Prinsipputtalelser fra Miljøverndepartementet knyttet til matrikkelloven – om adgangen til å opprette grunneiendom i uregistrert jordsameie mv.

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet vil i dette brevet besvare noen spørsmål tatt opp av Statens kartverk og andre knyttet til matrikkelloven. Spørsmålene gjelder

  1. Adgangen til å opprette grunneiendom i uregistrert jordsameie.
  2. Antall bygninger som kan knyttes til et punktfeste.
  3. Framfeste.
  4. Retting av opplysninger om eiendomsgrenser.
  5. Endring av festegrunn.
  6. Veiledning overfor fylkesmannsembetene.
  7. God landmålerskikk.
  8. Overgangsreglene – eventuelt behov for forskriftsendringer. s. 11

1. Adgangen til å opprette grunneiendom i uregistrert jordsameie

Som hovedregel må jordsameiet være registrert i matrikkelen og grunnboken før det kan skilles ut parseller fra sameiet. I noen tilfeller vil rettighetshaver til parsellen likevel ha krav på å få denne matrikulert selv om jordsameiet er uregistrert.

Krav til geografisk klarhet

Matrikkelloven § 10 setter krav til geografisk klarhet for å kunne matrikkelføre ny matrikkelenhet. Bestemmelsens andre ledd lyder som følger:

«Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på.»

I Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) står følgende på side 179 i merknaden til § 10 andre ledd:

«Matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleiningar den nye grunneigedommen, anleggseigedommen eller det nye jordsameiget blir utskilt frå, eller den nye eigarseksjonen eller festegrunnen blir oppretta på. I dei fleste tilfelle vil dette vere klart, men i område utan tidlegare oppmåling, gjerne i kombinasjon med ulike festeforhold, kan det vere nødvendig å undersøke dette meir inngåande.»

Kravet til klarhet i eksisterende eiendomsforhold ble omtalt på følgende måte i rundskriv T-5/09 om ikraftsetting av matrikkelloven:

«Det kan bl.a. innebære at umatrikulert grunn eller uregistrert jordsameie må føres inn i matrikkelen før det kan gjennomføres arealoverføringer eller opprettes nye matrikkelenheter i området.»

Merknaden til § 10 andre ledd i Ot.prp. nr. 70 (2004-2004) kan likevel ikke forstås som et absolutt forbud mot å opprette grunneiendom i uregistrert jordsameie. Rundskrivets ordlyd trekker også i denne retningen.

Krav til klarhet i hjemmelsforholdet

Når det gjelder hvem som kan kreve matrikkelføring av en ny matrikkelenhet, reguleres dette i matrikkelloven § 9. Den betydning dette får for adgangen til å opprette grunneiendom i jordsameie, følger i hovedsak av bokstav a, b, c og h.

Bokstav a dekker hovedregelen. Den innebærer at krav om matrikulering av en ny grunneiedom må settes fram av den som har grunnbokshjemmel til jordsameiet. Etter som det her dreier seg om et sameie, må samtlige sameiere stå bak kravet dersom sameiet ikke har vedtatt at noen har fullmakt til å framsette krav på vegne av sameiet, jf. matrikkelforskriften § 23 første ledd.

Eierforholdet til et jordsameie fremgår i utgangspunktet indirekte via grunneiendommene som har del i sameiet, men dette gir i seg selv ikke tiltrekkelig klarhet til å oppfylle vilkårene i § 9 bokstav a. Så lenge jordsameiet ikke er registrert i grunnboken vil det ikke nødvendigvis være fullstendig avklart hvem som har del i sameiet. Også i tilfeller med oversiktlige eierforhold vil manglende registrering av jordsameie gjøre det vanskelig for kommunen å foreta hjemmelskontroll på en effektiv måte. Vi mener at på samme måte som den reelle eieren av en grunneiendom må dokumentere sin eiendomsrett gjennom å skaffe seg grunnbokshjemmel for å kunne skille ut parseller fra eiendommen, så må eierne av et jordsameie dokumentere sin rett ved å registrere jordsameiet i matrikkelen og grunnboken for å kunne skille ut parseller fra jordsameiet.

Jordsameiet må således være registrert i matrikkelen og i grunnboken før det kan skilles nye enheter fra sameiet med hjemmel i bokstav a.  Utfyllende bestemmelser om registrering av jordsameie, herunder hvem som kan kreve slik registrering, framgår av matrikkelloven § 14.

Tilfeller hvor rettighetshaver til parsellen kan kreve fradeling på selvstendig grunnlag

Bokstav b og c gjelder tilfeller der noen ved dom eller ekspropriasjon har overtatt eiendomsretten til det som skal bli den nye grunneiendommen.  Dette vil være tilstrekkelig grunnlag for å kreve matrikulering. Bokstav b og c åpner således for å opprette ny grunneiendom ved fradeling fra jordsameie, selv om ikke jordsameiet er registrert i matrikkelen og grunnboken. Tilsvarende gjelder innløsning av festegrunn etter bokstav h.

Kravet til klarhet etter § 10 andre ledd gjelder også når krav om oppretting av ny enhet settes fram etter § 9 bokstav b, c eller h. Kommunen må for eksempel kontrollere at den nye enheten ikke opprettes på grunn som ikke tilhører jordsameiet.

Nærmere om kravet til registrering av jordsameiet i matrikkelen

Mange jordsameier strekker seg over store områder. Det kan derfor være kostbart å avklare grenser og rettigheter for hele arealet, mens behovet for å skille ut den nye grunneiendommen kan dreie seg om et lite areal der det er forholdsvis enkelt å avklare forholdet til naboeiendommer og rettigheter. Det kan f.eks. være at den nye enheten ligger så ”dypt” inne i sameiet at det er åpenbart at enheten ikke berører andre naboeiendommer. Heller ikke når den nye enheten skal opprettes i ”kanten” av jordsameiet, antar departementet at kravet om merking og måling av eksisterende grenser må forstås så vidtrekkende, at kravet også omfatter deler av jordsameiets eksisterende grenser som saken åpenbart ikke berører, jf. bestemmelsen i § 10 fjerde ledd.

Bestemmelsen åpner for at en ny matrikkelenhet kan opprettes selv om noen av de eksisterende grensene ikke er merket og målt, dersom dette ikke er til ulempe for utnytting av matrikkelenheten og a) det er godtgjort at vedkommende grense er omstridt, b) enheten er så stor at det er urimelig å kreve oppmåling av vedkommende grense eller c) det av andre grunner ikke er formålstjenlig å kreve måling eller merking av grensen.

2. Antall bygninger som kan knyttes til et punktfeste

Det bør heretter bare være adgang til å knytte en bygning til et punktfeste i matrikkelen. Dersom noen har festerett til grunnen under flere bygninger, bør dette løses ved at det opprettes et punktfeste for hver bygning eller at punktfestet endres til ordinær festegrunn eller grunneiendom. 

Under omtalen av punktfeste i NOU 1999: 1 framgår følgende, jf. kap. 22.3.5:

«Det fremgår av delingslovens forarbeider, Ot. prp. nr. 50 (1977–78) s. 15, at punktfeste inngår i begrepet festegrunn.

Utvalget konstaterer at ny tomtefestelov av 20. des. 96 nr. 106 § 16 første ledd, tredje punktum, utvider punktfeste til også å omfatte visse begrensede beføyelser over et større areal enn det som følger av gjeldende rett. Det fremgår her at festeren har en betinget rett til fjerning av trær, og videre:

“Er det ikkje sagt noko i avtalen om storleiken på tomta (punktfeste), gjeld føresegnene i andre punktum for eit areal på eit mål, medrekna der huset står og høvelig avrunda etter tilhøva på staden.”

Utvalget tar til etterretning at festers rett utelukkende knytter seg til fjerning av trær, og at en såvidt begrenset rett ikke medfører behov for å fastsette grenser.

Ut over dette står utvalget fast ved at festeren (av punktfeste) bare skal ha eksklusiv bruksrett til grunnen under huset, og ikke til ytterligere areal.»

Omtalen i NOUen kan tyde på at punktfeste bare kan knytte seg til en bygning. Under omtalen av punktfeste i Ot. prp. nr. 70 (2004-2005) framgår imidlertid følgende, jf. kap. 18.4.6:

«Punktfeste inngår i omgrepet festegrunn. Feste av grunn til bustad eller hytte i form av punktfeste gir berre eksklusiv bruksrett til grunnen under husa, og ikkje til ytterlegare areal.»

Det fremstår som uklart om det her menes at punktfeste kan omfatte flere bygninger. Tomtefesteloven § 16 sier på sin side noe om den fysiske råderetten over tomta ved bl.a. punktfeste.

Utgangspunktet må være at en festerett knyttet til et punktfeste bare gir eksklusiv bruksrett til grunnen under bygningen knyttet til det aktuelle punktet. Det kan likevel ikke utelukkes at et punktfeste etter en konkret vurdering omfatter flere eksisterende bygninger. Man tenker da særlig på tilhørende små bygninger av typen redskapsskjul, utedo etc.

3. Framfeste

Registrering av en framfestekontrakt skiller seg ikke fra registrering av ordinær festekontrakt. Registreringen skjer ved tinglysing i grunnboken og påvirker ikke matrikkelen. Tinglysingen forutsetter imidlertid at det er opprettet en egen matrikkelenhet som festet eller framfestet skal gjelde for.

Festegrunn er definert som «del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til», jf. matrikkelloven § 5 bokstav e.

Det ble presisert i forarbeidene til matrikkelloven at bestemmelsen måtte forstås dit hen at ny festegrunn heretter ikke kan opprettes i matrikkelen som «underfeste», jf. Ot. prp. nr. 70 (2004-2005) i merknaden til § 5. Det er således ikke anledning til å opprette del av festegrunn som egen matrikkelenhet.

Som eksempel på tidligere bruk av underfeste, kan nevnes: Et hyttesameie fester et område for hytteutbygging i en bygdeallmenning. Utbyggingen skjer. Hver hytte knyttes til hvert sitt punktfeste som fremfestes til hytteeieren. Utbyggingsområdet kunne da etableres som festegrunn, mens hver hytte ble etablert som underfeste.

Det skisserte festeforholdet lar seg fortsatt etablere privatrettslig, men kan ikke lenger bygge på underfeste som registerenhet.

Vi anbefaler primært at nye eiendomsobjekter etableres som grunneiendom, selv om objektet er ment å bli festet bort. I hvert fall bør denne registreringsmåten velges for eiendomsobjekter som det vil knytte seg rett til innløsing til etter lov om tomtefeste. I den grad grunneier ønsker å benytte matrikkelen til å holde rede på hvilke eiendomsobjekter som ”hører til” for eksempel et gårdsbruk, kan vedkommende registrere disse under begrepet samlet fast eiendom.

Det er fortsatt mulig etter matrikkelloven å etablere festegrunn. Når et festeforhold skal ordnes som punktfeste, må dette alltid etableres som festegrunn. I det ovennevnte eksempelet innebærer dette at utbyggingsområdet må matrikuleres som grunneiendom, og at enkelthyttene etableres som punktfester på denne enheten.  Rettighetsforholdet kan fortsatt tinglyses på en slik måte at hyttesameiet fester grunneiendommen av allmenningen, og hver enkelt hytteeier fester sitt punktfeste av hyttesameiet.

4. Retting av opplysninger om eiendomsgrenser

Føring av opplysninger om eksisterende eiendomsgrenser i matrikkelen krever som hovedregel oppmålingsforretning etter reglene om klargjøring av eksisterende grense, jf. matrikkelloven § 17. Det er tilstrekkelig at en av de som har grunnbokshjemmel til enheten, setter frem rekvisisjon om slik oppmålingsforretning.

Retting, herunder endring eller tilføying, av opplysninger om eiendomsgrenser kan til en viss grad skje uten oppmålingsforretning så lenge dette ikke innebærer retting av opplysninger om grenser som er fastlagt i tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning etter annen eller tidligere lovgivning, jf. matrikkelloven § 26 tredje ledd tredje punktum.

Det kan skje på tre måter: 

  1. Berørte hjemmelshavere begjærer i fellesskap føring av referanse til avtale om eksisterende grense, jf. matrikkelloven § 19 og matrikkelforskriften § 44. Kommunen avgjør om den vil legge grensebeskrivelsen inn i matrikkelen. Dersom grenseinformasjonen i avtalen er bedre og samtidig synes mer pålitelig enn den informasjonen kommunen har fra før, kan det være grunnlag for dette. Dersom dokumentasjon av målinger og beregninger tilfredsstiller dokumentasjonskravene i matrikkelforskriften § 41 femte ledd, bør grensen føres i matrikkelkartet. Departementet har i en uttalelse til Ullensaker kommune 29. november 2011 gitt uttrykk for at føringen av grensebeskrivelsen i matrikkelen må anses som en retting av matrikkelen, jf. matrikkelloven § 26. Departementet har i ettertid kommet til at dette er unødvendig, og at saken i sin helhet kan behandles etter matrikkelloven § 19.
  2. En part krever retting av matrikkelen, jf. matrikkelloven § 26 og matrikkelforskriften § 10. Når rettingen gjelder eiendomsgrenser, må det dokumenteres at det foreligger enighet mellom alle registrerte eiere og festere om rettingen. Det må godtgjøres at rettingen ikke innebærer en faktisk endring av eksisterende grense i strid med reglene om arealoverføring eller grensejustering. Departementet har i nevnte uttalelse til Ullensaker kommune pekt på at enigheten kan dokumenteres i form av en grenseavtale i samsvar med dokumentasjonskravet i matrikkelforskriften § 44. Vi presiserer at dette ikke er et krav, og at det kan tenkes saker der dette ikke er hensiktsmessig. Vi presiserer også at så lenge saken ikke er fremmet etter matrikkelloven § 19 om referanse til grenseavtale, skal kommunen heller ikke behandle saken etter denne bestemmelsen. Selve avtalen skal i dette tilfellet ikke gis en referanse i matrikkelen, men blir en del av grunnlaget for feilrettingen som arkiveres på vanlig måte, jf. matrikkelforskriften § 10 første ledd og reglene i arkivloven.
  3. Matrikkelmyndigheten kan på eget initiativ foreta rettinger, jf. matrikkelloven § 26 første ledd. Registrert eier og fester skal underrettes, jf. matrikkelforskriften § 10 andre ledd. Gjelder føringen rent tekniske forhold som ikke gjelder opplysninger om matrikkelenheten som sådan, kan underretting sløyfes. Gjelder føringen opplysninger om beliggenheten til eiendomsgrenser, skal kommunen sende forhåndsvarsel eller be om partenes tilslutning, før kommunen fatter endelig avgjørelse om retting hvis partene ikke har uttalt seg eller har blitt gjort kjent med saken i forkant.

5. Endring av festegrunn

Vi vil her kommentere enkelte spørsmål knyttet til endring av festegrunn. Oppretting av ny festegrunn eller grensejustering antar vi at ikke reiser særskilte problemer og vil derfor ikke bli kommentert.

Festegrunn er definert som «del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til», jf. matrikkelloven § 5 bokstav e. Våre etterfølgende kommentarene tar utgangspunkt i saker som gjelder festegrunn som del av grunneiendom, men vil også være relevante for saker som involverer festegrunn som del av jordsameie.

Vi vil først bemerke at det er grunneier som etter hovedregelen skal fremme denne type saker, jf. matrikkelloven §§ 9, 15 og 18, men at dette krever samtykke fra festeren, jf. matrikkelloven § 12 og matrikkelforskriften §§ 33 og 43.

Vi minner også om at en eventuell ny festeavtale om endrede grenser ikke kan tinglyses før endringen er ført i matrikkelen, jf. tinglysingsloven § 12a andre ledd tredje punktum. Det er for øvrig presisert i matrikkelloven at matrikuleringsplikten også gjelder for grunn som skal festes bort som tilleggsareal til annen matrikkelenhet, jf. § 12 andre ledd.

Opphør

Opphør av festegrunn håndteres i dag etter reglene om sletting av matrikkelenhet, jf. matrikkelloven § 26 andre ledd andre punktum. Det forutsetter at festegrunnen senest samtidig blir slettet i grunnboka.

Det er stilt spørsmål ved om slik sletting krever tillatelse etter plan- og bygningsloven. Etter vår vurdering er slik tillatelse ikke nødvendig så lenge slettingen ikke medfører at det oppstår forhold som strider mot plan- og bygningsloven, forskrift eller plan, jf. plan- og bygningsloven § 26-1. Vi viser til at sletting ikke er nevnt blant de søknadspliktige eiendomstiltakene som er listet opp i plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav m.

Innløsning (omgjøring av festegrunn til selvstendig grunneiendom)

Ved innløsning av festegrunn skal det holdes oppmålingsforretning, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) kap. 18.4.5. Det er ikke nødvendig å merke og måle grensene på nytt dersom disse er nøyaktig fastlagt fra før, jf. matrikkelloven § 34 første ledd andre punktum.

Det følger av tomtefesteloven § 18 at tinglyst pant i festeretten skal overføres til grunnen fra det tidspunktet festeren får grunnbokshjemmel til grunnen.

Saken håndteres ellers som oppretting av ny matrikkelenhet.

Splitting av festegrunn i flere deler

Primært anbefaler vi at eiendom matrikkelføres som grunneiendom framfor festegrunn. Spesielt gjelde det for eiendom som er eller vil bli omfattet av innløsningsretten etter tomtefesteloven.

Dersom en festegrunn A skal splittes i to parseller, anbefaler vi således at A først gjøres om til grunneiendom B, og at C deretter fradeles B. B og C kan deretter festes bort hver for seg som hel grunneiendom.

Dersom det er en forutsetning for splittingen at de to enhetene fortsatt skal være ført i matrikkelen som festegrunn, må festegrunn A først opphøre. Deretter kan to nye festegrunner B og C opprettes som del av grunneiendom G.

Sammenslåing og arealoverføring

Sammenslåing og arealoverføring kan i utgangspunktet gjøres mellom alle typer matrikkelenheter, jf. matrikkelloven §§ 15 første ledd og 18 første ledd. Arealoverføring kan bare gjennomføres dersom vilkårene for sammenslåing er til stede, jf. matrikkelforskriften § 33 femte ledd. Bestemmelsen om sammenslåing i matrikkelloven § 18 blir derfor den sentrale. Sammenslåing av to festegrunner er mulig dersom de utgår fra samme grunneiendom, og festekontraktene har samme innhold og gjelder samme parter, jf. matrikkelloven § 18 første ledd andre punktum. Tilsvarende vil det være mulig å arealoverføre mellom to tilgrensende festegrunner dersom de utgår fra samme grunneiendom. Arealoverføringen kan kreve at de respektive festekontraktene må endres. Andre typer sammenslåinger og arealoverføringer som involverer festegrunn bør ikke gjennomføres.

Det er ellers viktig å nevne at sammenslåing og arealoverføring ikke kan gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere, jf. matrikkelforskriften § 43 åttende ledd.

6. Veiledning overfor fylkesmannsembetene

Departementet er spurt om i hvilken utstrekning Statens kartverk bør bistå fylkesmennene i forbindelse med saksforberedelse i klagesaker etter matrikkelloven.

Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen, jf. matrikkelloven § 5a og matrikkelforskriften § 1. Kartverket skal under dette sørge for generell informasjon og rådgivning.  Kartverket skal drive aktiv rettledning og oppfølging av hvordan kommunene tar vare på rollen som lokal matrikkelfører, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) s. 68 og 167.

Med tanke på den viktige oppgaven fylkesmennene er tillagt ved å være ansvarlig for mesteparten av klagebehandlingen etter matrikkelloven, bør Kartverket også legge vekt på veiledning rettet mot fylkesmannsembetene. Slik Miljøverndepartementet ser det, gjelder Kartverkets generelle veiledningsansvar også overfor disse embetene.

Kartverket bør være forsiktig med å gi råd knyttet til konkrete saker. Det vil alltid være en mulighet for at Kartverket kan bli involvert i saken på senere tidspunkt. Det kan være i forbindelse med videre klagebehandling eller spørsmål om omgjøring av tidligere vedtak, for eksempel som fagorgan for Miljøverndepartementet.

7. God landmålerskikk

Departementet ser gjerne at landmålerbransjen selv gir begrepet god landmålerskikk et utfyllende innhold som kan være rettlende for landmålere som gjennomfører  oppmålingsforretninger etter matrikkelloven.

Matrikkelloven § 33 første ledd lyder som følger:

«Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk.»

Bestemmelsen fikk sin nåværende utforming ved lovendring 29. juni 2007 nr. 94. Det ble da bestemt at oppmålingsforretningen skulle organiseres som en offentlig forvaltningsoppgave og ikke en privat tjeneste. Det ble likevel presisert at kravet til utføring og dokumentasjon ikke ble endret med den nye ordningen, jf. merknaden til § 33 i Ot.prp. nr. 57 (2006-2007):

«Første punktum om kva oppmålingsforretninga går ut på, tilsvarar noverande § 33 første ledd. Andre punktum om korleis oppmålingsforretninga skal utførast, tilsvarar noverande § 36 første ledd. … Kravet til utføring og dokumentasjon av oppmålingsforretning blir ikkje endra. Kommunen må syte for at oppmålingsforretningane kan utførast med nødvendige krav til kvalitet, tryggleik og tillit, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) kapittel 11.»

Begrepet god landmålerskikk fungerer således også etter den gjeldende ordningen som en «generalklausul» som skal dekke kravet til kvalitet innenfor de ulike aspektene ved forretningen, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) kap 11.3 s. 80 andre spalte. Lovutvalget antok at bransjen selv ville etablere retningslinjer for god landmålerskikk, jf. NOU 1999: 1 kap. 16.7.2.

Oppmålingsforretningen er å regne som en forvaltningsoppgave, men ikke som et enkeltvedtak, jf. merknaden til § 33 i Ot.prp. nr. 57 (2006-2007): 

«Oppmålingsforretninga blir etter proposisjonen meir ei offentleg styresmaktoppgåve enn ei teneste. Det får følgjer for rolla til den som utfører forretninga, både leiaren av forretninga og eventuelle assistentar. Vedkommande må halde seg til forvaltningslova, og kan ikkje opptre som rådgivar for ein part meir enn andre. Utføringa av sjølve oppmålingsforretninga reknast likevel ikkje som noko enkeltvedtak. Utføringa vil i stor grad vere fastlagd gjennom tekniske standardar og faglege krav, det som i sum blir kalla god landmålarskikk.»

Det er adgang til å klage over utførelsen av en oppmålingsforretning etter matrikkelloven § 46 bokstav a. Er forretningen utført i samsvar med god landmålerskikk, og det ikke er gjort sannsynlig at det hefter feil ved forretningen som får innvirkning for matrikkelføringen, vil klageren imidlertid ikke ha krav på ny realitetsavgjørelse om landmålingstekniske og andre forhold som faller inn under det faglige skjønnet til landmåleren, jf. Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) merknaden til § 46.

Landmåler må behandle ”nye” og ”eksisterende” grenser ulikt.

Nye grenser skal som hovedregel settes ut i samsvar med kommunens tillatelse, men landmåler kan samtykke i mindre avvik for å få en tjenlig grense i terrenget, jf. matrikkelloven § 33 tredje ledd:

«I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget.»

Eksisterende grenser skal beskrives og merkes i tråd med partenes påstander og framlagte dokument. Det klare utgangspunktet er således at partene selv har ansvaret for å avklare og dokumentere rettsforholdene. Samtidig skal landmåler aktivt medvirke til å rydde opp i rettsforholdene. Landmåler må herunder finne fram opplysninger om det berørte arealet i matrikkelen, grunnboken og kommunens egne arkiver. I tilfeller hvor grensen er nøyaktig og pålitelig dokumentert, kan det være praktisk at landmåler påviser grensen, jf. også matrikkelforskriften § 36. Selv om påvisningen tar utgangspunkt i landmålerens koordinatberegning, er det viktig at partene på selvstendig grunnlag kontrollerer den faktiske plasseringen i marka.

Landmåler er også for eksisterende grenser bundet av eventuelle tillatelser som ligger til grunn for etableringen av grensen, selv om det i mange tilfeller vil være rom for et visst skjønn. Landmåler plikter dessuten å opptre lojalt overfor generelle rammevilkår for miljø og arealbruk, jf. NOU 1999: 1 kap 15.4.8. Dersom landmåler mener at partene peker på ”feil” grense, bør han eller hun likevel være varsom med å overprøve partene under oppmålingsforretningen. Det kan være at den grensen partene peker på er lovlig etablert, og derfor må betraktes som ”eksisterende”. Kommunen må i alle tilfeller ta stilling til spørsmålet før matrikkelføringen. Landmåler er heller ikke tvunget til å avbryte forretningen dersom han eller hun mener det er nødvendig med søknad om tillatelse eller dispensasjon. Det er tilstrekkelig at tillatelse eller dispensasjon foreligger før matrikkelføringen selv om en slik framgangsmåte krever forsiktighet.

God landmålerskikk var ikke brukt som begrep under delingsloven. Vi mener likevel at det i praksis var etablert en forståelse av hva som var regnet som god faglig skikk, med bidrag fra en rekke deler av bransjen.

Departementet anbefaler i tråd med dette at begrepet god landmålerskikk gis et utfyllende innhold formulert i regi av landmålerbransjen selv, og ikke bare defineres på bakgrunn av regelverket, bindende standarder, departementets og Statens kartverks veiledning, fylkesmannens klageavgjørelser, rettspraksis, og sivilombudsmannens uttalelser. Departementet ser det som en fordel om bransjen, herunder utøvernes interesseorganisasjoner, utdanningsinstitusjonene, kompetente kommuner, virksomheter og enkeltpersoner, kan enes om et slikt utfyllende innhold, men aksepterer at forskjellige deler av bransjen ønsker å formulere dette på ulik måte.

8. Overgangsreglene – eventuelt behov for forskriftsendringer

Saker som er rekvirert etter delingsloven skal avsluttes etter reglene i delingsloven, jf. matrikkelloven § 51 første ledd. Det er tidspunktet for kommunens mottak av rekvisisjon som er avgjørende. Skjæringstidspunktet var 1. januar 2010. Saker framsatt før 1. januar 2010 skal således fullføres etter reglene i delingsloven, jf. matrikkelforskriften § 66 første ledd. Saker framsatt 1. januar 2010 eller senere skal alle behandles etter reglene i matrikkelloven.

Matrikkelforskriften § 66 andre ledd andre punktum presiserer at attest om midlertidig forretning etter delingsloven § 2-6 skal være underskrevet innen 31. januar 2010. Denne fristen kan ikke forlenges. Var ikke slik attest utstedt innen 31. januar 2010, må kommunen således utstede målebrev før saken kan sendes til tinglysing, jf. delingsloven § 2-5 tredje ledd.

Alle kart og delingsforretninger etter delingsloven skal være fullført og målebrev skal være gjort ferdig og undertegnet innen 31. desember 2012. Det er således satt en treårsfrist for å fullføre saker etter delingsloven. Kartverket kan etter søknad forlenge treårsfristen med inntil to år.

Kartverkets adgang til å forlenge fristen omfatter imidlertid ikke saker som gjelder grunneiendom eller festegrunn opprettet med attest om midlertidig forretning etter delingsloven § 2-6, jf. matrikkelforskriften § 66 tredje og åttende ledd.

Vi vil for orden skyld presisere at alle saker som gjennomføres etter overgangsreglene, skal matrikkelføres, jf. forskrift 9. februar 2007 nr. 151 om iverksetting av matrikkelen § 2.

Arbeidsutvalget for Basis Geodata i Hedmark og Oppland v/Statens kartverk Hamar har i brev 12. januar 2012 til departementet, søkt om å få forlenget fristen i matrikkelforskriften § 69 om overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn. Dette vil i så fall kreve endring i forskriften. Vi ber Kartverket vurdere behovet for en slik forskriftsendring, og eventuelt fremme forslag om hvordan en slik forskriftsendring bør formuleres.

Kartverket bør herunder vurdere om det er andre forslag til endringer i matrikkelforskriften som bør tas opp samtidig, enten dette er i tilknytning til spørsmålene som er tatt opp i dette brevet eller andre forhold.

 

Med hilsen

Kari Strande (e.f.)
avdelingsdirektør

Dag Høgvard
seniorrådgiver