NOU 1999: 34

Nytt millennium – nytt arbeidsliv?— Trygghet og verdiskaping i et fleksibelt arbeidsliv Innstilling fra Arbeidslivsutvalget

Til innholdsfortegnelse

1 Oppbyggingen av OECDs indeks for styrken på oppsigelsesvernet 1

OECDs indeks for styrken på oppsigelsesvernet består av 22 ulike indikatorer. Disse er vektet ulikt etter hvor stor betydning OECD vurderer hver av dem har for arbeidsgivernes kostnader med å si opp arbeidstakere. Vektingen skjer i 4 trinn.

TRINN 4TRINN 3TRINN 2TRINN 1   Vekt
 
Kostnader vedProsedyrer1/2
prosedyrene (1/3)Forsinkelser ved start avoppsigelsestid1/2
OrdinæreTids og9 mnd1/7
ansettelsererstatnings-Oppsigelsestid etter4 år1/7
(5/12)kostnader ved20 år1/7
individuell9 mnd4/21
oppsigelseErstatning etter:4 år4/21
(1/3)20 år4/21
Krav til saklig oppsigelse1/4
Hindringer vedPrøvetid1/4
oppsigelserKompensasjonsordning1/4
(1/3)Gjeninnsettelse1/4
SamletRegler for når dette er tillatt1/2
ScoreMidlertidigMax antall påfølgende kontrakter1/4
ansettelse (1/2)Maksimum samlet varighet1/4
Korttidsarbeid
(5/12)Begrensinger på type arbeid1/2
Arbeidsleie (1/2)Antall kontraktsfornyelser1/4
Maksimum samlet lengde1/4
Definisjon av kollektiv oppsigelse1/4
KollektivTilleggskrav til formen på oppsigelsen1/4
oppsigelseAndre forsinkelser1/4
(2/12)Andre spesielle kostnader.1/4

I første trinn er hver indikator gitt en verdi fra 0 til 6, der 6 betyr størst kostnad for arbeidsgiver og 0 betyr minst kostnad. Graderingen skjer etter en skjønnsmessig vurdering fra OECDs side. OECD skriver at man har arbeidet mye med denne siden av beregningen og blant annet eksperimentert med ulike måter å komme frem til graderingen på.

Videre er hver indikator gitt en bestemt vekt. For vurderingen av arbeidsleie er for eksempel bestemmelsene for hvilke typer arbeid dette er tillatt for gitt vekten ½ mens de to andre indikatorene er gitt ¼ .

Vektingen av indikatorene skjer av to årsaker. For det første er enkelte forhold av betydning for oppsigelsesvernet delt opp i ulike deler. Dette gjelder for eksempel lengden av oppsigelsestid der man skiller mellom oppsigelsestid etter 9 mnd, 3 år og 20 år. Hver enkelt indikator er derfor gitt lav vekt.

Den andre grunnen til vektingen er at man vurderer ulike forhold til å ha ulike betydning for kostnadene. OECD legger for eksempel størst vekt på reguleringen av individuell oppsigelse og mindre vekt på reglene for masseoppsigelser. Reguleringen av kollektiv oppsigelse er derfor gitt lavere vekt enn reglene for individuell oppsigelse og reglene for korttidsarbeid.

I trinn 2 reduseres de 22 indikatorene til 6 ulike mål for ulike sider ved oppsigelsesvernet. Tre av disse gjelder ordinære arbeidsforhold mens tre andre gjelder korttidsarbeid. Den siste gjelder kollektive oppsigelser. Det nye målet er beregnet ved å ta gjennomsnittet av de indikatorene som målet består av og samtidig korrigere for den vekten indikatorene er gitt.

I trinn tre går man frem på samme måte og kommer frem til mål for de tre ulike områdene nevnt over - kostnadene ved oppsigelse av ordinær kontrakt, begrensninger på bruk av korttidsarbeid og kostnader ved og krav til kollektiv oppsigelse.

I siste trinn blir disse slått sammen til ett enkelt mål, et vektet gjennomsnitt av de tre målene over.

Fotnoter

1.

Kilde: OECD (1999) OECD Employment Outlook, June 1999 Paris: OECD, side 115 118.

Til forsiden