14 Utkast til lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Kap. 1 Innledende bestemmelser

§ 1-1 Lovens formål

Lovens formål er å fremme virksom konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser.

§ 1-2 Definisjon av foretak

Med foretak menes enhver enhet som utøver privat eller offentlig ervervsvirksomhet.

§ 1-3 Generelle unntak fra loven

Loven gjelder ikke for lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste hos andre.

Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra hele eller deler av denne lov for bestemte markeder eller næringer.

§ 1-4 Forholdet til andre lover

Dersom et forhold som faller inn under loven, også går inn under regulerings- og kontrollbestemmelser i andre lover, kan Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensning av de forskjellige myndigheters virkeområde.

§ 1-5 Lovens stedlige virkeområde

Loven gjelder vilkår, avtaler og handlinger som har virkning eller som er egnet til å ha virkninger her i riket.

Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for vilkår, avtaler eller handlinger selv om de utelukkende har eller er egnet til å ha virkning utenfor riket.

Etter avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan lovens virkeområde utvides. Etter slik avtale kan lovens virkeområde også innskrenkes for et begrenset felt.

Kongen bestemmer om og i hvilken utstrekning de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av loven, skal gjelde for Svalbard.

§ 1-6 Varighet av enkeltvedtak

Enkeltvedtak i medhold av denne lov skal i alminnelighet gjelde for et bestemt tidsrom. Virkningstiden for de enkelte vedtak skal normalt ikke overstige fem år og aldri være lengre enn ti år. Vedtak kan fornyes.

§ 1-7 Overlevering til fremmede konkurransemyndigheter av opplysninger underlagt taushetsplikt

For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan Konkurransetilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi konkurransemyndigheter i fremmede stater opplysninger som er nødvendige for å fremme norske eller vedkommende stats eller organisasjons konkurranseregler.

Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal Konkurransetilsynet stille som vilkår at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra Konkurransetilsynet og bare for det formål som samtykket omfatter.

Kongen kan gi forskrift om overlevering av opplysninger etter første og annet ledd.

Kap. 2 Konkurransemyndighetenes organisasjon og oppgaver

§ 2-1 Konkurransemyndighetenes ­organisasjon

Konkurransemyndighetene er Kongen, departementet, Konkurransenemnda og Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet og Konkurransenemnda er uavhengige forvaltningsorganer som er administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Konkurransetilsynets og Konkurransenemndas organisasjon og virksomhet. Kongen og departementet kan ikke instruere Konkurransetilsynet eller Konkurransenemnda om avgjørelsen av enkeltsaker eller omgjøre deres enkeltvedtak etter loven utover det som følger av §§ 3-4 og 4-6.

§ 2-2 Konkurransetilsynets oppgaver

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen i de forskjellige markeder. Herunder skal det:

  1. kontrollere at lovens forbud og påbud overholdes,

  2. foreta nødvendige inngrep mot foretakssammenslutninger,

  3. iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet,

  4. håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 innenfor de rammer som fastsatt i lov 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv., og med de begrensninger som følger av EØS-avtalen og Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol.

§ 2-3 Konkurransenemnda

Konkurransenemnda skal bestå av fem medlemmer med personlige varamenn som oppnevnes av Kongen. Funksjonstiden for medlemmene er fire år.

Konkurransenemnda avgjør klager over Konkurransetilsynets vedtak med de begrensninger som fremgår av § 2-4. En part eller annen med rettslig klageinteresse kan innen 15 virkedager kreve at Konkurransetilsynet bringer saken inn for Konkurransenemnda. Kravet skal grunngis. Konkurransetilsynet bringer i så fall saken inn for Konkurransenemnda innen 15 virkedager fra den dagen klagen er mottatt. Konkurransenemnda kan også omgjøre Konkurransetilsynets vedtak etter eget tiltak, jf. forvaltningsloven § 35. Finner Konkurransenemnda at omgjøring kan være aktuelt, ber den Konkurransetilsynet om å bringe saken inn for nemnda. Konkurransenemnda kan ikke instruere Konkurransetilsynet om utfallet av enkeltsaker.

Konkurransenemnda treffer vedtak på selvstendig grunnlag etter at partene og Konkurransetilsynet har uttalt seg. Nemnda kan innhente uttalelser og bevis fra andre og pålegge partene og Konkurransetilsynet å fremskaffe opplysninger.

§ 2-4 Kongen og departementet

Kongen fører tilsyn med den generelle gjennomføring av loven og gir tillatelser etter §§ 3-4 og 4-6. Kongen avgjør dessuten klager over vedtak truffet av Konkurransetilsynet og Konkurransenemnda i medhold av §§ 5-1, 6-3 annet ledd, forvaltningsloven og offentlighetsloven.

Kap. 3 Forbudte konkurransebegrensninger

§ 3-1 Konkurransebegrensende avtaler ­mellom foretak

Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i

  1. å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår,

  2. å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,

  3. å dele opp markeder eller forsyningskilder,

  4. å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,

  5. å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.

Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning.

Bestemmelsene i første og annet ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten

  1. å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller

  2. å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.

Kongen kan i forskrift fastsette regler for hva som skal gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler, beslutninger eller samordnet opptreden, ikke er forenlige med tredje ledd.

§ 3-2 Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling

Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling er forbudt.

Slik utilbørlig utnyttelse kan særlig bestå i

  1. å påtvinge, direkte eller indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimelige forretningsvilkår,

  2. å begrense produksjon, avsetning eller teknisk utvikling til skade for forbrukerne,

  3. å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,

  4. å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.

§ 3-3 Påbud om å bringe en ulovlig atferd til opphør

Konkurransetilsynet eller Konkurransenemnda kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer bestemmelsene i §§ 3-1 eller 3-2, å bringe overtredelsen til opphør. I denne forbindelse kan de pålegge foretakene enhver forpliktelse som er nødvendig for å bringe en overtredelse til opphør. Strukturelle forpliktelser kan bare pålegges dersom det ikke finnes like effektive atferdsregulerende forpliktelser, eller dersom en atferdsregulerende forpliktelse vil være mer byrdefull for foretaket.

Pålegg etter denne bestemmelse kan gis selv om Konkurransetilsynet utferdiger forelegg mot foretaket etter § 7-2. Vedtas forelegget, er spørsmålet om §§ 3-1 eller 3-2 er overtrådt endelig avgjort også for en eventuell klage på pålegget. Bringes forelegget inn for retten, avgjør Konkurransetilsynet om søksmålet skal få oppsettende virkning på pålegget. Denne avgjørelsen kan overprøves av Konkurransenemnda.

Har noen anmodet Konkurransetilsynet om å treffe vedtak etter denne bestemmelsen, skal Konkurransetilsynet grunngi sin avgjørelse dersom tilsynet ikke treffer vedtak i saken. Konkurransetilsynets avgjørelse om ikke å treffe vedtak kan påklages til Konkurransenemnda etter reglene i § 2-3 annet ledd.

Finner Konkurransetilsynet at det er fare for alvorlig og uopprettelig skade for konkurransen, kan det treffe midlertidig vedtak når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av §§ 3-1 eller 3-2. Det kan ikke treffes midlertidig vedtak dersom den vedtaket retter seg mot påføres skade eller ulempe som står i åpenbart misforhold til de hensyn som vedtaket skal ivareta. Et vedtak etter denne bestemmelse skal treffes for et avgrenset tidsrom med mulighet til forlengelse dersom faren for konkurransen består.

§ 3-4 Prøving i henhold til allmenne hensyn

Dersom allmenne hensyn tilsier det, kan Kongen tillate atferd som er i strid med forbudet i §§ 3-1 eller 3-2. Tillatelsen har ingen virkning i forhold til overtredelser av lovens forbud eller vedtak truffet i medhold av loven før tillatelsen blir gitt.

Kap. 4 Kontroll med foretakssammenslutninger

§ 4-1 Inngrep mot foretakssammen­slutninger

Konkurransetilsynet og Konkurransenemnda skal gripe inn mot en foretakssammenslutning dersom de finner at den vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål i § 1-1.

Vedtak om inngrep kan gå ut på å nedlegge forbud eller å gi påbud samt å gi tillatelse på vilkår, herunder:

  1. forby foretakssammenslutningen og fastsette slike bestemmelser som er nødvendige for at formålet med forbudet blir oppnådd,

  2. påby avhendelse av aksjer eller andeler som er ervervet som ledd i foretakssammenslutningen, eller

  3. sette slike vilkår som er nødvendige for å motvirke at foretakssammenslutningen begrenser konkurransen.

Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter annet ledd. Kostnadene til forvalteren bæres av den part som er pålagt å ha slik forvalter. Forvalteren kan inngå avtaler på vegne av den eller dem som er adressat for vedtaket. Kongen kan gi nærmere regler for forvalter.

Avtaler som er direkte tilknyttet en foretakssammenslutning er ikke i strid med § 3-1, så langt de er nødvendige for gjennomføring av foretakssammenslutningen og foretakssammenslutningen sammen med de tilknyttede avtaler ikke fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål i § 1-1.

§ 4-2 Definisjon av foretakssammenslutning

En foretakssammenslutning foreligger når:

  1. to eller flere tidligere uavhengige foretak fusjonerer, eller

  2. en eller flere personer, som allerede kontrollerer minst et foretak, eller et eller flere foretak direkte eller indirekte helt eller delvis overtar kontrollen over et eller flere andre foretak.

Når det opprettes et fellesforetak som på varig grunnlag ivaretar alle funksjoner som hører inn under en uavhengig økonomisk enhet, foreligger en foretakssammenslutning i henhold til første ledd bokstav b.

Kontroll oppnås gjennom rettigheter, avtaler eller andre midler som enkeltvis eller sammen, de faktiske eller juridiske forhold tatt i betraktning, gir mulighet til å utøve avgjørende innflytelse over et foretaks virksomhet, særlig:

  1. eiendomsrett eller bruksrett til et foretaks samlede aktiva eller deler av dem,

  2. rettigheter eller avtaler som gir avgjørende innflytelse over et foretaks organer med hensyn til deres sammensetning, stemmegivning eller beslutninger.

Kontroll oppnås av personer eller foretak som:

  1. er innehavere av slike rettigheter eller har rettigheter i henhold til slike avtaler, eller

  2. uten å være innehavere av slike rettigheter eller å ha rettigheter i henhold til slike avtaler, kan utøve rettigheter som følger av dem.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om hva som skal omfattes av første ledd.

§ 4-3 Melding av foretakssammenslutninger

Kongen kan pålegge meldeplikt for foretakssammenslutninger.

En foretakssammenslutning kan meldes frivillig til Konkurransetilsynet for å avklare om det kan bli aktuelt med inngrep etter § 4-1.

Konkurransetilsynet kan i enkelttilfeller pålegge melding. Slikt pålegg kan ikke gis senere enn tre måneder etter at endelig avtale er inngått.

Kongen kan fastsette nærmere regler om melding av foretakssammenslutninger, herunder hvilke sammenslutninger som skal være meldepliktige, krav til meldingens innhold og offentliggjøring av meldingen.

§ 4-4 Gjennomføringsforbud

Foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 4-3 første, annet og tredje ledd må ikke gjennomføres så lenge Konkurransetilsynet behandler saken etter § 4-5 annet ledd første punktum. For foretakssammenslutninger som er meldepliktige etter § 4-3 første ledd gjelder gjennomføringsforbudet også før de er meldt. For foretakssammenslutninger som meldes etter § 4-3 annet ledd gjelder gjennomføringsforbudet fra det tidspunkt melding er gitt. For foretakssammenslutninger som pålegges melding etter reglene i § 4-3 tredje ledd gjelder gjennomføringsforbudet fra partene har mottatt pålegg om melding.

Konkurransetilsynet kan ved enkeltvedtak eller forskrift gjøre unntak fra forpliktelsen i første ledd. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til de virkninger forbudet kan ha for foretak berørt av sammenslutningen eller for tredjemenn og den trussel foretakssammenslutningen kan utgjøre for konkurransen. Det kan knyttes vilkår og forpliktelser til unntaket for å sikre virksom konkurranse.

Konkurransetilsynet kan vedta midlertidig forbud mot å gjennomføre en foretakssammenslutning eller vedta andre tiltak dersom det er rimelig grunn til å anta at ervervet kan lede til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen, og dersom Konkurransetilsynet anser det nødvendig med et slikt forbud for å kunne gjennomføre et eventuelt senere vedtak om inngrep i medhold av bestemmelsen i § 4-1.

§ 4-5 Vedtak om inngrep

Vedtak om inngrep mot foretakssammenslutninger treffes av Konkurransetilsynet og Konkurransenemnda på grunnlag av melding etter § 4-3.

For foretakssammenslutninger som meldes etter bestemmelsen i § 4-3, må Konkurransetilsynet innen 25 virkedager fra den fullstendige meldingen er mottatt, varsle at inngrep kan bli aktuelt. Gis intet slikt varsel, kan Konkurransetilsynet ikke gripe inn mot foretakssammenslutningen etter reglene i § 4-1.

Konkurransetilsynet må senest innen 70 virkedager etter at fullstendig melding ble mottatt, legge frem begrunnet forslag til inngrepsvedtak. Forslaget forelegges partene til uttalelse med en frist på 15 virkedager. Konkurransetilsynet må treffe sitt vedtak innen 30 virkedager etter at forslaget til inngrepsvedtak er sendt partene. Denne fristen kan forlenges med 25 virkedager etter begjæring fra partene.

Dersom Konkurransetilsynets vedtak påklages etter reglene i § 2-3, må Konkurransenemnda treffe sitt vedtak senest innen 60 virkedager etter at saken er brakt inn for den.

§ 4-6 Prøving i henhold til allmenne hensyn

Dersom allmenne hensyn tilsier det, kan Kongen tillate en foretakssammenslutning som Konkurransetilsynet eller Konkurransenemnda har grepet inn mot. Kongen kan sette vilkår for å gi en slik tillatelse. Bestemmelsen i § 4-1 annet ledd får tilsvarende anvendelse.

Kap. 5 Generelle bestemmelser

§ 5-1 Opplysnings- og utleveringsplikt

Enhver plikter å gi Konkurransetilsynet og Konkurransenemnda de opplysninger som disse myndigheter krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist og kan nedtegnes eller på annen måte lagres.

På samme betingelser som nevnt i første ledd kan Konkurransetilsynet og Konkurransenemnda kreve utlevert alle typer forretningspapirer, møtereferater og andre nedtegnelser, samt informasjon som er lagret ved hjelp av datamaskin eller annet teknisk hjelpemiddel.

Opplysninger som kreves etter første og annet ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre skatte- og avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet.

Pliktene etter første og annet ledd gjelder også i saker som behandles etter lovens kapittel 6.

Kongen kan fastsette nærmere regler for opplysnings- og utleveringsplikt.

§ 5-2 Offentlighet

Konkurransetilsynet og Konkurransenemnda skal offentliggjøre sine vedtak. Ved offentliggjøringen skal partenes navn og vedtakets hovedinnhold oppgis. Opplysninger underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 kan bare offentliggjøres dersom det er nødvendig for å opplyse om vedtakets hovedinnhold.

Kap. 6 Saksbehandling i overtredelsessaker

§ 6-1 Bevissikring

Når det er rimelig grunn til å anta at loven eller vedtak i medhold av den er overtrådt eller når det er nødvendig for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor fremmed stat eller internasjonal organisasjon, kan Konkurransetilsynet, for å søke etter bevis, kreve:

  1. å få adgang til alle lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder hvor det kan finnes bevis for overtredelse, herunder private hjem.

  2. å ta med ting som kan ha betydning som bevis for nærmere gransking,

  3. å forsegle alle forretningslokaler, samt bøker eller forretningspapirer så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.

Bevis som tas med skal tilbakeleveres så snart behovet for bevisene faller bort.

Begjæring om adgang til bevissikring framsettes av Konkurransetilsynet for tingretten. Saken bringes inn for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer avgjørelsen ved beslutning. Beslutningen treffes uten at den som avgjørelsen rammer, gis adgang til å uttale seg, og uten at den blir meddelt ham før bevissikringen settes i verk. Kjæremål over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første ledd, §§ 117 til 120, jf. §§ 204, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26 gis tilsvarende anvendelse.

Den som det gjennomføres bevissikring hos, har rett til å tilkalle en advokat. Bevissikringen kan normalt ikke begynne før advokaten er kommet til stedet. Dette gjelder likevel ikke dersom det av hensyn til bevissikringen er nødvendig å begynne uten opphold, eller dersom bevissikringen blir unødig forsinket.

Konkurransetilsynet kan kreve bistand av politiet til å iverksette beslutningen om bevissikring.

Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan Konkurransetilsynet kreve at politiet avstenger de områder der bevisene kan være inntil rettens beslutning foreligger.

Kongen kan fastsette nærmere regler for bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.

Disse reglene gjelder også ved mistanke om overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 og 54.

§ 6-2 Forholdet til offentlighetsloven

Lov om offentlighet i forvaltningen gjelder ikke i saker om overtredelse av §§ 3-1, 3-2, 4-4 første ledd eller vedtak i medhold av denne lov så lenge saken ikke er avsluttet.

§ 6-3 Dokumentinnsyn

Partene skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningens øyemed eller for tredjemann. Forvaltningsloven § 19 får tilsvarende anvendelse. Blir en part nektet adgang til dokumentene, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten. Dersom saken omfatter flere foretak gjelder innsynsretten ikke dokumenter som bare gjelder andre foretaks forhold.

Enhver med rettslig interesse kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Inntil saken er avsluttet gjelder dette bare såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningens øyemed eller for tredjemann. For at innsynsretten skal kunne omfatte opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt, kreves det at innsyn ikke vil virke urimelig overfor den som opplysningene angår. Blir det begjært innsyn i taushetsbelagte opplysninger etter denne bestemmelse, skal den opplysningene gjelder varsles og gis en frist til å uttale seg. Dette gjelder likevel ikke dersom hensynet til vesentlige offentlige eller private interesser taler mot utsettelse.

Kap. 7 Sanksjoner

§ 7-1 Tvangsmulkt

For å sikre at enkeltvedtak i medhold av denne lov og pålegg etter § 5-1 overholdes, kan Konkurransetilsynet bestemme at den som vedtaket retter seg mot, skal betale løpende mulkt til staten inntil forholdet er rettet.

Konkurransetilsynet bestemmer når mulkten begynner å løpe. Konkurransetilsynet kan helt eller delvis frafalle kravet om påløpt mulkt. Kongen kan fastsette nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt.

§ 7-2 Sivilrettslige bøter

Et foretak kan ilegges bøter dersom foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt

  1. overtrer bestemmelser i denne lov eller vedtak og pålegg truffet i medhold av denne lov,

  2. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til Konkurransetilsynet eller Konkurransenemnda,

  3. overtrer EØS-avtalens artikkel 53 eller artikkel 54 eller

  4. medvirker til overtredelser som nevnt i bokstavene a-c.

Bot kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av § 4-3 første og tredje ledd.

Ved fastsettelse av botens størrelse, skal det særlig legges vekt på foretakets omsetning, overtredelsens grovhet og varighet, samt lempning etter § 7-4.

Konkurransetilsynet kan utferdige forelegg på bot etter denne bestemmelse. Beslutning om å utferdige forelegg anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forelegget skal ha en frist for vedtakelse på to måneder.

Vedtatt forelegg er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom forelegget ikke vedtas, kan Konkurransetilsynet innen tre måneder etter utløpet av vedtaksfristen reise sak mot foretaket for Oslo tingrett. Megling i forliksrådet er ikke nødvendig. Retten kan prøve alle sider av saken, men kan ikke fastsette en bot som er høyere enn forelegget. Saken følger forøvrig lov om rettergangsmåten for tvistemål.

Adgangen til å ilegge bøter foreldes etter 10 år ved overtredelser av denne lovs §§ 3-1, 3-2 eller 4-4 første ledd, unnlatelse å etterkomme påbud etter § 3-3, overtredelse av vedtak etter §§ 4-1 eller 4-4 annet og tredje ledd og medvirkning til dette og forøvrig etter fem år. Foreldelsesfristen begynner å løpe når den lovstridige atferd er opphørt. Fristen avbrytes ved at Konkurransetilsynet tar skritt til sikring av bevis etter lovens § 6-1 eller ved at Konkurransetilsynet meddeler et foretak at det er mistenkt for overtredelse av loven eller vedtak truffet i medhold av den.

Kongen kan gi nærmere regler om beregning av bøter.

§ 7-3 Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 3-1 ved samarbeid om priser, anbud eller ved markedsdeling, straffes med bøter. Særlig skjerpende forhold straffes med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved vurderingen av om særlig skjerpende forhold foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har vært søkt holdt skjult, om den har voldt betydelig økonomisk skade, om lovovertrederen har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om lovovertrederen har forledet allmennheten eller en større krets av personer og den vinning som lovovertrederen har hatt og omfanget av overtredelsen for øvrig.

Med bøter eller med fengsel inntil tre år straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å etterkomme påbud utstedt i medhold av § 3-3 om opphør av overtredelser av §§ 3-1 og 3-2, overtrer § 4-4 første ledd, overtrer vedtak etter §§ 4-1 og 4-4 annet og tredje ledd eller unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 5-1 og 6-1, gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene eller medvirker til overtredelse som nevnt i bestemmelsen her.

§ 7-4 Lempning

Ved utmålingen av bøter etter § 7-2 og straff etter § 7-3 for overtredelse av § 3-1, skal det tas i betraktning om foretaket eller personen har bistått konkurransemyndighetene eller påtalemyndigheten med oppklaringen av egen eller andres medvirkning til overtredelsen.

Har påtalemyndigheten lagt ned påstand om lempning etter denne bestemmelse, kan retten ikke ilegge strengere straff enn påstått av påtalemyndigheten.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om lempning.

Kap. 8 Tvunget verneting

§ 8-1 Tvunget verneting

Oslo tingrett er tvunget verneting for søksmål angående lovmessigheten av avgjørelser truffet etter denne lov og søksmål angående sivilrettslige bøter etter § 7-2.

Kap. 9 Ikrafttredelse og overgangs­bestemmelser, opphevelse og endring av andre lover

§ 9-1 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet.

§ 9-2 Overgangsbestemmelser

Forskrifter, vedtekter, reglementer og instrukser som er gitt i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet gjelder fortsatt så langt de passer, inntil Kongen opphever eller endrer disse i medhold av denne lov eller ved særskilt bestemmelse.

Enkeltvedtak i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet opprettholdes i den perioden som er forutsatt i vedtakene inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov eller ved særskilt bestemmelse av Kongen.

Kongen kan ellers gi de overgangsbestemmelser som er nødvendige.

Ved første gangs oppnevnelse av Konkurransenemndas medlemmer etter § 2-3 første ledd kan det settes en kortere funksjonstid for noen av medlemmene.

§ 9-3 Endring i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

I lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår gjøres følgende endringer:

Ny § 3 a skal lyde:

§ 3 a Prismerking m.v.

En ervervsdrivende som selger varer i detalj til forbruker, skal, så langt det er praktisk mulig, informere om prisene slik at de lett kan ses av kundene. Det samme gjelder ved salg av tjenester til forbrukere.

Kongen kan ved enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av plikten til prisinformasjon etter første ledd, og kan på samme måte gjøre unntak fra denne plikten.

For å lette kundenes bedømmelse av priser og kvalitet på varer og tjenester, kan Kongen dessuten påby ervervsdrivende å iverksette tiltak utover det som følger av påbudet i første ledd. Vedtak om informasjonstiltak kan blant annet gå ut på plikt til å foreta merking, til å ha oppslag eller til å gi annen underretning om pris, forretningsvilkår, kvalitet og andre egenskaper. Vedtaket kan også innebære at det gis påbud om sortering og bestemmelser om mål og vekt og opplysning om pris per enhet (jamførpris) for varer som frambys for salg.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne lov gjør ingen innskrenkninger i bestemmelsene i lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger og lov om pristiltak.

§ 20 nytt fjerde ledd skal lyde:

Konkurranseloven § 3-1 kommer ikke til anvendelse på bruk av kontraktsvilkår som er anbefalt av Forbrukerombudet i medhold av markedsføringsloven § 13 annet ledd.

Til dokumentets forside