttelse av ressursene. Ved å åpne omsorgssenterets tilbud, også for andre i nærmiljøet, gir det et rikere liv for dem som bor der, og et bedre tilbud til kommunens øvrige innbyggere.

Tabell 1.6 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.6

Tittel

Hva

Hvem

Studenter flytter inn

Studenter tilbys en rimelig leilighet og måltider mot å sette av timer til sosial aktivitet med beboere

Braarudtoppen og Åsentunet omsorgsboliger i Horten kommune

Helse- og aktivitetssenter

Senteret tilbyr aktiviteter og tilbud til alle innbyggerne i kommunen

Bråta helse- og aktivitetssenter i Nedre Eiker kommune

Det åpne sykehjemmet – et møtested i nærmiljøet

Sykehjemmene skal være møtesteder for nærmiljøet med kafé, kulturtilbud mv

Kirkens Bymisjon

Kulturhus og omsorgssenter

Sykehjemsplasser og omsorgsboliger har samme inngang som kulturhus med bibliotek, kino, teater- og konsertsaler, idrettshall og badeanlegg

Tysværtunet aktivitets- og omsorgssenter i Tysvær kommune

Nærbutikk som servicepunkt og møteplass

Nærbutikken som sosial arena, med eldre som en viktig målgruppe

Ullensvang, Vingrom og Kvænangen kommuner

Aktivitetspark

Friluftsport og aktivitetspark for alle i Melhus sentrum

Buen omsorgssenter i Melhus kommune

1.6 Mat og måltider

Leve hele livet er en reform for større matglede. Målet er skape gode måltidsopplevelser og redusere underernæring. God mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Eldre skal få næringsrik mat som både ser god ut, dufter godt og smaker godt. Maten skal være tilpasset den enkeltes behov og serveres i en hyggelig ramme. Eldre bør få større mulighet til å velge hva de vil spise, og når de vil spise og dele et godt måltid med andre.

Slik skal eldre få mulighet til å leve livet – hele livet.

Mat og måltider blant eldre har i de senere årene blitt satt på dagsorden i Norge. Likevel ser det ut til å være et stort gap mellom det helsemyndighetene anbefaler og det som er tilbudet til mange eldre. Tilbakemeldinger fra dialogmøtene og kunnskap på området tyder på at ikke alle eldre får ivaretatt sine grunnleggende behov for mat, ernæring og gode måltidsopplevelser.

Oppsummert er hovedutfordringene:

  • Manglende systematisk oppfølging

  • Manglende sosialt fellesskap og lite vektlegging av måltidsomgivelsene

  • Få måltider og for lang nattfaste

  • Lite mangfold og valgfrihet

  • Lang avstand mellom produksjon og servering

For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevelser for den enkelte:

  • Det gode måltidet

  • Måltidstider

  • Valgfrihet og variasjon

  • Systematisk ernæringsarbeid

  • Kjøkken og kompetanse lokalt

1. Det gode måltidet

Et godt måltid skal bestå av næringsrik mat som ser god ut, lukter godt og smaker godt. Maten og måltidet må tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov, og serveres i en hyggelig ramme. Det betyr at maten skal ha tilstrekkelig og riktig innhold av energi og næringsstoffer og samtidig se appetittvekkende og delikat ut, slik at den aktiverer sansene.

Det bør legges til rette for sosiale måltidsfellesskap for de som ønsker det, med møteplasser for å kunne spise sammen med andre. Spisevenner er et eksempel på hvordan kommunene kan tilrettelegge for dette.

Tabell 1.7 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.2

Tittel

Hva

Hvem

Gylne måltidsøyeblikk

God mat og hyggelige omgivelser tilpasset den enkelte beboer

Døli pleie- og omsorgssenter i Nittedal kommune, Blidensol sykehjem i Stavanger kommune og Nygård bo- og behandlingssenter i Sandefjord kommune

Konsistenstilpasset mat

Forskningsbasert prosjekt som bidrar til å utvikle metoder og verktøy for konsistenstilpasset meny til beboere ved sykehjem og hjemmeboende

Sandnes kommune

Hygge og samvær under måltidet

Helsesenter med hjemmekoselig, varm og trygg atmosfære

Åfjord helsesenter i Åfjord kommune

Granitten kafé & spiseri

Et samlingssted for alle bydelens innbyggere

Grorud bydel i Oslo kommune

Lokal møteplass for måltider

Et sosialt og kulturelt tilbud med matservering til alle som ønsker det

Tyholmen frivilligsentral i Arendal kommune

Fellesmåltid

Et tilbud om måltidsfellesskap

Eldresenter i Oslo kommune

Spisevenn og måltidsvenn

Et tilbud som legger til rette for at ensomme eldre får noen å spise sammen med

Horten og Bergen kommuner

Samspising med hjemmeboende eldre

Hjemmesykepleien spiser sammen med eldre som er i risiko for underernæring

Hamar, Oslo og Rælingen kommuner

2. Måltidstider

Helse- og omsorgstjenestene bør ha som ambisjon at eldre som har behov for mat- og ernæringsbistand, skal få tilbud som tilpasses de eldres egen måltidsrytme. Måltidene bør fordeles jevnt utover dagen og kvelden, og det bør ikke gå mer enn 11 timer mellom kvelds- og frokostmåltidet. Det er flere kommuner som har endret måltidsrytmen i sine helse- og omsorgstjenester med gode resultater. En generell tilbakemelding fra disse kommunene er at de eldre har gått opp i vekt og bedret sin ernæringstilstand. I tillegg har endringene bidratt til mer tid til måltidene, mer ro om kvelden, bedre søvn og mer tid til aktiviteter på formiddagen.

Tabell 1.8 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.3

Tittel

Hva

Hvem

Endrede måltidstider

Endret tidspunkt for servering av middag, innført lunsj og et senere kveldsmåltid

Bjørkelia bokollektiv i Gjøvik kommune, Døli pleie- og omsorgssenter i Nittedal kommune, Nannestad sykehjem i Nannestad kommune, Kåfjord sykehjem i Alta kommune, Birtavarre sykehjem i Kåfjord kommune og Hovli sykehjem i Søndre Land kommune

Fjerde måltid

Innført et fjerde måltid for beboerne i sykehjemmet

Stange kommune

Redusert nattfaste i sykehjem

Måltider er forskjøvet ut fra kartlagt brukerbehov, og nattfasten er redusert

Time kommune

3. Valgfrihet og variasjon

Den enkelte må i størst mulig grad få mulighet til å ivareta egne mattradisjoner og spisevaner når det gjelder meny, tidspunkt for måltidene og hvem de vil spise sammen med. Det betyr at helse- og omsorgstjenesten bør fange opp individuelle ønsker og behov. En systematisk kartlegging kan danne grunnlag for å utforme et tilpasset mattilbud og sikre større mangfold og variasjon i mat og måltider for den enkelte.

Tabell 1.9 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.4

Tittel

Hva

Hvem

Samarbeid om menyen

Menyen på sykehjemmet lages sammen med de eldre. Stor daglig valgfrihet og hyppig fornyelse av menyen

Gloppen omsorgssenter i Sandane kommune

Meny – involvering i praksis

Kjøkkensjefen involverer eldre i menyplanlegging

Sundheim bo- og treningssenter i Nord-Fron kommune

Samisk mat for eldre

Bok med innføring i samisk tradisjonsmat

Tysfjord demensforening i Tysfjord kommune

APPETITT

Applikasjon Appetitus for nettbrett skal bidra til å forenkle planlegging av måltider

Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn

Elektronisk meny

Elektroniske løsninger for bestilling av mat til hjemmeboende for å øke valgfrihet og fleksibiliteten i tilbudet

Namsos og Trondheim kommuner

4. Systematisk ernæringsarbeid

Systematisk ernæringsarbeid handler om å følge opp den enkeltes ernæringsbehov for å unngå under- og feilernæring. Eldre som mottar helse- og omsorgstjenester i sykehus, sykehjem og av hjemmesykepleie må kartlegges for ernæringsstatus. Helse- og omsorgstjenesten må vurdere risiko for feil- og underernæring og om det skal utarbeides en individuell ernæringsplan. Dette innebærer at helse- og omsorgstjenesten setter av nok tid og riktig kompetanse til å kartlegge, vurdere og dokumentere ernæringsstatus, evaluere mat- og ernæringstilbudet og igangsette målrettede tiltak til den enkelte.

Tabell 1.10 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.5

Tittel

Hva

Hvem

Matfaglige ressurspersoner i eldreplan

Ressurspersoner i klinisk ernæringsfysiologi for å bedre kvaliteten på ernæringsarbeidet

Trondheim kommune

Opplæring i mat- og ernæringsarbeid

Kompetansehevingsprogrammer i mat, måltid og ernæring

Oslo kommune, Hol kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Nordland og i Møre og Romsdal

Målrettet ernæringstiltak

Ernæringskartlegging og felles prosedyrer for oppfølging av eldres ernæringssituasjon

Tromsø kommune

Mat og måltider i sykehusets ernæringsstrategi

Ernæringsstrategi for å sikre kvalitet i ernæringsarbeidet

Helse Stavanger HF og Haukeland universitetssykehus

Mat- og måltidspolitikk for eldre

En plan for å sikre at eldre skal serveres velsmakende og næringsrik mat og at måltidene kan skape felleskap og gode opplevelser

København kommune

5. Kjøkken og kompetanse lokalt

Alle kommuner bør ha kjøkken- og matfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av hvor maten produseres. For å sikre god mat og riktig ernæring, er det også viktig at det lages gode rutiner for hvordan maten skal tilberedes og serveres. Regjeringen vil utrede utformingen av et eget tilskudd til renovering, etablering eller gjenetablering av lokalkjøkken på sykehjem f.o.m. 2020. Det skjer etter modell av tilsvarende ordning i Danmark, der målet har vært å gi de eldre innbyggerne bedre måltidsopplevelser og gjøre matlagningen til en større del av hverdagen. Utformingen av tilskuddet skal utredes i 2019.

Tabell 1.11 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.6

Tittel

Hva

Hvem

Samarbeid storkjøkken og helse- og omsorgstjenesten

Samarbeid mellom kjøkken og helse- og omsorgstjenesten

Bærum og Grimstad kommuner

Samarbeid om mat og ernæring

Samarbeid mellom kjøkken og avdeling, sykehjemslederen og kommunepolitikerne

Glomstua omsorgssenter i Molde kommune

Lokalkjøkken

Samarbeid mellom lokalkjøkken og sykehjemsavdeling, der kjøkkenpersonalet serverer maten

Ørnes sykehjem i Meløy kommune

Jobbvinner

Elever på helse- og oppvekstfag deltar i ernæringsarbeid på Namsos Helsehus

Olav Duun videregående skole og Namsos helsehus i Namsos kommune

1.7 Helsehjelp

Leve hele livet er en reform for å skape de eldres helse- og omsorgstjenester, der det viktigste spørsmålet er: Hva er viktig for deg? Eldre skal føle seg verdsatt og sett og involveres i beslutninger som angår dem selv. Eldre skal få mulighet til å leve hjemme så lenge som mulig, og få støtte til å mestre hverdagen, på tross av sykdom og funksjonssvikt. Samtidig skal de ha trygghet for å få hjelp når de trenger det. Når livet går mot slutten, skal de få god lindrende omsorg og pleie.

Slik skal eldre få mulighet til å leve livet – hele livet.

Tilbakemeldinger fra dialogmøtene og kunnskap på området tyder på at mange eldre ikke får ivaretatt sine grunnleggende behov for helsehjelp og bistand til å forebygge sykdom og funksjonssvikt. Mange ønsker en helse- og omsorgstjeneste som i større grad tar utgangspunkt i de eldres behov, og lar eldre få være sjef i eget liv lengst mulig.

Oppsummert er utfordringene:

  • Manglende oppmerksomhet på mestring og forebygging

  • Dårlig oversikt over sammensatte behov og problemer

  • Lite bruk av fysisk aktivitet og trening

  • Manglende bruk av nye behandlingsformer

  • Lite systematisk kartlegging og oppfølging av den enkelte

For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å øke mestring og livskvalitet, forebygge funksjonsfall og gi rett hjelp til rett tid:

  • Hverdagsmestring

  • Proaktive tjenester

  • Målrettet bruk av fysisk trening

  • Miljøbehandling

  • Systematisk kartlegging og oppfølging

1. Hverdagsmestring

Eldre skal ha mulighet til å være mest mulig selvhjulpne og klare seg selv i størst mulig grad. Det betyr at helse- og omsorgstjenesten bør vurdere den enkeltes behov og potensial for rehabilitering og egenomsorg før det iverksettes tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne. Hverdagsrehabilitering er et sentralt virkemiddel som både kan gi økt selvstendighet i dagliglivets aktiviteter, forbedre funksjonsevnen og utsette ytterligere funksjonsfall. Velferdsteknologiske løsninger som bidrar til å opprettholde livskvalitet, selvstendighet og mestring er viktige virkemidler.

Tabell 1.12 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.2

Tittel

Hva

Hvem

Leve HELE LIVET

Omstilling av tjenestene fra kompenserende til forebyggende tiltak gjennom hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, forebyggende hjemmebesøk mv.

Stavanger kommune

Tidlig innsats og hverdags-rehabilitering

Ergoterapeut kommer hjem til bruker og bistår med forebyggende tiltak.

Hverdagsrehabilitering til hjemmeboende eldre som allerede mottar hjemmetjenester

Trondheim kommune

Vossamodellen

Tverrfaglig modell for hverdagsrehabilitering

Voss kommune og

Høgskulen på Vestlandet

Hverdags-

rehabilitering

Utprøving av hverdagsrehabilitering som er følgeevaluert

Utprøving i 47 kommuner

Senter for omsorgsforskning vest og Universitetet i Oslo

Helsestasjon for eldre

Et forebyggende og helsefremmende tiltak for hjemmeboende eldre over 67 år

Harstad kommune

2. Proaktive tjenester

Proaktive tjenester er tjenester som settes inn på et tidlig tidspunkt, før alvorlig sykdom har utviklet seg. Proaktive tjenester innebærer at tjenestene aktivt oppsøker innbyggere som ikke selv oppsøker helsetjenesten, og tilbyr tettere oppfølging. Det kan forhindre at sykdom og funksjonssvikt forverres, og at eldre kan mestre livet lenger.

Helsetjenesten bør ta i bruk verktøy og sjekklister som kan oppdage risiko for sykdomsutvikling og funksjonstap på et tidlig tidspunkt. Dette tiltaket må ses i nær sammenheng med utviklingen av teambaserte tjenester som primærhelseteam og oppfølgingsteam i kommunen.

For å forebygge økende hjelpebehov og sikre eldre mennesker mulighet til å bo selvstendig lengst mulig, er det viktig å identifisere personer med risiko for funksjonstap tidlig. Å mestre dagliglivets aktiviteter er avgjørende for å leve selvstendig i eget hjem. Helse- og omsorgstjenestens kartlegging bør derfor skje i de eldres egne omgivelser, i form av hjemmebesøk. Reformen foreslår at helse- og omsorgstjenesten bør vurdere å bruke forebyggende hjemmebesøk ikke bare når innbyggerne har nådd en viss alder, men for eksempel også ved alvorlige hendelser, partners dødsfall, utskrivning fra sykehus eller ny kronisk diagnose.

Tabell 1.13 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.3

Tittel

Hva

Hvem

Digital kartlegging

Digitalt kartleggingsskjema for å kartlegge behov for velferdsteknologiske tjenester blant innbyggere

Stovner bydel i Oslo kommune

Ressurssenter for seniorer

Proaktiv innsats for å unngå eller utsette hjelpebehov

Steinkjer kommune

Veiledere for forebyggende hjemmebesøk

Etablering og gjennomføring av forebyggende hjemmebesøk for eldre

Helsedirektoratet

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Arbeide for å fange opp helsesvikt på et tidligere tidspunkt for å unngå akuttinnleggelser eller reinnleggelser i sykehus

Tromsø og Harstad kommuner og Universitetssykehuset i Nord-Norge

3. Målrettet bruk av fysisk trening

Eldre bør få tilbud om fysisk trening og aktivitet som forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak. Dette kan for eksempel skje gjennom kommunens frisklivstilbud, ved å etablere treningstilbud/treningsgrupper for eldre, og ved individuelt tilpasset trening.

Fysisk aktivitet er et tiltak som har stort potensiale for å forebygge fall, tap av fysisk funksjon og kognitiv svikt og demens. Organiserte tilbud om trening i gruppe gir best effekt. Mange kommuner har tilbud som gir fysisk trening på en systematisk og målrettet måte.

Et treningstilbud rettet mot eldre bør blant annet:

  • Gjennomføres i små treningsgrupper

  • Tilby en kombinasjon av balansetrening og trening av beinstyrke

  • Tilbys av instruktører som kan gi individuell oppfølging og veiledning

Tabell 1.14 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.4

Tittel

Hva

Hvem

Bowls for eldre

Modifisert bowlingspill rettet spesielt mot eldre menn

Mental Helse Moss og Eldreliv ved Moss frivilligsentral

Sterk og stødig

Et kunnskapsbasert fallforebyggende treningsopplegg for eldre

Trondheim kommune,

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Pensjonistforbundet

På stødig fot

Et kurs for eldre som har falt, eller er redde for å falle

Bydel Bjerke i Oslo kommune

Fallforebyggende gruppetrening

Gruppetrening for eldre med begynnende funksjonsfall og eldre med nedsatt balanse, falltendens eller som har falt

Tromsø kommune

Aktive eldre i sykehjem

Treningsprogram for beboere i sykehjem

Norsk Sykepleierforbund, Løvåsen sykehjem og Etat for alders- og sykehjem i Bergen kommune

4. Miljøbehandling

Miljøbehandling kan øke mestring og velvære, skape nye muligheter for kommunikasjon, dempe angst og uro og redusere unødig legemiddelbruk hos eldre. Miljøbehandling kan inneholde integrert bruk av musikk og andre kulturuttrykk i behandling og daglige aktiviteter, minnearbeid, gjenkjenning og sansestimulering. Miljøbehandling kan være på tre nivåer:

  • Miljøbehandlingstiltak er enkelttiltak rettet mot en enkelt person eller en gruppe som for eksempel bruk av musikk og sang under stell eller organisert som fellesaktivitet

  • Miljøterapeutiske metoder kan for eksempel være bruk av minnearbeid eller reminisens, sansestimulering, bruk av fysisk aktivitet eller tilrettelagte måltider

  • Miljøbehandling kan også handle om å utnytte og skape gode fysiske og psykososiale rammebetingelser

Tabell 1.15 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.5

Tittel

Hva

Hvem

Film for minnene

Filmer med innhold som er tilpasset personer med demens, og som kan brukes i stimulerings- og aktiviseringstiltak

Produksjonsselskapet Glefs i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse og Asker kommune

Musikkbasert miljøbehandling

Systematisk bruk av sang, musikk og bevegelse integrert i daglige aktiviteter og gjøremål

Feviktun bo- og omsorgssenter i Grimstad kommune

Ytterøy helsetun i Levanger kommune

Gjenklang

Et opplæringstiltak for bruk av sang for personer med demens

Songdalen kommune

Skrivekurs for eldre

Eldre ved sykehjem, eldresenter og dagsenter skriver tekster om eget liv

Kirkens Bymisjon og Mortensnes sykehjem og dagsenter i Tromsø kommune

Kunstterapi for eldre

Uttrykke følelser og opplevelser kreativt gjennom å male, lage et bilde, forme i leire, bevegelse mv.

Hamar kommune

Samisk tun

En levende møteplass med rot i samisk tradisjon og kultur for personer med demens

Karasjok skole og Karasjok sykehjem i Karasjok kommune

5. Systematisk kartlegging og oppfølging

Å fange opp tegn på utvikling av sykdom, funksjonstap eller problemer, er en forutsetning for å komme tidlig i gang med tiltak, både hos hjemmeboende eldre og eldre på sykehjem. Helse- og omsorgstjenesten bør derfor utvikle og bruke ansattes kompetanse i systematisk kartlegging, observasjon og oppfølging.

Slik kartlegging og oppfølging må, i tillegg til fysisk helse og funksjon, omfatte ernæringsstatus, munn- og tannhelse, sansetap, psykisk helse og sosiale forhold. Dette forutsetter personell med bred kompetanse og ofte et samarbeid mellom flere faggrupper som tannpleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosialarbeidere og personell med ernæringskompetanse, i tillegg til sykepleiere og leger, og må ses i sammenheng med utviklingen av teambaserte tjenester.

Tabell 1.16 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.6

Tittel

Hva

Hvem

Sykepleieklinikk for hjemmeboende

Kommunale sykepleiertjenester i tilrettelagte lokaler

Stavanger kommune

Akuttsekk

Ansatte i hjemmesykepleien har med seg en utstyrssekk med nødvendig utstyr i møte med akutte syke pasienter

Skedsmo kommune

ALERT

Et kompetanseprogram for å øke kompetanse i og bruk av systematisk observasjon og kommunikasjon

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

ABCDE

Et kompetanseprogram som skal bidra til å bygge systematisk observasjons- og handlingskompetanse hos ansatte i sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland, Sola og Stavanger kommuner

Intravenøs behandling i sykehjem

Ansatte i sykehjemmene får teoretisk og praktisk opplæring i intravenøs behandling ved dehydrering og infeksjoner

Sykehuset i Vestfold, Høgskolen i Sørøst-Norge, Universitetet i Oslo og 30 sykehjem i Vestfold

Systematisk kompetansekartlegging

Opplæringstilbud basert på systematisk kartlegging av kompetansen i kommunen

Verdal kommune

Tannhelsesamarbeid

Avtaler om samarbeid mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten

Buskerud, Troms og Sogn og Fjordane fylkeskommuner og Høgskulen på Vestlandet

Nettverk eldre og rus Oslo

Motiverende samtale for å avdekke skadelig rusbruk blant hjemmeboende eldre

Nettverk eldre og rus i Oslo kommune (NERO)

1.8 Sammenheng

Leve hele livet er en reform for å skape et mer sammenhengende tjenestetilbud til eldre og deres pårørende. Målet er å gi eldre økt trygghet og forutsigbarhet gjennom pasientforløp og overganger mellom eget hjem, sykehus og sykehjem og færre ansatte å forholde seg til. Målet er også å ta vare på de som tar vare på sine nærmeste, og gi pårørende støtte og avlastning, slik at de ikke sliter seg ut.

Slik skal eldre og deres pårørende få mulighet til å leve livet – hele livet.

Tilbakemeldinger fra dialogmøtene og kunnskap på området tyder på at mange eldre og deres pårørende opplever at tjenestene er for oppstykket og mangler helhet og kontinuitet. Det fører til utrygghet og bekymringer, og rammer særlig dem med størst behov.

Oppsummert er utfordringene:

  • For lite personsentrert tilnærming

  • For lite avlastning og støtte til pårørende

  • For lite kontinuitet og trygghet, for mange ansatte å forholde seg til og usikkerhet om eller når hjelpen kommer

  • For mange brudd og krevende overganger mellom tjenestetilbud i kommunene

  • For lite kontinuitet og trygghet i overgangen mellom de ulike tjenestenivåene

For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er økt trygghet og forutsigbarhet i pasientforløpet til eldre og deres pårørende:

  • Den enkeltes behov

  • Avlastning og støtte til pårørende

  • Færre å forholde seg til og økt kontinuitet

  • Mykere overgang mellom hjem og sykehjem

  • Planlagte overganger mellom kommuner og sykehus

1. Den enkeltes behov

Tjenestetilbud skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte. En personsentrert tilnærming innebærer å ivareta de eldre som hele mennesker, ikke bare deres sykdom og funksjonssvikt. Målet er at hvert enkelt menneske skal ta i bruk sine ressurser og opprettholde selvstendighet så langt som mulig. Det betyr å verdsette mennesket uavhengig av alder eller funksjonsevne. Den enkeltes livsfortellinger, verdier og ønsker skal danne utgangspunkt for helse- og omsorgstjenestens tilbud. Dette innebærer også å respektere og ta hensyn til språk, kultur og identitet.

For å få til dette må helse- og omsorgstjenesten blant annet kartlegge den enkeltes behov, utforme en individuell plan og sørge for jevnlige samtaler med bruker og pårørende.

Tabell 1.17 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.2

Tittel

Hva

Hvem

Personsentrert omsorg til personer med demens

Ansatte arbeider etter personsentrert metode når de yter tjenester til personer med demens

Vågan kommune og Tasta sykehjem i Stavanger kommune

Arbeidslag arbeider personsentrert

Hjemmetjenesten er inndelt i arbeidslag. Primærkontakt eller arbeidslagsleder gjør kartlegging og lager tiltaksplaner

Hamar kommune

Hva er viktig for deg?

Læringsnettverk for gode pasientforløp med utgangspunkt i spørsmålet: Hva er viktig for deg?

Om lag 200 kommuner

2. Avlastning og støtte til pårørende

Mange pårørende har krevende omsorgsoppgaver og utsettes for store belastninger. Det er derfor viktig at pårørende får god støtte og avlastning, og at innsatsen deres anerkjennes. For å gi økt støtte og avlastning til pårørende, løfter reformen fram tre løsninger:

  • Mer fleksible kommunale avlastningstilbud som møter pårørendes behov, med hensyn til tidspunkt, varighet og om tilbudet skjer i eget hjem, i institusjon eller på annen måte

  • Informasjon og dialog blant annet ved bruk at digitale verktøy

  • Pårørendeskoler og samtalegrupper som medvirker til læring og mestring

Langvarig og omfattende omsorgsinnsats kan øke risikoen for helseskader. En helhetlig pårørendepolitikk må ta høyde for dette og sette inn tiltak som hindrer at pårørende blir utbrent og selv får behov for hjelp.

Tabell 1.18 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.3

Tittel

Hva

Hvem

Fleksible avlastningsordninger

Avlastningsordninger som også tilbyr tjenester på kveld og natt

Maurtuva Vekstgård i Inderøy kommune, Råkhaugen omsorgssenter i Molde kommune og Vittersø gård i Larvik kommune

Friskus – informasjon og dialog med pårørende

Et digitalt verktøy for kommunikasjon og samarbeid mellom kommune, lokalsamfunn, frivillige og pårørende

Førde, Voss og Naustdal kommuner, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Røde Kors i Sogn og Fjordane

Informasjon til pårørende

Nettside for pårørende med aktuell informasjon

Gjøvik kommune

KOMP

Dataskjerm for enkel kontakt med familie og sosialt nettverk

Kreftforeningen og No Isolation

Helhetlig pårørendetilbud

Bredt pårørendetilbud til innbyggerne, blant annet lavterskeltilbud

Ålesund kommune

Pårørendeskoler og samtalegrupper

Pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens

258 kommuner

3. Færre å forholde seg til – økt kontinuitet

Brukere og pårørende har behov for tilgjengelighet, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i tjenestene. Mange kommuner har tatt ulike grep for å bidra til dette, blant annet gjennom nye arbeids- og organisasjonsmodeller og alternative turnusordninger. Reformen løfter fram fire forslag til løsninger som kan bidra til at den enkelte bruker og deres pårørende får færre å forholde seg til, og opplever økt trygghet og kontinuitet i tjenestetilbudet:

Primærkontakt

Helse- og omsorgstjenesten bør organisere sine tjenester slik at beboere i sykehjem og eldre brukere i hjemmetjenestene får en fast primærkontakt. Hensikten med primærkontakten er at brukeren og deres pårørende skal oppleve trygghet gjennom en klar ansvarsfordeling og et nært forhold til én person. Primærkontakten skal bidra til en hverdag preget av kontinuitet og forutsigbarhet for de eldre.

Riktig hjelp til riktig tid

Alle brukere i hjemmetjenestene bør være sikret at hjelpen kommer til avtalt tid, og at de får beskjed ved endringer av tidspunkt. Målet er økt forutsigbarhet og trygghet for den enkelte bruker og deres pårørende. Det finnes ulike verktøy for å bidra til dette, blant annet elektroniske programmer som optimaliserer planleggingen av arbeidslister og oppgavefordeling.

Nye arbeids- og organisasjonsformer

For at brukerne skal få bedre kontinuitet i tjenestetilbudet, har mange kommuner prøvd ut ulike arbeids- og organisasjonsformer. Fellesnevneren for disse er at de i all hovedsak er funksjonsinndelte arbeidslag. Lagene utgjør en liten og stabil personalgruppe som er organisert slik at pasienter skal få en oversiktlig og trygg hverdag med forutsigbare tjenester.

Alternative turnusordninger

For å gi eldre bedre og mer helhetlige helse- og omsorgstjenester, har flere kommuner prøvd ut alternative turnusordninger. Alternative turnusordninger, for eksempel langturnus, kan bidra til mer tilpassede tjenester ved at den ansatte er mer til stede og at det blir færre skifter av ansatte i løpet av et døgn. Flere studier i Norge viser at langturnus reduserer stress for de ansatte, og skaper mer kontinuitet og tid til brukerne. Langturnus inneholder vakter med daglig og ukentlig arbeidstid som fraviker arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljølovgivningen. Avtaler om alternative turnusordninger er derfor en forhandlingssak mellom partene i arbeidslivet.

Tabell 1.19 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.4

Tittel

Hva

Hvem

Primærkontakt

Alle eldre får tildelt primærkontakt for å sikre at brukeren får best mulig tilrettelagte tjenester og individuell oppfølging

Bodø, Eidskog, Tromsø, Sortland og Kristiansund kommuner

Hjelp til avtalt tid – logistikk

Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre fordeling av oppgaver

Horten kommune

Tjenesteshop

Nettbasert kalender- og bestillerfunksjon der tjenestemottakere kan bestille kommunale tjenester til det tidspunktet som passer den enkelte

Larvik kommune

Digitale innbyggertjenester

Digital tjeneste som sender meldinger mellom innbygger, pårørende og hjemmetjeneste. Brukere kan bestille og avbestille timer

Helsenorge.no

Nye arbeids- og organisasjonsformer

Funksjonsinndelte arbeidslag i hjemmetjenesten

Hamar kommune

Alternative turnusordninger

Langturnus i bofelleskap for personer med utviklingshemming

En rekke ulike arbeidstidsordninger, blant annet langturnus

Lillevollen bofellesskap i Bodø kommune

Bergen kommune

Tromsømodellen

Fast bemanning i helgene og flere heltidsstillinger gjennom særavtale med fagorganisasjonene

Tromsø kommune

4. Mykere overgang mellom eget hjem og sykehjem

Kommunene bør legge til rette for bedre pasientforløp og mykere overgang mellom eget hjem og sykehjem. For eldre brukere kan det bety større trygghet og mindre påkjenning ved flytting. For pårørende kan det bety mer avlastning og støtte før flytting, og invitasjon til å fortsette å bidra etter flytting. For ansatte kan det bety lengre vekslingsfelt og bedre overlapping ved flytting. For kommunen kan det bety mer samordnet bruk av ressursene på tvers av hjemmetjeneste og sykehjem og bedre overlapping mellom tjenestetilbudet. For staten kan det bety å vurdere om det er barrierer i statlig regelverk som hindrer samordning og gode pasientforløp mellom eget hjem og sykehjem.

Tabell 1.20 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.5

Tittel

Hva

Hvem

Integrerte tjenester

Sykehjem er integrert med hjemmetjenesten. Ansatte gir hjelp både i hjemmet og i institusjon

Kvitsøy kommune

Enkelte deler av hjemmetjenesten og institusjonstjenesten er integrert

Bardu kommune

Enkeltvedtak i sykehjem

Beboere i sykehjem får samme rett til vedtak om innholdet i tjenestetilbudet som hjemmeboende

Fræna kommune

5. Planlagte overganger mellom kommuner og sykehus

For å sikre gode overganger mellom tjenestenivåene, bør det legges til rette for tidlig planlegging og saksbehandling for utskriving i samråd med pasient og pårørende, og for gjensidig kompetanseoverføring mellom tjenestenivåene. Målet er god og sammenhengende behandling og oppfølging, og å hindre uønskede reinnleggelser.

Reformen foreslår å videreføre læringsnettverk for gode pasientforløp i perioden 2020–2022, slik at alle kommuner og helseforetak får mulighet til å delta i læringsnettverket. Formålet er å støtte kommunene og helseforetakene i å bedre overgangene i pasientforløpet og sikre brukernes behov for å møte helhetlige, trygge og koordinerte tjenester.

Tabell 1.21 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.6

Tittel

Hva

Hvem

Tidlig planlegging og saksbehandling for utskriving

Samhandlingskontor mellom forvaltningsnivåene for å koordinere kommunene i samarbeid og forhandling med sykehusene

Akershus universitetssykehus og kommunene på Romerike

Tverrfaglig vurderingsteam

Tverrfaglig vurderingsteam i prosjektet Innovativ Rehabilitering i Indre Østfold

Helsehuset i Indre Østfold

Vurderingsteam

Vurderingsteam som har kontakt med sykehuset ved inn- og utskrivning av pasienter

Stovner bydel i Oslo kommune

Trygg utskriving fra sykehjem og sykehus

Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 med nasjonalt læringsnettverk for å spre tiltakspakke for trygg utskriving

Helsedirektoratet

Flere kommuner

Trygg utskriving

Team med ansvar for prosjekt Trygg utskriving med pasienten som likeverdig part

Kristiansund kommune

Gjensidig kompetanseoverføring

Retningslinjer for gjensidig kompetanseoverføring mellom sykehus og de kommunale helse- og omsorgstjenestene

St. Olavs hospital og kommunene i opptaksområdet

Strategi for helsetjenester til eldre

Strategi for helsetjenester til eldre

Diakonhjemmet og Oslo kommune

SAM-AKS

Samhandlingsprosjekt mellom avdeling for alderspsykiatri og kommunale sykehjem (SAM-AKS) for opplæring og veiledning i enkeltsaker

Avdeling for alderspsykiatri ved Sykehuset Innlandet HF

KVALAP

Kvalitetsregister i alderspsykiatri

Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse

1.9 Fundamentet for reformen

Samfunnet vil framover bli preget av at vi blir flere eldre, at andelen eldre i befolkningen vil øke, og at det etter hvert vil bli en sterk vekst blant de eldste eldre. På nasjonalt nivå dobles både andelen og antallet som er 80 år eller mer fram mot 2040. I tillegg vil framtida kunne innebære mangel på både arbeidskraft, pårørende og frivillige som er villige til å påta seg omsorgsoppgaver. Den største utfordringen vil kanskje være økende regionale forskjeller knyttet til de demografiske endringene. I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i mange distriktskommuner kunne være over 65 år.

Mange problemstillinger som følger av endringene i befolkningssammensetning blir ivaretatt i de meldinger og handlingsplaner som tidligere er lagt fram.

Regjeringen har tatt grep for å utvikle gode og bærekraftige løsninger gjennom ulike folkehelsetiltak, tiltak for økt kompetanse og kapasitet i tjenestene og ved utvikling av nye løsninger og arbeidsformer både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. Dette følger blant annet av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019, Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter og Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, samt Kompetanseløft 2020 og Omsorg 2020 med investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, demensplan og forsøk med statlig finansiering. Gjennomføringen av tiltakene i disse meldingene og planene danner grunnlaget for Leve hele livet.

Til toppen
Til dokumentets forside