Norsk Kulturminnefond - Klage på avslag av søknad om tilskudd - Bølstad bro i Ås kommune, Akershus fylke

Miljøverndepartementet viser til Deres brev mottatt av Norsk kulturminnefond den 14.6.2010 vedr klage på Kulturminnefondets vedtak av 29.4.2010, om ikke å innvilge tilskudd for å gjenoppbygge Bølstad bru langs Fredrikhaldske Kongevei mellom Nordby og Ås kirke.

Miljøverndepartementet har ikke funnet feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen som kan ha hatt betydning for resultatet i saken.

Klagen tas derfor ikke til følge.

Bakgrunn

Bølstad bro går langs den Fredrikhaldske Kongevei mellom Nordby og Ås kirke. Kongeveien er fra 1760 og er med i Nasjonal verneplan for veier, broer og veirelaterte kulturminner, utarbeidet av Statens vegvesen. Bølstad gamle bro var en trebro som ble reparert i 1849 og var i bruk til 1909. Da ble veien omlagt for å unngå de bratte Bølstadbakkene. Ny bro over Syverudbakken ble da bygget 150 meter lenger øst. Adkomst til det gamle brostedet går fra Fv 59 i nord via en gårdsvei. Fra sør er en gammel trasé synlig, men denne må ryddes og overflatelaget må flås slik at grusdekket tas fram i dagen. Den gamle broen gikk forholdsvis høyt over bekken. Eksisterende brohoder er i dag synlig som opphøyninger på hver side av elva. Noe stein er synlig men ikke som bevarte brokar. I følge Akershus fylkeskommune, jf. brev datert 3.12.2009, foreligger det begrenset med kilder på hvordan broen opprinnelig har vært og forslag til ny bro er tegnet av vegsjef B. Skari i 1999. Arne Hågensen søkte den 29.1.2010, Norsk kulturminnefond om et tilskudd på kr 60 000 for å oppføre trebro fundamentert på nye brokar i armert betong dekket med stein som i muren for øvrig. Styret behandlet søknaden i møte 29.4.2010 og vedtok ikke å prioritere søknaden. Søker påklaget vedtaket 14.6.2010.

Norsk kulturminnefond har vurdert klagen i møte den 27.11.2010, men opprettholdt sitt tidligere vedtak. Saken er oversendt til endelig behandling i Miljøverndepartementet den 13.1.2011. Oversendelsesbrevet til departementet er ikke kommentert av klager.

Klagers anførsler, jf. brev av 14.6.2010

Klager anfører at den aktuelle broen ble tatt i bruk i 1809 dvs. for 100 år siden. Veien ble på dette tidspunktet lagt i en sving, og nytt brosted ble etablert. Veitrasèen syd for bekkekryssingen for denne veien er dermed synlig i terrenget, - både oppbygging og veigrøfter. Brofundamenter på begge sider, - både brofundamentene i bekken og steinfundamenter for selve brolegemet, er synlig på begge sider.

Klager anfører at han har sjekket kart fra ulike tidsperioder og kan ikke se at veien ”bukter seg og har en helt annen linjeføring i landskapet”, slik beskrevet i avslagsbrevet. Klager etterspør i denne sammenheng kartgrunnlaget som er lagt til grunn for fondets avgjørelse. 

Klager viser til at det i avslagsbrevet står ”Det finnes ingen dokumentasjon på broens opprinnelige utseende og bredde”, og presiserer at den aktuelle broen ble nedlagt i 1809 men ble stående. Tegningen av den broen som er planlagt gjenoppbygget er tegnet av tidligere veisjef Bent Skari. Tegningene er utarbeidet på bakgrunn av hans kunnskaper om broer fra denne tidsepoken. Tegningen er i tillegg forevist nabo til broen som husker denne fra sin barndom. Klager mener derfor at den planlagte broen ivaretar de historiske fakta på en god måte.

Klager påpeker at han sammen med andre, utgjør en idealistisk gruppe som brenner for prosjektet. Klager mener at det historiske grunnlaget i prosjektet er godt ivaretatt, hvor man har forsøkt å gjøre dette på en så historisk korrekt måte som mulig. Klager påpeker at han har forståelse for at det er mange gode prosjekter som trenger støtte og oppmuntring gjennom bidrag fra fondet. På denne bakgrunn aksepterer klager som avslagsgrunn at midlene ikke strekker til for å imøtekomme gode formål og søknader. Det er den faglige begrunnelsen fondet har gitt som avslagsgrunn, som ikke er fundamentert i faktiske forhold.

Norsk kulturminnefonds merknader

Klagen ble behandlet i Norsk kulturminnefonds styremøte den 27.11.2010.

Norsk kulturminnefondet påpeker i sitt vedtak, at det er prisverdig at man ønsker å sette i stand deler av den Fredrikhaldske Kongevei. Fondet viser til at ny gang- og sykkelvei er lagt i rett linje sør for den nye broen, mens en stiplet linje i grunnkartet viser den gamle traseen, iht. vedlegg 2 til søknaden. Den gamle traseen bukter seg og har en helt annen linjeføring i landskapet. Den nye veien evner dermed ikke å videreformidle viktig informasjon om denne typen kulturminner og prosjektet får dermed preg av nyanlegg.

I vedtaket er det videre lagt vekt på at prosjektet i stor grad faller utenfor kulturminnefondets primære virkeområde. Videre vises det til at søknaden er for mangelfull dokumentert da det ikke finnes dokumentasjon på broens opprinnelige utseende og bredde. Dette gjelder uavhengig om broen er tegnet opp etter en dokumentert antagelse om dens utseende. Når det gjelder veitrasèer fremgår det av grunnkart vedlagt søknaden, at det går en sti som bukter seg fra syd fremover til bekken over gnr. 58 bnr. 1, den vises med stiplet linje. Fondet viser også til at privat medfinansiering er over minimumskravet på 30 %, og at valg av veitrasè og rekonstruksjon av broen med nye impregnerte materialer understreker at anlegget er av ny dato. Fondet konkluderer med at de etter en nærmere konkret og skjønnsmessig vurdering mener at prosjektet ikke faller innenfor fondets prioriterte virkeområde.

I sin oversendelse datert 13.1.2011 presiserer fondet i tillegg, at de allikevel ser positivt på tiltaket, men har begrensede økonomiske rammer og må dermed prioritere anlegg med høy grad av autentisitet og antikvarisk verdi.

Kulturminnefondet har kommet til konklusjon at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen som kan ha hatt betydning for vedtaket i saken. Fondet finner at det ikke er grunnlag for å ta klagen til følge.

Departementets merknader

I henhold til fondets forskrifter § 11 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnutøvelse kan derfor ikke påklages til eller overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven (fvl) § 28 tredje ledd.

Miljøverndepartementet viser til at Norsk kulturminnefond i etterkant av sitt vedtak, i oversendelsen, blant annet har begrunnet sitt avslag med kulturminnefondets begrensede økonomi. Miljøverndepartementet viser i den sammenheng til fvl § 24 første ledd, som krever at et enkeltvedtak skal grunngis og forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. Det skal videre, i vedtakets begrunnelse, nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på jf. fvl § 25 andre ledd. Ytterligere avslagsgrunner i oversendelsesbrevet som ikke er gitt i vedtak, er ikke i tråd med forvaltningslovens regler. Departementet er allikevel av den oppfatning at begrunnelsen for vedtaket av 29.4.2010 i seg selv oppfyller kravene i fvl §§ 24 og 25. Saksbehandlingsfeilen har derfor ikke virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl § 41.

Vedrørende klagers anførsel om at fondet ikke har begrunnet sitt vedtak godt nok i forhold til de faktiske forhold i saken, oppfatter departementet kulturminnefondet dit hen at det foreligger begrenset med dokumenterbar informasjon om broens tidligere opprinnelige utseende og bredde. Dermed vil den faglige begrunnelsen som fondet kan legge til grunn også være begrenset. Departementet mener imidlertid at fondet har vurdert tiltaket konkret med tanke på materialbruk, utforming, etc. Fondet har også foretatt en vurdering av broens kulturminneverdi og broens kulturhistoriske lesbarhet i det område den ligger i, noe som fremkommer av vedtakets begrunnelse. Departementet viser til at selv om fondet vurderer søknaden som mangelfull dokumentert, så har de allikevel foretatt en realitetsbehandling av denne med grunnlag i gitte opplysninger og dokumenter fra søker.

Vedrørende klagers anførsler omkring fondets skjønnsutøvelse, så kan denne ikke overprøves av departementet da Miljøverndepartementets kun kan overprøve om det er feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. 

Konklusjon:

Miljøverndepartementet har ikke funnet feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen som kan ha hatt betydning for resultatet i saken.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
Rådgiver

Kopi:
Norsk kulturminnefond, Postboks 253, 7361 RØROS