Rapport om dynamisk justering av aldersgrensene i pensjonssystemet

PensjonsLAB-rapport

Hovedformålet med rapporten fra SSB er å belyse de kvantitative egenskapene ved en dynamisk justering av aldersgrensene i pensjonssystemet.

Rapporten «Dynamisk justering av aldersgrensene i pensjonssystemet. Belyst ved modellen MOSART», som er en del av forskningsprosjektet PensjonsLAB, ble publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) den 16. juni 2022. 

Første mulige uttak av alderspensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon (AFP) er i dag fastsatt til 62 år, samt at øvre grense for pensjonsopptjening for uføretrygd er 62 år.

Nedre grense for fritt uttak av minstepensjon er fastsatt til 67 år. Aldersgrensen på 67 år er også øvre grense for mottak av korttidsytelser og for opparbeiding av trygdetid, samt at uføre blir overført fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Aldersgrensen for stillingsvern i arbeidsmiljøloven er 72 år. I offentlig sektor er som hovedregel øvre aldersgrense 70 år, og noen private virksomheter har en bedriftsintern aldersgrense på 70 år. Den øvre grensen for opptjening av pensjon og beregning av delingstall er 75 år.

I rapporten konkluderes det med at en heving av alle aldersgrensene utvilsomt vil øke pensjonsutgiftene. I hovedsak skyldes dette økte kostnader til pensjon til uføretrygdede og utbetaling av uføretrygd utover 67 år. Resultatene viser imidlertid at økte aldersgrenser delvis gir avkastning i form av høyere arbeidstilbud og dermed en høyere skattebase, noe som bidrar til å dempe de negative budsjetteffektene. De økte utgiftene av å skjerme minsteytelsene i kombinasjon med økte aldersgrenser vil svekke de offentlige finansene mer enn gevinsten som følger av økt skattebase. Beregninger viser at dette kan innebære en økning i skattebyrden på nærmere 0,4 prosent av arbeidsinntektene i 2050 og opp mot 2 prosent på lang sikt.

Om PensjonsLAB

Rapporten er en leveranse under forskningsprosjektet PensjonsLAB: Nytt pensjonssystem – Legitimitet, Atferdsvirkninger og Bærekraft. Prosjektet, som er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Fafo, Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå, er en langsiktig satsing finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet i perioden 2018–2021.