10 Verneting

10.1 Gjeldende rett

Gjeldende konkurranselov inneholder ingen regler om tvunget verneting. Staten har hjemting i Oslo. Ved søksmål mot Konkurransetilsynet eller departementet er det derfor Oslo tingrett som er verneting. Dersom et forelegg på vinningsavståelse etter konkurranseloven § 6-5 ikke vedtas, følger det av loven at Konkurransetilsynet kan reiser sak mot den ervervsdrivende i den rettskrets der den ervervsdrivende kan saksøkes. Begjæring om bevissikring bringes inn for forhørsretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje, jf. konkurranseloven § 6-2. Tvistemålslovens regler om verneting gjelder fullt ut, også der Konkurransetilsynet er saksøker.

I straffesaker har straffeprosessloven kapittel 3 bestemmelser om verneting. Etter straffeprosessloven § 10 skal hovedforhandlingen som hovedregel holdes der den straffbare handling antas foretatt.

Ved privatrettslige tvister om ugyldighet og erstatning ved overtredelser av konkurranseloven gjelder tvistemålslovens alminnelige regler om verneting. Det vil si at søksmål må anlegges ved saksøktes hjemting, når ikke annet er avtalt, jf. tvistemålsloven § 17.

10.2 Utvalgets vurderinger

Utvalgets forslag til ny konkurranselov åpner for domstolsbehandling i ulike type saker. Konkurransetilsynet kan bringe en sak om sivile bøter inn for domstolene. Videre må begjæring om bevissikring fremsettes av Konkurransetilsynet for forhørsretten. Det alminnelige prinsippet om domstolskontroll av forvaltningsvedtak gjelder også her. Vedtak i konkurransesaker som kan overprøves av domstolene vil typisk være påbud om opphør av en konkurransebegrensende atferd og inngrep mot foretakssammenslutninger. Videre kan det være aktuelt med domstolskontroll av Konkurransetilsynets og Konkurransenemndas prosessuelle avgjørelser. En sak som anmeldes til påtalemyndigheten vil bli brakt inn for domstolene som en straffesak. I tillegg kan det anlegges privatrettslige søksmål om ugyldighet og erstatning ved overtredelser av konkurranse­lovens forbudsbestemmelser.

Utvalget foreslår ikke spesielle vernetingsregler ved privatrettslige søksmål og straffesaker. Lovgivning med særlige vernetingsregler omfatter normalt ikke privatrettslige og strafferettslige saker. Det vises blant annet til lov 15. desember 1979 nr. 9 om patenter § 63, lov 29. mai 1970 nr. 33 om mønster § 41 og forslag til ny designlov (Ot.prp. nr. 2 (2002-2003)).

Når det gjelder verneting for Konkurransetilsynets begjæring om bevissikring etter lovutkastets § 6-1 annet ledd, foreslår utvalget at begjæringen må fremsettes ved «tingretten» og ikke forhørsretten som det står i loven i dag. Bakgrunnen for dette er forslaget i Ot.prp. nr. 65 (2001-2002) om at funksjonsbetegnelser på førsteinstansdomstolene skal bortfalle. Forøvrig foreslår utvalget en videreføring av at begjæringen må fremsettes ved den domstol det mest praktisk kan skje, jf. nærmere punkt 8.8.1.

Utvalget har videre vurdert om det er behov for særlige vernetingsregler i saker hvor konkurransemyndighetene er saksøker eller saksøkt.

Det finnes flere eksempler på tvungne verntingsregler i spesiallovgivningen. Blant annet er Oslo tingrett tvunget verneting for de fleste søksmål som gjelder gyldigheten av patenter, jf. patentloven § 63. Denne bestemmelsen er begrunnet i hensynet til enhetlig rettsanvendelse og mulighet for kompetanseoppbygging ved domstolen. I Sverige er Stockholms tingsrätt verneting for alle konkurransesaker, herunder tvister mellom private.

Tvistemålsutvalget vurderer reglene om verneting i NOU 2001: 32 Rett på sak Bind B kapittel 4. Utvalget viser på side 689 til at det hovedsakelig er to hensyn som kan begrunne at man har særskilte regler om verneting for bestemte sakstyper. Det ene er hensynet til sakens opplysning, og det andre er hensynet til rettsenhet, kanalisering og spesialisering. Tvistemålsutvalget foreslår ingen endringer av gjeldende lover med særlige vernetingsregler.

Innføringen av sivile bøter innebærer at Konkurransetilsynet selv bringer saker inn for domstolene. Der Konkurransetilsynet er saksøker, vil verneting etter de alminnelige regler avhenge av hvor det saksøkte foretaket har sitt verneting. Ved overtredelse av forslagets § 3-1 vil det kunne være flere foretak med forskjellige verneting som er involvert, noe som kan bety at Konkurransetilsynet må reise sak ved flere forskjellige domstoler.

Der konkurransemyndighetene er saksøkt, følger det av tvistemålsloven § 21 at staten har sitt alminnelige verneting i Oslo, uavhengig av hvor det statlige organet som har truffet avgjørelsen holder til. Tvistemålsloven § 439 åpner for at staten kan saksøkes andre steder enn i Oslo. Hvis Konkurransetilsynet legges til Bergen, slik regjeringen har lagt frem forslag om i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, innebærer dette at saksøker kan velge mellom verneting i Oslo og Bergen.

Konkurransesaker vil ofte være komplekse både rettslig og faktisk. Store deler av konkurranseretten anses som svært vanskelig tilgjengelig, selv for erfarne dommere. Anvendelsen av forbudsbestemmelsene i forslagets §§ 3-1 og 3-2 krever god kjennskap til regelverket i EU/EØS. Det vil også kunne oppstå kompliserte samfunnsøkonomiske spørsmål. På denne bakgrunn kan det være hensiktsmessig at alle søksmål hvor konkurransemyndighetene er involvert, bringes inn for en bestemt domstol slik som i patentsaker. En slik ordning vil antagelig bidra til en mer effektiv domstolsprøvelse samtidig som rettssikkerheten styrkes ved riktige avgjørelser. Et forslag om kanalisering av saker til en fast domstol er også i tråd med Patentstyrets forslag i brev av 22. mars 2002 om etablering av en ny særdomstol. Ulempen med en slik særdomstol, er at den aktuelle domstol vil omfatte saker i hele landet, og at aktørene i større grad enn ellers blir saksøkt utenfor sitt alminnelige forretningssete. Det vil kunne innebære betydelige ekstrakostnader knyttet til reise, advokatbistand ol. Utvalget mener likevel at fordelene med en særdomstol er mer tungtveiende enn hensynene mot.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn særlige vernetingsregler i konkurranseloven. Det fremgår av forslagets § 8-1 at Oslo tingrett foreslås som tvunget verneting for søksmål angående lovmessigheten av avgjørelser truffet etter konkurranseloven og søksmål angående sivilrettslige bøter etter § 7-2.

Til dokumentets forside