Meld. St. 15 (2017–2018)

Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre

Til innholdsfortegnelse

7 Helsehjelp

Figur 7.1 

Figur 7.1

Leve hele livet er en reform for å skape de eldres helse- og omsorgstjeneste, der det viktigste spørsmålet er: Hva er viktig for deg? Eldre skal føle seg verdsatt og sett og bli involvert i beslutninger som angår dem selv. Eldre skal få mulighet til å leve hjemme så lenge som mulig og få støtte til å mestre hverdagen, på tross av sykdom og funksjonssvikt. Samtidig skal de ha trygghet for å få hjelp når de trenger det. Når livet går mot slutten, skal eldre få god lindrende omsorg og pleie.

Slik skal eldre få mulighet til å leve livet – hele livet.

Tilbakemeldinger fra dialogmøtene og kunnskap på området tyder på at mange eldre ikke får ivaretatt sine grunnleggende behov for helsehjelp og bistand til å forebygge sykdom og funksjonssvikt. Mange eldre ønsker en helse- og omsorgstjeneste som i større grad tar utgangspunkt i de eldres behov og lar eldre få være sjef i eget liv lengst mulig.

Oppsummert er utfordringene:

  • Manglende oppmerksomhet på mestring og forebygging

  • Dårlig oversikt over sammensatte behov og problemer

  • Lite bruk av fysisk aktivitet og trening

  • Manglende bruk av nye behandlingsformer

  • Lite systematisk kartlegging og oppfølging av den enkelte

For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å øke mestring og livskvalitet, forebygge funksjonsfall og gi rett hjelp til rett tid:

  • Hverdagsmestring

  • Proaktive tjenester

  • Målrettet bruk av fysisk trening

  • Miljøbehandling

  • Systematisk kartlegging og oppfølging.

Boks 7.1 Det viktigste for meg er å ha noen å elske

«Jeg er opptatt av det eksistensielle i det å bli eldre. Det at du har det godt henger sammen med helse. Men det viktigste for meg er å ha noen å elske. Noen å være glad i, noe som gjør livet meningsfylt.»

Dette var svaret på spørsmålet: Hva er viktigst for deg, fra en av de eldre deltakerne på dialogmøtet i Bergen 20. juni. Det som skulle være et dialogmøte om helsehjelp, skulle vise seg å romme større problemstillinger enn det praktiske helsearbeidet.

Det vrimlet av brukere, pårørende, leger, ledere og politikere i foajeen på Hotell Ørnen denne dagen. Ute var det sedvanlig Bergensvær og lavtrykk, men inne var stemningen høy blant de 150 deltakerne som var samlet.

Helse- og omsorgsminister Bernt Høie gikk på talerstolen:

«Mye er bra i eldreomsorgen i dag, men vi har for store forskjeller. Vi må tenke nytt. Leve hele livet skal være en annerledes eldrereform.»

Helse- og omsorgsministeren trakk fram pårørende som en viktig ressurs, noe forsamlingen fikk eksemplifisert da Rune Samdal inntok podiet. Han fortalte om hvordan han opplevde å være pårørende til Kirsten Samdal, som ble rammet av Alzheimer da hun var 62 år:

«Det viktigste for oss var at Kirsten skulle få bo hjemme lengst mulig, og så få et verdig liv på sykehjem. Vi var opptatt av å leve så normalt som mulig, og at jeg skulle beholde jobben min.»

Ekteparet Samdal undersøkte og benyttet seg av en rekke tjenestetilbud i kommunen. Men til slutt var det ikke mulig for Rune å jobbe i tillegg til å ha omsorgen for Kirsten:

«Jeg valgte å slutte i min jobb selv om jeg ikke hadde lyst, slik at Kirsten skulle kunne bli boende hjemme.»

Med mer fleksible ordninger kunne kanskje Rune beholdt sin jobb og likevel hatt Kirsten boende hjemme. Da omsorgen gikk utover nattesøvnen, søkte han om sykehjemsplass. Dessverre oppdaget han raskt at Kirsten ikke fikk de tilbudene hun hadde krav på. Og han hadde ikke lenger et enkeltvedtak som beskrev innholdet i tjenestetilbudet, slik han hadde da de fikk hjemmetjenester. Grunnleggende behov ble ikke dekket:

«Jeg er spesielt opptatt av individuell stimulering. For beboerne kan det gjøre en stor forskjell å få bidra på kjøkkenet eller i hagen. Og noen ganger er en hånd eller en skulder alt som skal til.»

Møteleder takket ham for et ærlig innlegg, og oppfordret deltakerne fra scenen:

«Nå håper jeg dere kan hjelpe oss å finne løsninger som endrer dette i praksis.»

Etter det satte en engasjert forsamling i gang med å beskrive behov, drømmer og eksempler på gode løsninger for helsehjelp til eldre.

Mange innspill dreide seg om behovet for å få ivaretatt grunnleggende menneskelige behov, behov for trygghet, sosial kontakt, verdighet og en meningsfull tilværelse.

Som avslutning på dagen gikk deltakerne gjennom innspillene og satte hjerter på de forslagene som var viktigst for dem.

Eksempler på hjertesaker:

  • Se på eldre som ressurs og ikke en bølge

  • En må ta vare på eldrekapitalen slik at de aktivt kan bidra i samfunnet

  • Bli møtt med respekt – alltid

  • Sjef i eget liv- livet ut- Kunne velge!

  • At eldre får komme seg ut, både de hjemmeboende og de på pleiehjem: oppleve, se andre omgivelser og andre inntrykk

  • Gode forebyggende tilbud til hjemmeboende for å utsette/avverge behov for helsehjelp

  • At ein ikkje vert svingdørspasient, men får eit fullverdig tilbod

  • Alle skal ha en akseptabel tannhelse

  • Alle har sin pleier som de stoler på og som taler deres sak

  • Helsehjelp gitt av ansatte med rett kompetanse

Etter dialogmøtet om helsehjelp har det kommet mange skriftlige innspill til Helse- og omsorgsdepartementet fra organisasjoner og enkeltpersoner:

  • Ved å sette inn tiltak som har forebyggende effekt kan mange eldre få flere gode år i eget hjem og samfunnet spare penger som kan brukes andre steder der det er behov for innsats (Norsk kvinne- og familieforbund)

  • Utviklingen i retning høyere terskler for tildeling av tjenester og kortere tid til hver bruker, er bekymringsfull. Dette er det motsatte av å gi tidlig hjelp og hjelp til selvhjelp (Norsk Sykepleierforbund)

  • God tannhelse og friske tenner betyr mye også i alderdommen. Det å kunne omgås andre, spise god mat, snakke og le sammen med andre gir liv til årene med økt livskvalitet (Norsk tannpleierforening)

  • Egne tenner livet ut, uten smerter. Generelt har friske eldre god munnhelse, men overgangen fra frisk til syk kan påvirke munnhelsen negativt (Norsk tannlegeforening)

  • Eid eldreråd i Eid kommune har fått gjennom at eldres seksualitet skal tas på alvor. Det ble enstemmig vedtatt i kommunestyret i fjor og er nå med i utarbeidelse av den nye helse- og omsorgsplanen i kommunen. Vi synes det går for sakte, men det går framover (Eid eldreråd)

  • Mange eldre har sammensatte helseproblemer mens helsetjenesten vår fungerer best for de enkle problemene. Har pasienten en diagnose, er vi best i verden, har pasienten to eller tre diagnoser er det mer komplisert, hvis en av sykdommene pasienten strever med innebærer kognitiv svikt er det mer på grunn av gode enkeltmennesker i helsetjenesten enn systemets fortjeneste at de får riktig hjelp (Nasjonalforeningen for folkehelsen)

  • Det er ikke tydelig nok hvilke oppgaver som skal utføres i spesialisthelsetjenesten og hva som er oppgaver for primærhelsetjenesten (Den norske legeforening)

  • Vi må huske på at også fotterapeuter er en viktig helsepersonellgruppe, som bla kan avdekke diabetes og hjerte-/karlidelser (Delta)

Tilstand og utfordringer

Helsehjelp er ett av hovedområdene i reformen fordi eldre oftere rammes av somatisk og psykisk sykdom, og fordi mange eldre har flere sykdommer samtidig og trenger hjelp med sammensatte og komplekse behov. Mange eldre får ikke ivaretatt sine grunnleggende behov for god helsehjelp.

Manglende oppmerksomhet på mestring og forebygging

Deltakerne i dialogmøtet om helsehjelp etterlyste mer systematisk forebygging av sykdom og funksjonsfall blant eldre. Å bli gammel betyr ikke at det er for sent å ta grep for å bedre helse og funksjonsevne, slik at en kan leve et meningsfullt liv og greie seg selv lengst mulig.

Folkehelserapporten 2015 (181) løfter fram fire nøkkelfaktorer som spesielt viktige for god aldring: Høy kognitiv aktivitet, høy fysisk aktivitet, et aktivt sosialt liv og et godt kosthold.

Nasjonale anbefalinger om levevaner har ingen nedre aldersgrense, men mye tyder likevel på at betydningen av levevaner for livskvalitet og helse i eldre år er for dårlig forstått av både helsepersonell og eldre selv. Mange eldre behandles med legemidler mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol. God oppfølging og tilpasset veiledning om levevaner som ernæring, fysisk aktivitet, alkohol og røyking er vist å være effektivt alene eller i kombinasjon med legemidler. Eldre som kan ha nytte av for eksempel frisklivs- og mestringstilbud og lettere psykisk støtte kommer sannsynligvis for sjelden til slik oppfølging.

I tillegg til veiledning om levevaner, har mange eldre behov for målrettede tiltak som kan styrke funksjonsevnen og motvirke risikofaktorer for ytterligere sykdomsutvikling og funksjonsfall. De viktigste tiltakene for å bedre funksjonsevnen, er ulike former for trening av styrke og balanse. Risikofaktorer som bør få oppmerksomhet, er bivirkninger av medisiner, underernæring, depresjon og fall. Fysisk trening, god ernæring og sosialt fellesskap har dokumentert effekt på overlevelse hos eldre, uavhengig av diagnose. Dette er tiltak som får for lite oppmerksomhet i helsetjenesten og brukes for lite for å bedre helse og funksjonsevne hos eldre.

Sentralt i pasientens helsetjeneste er at alle skal få hjelp til å mestre livet i tråd med egne mål og ønsker. Mestring av dagliglivets aktiviteter er en viktig forutsetning for å bli gammel i eget hjem. Når evnen til å mestre dagliglivets aktiviteter blir dårligere, taper individet selvstendighet og det oppstår et behov for hjelp. Ofte løses hjelpebehovet ved at pårørende overtar oppgaver og bidrar til at hverdagen går opp, eller ved at det meldes et behov for tjenester til kommunen. Kommunen på sin side har tradisjonelt løst slike hjelpebehov ved å sette inn tiltak som kompenserer for tapt funksjon. En slik løsning løser de praktiske utfordringene fra dag til dag, men bidrar sjelden til å fremme selvstendighet og mestring.

Lite bruk av fysisk aktivitet

Effekten av fysisk aktivitet er like god hos eldre som hos yngre personer. Fysisk aktivitet forebygger og utsetter funksjonsnedsettelse og reduserer fallrisiko hos eldre, uavhengig av alder, livsstil, helsestatus og funksjonsbegrensninger (7). Det er indikasjoner på at trening kan være like effektivt som legemidler for å forebygge diabetes, begrense sykdomsutvikling ved hjertesykdom og behandle hjertesvikt (182). Færre enn 10 prosent av eldre over 65 år trener regelmessig styrke, og enda færre trener balanse. Men mange godt voksne trener på treningssentre, og andelen har økt de senere årene. Friluftslivsaktiviteter er også populært blant eldre, enten det er skiturer og fotturer i skog og mark eller sopp- og bærtur. Økningen i fysisk aktivitet blant eldre har i hovedsak skjedd gjennom egenorganisert aktivitet. Til tross for solid kunnskap om effekten, brukes fysisk aktivitet og spesifikk balansetrening for sjelden som målrettede tiltak initiert av helse- og omsorgstjenestene.

Funksjonstap og tap av selvstendighet avdekkes for sent

Funksjonstap kan defineres som tap av selvstendighet og egenomsorgsevne, og innebærer ofte redusert bevegelsesevne, men kan også innebære sansetap eller tap av kognitive funksjoner. Funksjonstap er en vanlig årsak til innleggelse i spesialisthelsetjenesten og er sammen med skader etter fall og brudd en vanlig årsak til midlertidig eller permanent plass i sykehjem (183). Når mange legges inn på sykehus med funksjonsfall, er det en klar indikasjon på at begynnende tap av funksjon og egenomsorgsevne ofte fanges opp for sent. Samtidig kan et funksjonsfall, som kan komme gradvis eller raskt, være eneste tegn på sykdom hos eldre.

Det er gode holdepunkter for at regelmessig fysisk aktivitet, god ernæring, riktig medisinbruk og forebygging av ensomhet bidrar til bedre funksjon, fysisk, psykisk og sosialt. Dessverre preges tjenestetilbudet av at denne kunnskapen i liten grad tas i bruk (7). Tjenestetilbudet utløses av henvendelser fra den eldre selv, pårørende eller andre når sykdom og funksjonstap allerede har oppstått. Tilsvarende finnes det kunnskap om nytten av målrettet forebyggende innsats for eldre som oppholder seg i institusjon, uten at dette systematisk tas i bruk for å sikre at egenfunksjon og helse opprettholdes lengst mulig.

Det anslås at en av fem eldre eldes raskere enn sine jevngamle og opplever flere helseproblemer av både akutt og kronisk karakter (26). Denne gruppen har et høyt forbruk av helse- og omsorgstjenester og høy risiko for funksjonstap og behov for heldøgns omsorg. Verktøy som kan identifisere de som har høy risiko for å utvikle sykdom og økt hjelpebehov, vil bli viktig for å legge til rette for en systematisk kartlegging som kan målrette den forebyggende innsatsen.

Enkelte eldre kommer i en sårbar tilstand kjennetegnet av lav fysisk og psykisk reservekapasitet, som medfører at relativt små hendelser som en infeksjon eller endring i medisinering kan gjøre uforholdsmessig store utslag på den generelle helsetilstanden (7). Slik sårbarhet er nært assosiert med flere og sammensatte sykdommer, bruk av flere medikamenter samtidig, underernæring, funksjonsfall og depresjon, og er en av de fremste risikofaktorene for utvikling av hjelpebehov. Sårbarheten øker med økende alder og er hyppigere hos kvinner enn menn og hyppigere hos etniske minoriteter enn majoritetsbefolkningen.

Begynnende kognitiv svikt og demenssykdom kan bidra til å forsterke problemstillinger knyttet til ernæring, legemiddelbruk og egenomsorg. Demens forårsakes av forskjellige sykdommer og kjennetegnes ved kognitiv svikt, endringer i følelser og personlighet, samt redusert evne til å fungere i dagliglivet. Det viktigste kognitive symptomet er redusert hukommelse. Demens kan også medføre språklig svikt, rom- og retningsproblemer, samt svekket tanke-, kommunikasjons- og orienteringsevne. Personer som rammes av demens, får gradvis vansker med å anvende innlærte ferdigheter eller å mestre dagliglivets funksjoner.

Munn- og tannhelse integrert i helsehjelpen som ytes

God tannhelse og friske tenner betyr mye også i alderdommen. Tap av tenner er ikke aldersbetinget, men aldersrelatert. Om lag 25 prosent i alderen 67 år og eldre har redusert tannstatus, og har enten ingen eller færre enn ti egne tenner (184). Samtidig har en økende andel sykehjemsbeboere egne tenner og tannerstatninger festet på implantater, noe som gir endrede krav til daglig munnstell og regelmessig tannhelseundersøkelse. 80 prosent av de som bor på sykehjem har behov for hjelp til å ivareta daglig munn- og tannstell. Mennesker med kognitiv svikt og demensdiagnoser er særlig utsatt og har behov for tilsyn og behandling. Redusert tannstatus kan gjøre god ernæring vanskelig og redusere matlysten (7).

Økende alder og redusert mestring av daglige aktiviteter kan gjøre det utfordrende å ivareta egen munn- og tannhelse også hos hjemmeboende eldre. Regelmessige tannhelsekontroller og hjelp med daglig munnstell er svært viktig for de som trenger det. Redusert helsetilstand, økt medisinbruk og mangelfull evne til egenomsorg øker risikoen for infeksjoner. God munnhelse har betydning for den generelle helsen, spesielt for dem som er fysisk svekket og har et redusert immunforsvar. Munn- og tannhelse bør derfor være integrert i helsehjelpen som ytes.

Systematisk samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og tannhelsetjenesten, og kontinuerlig opplæring av ansatte er avgjørende for at munnhelse og tannpleie skal bli en naturlig del av den daglige pleien, slik at den eldre pasienten kan ha en god tann- og munnhelse livet ut.

Sammensatte problemer og behov

Livskvalitet påvirkes av helsetilstanden, men også en rekke andre faktorer har betydning for velvære, mestring og tilfredshet med livet. Det er fullt mulig å ha en god alderdom på tross av kroniske sykdommer og funksjonstap. Psykososiale forhold oppleves av flere eldre som viktigere enn sykdom og funksjon.

Mange eldre opplever at jevnaldrende venner, partnere eller nære slektninger går bort, og at det sosiale nettverket blir svakere. Tidligere studier har vist at både sosial isolasjon og ensomhet er knyttet til økt risiko for alvorlige sykdommer og tidlig død.

I flere av dialogmøtene ble det løftet fram at psykiske helseplager hos eldre i for liten grad avdekkes og følges opp. Folkehelseinstituttets gjennomgang av forskning fra 2011 tyder i grove trekk på at forekomsten av psykiske plager og lidelser blant de yngste av de eldste (65–70 år) er relativt lav sammenlignet med både yngre og eldre aldersgrupper. Blant de aller eldste er særlig forekomsten av angst- og depresjonsplager og symptomer på psykoser høy. Mange eldre får behandling for sine psykiske plager og lidelser hos fastlegen. Åtte av ti resepter på psykofarmaka skrives ut av fastleger, og i de siste årene har utskrivning av legemidler til eldre i Norge økt (185; 186). Til tross for at eldre med lette eller moderate psykiske plager og lidelser kan ha god effekt av terapi, og selv foretrekker samtaleterapi framfor behandling med legemidler (187), er det få eldre som henvises til samtaleterapi. Det vises til kapittel 3 for omtale av strategi for psykisk helse 2017–2022.

Dagens eldre drikker mer alkohol. I følge Folkehelseinstituttet er det i dag flere eldre som drikker enn for 15 år siden, og de drikker oftere enn før. Økningen er størst i aldersgruppen 66–79 år, og er omtrent like stor for kvinner og menn. Det er særlig konsumet av vin som har økt. Det er fremdeles uvanlig å drikke seg beruset blant de eldre. Det sterkt økende alkoholforbruket gir likevel grunn til bekymring. Med økende alder øker sårbarheten for alkohol, og kan både forårsake og forverre sykdom og svekke funksjonsevnen blant eldre. Kombinasjonen av økt forbruk av alkohol og legemidler, er også et alvorlig problem blant eldre. Det vises for øvrig til omtale av opptrappingsplanen for rusfeltet i kapittel 3.

Mange eldre har flere sykdommer og må bruke flere legemidler. Samtidig er det et stort problem at antall legemidler øker risikoen for interaksjoner (188). Data fra 2015 viser at halvparten av legemiddelbrukere 70 år og eldre fikk utlevert fem eller flere typer legemidler i løpet av ett år, mens 11 prosent fikk ti eller flere ulike legemidler. Hos eldre kan aggressiv legemiddelbehandling gjøre mer skade enn nytte (7). For å unngå skadelige effekter og bivirkninger er det viktig at legemiddelbruken hos eldre følges nøye opp med regelmessige kontroller og legemiddelgjennomganger, i tråd med krav til fastleger og sykehjem. Den nasjonale satsingen for å etablere pasientens legemiddelliste, på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten er et viktig tiltak for å motvirke feilmedisinering.

Behovet for helsehjelp endrer seg når sykdom forverres og livet går mot slutten. Andelen som dør i sykehus har gått kraftig ned de siste 30 årene, fra rundt 48 prosent i 1986 til 31 prosent i 2015. Flest mennesker dør i sykehjem, mens 15 prosent dør i eget hjem. Forskning viser at flere ønsker å dø hjemme og at det er behov for at tjenestene i større grad legger til rette for at pasienter får mer tid hjemme (189). Et offentlig utvalg leverte i desember 2017 sine vurderinger av innholdet i palliative tjenester, uavhengig av alder, diagnose eller andre forhold, med forslag om tiltak for å styrke kvalitet, kompetanse, samhandling, faglig omstilling og samarbeidsformer. Utvalgets forslag er sendt på offentlig høring våren 2018.

Nye behandlingsformer og systematisk kartlegging og oppfølging av den enkelte

Felles for mange av utfordringene beskrevet over er at potensialet for forebygging er stort. En viktig målsetting må derfor være å tilby helhetlige helse- og omsorgstjenester som gir nødvendig opplæring for egenmestring og annen hjelp og behandling avhengig av funksjonsnivå. Tidlig og systematisk kartlegging og oppfølging vil være viktig for å fange opp og ivareta utfordringer når helsetilstanden endres.

Utvikling av medisinsk behandling og medisinsk teknologi har gjort flere behandlingsteknikker tilgjengelige for eldre. Det samme har bruken av miljøbehandling og samtaleterapi i stedet for medisiner, og aktiv omsorg og rehabilitering i stedet for hjelp og pleie som bare kompenserer for tapt funksjonsevne. Behandling som forebygger funksjonstap eller øker funksjonsnivået kan bidra til å forebygge nye helseproblemer, og bidrar til at eldre kan leve aktive og meningsfylte liv til tross for sykdom. Tilgang til spesialisthelsetjenester, både i form av nye behandlingsformer og kort ventetid er viktig for eldre pasienter.

Mange eldre har flere kroniske sykdommer og helseproblemer samtidig. Det er derfor nødvendig å legge bort oppfatningen om at enkeltsykdommer kan behandles separat. Eldre pasienter med mange eller sammensatte sykdomstilstander har behov for at ulike helseutfordringer sees i sammenheng med sikte på en best mulig funksjonsevne. Teamorganisering og systematisk kompetanseutvikling med vekt på bred klinisk kompetanse er viktige grep for å sikre integrerte helse- og omsorgstjenester i kommunene. I spesialisthelsetjenesten innebærer dette at det blant annet er behov for geriatrisk kompetanse.

Tilbakemeldingene fra dialogmøtene tyder på at budskapet om pasientens helse- og omsorgstjeneste har bred støtte i både befolkning og fagmiljø. Både kunnskapsoppsummeringer og tilbakemeldinger fra eldre selv, ansatte, ledere og fagmiljøer viser imidlertid at mye gjenstår før vi har lykkes med å skape pasientens helsetjeneste for den eldre befolkningen. I pasientens helse- og omsorgstjeneste må tiltak ta utgangspunkt i pasientens ønsker og behov, og understøtte pasientens egne ressurser, ikke søke å erstatte disse. Tradisjonelle tiltak er i for stor grad fokusert på å kompensere tapt funksjon, og i for liten grad rettet mot rehabilitering, mestring og egenomsorg.

For å møte utfordringene beskrevet over, legger reformen fram fem forslag til løsninger basert på lokale eksempler fra kommuner, helseforetak, frivillige organisasjoner mv. Løsningene skal bidra til å øke mestring og livskvalitet, forebygge funksjonsfall og gi rett hjelp til rett tid.

7.1 Hverdagsmestring

Eldre skal ha mulighet til å være mest mulig selvhjulpne, også når de mottar helse- og omsorgstjenester. Alle bør få vurdert sitt behov og potensial for rehabilitering og egenomsorg før det iverksettes tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne. Hverdagsrehabilitering er et sentralt virkemiddel som både kan gi økt selvstendighet i dagliglivets aktiviteter, forbedre funksjonsevnen og utsette ytterligere funksjonsfall. Velferdsteknologiske løsninger som bidrar til å opprettholde livskvalitet, selvstendighet og mestring er viktige virkemidler.

I pasientens helse- og omsorgstjeneste skal alle få hjelp til å mestre livet i tråd med egne forutsetninger, mål og ønsker. Mestring kan defineres som at den enkelte gjennom egne og andres ressurser opplever å kunne håndtere oppgaver, utfordringer og endringer i livsløpet. Det kan skje på individ- og gruppenivå, og handler om å kunne forstå situasjonen og ha kunnskap om og kontroll over handlingsalternativer.

Flere kommuner har etablert helsestasjon for eldre som en del av kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid. Tilbudene har i økende grad oppmerksomhet på mestring, sosialt nettverk og god psykisk helse i alderdommen, og er i flere tilfeller bemannet med sosionom, folkehelsekonsulenter, brukerrepresentanter, i tillegg til sykepleier/helsesøster. Flere helsestasjoner for eldre fungerer som informasjonskilde og møteplass, blant annet gjennom å tilby gruppesamlinger, undervisning og kurs med eldre og pårørende som særskilte målgrupper. Tilbudene er mangeartede og er ikke systematisk evaluert, men får gode tilbakemeldinger fra sine brukergrupper.

Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukeren skal støttes og veiledes til selv å kunne mestre dagliglivets aktiviteter i størst mulig grad. Hverdagsmestring forutsetter at helse- og omsorgstjenesten inviterer til og tilrettelegger for dialog som kartlegger brukerens egne ressurser, og sammen med bruker sørger for at disse kan tas i bruk.

Et tilbud om å styrke hverdagsmestring bør inneholde:

  • En felles forventningsavklaring mellom bruker, pårørende og utøver av tjenesten

  • En kartlegging av brukerens psykiske, fysiske og sosiale ressurser

  • Vedtak om opplæring til å mestre aktiviteter framfor vedtak om kompenserende tiltak

  • En vurdering av velferdsteknologiske løsninger som kan fremme økt selvstendighet og mestring, inkludert opplæring i bruk av teknologien

Basert på kartleggingen som gjøres bør tjenesten aktivt henvise videre til andre relevante tilbud i kommunen, eksempelvis treningsaktiviteter, tilbud om psykisk støtte, samtaler eller lærings- og mestringstilbud.

Brukerrepresentantene på dialogmøtet i Bergen formidlet en tydelig drøm og et ønske om å mestre livet i eget hjem så lenge som mulig. For å kunne bli gammel i eget hjem er det viktig å mestre dagliglivets aktiviteter. Bruk av universelt utformet teknologi kan være et viktig virkemiddel for å understøtte dette.

Best mulig hverdagsmestring krever en endring av det grunnleggende tankesettet i tjenestene, hvor helsepersonell går fra å være hjelpere som overtar oppgaver, til å bli veiledere som tilrettelegger for egenomsorg og mestring.

Ofte vektlegges hverdagsmestring som et mål for hjemmeboende eldre, men hverdagsmestring som prinsipp for tjenestene bør også gjelde for beboere i institusjon. Beboere på sykehjem har også restmestringsevne og ressurser som kan bidra til en mer aktiv hverdag og opplevelse av mestring og selvstendighet.

Mens hverdagsmestring er et tankesett som beskriver en ny tilnærming til tjenestebehov, er hverdagsrehabilitering tiltak som kan iverksettes for å understøtte og bidra til økt hverdagsmestring hos den enkelte. Rehabiliteringsinnsatsen utføres av ansatte i hjemmetjenesten, i samarbeid med ansatte med kompetanse i rehabilitering (fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom) og foregår i den eldres eget hjem. Formålet er å forbedre selvstendig funksjon i dagliglivets aktiviteter med utgangspunkt i det som er viktig for den enkelte. En gjennomgang av eldres erfaringer med hverdagsrehabilitering viser at det er mulig å starte en vellykket rehabiliteringsprosess selv om brukerens tro på egne muligheter og ressurser er begrenset i starten av rehabiliteringen (190). Hverdagsrehabilitering har vist seg å forbedre funksjonsstatus, bedre selvopplevd ytelse og øke deltakelse i dagliglivets aktiviteter. Større studier viser imidlertid ingen systematisk effekt på sykehusinnleggelser eller dødelighet (7). Hverdagsrehabilitering er like fullt mer kostnadseffektivt enn vanlig omsorg (191).

Boks 7.2 Hverdagsmestring – eksempler

Leve HELE LIVET

Leve HELE LIVET i Stavanger kommune er et omstillingsprosjekt, der helse- og sosialtjenestene har gått fra å gi kompenserende tjenester til å tilby tiltak som understøtter hverdagsmestring. Målet er fornøyde brukere som gjennom forebygging, rehabilitering, teknologi og sosiale nettverk klarer seg selv i stedet for å bli passive mottakere av hjelp og pleie. Prosjektet består av fire delprosjekter som alle har fokus på tidlig oppsporing av sykdom/funksjonssvikt, forebygging og rehabilitering: 1) Helsefremmende og forebyggende tiltak 2) Hverdagsrehabilitering 3) Hverdagsmestring og 4) Velferdsteknologi.

Strategier for å forebygge og begrense sykdom og tilrettelegge for at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig er tatt inn i kommuneplanen. Det gis ikke lenger kompenserende tjenester som fratar brukerne evnen til egenomsorg. Dette synliggjøres blant annet ved at bruker får vedtak om opplæring framfor et vedtak om hjelp. Ansatte skal trene og støtte brukerne i å mestre hverdagen slik at de kan leve hjemme lengst mulig, opprettholde funksjonsnivå, delta aktivt i samfunnet og få økt livskvalitet. Evalueringen viser at hverdagsrehabilitering har effekt på brukernes funksjonsnivå i alle aldersgrupper, og at utgiftene til tjenester går ned. Av de som har mottatt tiltak for hverdagsmestring, er det 60 prosent som klarer seg uten hjemmesykepleie. Samlet har antall brukere av hjemmesykepleie i Stavanger kommune blitt redusert gjennom prosjektperioden, til tross for en økende andel eldre innbyggere.

Kilde: https://www.stavanger.kommune.no/ helse-og-omsorg/leve-hele-livet/

Tidlig innsats og hverdagsrehabilitering

Tidlig innsats er et tilbud til innbyggere i Trondheim kommune som nylig har fått bevegelses- eller synsproblemer, eller har fått en demensdiagnose, og som opplever vansker i hverdagen. Målet er at den enkelte fortsatt skal kunne være selvhjulpen og mestre hverdagen i eget hjem. Ergoterapeut kommer hjem og bistår med å komme i gang med forebyggende tiltak. Oppfølgingen gis over tid, med fokus på mestring av hverdagen og være ledsager til aktiviteter utenfor hjemmet.

Hverdagsrehabilitering er et tilbud til hjemmeboende eldre som allerede mottar hjemmetjenester fra Trondheim kommune. Primærkontakt i hjemmetjenesten gjør en kartlegging, tar initiativ til oppstart av hverdagsrehabilitering og danner et tverrfaglig team sammen med ergoterapeut og fysioterapeut. Teamet gjør hjemmebesøk for tverrfaglig kartlegging, målmøte og evaluering. Oppfølgingsperioden er på seks uker og hjemmetjenesten er hjemmetrenere i denne perioden.

Kilde: www.trondheim.kommune.no/tema/ helse-og-omsorg/helsetjenester/ergoterapi/

Vossamodellen

Voss kommune var en av de kommunene som var tidlig ute med hverdagsrehabilitering i Norge. Allerede i 2012 var de i gang med å utforme sin egen tverrfaglige modell etter inspirasjon fra Fredericia i Danmark med mål om «å utsetja trong for hjelp blant heimebuande eldre, auka jobbtrivsel blant involvert personell og gjera helsetenestene i kommunen betre rusta til framtidige utfordringar».

Prosjektet ble fulgt av forskning, der 31 eldre som gjennomførte ti ukers hverdagsrehabilitering, ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 30 som fikk tradisjonell behandling. Dette var den første kontrollerte effektstudien av hverdagsrehabilitering, og viste både god helseeffekt og god økonomisk effekt sammenlignet med vanlig hjemmetjeneste. De som fikk hverdagsrehabilitering hadde større framgang, var mer tilfredse og viste større bedring i dagliglivets aktiviteter enn kontrollgruppen. Hverdagsrehabilitering krevde noe mer ressursinnsats i den perioden behandlingen foregikk, men totalt sett gikk ressursbruken ned fordi brukerne blir raskere selvhjulpne.

Kilde: www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/ hverdagsrehabilitering

Evaluering av hverdagsrehabilitering

I 2013 bevilget Helse- og omsorgsdepartementet tilskuddsmidler til utprøving av hverdagsrehabilitering. Utprøvingen omfattet 47 kommuner og ble i perioden fra 2014−2016 følgeevaluert av Senter for omsorgsforskning Vest og Forskningssenter for habiliterings- og rehabiliteringstjenester ved Universitetet i Oslo. Evalueringen konkluderte med at hverdagsrehabilitering gir bedre effekt enn vanlige tjenester på brukerens utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og total helsestatus, både i et seks måneders perspektiv og delvis også etter tolv måneder. Det blir framhevet at rehabiliteringen foregår i personens hjem og nærmiljø, og at dette gjør det lettere å gjennomføre tiltak i tråd med den enkeltes behov. Kostnadene var om lag de samme, men tiltaket ga større helsegevinst. Hverdagsrehabilitering kan utsette behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester og føre til lavere kostnader for kommunene på lengre sikt.

Kilde: www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/ hverdagsrehabilitering

Helsestasjon for eldre

Helsestasjon for eldre i Harstad kommune er et forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot hjemmeboende pensjonister over 67 år. Helsestasjonen ble startet i 1990. Målet er å bidra til et godt og selvstendig liv i egen bolig ved å fremme helse og trivsel, samt å forebygge ulykker og sykdom. Helsestasjonen har tilbud om:

  • Hjemmebesøk årlig til alle som er over 80 år med råd og veiledning

  • Temakveld Leve godt som senior for 70 og 75 åringer

  • Støtte og veiledning til bruker og pårørende

  • Hørselskontakt

  • Henvisning til andre hjelpeinstanser, hjelpemiddelsøknader etc

Helsestasjonen har særlig fokus på syn, hørsel, skade- og ulykkesforebygging, sosialt nettverk, fysisk aktivitet, kosthold, fysisk og psykisk helse.

Kilde: www.harstad.kommune.no

Figur 7.2 

Figur 7.2

Kilde: Ergoterapeutene

7.2 Proaktive tjenester

Proaktive tjenester innebærer at tjenestene aktivt oppsøker innbyggere som ikke selv oppsøker helsetjenesten og tilbyr oppfølging. Formålet er at tjenester settes inn på et tidlig tidspunkt i stedet for å vente på at den enkelte selv tar kontakt. Helse- og omsorgstjenesten bør vurdere å bruke forebyggende hjemmebesøk på ulike indikasjoner i tillegg til alder. Tiltaket må ses i nær sammenheng med utviklingen av teambaserte tjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

For å sikre eldre mennesker mulighet til å bo selvstendig lengst mulig vil det være vesentlig å identifisere personer med risiko for funksjonstap eller begynnende funksjonsfall tidlig, for å forebygge økende hjelpebehov (7). Identifisering kan skje på flere måter. Mestring av dagliglivets aktiviteter er avgjørende for å leve selvstendig i eget hjem. Kartlegging bør derfor skje i personens egne omgivelser, i form av hjemmebesøk.

Aktuelle indikasjoner for hjemmebesøk kan for eksempel være:

  • Ved ny kronisk diagnose, for eksempel når fastlegen/primærhelseteamet mottar epikrise fra spesialisthelsetjenesten om at utredning er fullført og diagnose gitt

  • Ved utskrivelse fra sykehus, med særlig vekt på hverdagsmestring og kartlegging av risikofaktorer (psykososial situasjon, syn, hørsel, ernæring, fysisk aktivitet, legemiddelbruk og tannhelse)

  • Ved dramatiske hendelser eller større livsendringer som tap av partner, nær familie eller sosialt nettverk

Et slikt tilbud bør sees i sammenheng med forebyggende hjemmebesøk ved aldersmilepæler, og tilbud om psykisk og sosial støtte fra andre helse- og omsorgstjenestetilbud. Forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk har de siste ti årene fått økende utbredelse i Norge. Nytteeffektene av hjemmebesøk er avhengig av at de rette personene får tilbudet (7).

De fleste kommuner har i dag en ordning for å melde et behov for bistand til et kommunalt service- eller forvaltningskontor, som tar seg av søknader og saksbehandling. God saksbehandling bygger på fullstendig utredning og grundig kartlegging og vurdering av problemer, behov og ressurser både hos den enkelte og i deres omgivelser. Dette kan gi grunnlag for å komme tidlig inn med tiltak, mer helhetlige vedtak om tjenestetilbud, og i noen tilfeller utarbeidelse av individuell plan. En bred kartlegging tidlig i forløpet, som tar utgangspunkt i spørsmålet Hva er viktig for deg?, kan forhindre eller endre en negativ utvikling i et pasientforløp. I dette arbeidet bør det tas i bruk verktøy som kan oppdage risiko for sykdomsutvikling, funksjonstap eller problemer tidlig.

Helsedirektoratet har etablert veiledere for etablering og gjennomføring av forebyggende hjemmebesøk. Flere kommuner har etablert tilbud om forebyggende hjemmebesøk ved ulike aldersmilepæler. Eldre som har fått slike besøk forteller om positive erfaringer med tilbudet, og at de opplever trygghet ved å få en kontaktperson i kommunen. En svensk studie viser at forebyggende hjemmebesøk kan forebygge hjelpebehov og redusere avhengighet i dagliglivets aktiviteter (7). Mange kommuner tilbyr også oppfølgingssamtaler når en bruker kommer hjem fra opphold i sykehus eller sykehjem.

De fleste eldre går regelmessig til tannhelseundersøkelse, i hovedsak til private tannklinikker. Ved begynnende funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt er det økende risiko for at eldre ikke møter opp til eller avlyser time for tannhelseundersøkelse. Ved forebyggende hjemmebesøk er det derfor viktig at daglige rutiner for god tannhelse og symptomer på sviktende tann- og munnhelse inngår i kartleggingen. Kartlegging av sansetap og vurdering av eventuelle tiltak vil også være en viktig oppgave ved hjemmebesøket.

Deltakerne i dialogmøtet uttrykte et ønske om tjenester som mer aktivt oppsøker eldre og kartlegger risiko. Det ble fremmet ulike forslag til oppfølging fra hjemmetjenester, fastleger og øvrige kommunale tjenestetilbud.

Fastlegen har en sentral rolle i oppfølging av sine listepasienter. Oppfølgingen hos fastlegen er i dag i stor grad basert på at pasienten selv oppsøker legen utfra et opplevd behov. Innholdet i slike pasient-initierte konsultasjoner må fortsatt defineres av pasienten og være basert på pasientens behov. Fastlegen skal imidlertid etter fastlegeforskriften søke å ha oversikt over innbyggere på listen der medisinskfaglig oppfølging og koordinering er nødvendig, og tilby konsultasjon eller hjemmebesøk der det er behov for behandling eller oppfølging.

Gjennom primærhelsetjenestemeldingen er det tatt initiativ til å etablere mer teambaserte tjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Den foreslåtte teamorganiseringen legger opp til oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid mellom fastlegepraksis og andre kommunale tjenester. Primærhelseteamet er en utvidet fastlegepraksis og skal minst bestå av fastlege, sykepleier og legesekretær. Primærhelseteamet skal blant annet arbeide proaktivt med å identifisere personer på fastlegens liste som har risiko for stort helse- og omsorgstjenestebehov, hvor målet er å forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse. Teamet skal aktivt tilby helsetjenester til innbyggere på listen som har behov, men som ikke selv etterspør tjenester.

Oppfølgingsteam er et dynamisk team som settes sammen av kommunens tilgjengelige fagpersoner basert på den enkeltes behov for oppfølging. Slike team er særlig relevant for eldre som har flere diagnoser eller sammensatte behov. For å identifisere innbyggere med sammensatte behov som står i risiko for å få økende helseproblemer og funksjonstap, er det anskaffet et risikokartleggingsverktøy som skal prøves ut i en pilot. Formålet er å kunne tilby tilrettelagt og koordinert oppfølging av et team, og dermed bidra til bedre funksjon og redusert behov for institusjonsbaserte tjenester og spesialisthelsetjenester.

Boks 7.3 Proaktive tjenester – eksempler

Digital kartlegging

Stovner bydel i Oslo kommune har utviklet et digitalt skjema for å kartlegge behov for velferdsteknologiske tjenester blant innbyggerne, i samarbeid med utviklings- og designleverandør og bydelens beboere. All testing av skjemaet er gjort ute hos brukerne, og videreutviklingen er gjort i tett samarbeid mellom brukerinnspill, medarbeidernes faglige innspill og leverandørenes tekniske kompetanse. Etter en bred kartlegging av alle brukere av trygghetsalarm i bydelen fikk drøyt 20 prosent endret tjenestetilbud.

Framfor at bruker selv søker på en type tjeneste basert på kommunens liste over tilbud, gir en slik kartlegging mulighet for mer direkte tilpasning av tjenestene til den enkelte brukers ressurser, behov og utfordringer. Det arbeides videre med å bredde ut skjemaet slik at det kan omfatte tiltak utover velferdsteknologi.

Kilde: http://care.doro.no/bydel-stovner-i-tet-med- digitalisering-av-trygghetsalarmer/

Ressurssenter for seniorer

Hver onsdag kan seniorer henvende seg til Ressurssenteret på Samfunnshuset i Steinkjer kommune. Formålet med Ressurssenter for seniorer er å bidra til at seniorene i kommunen opprettholder helse og livskvalitet. Kommunen ønsker å bidra til forebygging av helseproblemer som oppstår på grunn av skader, livsstilsrelaterte sykdommer og sosial isolasjon. Dette gjøres ved å legge til rette for en god variasjon av tilbud i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmebesøk. Det gis også hjelp til deltakelse i samfunnsaktiviteter og kulturtilbud. Gjennom systematisk informasjon, forebyggende arbeid og tidlig innsats, ønsker kommunen å bidra til å forhindre eller utsette krevende hjelpebehov. Tilbudet er et samarbeid mellom avdelingene for omsorg, helse og utvikling i Steinkjer kommune.

Kilde: http://www.steinkjer.kommune.no/ressurssenter-for- seniorer.4961605-73562.html

Veiledere for forebyggende hjemmebesøk

Forebyggende hjemmebesøk er en del av det helhetlige forebyggende arbeidet rettet mot eldre i kommunen, og er et tilbud om råd og veiledning til eldre som ikke har tjenester, eller som har begrensede tjenester fra kommunen. Helsedirektoratet har på sine nettsider to veiledere; en for etablering av forebyggende hjemmebesøk og en for gjennomføring av tiltaket.

Veilederen for etablering gir råd om kartlegging av tilbud og behov, forankring og organisering, utvelgelse av målgrupper, kompetansebehov, kontakt med andre aktører, informasjon om tilbudet og etablering. Under målgrupper gis det konkrete råd om aktuelle risikogrupper som kan vurderes for forebyggende hjemmebesøk.

Veilederen for gjennomføring omhandler temaene invitasjon, forberedelser til og gjennomføring av besøk, anbefalte samtaleemner, journalføring og dokumentasjon og videre oppfølging. Samtaletemaer som er aktuelle er blant annet bolig, brann, ernæring, fall, fysisk aktivitet, hjelpemidler og velferdsteknologi, legemidler, vold, psykisk helse, rus/alkohol, sosialt fellesskap. Veilederen gir konkrete råd knyttet til de enkelte temaene.

Kilde: www.helsedirektoratet.no/sykehjem-og- hjemmetjenester/forebyggende-hjemmebesok

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Tromsø og Harstad kommuner har i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge etablert felles tverrfaglige team med ansatte både fra sykehus og kommunehelsetjenesten. Formålet er å styrke helsetjenesten til eldre med sammensatte helseutfordringer, spesielt i overgangene mellom sykehus og hjem og mellom kommunale institusjoner og hjem. Teamene ønsker å arbeide mer proaktivt for å fange opp helsesvikt på et tidligere tidspunkt for å unngå akuttinnleggelser i sykehus eller reinnleggelser. Erfaringene er gode, med positive tilbakemeldinger fra pasienter, pårørende og teamets samarbeidspartnere. Teamet avdekker risikoområder og setter inn strakstiltak for å forebygge uønskede hendelser, systemavvik mv. Tidlige, upubliserte forskningsresultater tyder på effekt med hensyn til reduksjon i akuttinnleggelser, liggedøgn i sykehus og risiko for død.

Kilde: https://unn.no/avdelinger/medisinsk-klinikk/ pasientsentrert-helsetjenesteteam-tromso

7.3 Målrettet bruk av fysisk trening

Eldre bør få tilbud om fysisk trening og aktivitet som forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak. Dette kan for eksempel skje gjennom kommunens frisklivstilbud, ved å etablere treningstilbud/treningsgrupper for eldre, og ved individuelt tilpasset trening.

Fysisk aktivitet er et lite utnyttet tiltak som har stort potensiale for å forebygge fall, tap av fysisk funksjon og kognitiv svikt og demens (7). Et treningstilbud rettet mot eldre bør blant annet:

  • Gjennomføres i små treningsgrupper

  • Tilby en kombinasjon av balansetrening og trening av beinstyrke

  • Tilbys av instruktører som kan gi individuell oppfølging og veiledning

Optimal trening for å forebygge fall er en kombinasjon av balansetrening og styrketrening. Veiledning om fallfeller i hjemmet, fysisk aktivitet i hverdagen og riktig fottøy er viktig for å bidra til mestring. Eldre motiveres best av små treningsgrupper, med fokus på mobilitet og balanse, samt instruktører som kan gi individuell veiledning (7).

Alle kommuner skal ha tilbud om helsefremmende og forebyggende helse- omsorgstjenester. Helsedirektoratet anbefaler at frisklivstilbud inngår i slike tjenester som en integrert del av kommunens samlede helsetilbud (192). Målgruppen for frisklivstilbud er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom, og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Dette handler både om råd og oppfølging i forhold til fysisk aktivitet, ernæring, psykisk helse, alkohol og tobakk. Helsedirektoratet anbefaler at treningstilbudet knyttet til kommunens frisklivstilbud utformes slik at det bidrar til fallforebyggende arbeid gjennom styrke- og balansetrening (192). Helsedirektoratet har sammen med VIRKE Trening og Norges teknisk- vitenskapelige universitet (NTNU) gjennomført et pilotprosjekt med styrke- og balansetrening blant eldre på treningssentre. Erfaringene fra prosjektet skal nå videreutvikles og det arbeides med e-læring på området.

Fysisk aktivitet var et tema som ble løftet av alle deltakergruppene på dialogmøtet i Bergen. Tjenestene må spørre om og kartlegge fysisk funksjon og aktivitetsnivå, og kunne tilby tilpassede aktiviteter for alle grupper av eldre, også eldre som i liten grad kan være fysisk aktive på grunn av omfattende funksjonstap eller nedsatt kognitiv funksjon.

Flere kommuner har etablert egne treningstilbud til eldre innbyggere. Organisering varierer, fra seniortrening knyttet til frisklivstilbud eller fallforebyggende kurs, til tilbud om hverdagsrehabilitering og trening i eget hjem. En kobling mellom frisklivstilbud og frivillige organisasjoner kan gjøre livsstilsendringen mer varig. Informasjon om mulighetene for videre aktivitet og trening bør inngå som del av tilbudet i kommunal regi.

Også beboere på institusjon vil ha nytte av trening for å bedre og optimalisere funksjon og mestre daglige aktiviteter. Fysisk aktivitet har helsemessig gunstige effekter selv om den enkelte har betydelig redusert funksjon. Forskning som har sett på effekten av trening og fysisk aktivitet hos beboere i sykehjem, konkluderer med at fysisk aktivitet har positiv effekt på søvn, selvstendighet og livskvalitet (193). Individuell vurdering av fysisk funksjon er viktig for å sikre tilstrekkelig og tilpasset fysisk aktivitet, og bør gjennomføres systematisk når en person får plass på sykehjem eller ved endret funksjonsnivå. Dette krever at personalets kompetanse på fysisk aktivitet og aktiviserende tiltak for utsatte grupper vektlegges (193). Det skal også i løpet av 2018 utvikles et e-læringsprogram for fallforebygging helse- og omsorgspersonell.

Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan også bidra til økt appetitt, og redusere risikoen for underernæring. På den annen side er god ernæringsstatus en viktig forutsetning for å kunne være fysisk aktiv.

For å løfte fram fysisk aktivitet, blant annet i helse- og omsorgstjenester til eldre, skal det utarbeides en tverrdepartemental handlingsplan for fysisk aktivitet. Det tas sikte på å legge den fram våren 2019.

Boks 7.4 Målrettet bruk av fysisk trening – eksempler

Bowls for eldre

Bowls er et modifisert bowlingspill som utføres med enkle hjelpemidler på et vanlig gulv. Spillet krever ingen forkunnskaper og kan spilles både sittende og stående. Bowls for eldre er et aktivitetstilbud der målet er økt fysisk form og velvære og å skape en sosial møteplass. Menn bruker sjeldnere eksisterende møteplasser og trimtilbud. Derfor ønsket initiativtakerne å samle eldre menn til sosialt samvær og fysisk aktivitet. Tiltaket er et samarbeid mellom Mental Helse Moss og Eldreliv ved Moss frivilligsentral, og fikk tilskudd fra Extrastiftelsen til oppstart. Rekruttering av deltakere skjer i samarbeid med frivilligsentralene. Deltakerne blir hentet hjemme, og spillet ledes av 1–2 frivillige. I tillegg til å spille Bowls sammen spiser deltakerne felles lunsj.

Kilde: https://extrastiftelsen.no/prosjekter/ bowls-gutta-i-moss-gir-alt-for-laget/

Sterk og stødig

Sterk og stødig er et kunnskapsbasert fallforebyggende treningsopplegg, som kan inngå i kommunens tilbud innen helsefremmende og forebyggende tjenester. Trondheim kommune, Norges teknisk-vitenskapelige universitet og Pensjonistforbundet står bak utviklingen av tilbudet. Det stilles krav om at arbeidet med etablering og drift av tilbudet skal være forankret i kommunale planer og budsjett før kommunen deltar på kurs. Kommunenes fysioterapeuter får, sammen med frivillige treningsinstruktører opplæring i metoder for styrke- og balanseøvelser. Treningstilbudet drives av frivillige, med veiledning og oppfølging av fysioterapeuten. 30 kommuner har deltatt på kurs i løpet av 2017. Det er planlagt kurs i Oslo, Buskerud, Vestfold, Nordland og Troms i første kvartal 2018.

Et prosjekt er under evaluering, der opplegget fra Sterk og Stødig tas inn mot treningssenterbransjen. I en pilot deltar tre treningssentre og 195 eldre. Erfaringene fra prosjektet skal brukes inn i et e-læringsopplegg for fallforebygging for ansatte i treningssentrene og kommunale frisklivstilbud.

Kilde: NTNU, Trondheim kommune og Pensjonistforbundet: https://pensjonistforbundet.no/nyhet/2560-sterk-og-stoslashdig-treningsgrupper-for-eldreraquo

På stødig fot

Bydel Bjerke i Oslo kommune har etablert kurset På stødig fot for eldre brukere som har falt, eller er redd for å falle. Tiltaket tilbys via bydelens rehabiliterings- og mestringssenter, og har som formål å forebygge fall gjennom trening og undervisning. Kurset gis to ganger i uken i åtte uker og består av gruppetrening med fysioterapeut og etterfølgende temalunsj, som blant annet tar opp riktig fottøy, fallfeller i hjemmet, ernæring, legemidler, hverdagsaktivitet, treningsvaner. Det gis også informasjon om aktuelle tilbud i bydelen.

Gjennom informasjon, trening og et variert aktivitetstilbud styrkes egenaktivitet og mestring av dagliglivets aktiviteter. I tillegg til at flertallet får målbart bedre balanse og gangfunksjon i løpet av kurset, fungerer kurset som et sosialt tilbud, der eldre bygger nye relasjoner.

Kilde: https://www.oslo.kommune.no

Fallforebyggende gruppetrening

Rehabiliteringstjenesten i Tromsø kommune fikk våren 2010 tildelt midler til prosjektet Fallforebyggende gruppetrening for eldre med begynnende funksjonsfall. Målgruppen for tiltaket var hjemmeboende eldre med begynnende funksjonsfall og eldre med nedsatt balanse, falltendens eller som hadde falt. Deltakerne måtte være selvhjulpne i daglige aktiviteter, fungere greit kognitivt og være motivert for trening. Målet for tiltaket er å redusere sjansen for fall, øke trygghetsfølelsen i hverdagen og bedre generell styrke og balanse. To fysioterapeuter fulgte to grupper over åtte uker, med to treninger i uka. Treningen bestod blant annet av utendørsaktiviteter, balanseløype, styrketrening og utholdenhetstrening. I tillegg til trening var det fokus på sosialt samvær. Deltakerne ble servert kaffe, og fikk opplæring i bruk av et egentreningsprogram. Deltakerne ble testet individuelt før og etter oppstart av trening, og opplevde generelt en bedring med økt styrke, bedre utholdenhet og balanse, i tillegg til redusert bruk av smertestillende. Fallforebyggende grupper er etter prosjektet implementert i den daglige driften i kommunen.

Kilde: www.tromso.kommune.no

Aktive eldre i sykehjem

Aktive eldre er et flerfaglig livsgledeprosjekt. Målet om å tilrettelegge for en aktiv og levende alderdom. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Sykepleierforbund, Løvåsen sykehjem og Etat for alders- og sykehjem i Bergen kommune, og er prøvd ut og videreutviklet i samarbeid med eldre brukere og ansatte. Tiltaket er implementert i en rekke sykehjem i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Målgruppen for tiltaket er beboere i sykehjem og institusjon. Treningsprogrammet passer for de aller fleste, og erfaringene fra prosjektet viser at også beboere med stor funksjonssvikt har stor glede og nytte av treningen. Å være litt mer selvhjulpen i enkelte av dagliglivets funksjoner kan gi økt mestringsfølelse og styrket selvfølelse, selv om en fortsatt er avhengig av hjelp i hverdagen. I tillegg til positive helseeffekter, er treningen en sosial arena som skaper samhold og glede.

Kilde: Norsk Sykepleierforbund: www.nsf.no

Figur 7.3 Sterk og stødig

Figur 7.3 Sterk og stødig

Kilde: NTNU

7.4 Miljøbehandling

Miljøbehandling kan øke mestring og velvære, skape nye muligheter for kommunikasjon, dempe angst og uro og redusere unødig legemiddelbruk hos eldre. Miljøbehandling kan inneholde integrert bruk av musikk og andre kulturuttrykk i behandling og daglige aktiviteter, minnearbeid, gjenkjenning og sansestimulering.

Miljøbehandling kan være på tre nivåer:

  • Miljøbehandlingstiltak er enkelttiltak rettet mot en enkelt person eller en gruppe, som for eksempel bruk av musikk og sang under stell eller organisert som fellesaktivitet

  • Miljøterapeutiske metoder kan for eksempel være bruk av minnearbeid eller reminisens, sansestimulering, bruk av fysisk aktivitet eller tilrettelagte måltider

  • Videre handler miljøbehandling om å utnytte og skape gode fysiske og psykososiale rammebetingelser

Det er viktig at miljøbehandlingen tilpasses den enkeltes forutsetninger og baserer seg på en personsentrert tilnærming (184).

Deltakere på dialogmøtet om helsehjelp løftet flere ganger fram stikkordene en verdig alderdom og en meningsfull hverdag. Tiltak for å øke trivsel og mestring hos mennesker med demens ble særlig trukket fram, blant annet gjennom fysisk aktivitet, musikk og sang, deltakelse i hverdagsaktiviteter og besøk av dyr. Det ble også foreslått at pårørende i større grad bør inviteres til å delta i aktivitetene som tilbys, for å skape gode felles opplevelser.

God miljøbehandling forutsetter gode fysiske og sosiale rammebetingelser. Fysiske rammebetingelser er blant annet utforming og innredning av rom, lys- og lydforhold, tilgjengelige hjelpemidler eller etablering av sanserom og sansehager. Enkle og oversiktlige omgivelser som det er lett å orientere seg i, reduserer forvirring, skaper forutsigbarhet, trygghet og mestringsfølelse. Personalets rolleforståelse og utøvelse er en sentral faktor. De skal kunne gi støtte, sørge for å involvere og vise at de verdsetter den enkelte.

Det er begrenset erfaring med bruk av kunst- og kulturuttrykk i miljøbehandling til eldre i Norge. I 2016 kom boken Musikkterapi og eldrehelse, som omfatter både musikk som en helseressurs i hverdagslivet og musikk som del av en bred miljøterapeutisk praksis, til musikk som et behandlingstilbud som krever spesialisert musikkterapikompetanse (194). Nyere studier viser at når ansatte får mulighet til å bruke sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens eller mot utagering ved stell og daglige aktiviteter. Videre blir bruk av psykofarmaka redusert, pårørende blir mer tilfredse, sykefraværet blant ansatte går ned. Pasienter det før av og til var behov for tre personer for å stelle, kan stelles av én person (195). Erfaringene som rapporteres fra ulike kommuner, som har tatt i bruk sang integrert i behandlingen, bekrefter langt på vei dette bildet. Eldre blir roligere, og sang kan brukes som alternativ kommunikasjon i situasjoner som tidligere kunne eskalere til konflikter og tvangssituasjoner. Bruk av sang og musikk skaper også en annen forståelse, og gir relasjoner mellom beboere og ansatte en ny kvalitet.

For å utvikle og spre miljøterapeutiske metoder og arbeidsformer er det opprettet et nasjonalt kompetansemiljø for kultur, helse og omsorg tilknyttet Levanger kommune i samarbeid med fag- og forskningsmiljøer. Det er bevilget midler til å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i helse- og omsorgstjenestene.

Boks 7.5 Miljøbehandling – eksempler

Film for minnene

Sesongfilm er filmer med innhold som er tilpasset personer med demens, og som kan brukes i stimulerings- og aktiviseringstiltak på sykehjem, hjemme og i dagaktivitetstilbud. Filmene dekker ulike miljøer i Norge fra nord til sør, og innholdet dreier seg rundt dagliglivets små og store erfaringer, naturen og årstidene. Sesongfilm er utviklet for å stimulere sanser og skape gode opplevelser knyttet til brukernes egne minner. Erfaringen er at sesongfilmene fremmer gode stunder, skaper aktiv omsorg og gode øyeblikk og assosiasjoner som gir grobunn for samtale. Sammen med filmene er det laget et hefte som gir faglig bakgrunn for bruk av film som aktivitet for personer med demens. Sesongfilm er utviklet i samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse, produksjonsselskapet Glefs og Asker kommune .

Kilde: http://sesongfilm.no/ og https://www.aldringoghelse.no/articles/tag/film/

Musikkbasert miljøbehandling

Ved Feviktun bo- og omsorgssenter i Grimstad kommune er systematiske sang- og musikkverktøy tatt i bruk fra høsten 2016. Tiltaket har ført til et større fokus på beboernes restressurser og en mer interessant og variert arbeidsdag for de ansatte. En beboer har fått fjernet tvangsvedtak etter at musikkbasert miljøbehandling ble implementert i daglig omsorg. Det er betydelig mindre uro, aggresjon og bruk av tvang.

Kilde: www.grimstad.kommune.no

Ytterøy helsetun i Levanger kommune har tatt i bruk sang, musikk og bevegelse som miljøbehandlingsmetode. Det er CD-spillere på alle pasientrom og sang og musikk benyttes i stellsituasjoner og under måltider. Satsningen på miljøbehandling har medført en betydelig reduksjon i bruk av psykofarmaka og sovemedisiner.

Kilde: www.levanger.kommune.no

Gjenklang

Gjenklang er et opplæringstiltak for bruk av sang i samværet med personer med demens. I Songdalen kommune brukes sang og musikk aktivt som miljøtiltak for beboere i sykehjem, dagsenter og omsorgsboliger. Gjenklang skal bidra til gode stunder for beboere og pasienter. To musikkterapeuter har funnet fram til sanger den eldre generasjonen lærte på skolen. De har sunget sangene inn på CD, i et tempo og toneleie som passer de eldre. Sangen legger til rette for samtaler rundt minner som dukker opp. Musikkterapeutene har undervisning for personalet på arbeidsplassen, der de viser hvordan ansatte kan bruke dette som verktøy, selv om de ikke selv ønsker eller tør å synge.

Kilde: www.musikkterapeutene.no

Skrivekurs for eldre

Kirkens Bymisjon i Oslo har i en årrekke arrangert skrivekurs for eldre ved flere sykehjem og eldresentre. I 2016 kom boken: Det er jeg som har skrevet det. Boken inneholder tekster skrevet av de eldre. Prosjektet har inspirert til skrivekurs flere steder.Målet med skrivekursene er at deltakerne skal få mulighet til å utvikle seg og lære noe, uavhengig av alder og livssituasjon. Kursene har mange positive ringvirkninger. Eldre får mulighet til å være kreative og skapende gjennom å produsere egne tekster. Ofte blir mennesker som bor på sykehjem definert av andre, gjennom tekstene de produserer får de selv komme til uttrykk. Videre legges det til rette for sosialt samvær og fellesskap.

Kilde: https://kirkensbymisjon.no

Ved Mortensnes sykehjem og Mortensnes dagsenter i Tromsø kommune har de hatt skrivekurs, der beboere og ungdomsskoleelever skriver sammen. Hensikten har vært å skape de gode øyeblikkene i samspillet mellom unge og gamle. Erfaringer og forventninger til livet formidles gjennom tekster. De ansatte opplever at skrivekurset gir de eldre mulighet til refleksjon over levd liv og hvordan livet er i dag, og skaper gode øyeblikk gjennom økt mestring. Dette igjen øker livskvaliteten ved positiv bekreftelse på deres egen historier. Skrivekurset er ledet av en forfatter i samarbeid med ansatte. Boka Sånn som æ husker det – tekster fra et levd liv ble utgitt i 2016.

«Vi hadde ikke drømt om på forhånd at det skulle bli skrevet så mange morsomme, gripende og detaljrike tekster.»

Kilde: (Ansatt ved Mortensnes)

Kilde: http://www.tromso.kommune.no/mortensnes- sykehjem.121894.no.html

Kunstterapi til eldre og personer med demens

Hos personer med demens kan verbal kommunikasjon ofte bli vanskelig og forsterke følelsen av å ikke mestre. Muligheter for å uttrykke seg kreativt gjennom bilder, dans eller andre kunstformer kan derfor være berikende. Målene er å øke mestringsfølelsen, skapergleden og livsgleden til de eldre. Kunstterapi rettet mot eldre og personer med demens er brukt blant annet i dagaktivitetstilbud til personer med demens i Hamar kommune.

Kilde: http://www.utviklingssenter.no/kunstterapi-for- hjemmeboende-personer-med-demens.5028112-179637.html

Samisk tun

I Karasjok kommune er det etablert et samisk tun for personer med demens. Tunet er en levende møteplass med rot i samisk tradisjon og kultur. Målet er å tilby aktiviteter som personer med demens kan mestre, og legge til rette for møter på tvers av generasjoner, der eldre kan overføre samiske tradisjoner til barn og unge i lokalsamfunnet. Det samiske tunet har en gamme og en lavvo, og tilbyr varierte aktiviteter, blant annet garnbøting, skinnberedning, røyking av kjøtt, og kaffestund rundt bålet. Tunet har en sansehage bestående av kjente og stedsegne elementer. Hagen ligger i tilknytning til sykehjemmet og omsorgsboligene og er lett tilgjengelig for kommunens eldre befolkning.

Kilde: http://www.utviklingssenter.no/samisk-tun.4917519-179637.html

7.5 Systematisk kartlegging og oppfølging

Å fange opp tegn på utvikling av sykdom, funksjonstap eller problemer, er en forutsetning for å komme tidlig i gang med tiltak, både hos hjemmeboende eldre og eldre på sykehjem. Helse- og omsorgstjenesten bør derfor utvikle og bruke ansattes kompetanse i systematisk observasjon, kartlegging og oppfølging.

Slik kartlegging og oppfølging må i tillegg til fysisk helse og funksjon omfatte ernæringsstatus, munn- og tannhelse, sansetap, psykisk helse og sosiale forhold. Dette forutsetter personell med bred kompetanse, men ofte også et samarbeid mellom flere faggrupper som tannpleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosialarbeidere og personell med ernæringskompetanse, i tillegg til sykepleiere og leger. Dette begrunner og må ses i sammenheng med utviklingen av teambaserte tjenester.

Når helsepersonell ikke oppdager at sykdom utvikles eller forverres, har de ikke mulighet til å sette i gang riktige tiltak. Avdekking av endring i helsetilstand og funksjon forutsetter blant annet (7):

  • Et system for måling gjennom observasjons- og kartleggingsverktøy

  • Rutiner for dokumentasjon og overvåkning av symptom- og sykdomsutviklingen

  • Løpende oversikt over samlet kompetanse og behovet for faglig oppdatering

  • Tilbud om regelmessig faglig oppdatering og kollegaveiledning

Når eldre personer blir akutt syke, kan symptomene ofte være atypiske og diffuse. Den akutte sykdommen kommer i tillegg til de kroniske sykdommene de allerede har, noe som skaper sammensatte sykdomsbilder og en kompleks sykehistorie. Ulike legemidler pasienten står på kan kamuflere vanlige symptomer på sykdomsutvikling og komplisere bildet. Det gjør det krevende å stille riktig diagnose. I tillegg kan sansetap eller kognitiv svikt vanskeliggjøre kommunikasjon. Det er en utfordring at retningslinjer for behandling er basert på enkeltdiagnoser og i liten grad ivaretar behandling av pasienter med sammensatte sykdommer og problemer.

Sykepleiere med videreutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, vil kunne fylle nye roller i kommunale helse- og omsorgstjenester, og blant annet bidra til tettere oppfølging av eldre innbyggere med sammensatte behov. Kompetanse knyttet til eldre og aldring vil være viktige elementer i all utdanning av faggrupper som skal ivareta behov i kommunale helse- og omsorgstjenester. Ansatte med geriatrisk kompetanse i spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre et godt kvalitativt tjenestetilbud til denne gruppen. Helseforetakene skal også bidra til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i kommunal helse- og omsorgstjeneste, og bistå med geriatrisk kompetanse og veiledning til kommunene.

Å komme tidlig nok i gang med behandling når helsen endrer seg har vært et gjennomgående tema på dialogmøtene. Temaet er tatt opp av både brukerrepresentanter, ansatte, ledere og fagmiljø. Mye kunnskap om relevante tiltak finnes allerede i tjenestene, men er ikke tatt systematisk i bruk. Fortsatt er det for mange eldre som legges inn på sykehus med tilstander og problemer som kunne vært forebygget eller avdekket på et tidligere tidspunkt. Det er derfor behov for økt oppmerksomhet på medisinsk oppfølging av eldre brukere i omsorgstjenestene, både hjemmeboende og beboere i sykehjem. En tilgjengelig og god legetjeneste i sykehjem er her sentralt.

Systematisk samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og tannhelsetjenesten, og kontinuerlig opplæring av ansatte er avgjørende for at munnhelse og tannpleie skal bli en naturlig del av den daglige pleien.

Å flytte eldre som bor hjemme eller i sykehjem til sykehus for intravenøs behandling med væske eller antibiotika er vanlig. Samtidig er det godt kjent at slike flyttinger kan bidra til forvirring og utrygghet, og at det beste for pasienten ofte vil være å motta nødvendig behandling lokalt. Det forutsetter imidlertid ansatte som både har gode rutiner for kartlegging av behov og gjennomføring av intravenøs behandling.

En gjennomgang av innleggelser fra sykehjem til sykehus foretatt av Senter for omsorgsforskning, viser at det er store forskjeller fra sykehjem til sykehjem. Undersøkelsen konkluderer med at en viktig årsak til innleggelser er en grunnleggende usikkerhet i vurderingen av den eldres helsetilstand blant de som legger inn (196). Tilsvarende viser erfaringer fra pasientsikkerhetsprogrammet at økt kartleggingskompetanse og mulighet for å gjøre vitale undersøkelser i pasientens hjem, gir både hjemmetjeneste og konfererende lege et bedre beslutningsgrunnlag for å bestemme om en pasient skal legges inn eller motta medisinsk oppfølging i hjemmet (197).

Flere prosjekter i regi av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester viser at tjenestene gjennom systematisk observasjon kan avdekke utfordringer tidlig, og gjennom oppdatering av kunnskap og opplæring kan ivareta flere oppgaver lokalt. Sykepleiere har gjennom sin grunnutdanning et godt utgangspunkt for systematisk observasjon og kartlegging. Erfaringer fra både pasientsikkerhetsprogrammet og andre prosjekter viser at å styrke kompetansen gjennom tverrfaglige undervisningsopplegg fører til at systematisk observasjon og kartlegging bedre integreres i tjenesten. Dette gjelder både sykehjem (198) og hjemmetjenester (197).

Økende alder medfører betydelig redusert toleranse for alkohol og rusmidler og øker potensialet for skadevirkninger som balanseproblemer, nerveskader, psykiske plager og søvnproblemer. Bruk av legemidler i kombinasjon med rusmiddelbruk øker risikoen for funksjonsfall ytterligere. Rusmedisinsk kunnskap og kompetanse hos helsepersonell vil være viktig både for å oppdage uheldig samtidig bruk av alkohol og legemidler, men også for å senke terskelen til å ta opp rusmiddelbruk.

Symptomlindrende behandling blir særlig viktig når mennesker lever med flere og kroniske sykdommer eller problemer som gir innvirkning på dagliglivets aktiviteter og mestring av egen hverdag. God symptomlindring er også av stor betydning i livets siste fase. Kompetanse til å avdekke tidlige tegn på forestående død er nødvendig for å sikre god omsorg og helsehjelp (7). God palliativ behandling og omsorg ivaretar den som trenger det på en helhetlig måte, fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Den tar hensyn til brukerens og pårørendes behov gjennom en kontinuerlig dialog under hele sykdomsforløpet (199).

Boks 7.6 Systematisk kartlegging og oppfølging – eksempler

Sykepleieklinikk for hjemmeboende

Stavanger kommune har etablert en sykepleieklinikk for pasienter som mottar sykepleie fra hjemmetjenesten. Bruker med vedtak om sykepleie kan bestille time og komme til klinikken for å få sykepleiefaglig hjelp. Formålet er å gi et tilbud om kommunale sykepleietjenester i tilrettelagte lokaler med optimale hygieniske forhold og nødvendig utstyr tilgjengelig. Klinikken er bemannet av fire erfarne sykepleiere som er organisert under hjemmetjenesten, og er åpen hver dag. Klinikken har to behandlingsrom, tilrettelagt for blant annet sårbehandling med godt lys og tilgjengelig utstyr.

Pasientene betaler ikke for konsultasjonen, men må dekke transport selv. Tilbudet er samlokalisert med en av kommunens frisklivs- og mestringstilbud, med informasjon om øvrige tilbud lett tilgjengelig for besøkende. Tilbakemeldingene fra pasientene er gode. Samtidig rapporterer tjenesten at samhandling med fastleger og spesialisthelsetjenesten kan bli bedre.

Kilde: www.stavanger.kommune.no

Akuttsekk

Skedsmo kommune har, som ledd i pasientsikkerhetsprogrammet, hatt økt fokus på tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Alle enheter i hjemmesykepleien har med seg en sekk med nødvendig utstyr for å kartlegge en akutt syk pasient. Sekken inneholder blant annet blodtrykksapparat, saturasjonsmåler, klokke, lommelykt og enkelt sårutstyr. Personalet har vært på kurs og øvd på å bruke utstyret. Utstyrssekken sammen med opplæringen gir økt trygghet på egen faglige kompetanse. At alle enheter er utstyrt med nødvendig utstyr gjør også tilbudet til pasientene mer effektivt. Det er ikke nødvendig å dra inn igjen til basen for å hente utstyr, og det er ikke knapphet på utstyr. Ordningen gjør at hjemmetjenesten kan gi mer detaljert informasjon om pasienten ved henvendelse til fastlege, legevakt eller akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), og bidrar til at behovet for utrykning, innleggelse og hastegrad kan vurderes raskere og på et bedre faglig grunnlag. Ordningen har fått svært gode tilbakemeldinger fra fastleger, legevakt og AMK (197).

ALERT

Flere utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester har gjennomført kompetanseprogram for å øke ansattes kompetanse på systematisk observasjon og kommunikasjon. Kursdeltakerne øves opp i å benytte systematisk observasjonsmetodikk og kartleggingsverktøy. Formålet er å avdekke endringer og forverringer av den eldres helsetilstand, og kunne dokumentere og formidle kunnskapen til øvrig helsepersonell. Kurset utdanner instruktører som holder kurs for ansatte i sine kommuner. Målet med kompetanseprogrammet er å ivareta pasientene til rett tid av riktig personell på rett sted, når akutt sykdom eller forverret tilstand inntreffer.

Kilde: http://www.utviklingssenter.no/alert-sammen-om-kompetanseheving.5166700-179690.html

ABCDE

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland har utviklet et kompetanseprogram som piloteres i to sykehjem og to hjemmebaserte tjenester i Stavanger og Sola kommune. Kompetanseprogrammet skal bidra til å bygge en systematisk observasjons- og handlingskompetanse hos bredden av helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenester. Målet er at den enkelte bruker blir ivaretatt til rett tid av riktig personell på rett sted når akutt sykdom/forverret tilstand inntreffer.

Kompetanseprogrammet består av fire kompetanseområder: teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter, samhandling og kommunikasjon, samt etiske refleksjoner.

Parallelt med utviklingen av kompetanseprogrammet har utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland initiert et samarbeid med utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus, Oslo, Vestfold, Agder, Oppland og Østfold, for å se på muligheten til å utvikle en felles kompetansepakke med kunnskapsbaserte verktøy tilpasset ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kilde: http://www.utviklingssenter.no/

Intravenøs behandling i sykehjem

Gjennom et samarbeid mellom sykehus, utdanningsinstitusjoner og 30 sykehjem i Vestfold har pleiepersonalet i sykehjemmene fått teoretisk og praktisk opplæring i intravenøs behandling (iv) ved dehydrering og infeksjoner. Undervisningen ble gitt i sykehjemmets lokaler, og inkluderte både teoretisk undervisning og praktisk trening. Det ble i tillegg gitt egen opplæring til sykehjemsleger og legevaktsleger. Målet var å gjøre sykehjemmene kompetente til å gi sine pasienter iv-behandling lokalt.

Behandling med intravenøs væske gis nå lokalt uten at pasienten må flyttes. Følgestudien konkluderer med at opplæringsprogrammet var et svært effektivt tiltak for å redusere antall sykehusinnleggelser på grunn av dehydrering og infeksjoner hos sykehjemsbeboere. Opplæring i iv-behandling har ført til at bare 30 prosent av de som får behandling med antibiotika og 10 prosent av de som får ren væskebehandling sendes på sykehus. De øvrige får behandling på sykehjemmet. Dehydrering blir sannsynligvis i større grad forebygget, og pleiepersonalet har fått økt kompetanse på å vurdere når det er etisk riktig å sette i gang væskebehandling eller ikke (198).

Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28880941

Systematisk kompetansekartlegging

Verdal kommune har tatt i bruk en spørreundersøkelse for å kartlegge kompetansen i sin stab. Basert på kartleggingen planlegges og gjennomføres det ulike opplæringstilbud. Opplæringstilbudene omhandler alt fra lover, taushetsplikt og sosiale rettigheter til autisme, utviklingshemming, lungesykdommer, palliativ behandling og seksuell helse. Målet er å sikre at alle ansatte har grunnleggende kompetanse på utfordringer de kan møte i hverdagen. Kompetansekartleggingen startet som et prosjekt finansiert av Helsedirektoratet, og er nå etablert i ordinær drift.

Kilde: www.verdal.kommune.no

Tannhelsesamarbeid

Tannhelsetjenesten i Buskerud har gått systematisk til verks for å få på plass avtaler som sikrer et godt samarbeid mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Avtalen er forankret i lovverket og definerer partenes ansvar og oppgavefordeling med tanke på å sikre brukerne en tilfredsstillende tannhelse. Det er lagt opp til systematisk opplæring av pleiepersonell og regelmessige møter mellom tannhelsetjenesten og kommunen. Det gjennomføres en kartlegging på alle sykehjemmene i fylket hvert tredje år for å se på kvaliteten på tann- og munnstell og evaluere om samarbeidet fungerer etter intensjonen i avtalen.

Kilde: http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Tannhelse/Om-tannhelsetjenesten/

Basert på et prosjekt i Lenvik kommune er det innført nye rutiner for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene i kommunene og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Troms. Blant de ansatte på sykehjemmene er det etablert en tannkontakt på hver avdeling, og det er gitt opplæring i betydningen av tann- og munnstell til beboerne. Dette har ført til at ansatte er mer observante på tannhelsetilstanden til hver beboer, slik at tiltak blir satt inn tidligere. Dermed blir det mindre behov for mer inngripende tannbehandlinger, inkludert tannbehandling i narkose.

Kilde: www.lenvik.kommune.no

Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Sogn og Fjordane og Høgskulen på Vestlandet, avdeling for helsefag, har inngått en avtale om samarbeid for å bedre den orale tannhelsen til eldre som bor på institusjoner i fylket og for å øke kompetansen innen oral helse hos sykepleiere. Fylkeskommunalt ansatte tannleger gir teoriundervisning i tre timer hvert studieår, mens tannpleiere er ansvarlig for praktiske øvelser i grupper. Sykepleiernes kunnskap om oral helse og ferdigheter i munnstell oppgis som nøkkelen til god tannhelse hos beboere på institusjon. Undervisningen av sykepleiere suppleres med en samarbeidsavtale med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene i fylket. Avtalen omfatter undervisning til ansatte på institusjonene, og beskrivelse av de to avtalepartenes ansvar for å sikre en god munnhelse for beboerne

Kilde: http://www.sfj.no/

Nettverk eldre og rus Oslo

NERO, Nettverk eldre og rus Oslo, er et prosjekt som har vært gjennomført i flere bydeler i Oslo kommune. Målet for prosjektet er å utvikle helsetjenestens evne til å intervenere ved skadelig bruk av alkohol og legemidler hos eldre. Prosjektet har lagt til rette for kompetanseheving hos ansatte gjennom praktiske kurs og fagdager. Tilnærmingen bruker motiverende samtaler og vektlegger helseforhold, funksjon og mestring av dagliglivet i stedet for å fokusere på misbruk og rusproblemer. Erfaringer fra prosjektet viser at eldre forholder seg positivt til direkte spørsmål om alkoholbruk, og opplever dem som en meningsfull del av helseomsorgen. Selv om metodikken i dette tilfellet er rettet mot eldre, kan et slikt nettverk for rusoppfølging benyttes også for andre aldersgrupper.

Kilde: http://tidliginnsats.forebygging.no/Artikler--Kronikker/Nettverk-eldre-og-rusbruk-i-Oslo/

Til toppen
Til dokumentets forside