4 Kontroll av sensitiv kunnskapsoverføring

Det er en økende erkjennelse av at norske kunnskaps- og teknologimiljøer utsettes for forsøk på omgåelser av eksportkontrollregelverket. Både PST og Etterretningstjenesten har i sine årlige vurderinger de senere årene vist til at utenlandske aktører målrettet forsøker å anskaffe sensitiv kunnskap fra Norge til militær bruk, i strid med våre sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Norge vurderes særlig utsatt for sensitiv kunnskapsoverføring i strid med eksportkontrollregelverket bl.a. fordi høyere utdanning er gratis, forskerstillinger er godt lønnet og fordi norske utdannings- og forskningsinstitutter holder et høyt internasjonalt nivå innen fagområder som er relevante for eksportkontroll. De siste årene er flere forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring fra Norge avdekket og hindret.

Det norske eksportkontrollregelverket gir bl.a. hjemmel til å kontrollere overføring av kunnskap tilknyttet varer og teknologi som kan benyttes i alle typer masseødeleggelsesvåpen, leveringsmidler for MØV og konvensjonelle våpen. I Meld. St. 25 (2019–2020) om eksporten av forsvarsmateriell i 2019, ble det gjort rede for Utenriksdepartementets arbeid med å styrke og tydeliggjøre praktiseringen av kunnskapskontrollen i eksportkontrollforskriften. Etter grundige vurderinger har departementet kommet til at kontroll av sensitiv kunnskapsoverføring best gjennomføres ved å tydeliggjøre hva som er lisenspliktig overføring av sensitiv kunnskap, når denne lisensplikten inntrer og hvordan man søker om lisens fra departementet. Det legges bl.a. opp til en lisensieringspraksis der aktører som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere, må søke Utenriksdepartementet om tillatelse før informasjonsdelingen finner sted. Det vil videre tydeliggjøres at kontrollen også gjelder kunnskapsoverføringer her i landet for bruk i utlandet. Utenriksdepartementet tar sikte på en inkluderende prosess der berørte departementer, utdannings- og forskningsinstitusjoner, bedrifter og andre nasjonale myndigheter vil kunne fremføre sine synspunkter. Konkrete forslag til forskriftsendringer vil sendes på alminnelig høring. Når de endelige forskriftsendringene er på plass, vil det publiseres utfyllende retningslinjer og veiledning om regelverkets rekkevidde og anvendelsesområde.

Forskriftsendringer vil også følges opp med et målrettet informasjonsarbeid rettet mot aktører som berøres av lisensplikten for kunnskapsoverføring. Dette gjelder særlig norske utdannings- og forskningsmiljøer. Utenriksdepartementet har allerede intensivert informasjonsarbeidet opp mot akademia. PST har også jevnlig forebyggende møter med norske teknologimiljøer som vurderes utsatt for forsøk på fordekte anskaffelser. På denne måten tilstrebes større årvåkenhet om regelverkets virkeområde og anvendelse, samt spredningsrisiko forbundet med overføring av sensitiv teknologi og kunnskap.

En utfordring for kontrollarbeidet er at nye teknologier utvikles i et hurtig tempo, og i enkelte tilfeller raskere enn kontrollistene oppdateres. Forskningsmiljøene står sentralt i denne utviklingen, ikke minst i arbeidet med anvendbare teknologier og faktiske produkter. Dette understreker både behovet for tett dialog mellom eksportkontrollmyndighetene og norske kunnskapseksportører, og behovet for å utveksle erfaringer med nærstående land om kontroll av fremvoksende teknologier som kan være relevante for eksportkontroll.