14 Merknader til de enkelte bestemmelser
14.1 Merknader til endringene i ekteskapsloven
Til § 1
Bestemmelsen er ny. Det fastslås tydelig i denne bestemmelsen at et ekteskap kan inngås av to personer av motsatt kjønn eller samme kjønn. Det kan være en kvinne og en mann, to kvinner eller to menn. Det stilles ikke krav til seksuell orientering.
Til § 7 bokstav h
Det foreslås en endring i bestemmelsen for bedre å sikre at det framskaffes dokumentasjon på at en utenlandsk statsborger ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland. I de tilfellene der brudefolk ikke får ekteskapsattest, vil det etter bestemmelsen kreves dokumentasjon som viser at vedkommende ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland. Utvidelsen foreslås for i en viss utstrekning å hindre at ekteskap inngås i Norge som ikke vil bli anerkjent i partenes hjemland. Det presiseres at unntakshjemmelen som er gitt prøvingsmyndigheten i annet punktum også gjelder der slik sivilstandsattest ikke kan legges fram. Det vises til kapittel 6.2.5.
Til § 13
Bestemmelsen utvides slik at kirkelige vigslere også kan nekte å foreta vigsel dersom brudefolkene er av samme kjønn. Reservasjonsretten omfatter også forstandere i trossamfunn. Det presiseres at det er den enkelte vigsler som har reservasjonsrett i henhold til denne bestemmelsen. For nærmere omtale se kapittel 6.4.
Til § 18 a
Det foreslås et nytt annet punktum i første ledd slik at det framgår av ekteskapsloven at utenlandske partnerskap og andre samlivsforhold som i hovedsak har samme rettsvirkninger som et ekteskap i inngåelseslandet kan anerkjennes som ekteskap etter skriftlig samtykke fra partene. Forhold som har mer begrensede familierettslige rettsvirkninger enn ekteskap faller utenfor. Det foreslås videre en forskriftshjemmel som et nytt tredje punktum i første ledd slik at departementet kan gi nærmere regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform i utlandet vurderes å ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet og følgelig kunne bli anerkjent som et ekteskap i Norge. Der det er tvil om forholdet kan anerkjennes, må partene som ønsker anerkjennelse legge fram dokumentasjon om hvilke rettsvirkninger det aktuelle samlivsforholdet har i det landet det er inngått. Dersom det dreier seg om et registrert partnerskap og partene heller ønsker det, kan eventuelt samlivsforholdet anerkjennes som partnerskap, i henhold til overgangsreglene i ekteskapsloven § 95 fjerde ledd. Dette vil kunne være aktuelt for både homofile og heterofile par som har inngått registrert partnerskap i for eksempel Nederland. Det vises for øvrig til kapittel 11.3.
Til § 30 b
Bestemmelsen er ny. Det innføres en ny mulighet for når ekteskapssak kan anlegges i Norge. Bestemmelsen kommer til anvendelse i de tilfellene der han eller hun ikke får oppløst ekteskapet i det landet vedkommende er statsborger eller har bopel.
Til § 95
Bestemmelsen er ny og inneholder de nødvendige bestemmelsene om partnerskap i form av overgangsregler. Overgangsreglene er plassert i ekteskapsloven ettersom partnerskapsloven oppheves, og det ikke lenger er adgang til å inngå nye registrerte partnerskap.
I første ledd fastslås det at et registrert partnerskap i hovedsak har samme rettsvirkninger som et ekteskap. Bestemmelsen tilsvarer partnerskapsloven § 3.
Bestemmelsens annet ledd viderefører partnerskapslovens regler, jf. partnerskapsloven § 3, om rettsvirkninger, herunder oppløsning og anerkjennelse av registrert partnerskap. Overgangsreglene innebærer at registrerte partnere beholder rettsvirkningene av partnerskapet, inkludert adgangen til å adoptere den andre partnerens barn etter reglene i adopsjonsloven § 5 a annet ledd.
I tredje ledd videreføres regelen i partnerskapsloven § 5 om at en sak om oppløsning av registrert partnerskap som er inngått her i landet alltid kan reises for norsk domstol.
I fjerde ledd fastslås det et partnerskap som er inngått i utlandet skal anerkjennes her i riket dersom partnerskapet er gyldig inngått i inngåelseslandet. Dette gjelder ikke dersom en anerkjennelse av partnerskapet åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden, såkalt ordre public. Videre fastslås det at annet ledd i § 18 a som omhandler når et ekteskap ikke vil bli anerkjent i Norge skal gjelde tilsvarende for partnerskap. Dette innebærer at partnerskap som inngås i utlandet etter ikrafttredelsen av endringsloven fortsatt vil kunne anerkjennes som partnerskap her i landet, med mindre partnere i fellesskap framsetter en begjæring om omgjøring av partnerskapet til ekteskap etter reglene om dette.
I femte ledd er det gitt nærmere regler for omgjøring av registrert partnerskap til ekteskap. Dersom partnerne ønsker at partnerskapet skal gjelde som et ekteskap må de i fellesskap framsette en begjæring til folkeregistermyndigheten om dette. Registrerte partnere vil før lovendringene trer i kraft bli informert om muligheten for endring av sivilstand, og hva omgjøringen innebærer. Registrerte partnere kan i henhold til overgangsreglene når som helst sette fram en slik begjæring om at partnerskapet skal omgjøres og gjelde som ekteskap, både før og etter denne bestemmelsens ikrafttredelse. En bekreftelse på omgjøringen kan tidligst gjelde fra lovens ikrafttredelse. Begjæringen til folkeregistermyndigheten må underskrives av begge partnerne og er bindende fra omregistrering har funnet sted.
Bestemmelsen innebærer at registrerte partnere som ikke i fellesskap skriftlig har framsatt en begjæring til folkeregistermyndigheten om at partnerskapet skal gjelde som ekteskap beholder status som registrerte partnere. Overgangsreglene her vil omfatte alle registrerte partnerskap som ikke er oppløst ved skilsmisse eller død ved lovens ikrafttredelse.
14.2 Merknader til endringene i barnelova
Til § 1 a
Bestemmelsen er endret slik at det framgår uttrykkelig av loven at mor kan ha medmor med seg ved fødselen. Dette følger allerede av gjeldende rett siden mor i stedet for far til barnet kan velge å ha med seg en annen som står henne nær. Dette vil for eksempel kunne være en venninne, en søster eller en mor. Medmor vil etter en naturlig fortolkning også omfattes.
Til § 3
I overskriften er det tilføyd at bestemmelsen også omfatter medmorskap. For å gjøre paragrafen mer oversiktlig er den noe redigert.
Første ledd er uendret.
Av annet ledd framgår det at dersom moren var gift med en kvinne ved fødselen skal den andre kvinnen på nærmere vilkår anses som medmor. De nærmere vilkår for når en ektefelle kan bli medmor er gitt i bestemmelsen. Det må for det første foreligge samtykke til assistert befruktning fra kvinnen som moren er gift med. Videre må den assisterte befruktningen være foretatt innenfor godkjent helsevesen. Assistert befruktning ved godkjent helsevesen i utlandet omfattes også. Hva som ligger i godkjent helsevesen i Norge og utlandet er nærmere omtalt i kapittel 9.6.4.1. Tilfeller der kvinnen har fått gjennomført inseminasjon utenfor helsevesenets kontroll omfattes ikke. Det skal kun være mulig å fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd. I andre tilfeller vil ikke hun som moren er gift med kunne bli medmor i kraft av barneloven.
Av tredje ledd følger det at dersom ektefellene ved fødselen var separerte ved bevilling eller dom gjelder ikke det som er fastsatt i første og annet ledd. Det betyr at der moren var separert fra en kvinne ved fødselen, skal ikke den andre kvinnen anses som medmor. Et eventuelt farskap eller medmorskap må fastsettes ved erkjennelse jf. § 4 eller ved dom jf. § 9.
I dag framgår det av barneloven § 3 annet ledd at dersom ekteskapet er oppløst ved dødsfall, regnes den avdøde ektemannen som far til barnet hvis moren kan ha blitt gravid før han døde. Denne bestemmelsen er videreført i fjerde ledd og gjort kjønnsnøytral slik at også medmor omfattes. Dør medmor vil hun følgelig bli ansett som medmor dersom moren har fått assistert befruktning med medmorens samtykke og moren har blitt gravid som følge av den assisterte befruktningen.
For nærmere omtale av endringene vises til kapittel 9.6.1.
Til § 4
I overskriften er det tilføyd at bestemmelsen også omfatter medmorskap.
Bestemmelsen har fått et nytt siste ledd hvor det framgår at der et barn er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd så kan morens kvinnelige samboer erkjenne medmorskapet etter reglene i denne paragrafen, på samme måte som heterofile samboere. Det er imidlertid et krav om at den assisterte befruktningen er skjedd innenfor godkjent helsevesen enten i Norge eller i utlandet. Hva som ligger i godkjent helsevesen i Norge og utlandet er nærmere omtalt i 9.6.4.1.
For å få fastsatt medmorskap etter denne paragrafen er det videre et krav om at det må foreligge samtykke fra den samme kvinnen moren var samboer med forut for den assisterte befruktningen. Det er presisert i bestemmelsen at kun myndige personer kan gi samtykke til assistert befruktning.
Endringen er nærmere omtalt i kapittel 9.6.2.
Til § 4 a
Bestemmelsen er ny. I første ledd foretas en definisjon av hvem som skal regnes som barnets medmor. Det framgår av bestemmelsen at morens kvinnelige ektefelle eller samboer skal regnes som medmor dersom medmorskapet følger av ekteskap jf. barneloven § 3, erkjennelse jf. barneloven § 4 eller følger av dom jf. barneloven § 9. De fleste partnere vil også være omfattet siden de også er samboere. De som er registrerte som partnere i dag vil få mulighet til å omgjøre partnerskapet til ekteskap. De som ikke setter fram en begjæring om slik omgjøring vil beholde sin status som registrerte partnere selv om partnerskapsloven oppheves, jf. overgangsreglene omtalt under punkt 14.1.
I annet ledd framgår det at barnet kun kan ha en far eller en medmor, ikke begge deler. Det vil si at dersom et medmorskap er etablert etter barneloven kan ikke et farskap også fastsettes etter barneloven.
I tredje ledd fastslås det at regler i lov eller forskrift som gjelder om eller for en far skal gjelde på samme måte om eller for en medmor. Blant annet vil barneloven §§ 6, 9, 14 og 80 gjelde tilsvarende for medmor. Videre innebærer dette at i blant annet folketrygdloven kapittel 14 gis medmor samme rettigheter som far, for eksempel rett til foreldrepenger.
I fjerde ledd blir det gitt hjemmel for forskrift om utfyllende regler for fastsettelse av medmorskap. I forskriften kan detaljene rundt framgangsmåten ved fastsettelse av medmorskap reguleres nærmere blant annet hvilke etater som har ansvaret.
Det vises til 9.6.3 og 9.6.6.
Til § 5
I overskriften er det tilføyd at bestemmelsen også omfatter medmorskap.
Bestemmelsen er en konsekvensendring av innføring av medmorskap.
Det presiseres i bestemmelsen at det offentlige har et ansvar for å fastsette enten et farskap eller et medmorskap etter barneloven. Dersom en kvinne har samtykket til assistert befruktning og hun ikke erkjenner medmorskapet, må det offentlige bidra til slik erkjennelse. Dette er en følge av at et samtykke forplikter, selv om for eksempel det deretter blir et samlivsbrudd. Dette vil gjelde uansett om det er en far eller medmor som har samtykket. Begrunnelsen er at barnet får en juridisk far/medmor også i slike tilfeller.
Til § 8
I overskriften er det tilføyd at bestemmelsen også omfatter medmorskapet.
Bestemmelsen er endret slik at det framgår at heller ikke medmorskap som er fastsatt etter barneloven kan prøves prejudisielt i andre retts- og forvaltningssaker.
Til § 39
Som en følge av endringen i barneloven § 4 blir medmorskap tatt inn i tredje punktum. Dette medfører at dersom medmorskapet er fastsatt etter § 4 og mor og medmor er folkeregistrerte på samme adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheten at de bor sammen, så skal folkeregistermyndigheten registrere at de har foreldreansvaret for barnet sammen.
Til § 63
I tredje ledd siste punktum er det foretatt en konsekvensendring som ved en inkurie ble utelatt ved tilføyelse av nytt annet ledd i § 63 jf. lov av 7. april 2006 nr. 6.
I sjette ledd første punktum presiseres at foreldreansvar også kan gis til gifte og samboende par. «Sambuande mann og kvinne» er her endret til «sambuande» for å likestille likekjønnede par med ulikekjønnede par. Endringen medfører at to gifte eller samboende kvinner eller menn kan få foreldreansvaret sammen. Det foreslås ingen endring i at retten må se til at vilkårene i § 63 fjerde ledd må være oppfylt. Retten kan således ikke gå med på et krav om å få foreldreansvaret for et barn dersom det er fare for at barnet ikke vil få forsvarlig stell og fostring, eller det vil lide skade på annen måte. Videre gjelder barneloven § 48 som angir den overordnede materielle og prosessuelle norm for saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær, i det både avgjørelsene og saksbehandlingen først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet. Det samme følger av FNs barnekonvensjon artikkel 3, som er inkorporert i norsk lov. Sjette ledd annet punktum er endret for å likestille medmor med far og mor. Dette for å omfatte de tilfellene der foreldreskapet følger direkte av barneloven som følge av assistert befruktning.
Til § 81
I overskriften er det tilføyd at bestemmelsen også omfatter medmorskap.
Bestemmelsen omhandler når farskap kan fastsettes i Norge og er endret for å likestille medmor med far.
Til § 83
Bestemmelsen omhandler når barnebidrag kan behandles av norsk rettsapparat. Bokstav a i paragrafen er endret for å likestille medmor med far.
Til § 85
I overskriften er det tilføyd at bestemmelsen også omfatter medmorskap.
Bestemmelsen er endret for å likestille medmor med far.
14.3 Merknader til endringene i adopsjonsloven
Departementet legger til grunn at endringer i ekteskapsloven som åpner for ekteskap mellom to av samme kjønn, med de samme rettigheter som for ekteskap mellom to av motsatt kjønn, åpner for at homofile kan adoptere sammen. Departementet legger til grunn at begrepet «ektefelle» i adopsjonsloven vil inkludere likekjønnede.
Til § 5 a første ledd
Første ledd inneholder hjemmelen for at en ektefelle med den andre ektefellens samtykke, kan adoptere dennes barn. Bestemmelsen åpner som følge av endringene i ekteskapsloven for adgang til stebarnsadopsjon i et ekteskap der ektefellene er av samme kjønn. Bestemmelsen innebærer at ektefellen kan adoptere den andres biologiske barn, barn som allerede er adoptert av ektefellen etter reglene for innenlandsadopsjon, eller barn som er adoptert fra utlandet dersom barnets opprinnelsesland vil tillate en etterfølgende norsk stebarnsadopsjon i ekteskap der ektefellene er av samme kjønn.
Siden det er foreslått å beholde status som registrert partnerskap med påfølgende rettsvirkninger for allerede registrerte partnere som ikke ønsker at partnerskapet skal omgjøres til ekteskap, vil gjeldende § 5 a annet ledd bli videreført som en overgangsbestemmelse. Av samme grunn vil adopsjonslovens § 13 annet ledd annet punktum videreføres i en overgangsordning. Det vises til kapittel 10.
14.4 Merknader til endringene i bioteknologiloven
Til § 2-2
Bestemmelsen endres slik at det ikke lenger er et krav om at kvinnen er gift eller samboer «med en mann». Bestemmelsen blir nøytral slik at begrepet «gift» og «samboer i ekteskapsliknende forhold» vil gjelde uavhengig av kjønn. Gjeldende tolkning av «ekteskapsliknende forhold» videreføres.
Til § 2-3
Etter gjeldende rett kan inseminasjon bare finne sted når mannen er befruktningsudyktig eller bærer av alvorlig arvelig sykdom. Endringene understreker at det i parforhold med to kvinner også vil kunne være adgang til inseminasjon selv om det ikke foreligger befruktningsudyktighet.
Til § 2-4
Endringene i bestemmelsen åpner for at to kvinner også kan få tilbud om assistert befruktning med donorsæd utenfor kroppen. Det forutsettes da, som for heterofile par, at den ene i paret er befruktningsudyktig eller at det foreligger uforklarlig befruktningsudyktighet. Det faktum at paret består av to kvinner gir ikke adgang til befruktning utenfor kroppen i seg selv. Men dersom paret har forsøkt inseminasjon med donorsæd flere ganger uten å oppnå graviditet, eller det foreligger annen medisinsk indikasjon for å utføre befruktning utenfor kroppen, kan vilkåret om befruktningsudyktighet eller uforklarlig befruktningsudyktighet anses oppfylt.
Til § 2-5
Ordet «ektemann» foreslås endret til det kjønnsnøytrale ordet «ektefelle».
Det er presisert i bestemmelsen at kun myndige personer kan gi samtykke til assistert befruktning.
Når det gjelder informasjon til paret, bør det understrekes at det er viktig for barn å ha kontakt med rollemodeller av begge kjønn.
14.5 Merknader til endringene i andre lover som følge av at partnerskapsloven oppheves
Det er foretatt endringer i en del lovbestemmelser som henviser til partnerskapsloven. Lovtekst som bruker begrepet partner, partnerskap, registrert partnerskap eller partnerskapslignende forhold endres ikke ettersom status som registrert partner beholdes, jf. kapittel 10. Se også merknader til ekteskapsloven § 95. Det presiseres i denne sammenheng at ekteskapsliknende forhold omfatter partnere.
14.6 Merknader til overgangsreglene
Nr. 1. gir Kongen hjemmel til å fastsette dato for ikrafttreden. Fra samme tidspunkt oppheves partnerskapsloven. Kongen gis videre hjemmel til å fastsette ulike ikrafttredelsestidspunkter for endringsforslagene.
Nr. 2. gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om overgangsregler.