15 Håndheving av loven
Holgersenutvalget foreslår i NOU 2002: 12 at lov mot etnisk diskriminering skal håndheves av et særskilt håndhevingsapparat, Diskrimineringstilsynet og Klagenemnda for diskriminering. Utvalget foreslår også at Senter mot etnisk diskriminering (SMED) omdannes til et Kompetansesenter for etnisk likestilling. Forslagene er omtalt i kapittel 19 og 20 i utredningen.
Det nye apparatet som foreslås i NOU 2002: 12, tilsvarer i hovedsak dagens apparat på likestillingsområdet, med Likestillingsombudet, Klagenemnda for likestilling og Likestillingssenteret.
Separate organer for ulike diskrimineringsgrunnlag vil være små og sårbare. Et felles apparat som har kompetanse med hensyn til flere diskrimineringsgrunnlag, vil derimot kunne være ressursbesparende og få større faglig tyngde. I flere land, som Nederland, Irland og Canada, er det etablert felles apparat for de ulike diskrimineringsgrunnlagene. I Storbritannia og Sverige blir spørsmålet om et felles apparat for ulike diskrimineringsgrunnlag nå utredet.
Regjeringen ga 28. oktober 2002 en interdepartemental arbeidsgruppe i oppdrag å utrede spørsmålet om å etablere et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet. Arbeidsgruppen ble satt sammen av representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, og ble ledet av Kommunal- og regionaldepartementet. Gruppen la fram sin rapport Felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet i mai 2003. I rapporten utredes det hvordan et mulig felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet kan utformes.
Arbeidsgruppen foreslår at det felles håndhevingsapparatet skal bestå av to organer, et tilsyn/ombud med vedtakskompetanse og en klageinstans. Tilsynet/ombudet foreslås organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Forslaget innebærer at et nytt tilsyn/ombud både skal behandle enkeltsaker og ha en pådriverfunksjon. Gruppen legger vekt på fordelene ved å kombinere tilsynsfunksjonene med en pådriverrolle. Det åpnes for at det nye apparatet på sikt også skal kunne føre tilsyn med andre diskrimineringsgrunnlag, i tillegg til de grunnlagene som behandles i likestillingsloven og diskrimineringsloven.
Rapporten ble i 2003 underlagt en bred høring.
På grunnlag av innkomne høringsuttalelser går regjeringen inn for at det blir etablert et felles apparat i tråd med hovedtrekkene i arbeidsgruppens rapport. Apparatet skal håndheve likestillingsloven, lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., likebehandlingskapittelet i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Barne- og familiedepartementet vil få det administrative ansvaret for å følge opp de nye felles organene. Det nye felles apparatet bør hjemles i en egen lov. Barne- og familiedepartementet fremmer derfor parallelt med denne proposisjonen et forslag til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven), jf. Ot.prp. nr. 34 (2004-2005).
Diskrimineringsombudsloven vil ha bestemmelser om opprettelse, organisering og virksomhet for de nye organene Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Loven vil også inneholde nærmere regler om saksbehandling, opplysningsplikt og liknende.
Departementet foreslår i utkastet til lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) § 13 en henvisningsbestemmelse til diskrimineringsombudsloven. Det er forutsatt at diskrimineringsloven § 14 om oppreisning og erstatning skal håndheves av domstolene. Videre skal diskrimineringsloven § 15 om straff for grov overtredelse av §§ 4, 5 eller 6 som er begått av flere i fellesskap, håndheves av påtalemyndigheten og behandles for domstolene. Det nye håndhevingsapparatet for likestilling og diskriminering skal med andre ord ikke behandle slike saker.