Norsk Kulturminnefond - Klage på avslag - Dag J. Aksnes, Stølhuset på Eivindseter Kvam kommune.

Norsk kulturminnefond har avslått søknaden om tilskudd til å utbedre stølshuset på Eivindseter i Kvam kommune. Avslaget er begrunnet med at søkeren i for stor grad ønsket å bruke moderne materialer for å utbedre stølshuset. Miljøverndepartementet har ikke funnet feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen og opprettholder dermed kulturminnefondets avslag.

Les brevet i pdf-format

Vi viser til Deres brev av 14.1.2010 til Norsk Kulturminnefond, der De klager på Kulturminnefondets vedtak av 26.11.2009 vedr avslag på søknad om tilskudd til utbedring av stølshuset på Eivindseter, Kvam kommune.

Da Norsk kulturminnefond har foretatt en skjønnsmessig vurdering basert på tilgjenglige opplysninger gitt fra søker og således foretatt en realitetsvurdering av søknaden og tiltaket, kan departementet ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil i saken som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl § 41.

Kulturminnefondets vedtak av 26.11.2009 opprettholdes.

Bakgrunn

Dag J. Aksnes søkte den 20.6.2009 Norsk kulturminnefond om tilskudd på 115 000 kroner til utbedring av stølshuset på Eivindseter i Kvam kommune. Stølshuset er omtrent 200 år gammelt og det siste stølshuset på Eivindseter.

Norsk Kulturminnefond fattet vedtak om avslag i saken den 26.11.2009. Avslaget ble begrunnet i at søknaden viser for høy grad av utskifting og bruk av moderne materialer. Fondet har i tillegg påpekt at selve søknaden er mangelfull. Etter en samlet vurdering gav ikke Norsk Kulturminnefond søknaden prioritet. Vedtaket ble påklaget i brev 14.1.2010 av søker Dag J. Aksnes. Norsk kulturminnefond opprettholdt sitt vedtak og har oversendt klagen til behandling i Miljøverndepartementet den 2.7.2010.

Klagers anførsler, jf. brev datert 14.1.2010

Klager anfører at det foreligger feil ved Kulturminnefondets saksbehandling. Klager viser til samtaler med Kulturminnefondet for avklaring om hvilken dokumentasjon som var nødvendig for søknaden og forventet en tilbakemelding dersom noe var mangelfullt før søknaden ble behandlet. Vedrørende bruk av moderne materialer er klager åpen for å følge Kulturminnefondets retningslinjer.

Klager anfører videre at tiltaket har stor allmennytte og at arbeidet skal gjøres av kyndige. Videre vises det til at arbeidet er nødvendig for å ivareta bygningen. Dette er det siste stølshuset på Eivindseter og forfallet er av en slik art at det er usikkert hvor lenge huset blir stående. Klager påpeker at stølshuset etter rehabilitering skal være åpent og vil kunne benyttes av allmennheten.

Klager anfører til slutt at en stor dugnadsgjeng med relevante kvalifikasjoner har stilt opp for arbeidet og alle er villige til å gjøre en verdifull dugnadsinnsats til fellesskapets beste. For å opprettholde dette positive engasjementet er det viktig at andre også ser nytten i dette og at man får positiv respons på søknaden.

Norsk Kulturminnefonds merknader, jf. oversendelse datert 2.7.2010

Norsk kulturminnefond viser til sitt brev datert 20.7.2009 hvor søknad av 20.6.2009 ble bekreftet mottatt men samtidig vurdert mangelfull overfor søker. Kulturminnefondet ba i sitt svarbrev om at søker bruker fondets søknadsskjema og at denne må være fullstendig utfylt. Vedlagt brevet sendte fondet to eksemplarer av søknadsskjema, eksempel på ferdig utfylt søknadsskjema og en veiledning for utfylling. Det ble i svarbrevet også henvist til fondets hjemmeside.

Kulturminnefondet påpeker i denne sammenheng at i veiledningen for søknad om støtte fra fondet, gis det opplysninger om hvilke krav som stilles til utfylling av søknad og hvilke vedlegg som må være vedlagt søknaden. Veiledningen gir også opplysninger om at søknaden må være komplett ved søknadsfrist. Kulturminnefondet er med grunnlag i dette av den oppfatning at fondet har oppfylt sin opplysningsplikt.

Søknad datert 20.6.2009 var vedlagt en rekke bilder av flere bygninger på Eivindseter. Fire av disse var av det omsøkte objekt. Forbedret søknad datert 16.8.2009 var utfylt på fondets søknadsskjema. Vedlegg til søknadsskjema var ett vinterbilde, kart, materialliste, historikk og generelle opplysninger om området. Forbedret søknad var tilstrekkelig utfylt for behandling slik den forelå, påpeker fondet.

Videre påpeker Kulturminnefondet at de behandler alle innkomne søknader slik disse foreligger ved søknadsfrist. Før søknadsfrist bistår fondets saksbehandlere søkere med råd og veiledning. Når det gjelder søknad om støtte til istandsetting av stølshuset på Eivindseter ga Kulturminnefondet skriftlig tilbakemelding med henvisninger til hva som kreves av søknader generelt. Kulturminnefondet viser til at søknad av 16.8.2009 ble behandlet i Kulturminnefondets faggruppe som foretok en skjønnsmessig vurdering av søknaden. Denne ble vurdert som for mangelfull til å kunne gis prioritet ved innstilling til styret. Styret fulgte faggruppens innstilling. Norsk Kulturminnefond er dermed av den oppfatning at det ikke er gjort saksbehandlingsfeil i saken, og opprettholder sitt avslag.

Departementets merknader

Om rammer for behandling av klager på avslag:

I henhold til forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond § 11 kan vedtak i saker om tildeling av midler bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller på grunn av feil rettsanvendelse. Fondets skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av departementet. Denne begrensning i klageadgangen er gjort med hjemmel i fvl § 28 tredje ledd.

Til saken

Miljøverndepartementet vil påpeke at Norsk kulturminnefond normalt stiller strenge krav til beskrivelse av metoder og materialebruk samt kostnadsberegning for innvilgelse av en søknad. Dette for å ivareta formålene bak tilskuddsordningen.

Når kulturminnefondet stiller strenge krav til dokumentasjon for søknaden, må det også forventes at søker får den informasjon som er nødvendig for å kunne levere en god søknad, jf. forvaltningsloven (fvl) § 11. Forholdet må etter departementets vurdering, anses for å være oppfylt i denne saken.

Etter Norsk kulturminnefonds saksfremstilling i oversendelsesbrevet ble den opprinnelige søknad av 20.6.2009 ansett for å være mangelfull og ble avvist. Deretter fikk klager mulighet til å søke på nytt. Det ble sendt ny søknad 16.8.2009, som etter Norsk Kulturminnefonds vurdering ”var tilstrekkelig utfylt for behandling slik den forelå 16.8.2009”.

Departementet legger vekt på at fondet i sitt vedtak viser til at prosjektet det søkes tilskudd til, innebærer en høy grad av utskifting og bruk av moderne materialer. Dette viser, etter departementets vurdering, at fondet har realitetsbehandlet søknaden selv om det også sies at søknaden er mangelfull dokumentert.

Konklusjon

Da Norsk kulturminnefond har foretatt en skjønnsmessig vurdering basert på tilgjenglige opplysninger gitt fra søker og således foretatt en realitetsvurdering av søknaden og tiltaket, kan departementet ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil i saken som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl § 41.

Kulturminnefondets vedtak av 26.11.2009 opprettholdes.

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Zubair Ali Syed
rådgiver

Kopi:
Norsk Kulturminnefond, Postboks 253, 7361 Røros