Forsiden

Matrikkelen og matrikkellova

Matrikkelen er det offisielle registeret over fast eiendom i Norge. Matrikkelen omfatter bl.a. opplysninger om eiendomsgrenser, adresser, bygninger, boliger og gårds- og bruksnummer.

Lovgrunnlaget for registeret finner du i matrikkellova som også omfatter regler om oppmåling og kartlegging av eiendom og om bruk av koordinater (geodetisk grunnlag).

Matrikkelen omfatter ca. 3,3 millioner eiendommer, 4,3 millioner bygninger, 2,6 millioner boliger og 2,5 millioner veiadresser.

Regler om føring av matrikkelen går fram av matrikkellova med forskrifter. Kartverket er sentral matrikkelmyndighet og har ansvaret for drift og forvaltning av matrikkelen. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har ansvaret for å utføre oppmålingsforretninger og føre de fleste opplysningene i matrikkelen. Opplysninger om tinglyste rettigheter i eiendommen framgår ikke av matrikkelen, men av grunnboka.

Informasjon om matrikkelen og grunnboka finnes også på nettsidene til Kartverket. Der finner du også veiledning om føring av opplysninger om vegadresser, bygningsopplysninger, eiendomsopplysninger og annen matrikkelføring. Der finner du også veiledning om autorisasjon av landmålere, standarder for oppmåling og om det geodetiske grunnlaget m.m.

Henvendelser om rekvisisjon av oppmålingsforretning og opplysninger om bestemte eiendommer må rettes til kommunen eiendommen hører til.

Det kan klages på matrikkelføring av oppmålingsforretninger, enkeltvedtak og flere andre kommunale avgjørelser etter matrikkellova. Nærmere veiledning gis av kommunen. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, avgjøres saken av statsforvalteren.

Veiledning og ressurser

 

  • Rundskriv H-5/20 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2021. Autorisasjon av eiendomslandmålere m.m.
  • Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.
  • Rundskriv T-5/09 Ikraftsetting av lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) med forskrifter (matrikkelforskriften)

 

Opplysninger om bl.a. eiendomsgrenser, adresser og bygninger som hører til en eiendom er gratis tilgjengelig på www.seeiendom.no. Der får du også tinglyste opplysninger fra grunnboken.

Krav om innsyn ut over dette rettes til kommunen som eiendommen ligger i. Kartverket kan veilede om hva slags behandling av opplysninger som skjer ved føring av matrikkelen. Nærmere regler om innsyn i matrikkelen framgår av matrikkelforskriften § 11.

Den som har grunnbokshjemmel til en eiendom, eller på annen måte kan sannsynliggjøre at vedkommende, alene eller sammen med andre, eier eller fester eiendommen, eller har annen rett etter matrikkelforskriften § 9 fjerde ledd, kan bestille attestert utskrift (matrikkelbrev) med alle matrikkelførte opplysninger om eiendommen.

Regler om elektronisk tilgang til matrikkeldata og annen utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen framgår av forskrift 18. desember 2013 nr. 1599 om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen. Se egen veiledning om utleveringsforskriften.

 

Følgende objekter kan opprettes som egne matrikkelenheter med eget matrikkelnummer:

  • grunneiendom
  • anleggseiendom
  • eierseksjon
  • jordsameie
  • festegrunn

Andre enheter og rettigheter som er tildelt eget matrikkelnummer etter tidligere regelverk, kan fortsatt stå oppført i matrikkelen.

Det skal holdes oppmålingsforretning før følgende kan føres inn i matrikkelen:

  • ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie
  • umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn
  • registrering av uregistrert jordsameie eller endring i registrert sameiefordeling
  • opplysninger om arealoverføring, endring av grenser for festegrunn, grensejustering og klarlegging av eksisterende grense
  • eierseksjon som omfatter uteareal, eller nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon

Rekvisisjon av oppmålingsforretning settes fram overfor den kommunen der eiendommen ligger. I oppmålingsforretningen klarlegges og beskrives grenser og rettigheter i tråd med framlagte dokument og partenes påstander. I utgangspunktet forutsetter dette enighet mellom de aktuelle partene. Kommunen stadfester forretningen med å føre opplysningene inn i matrikkelen og utstede matrikkelbrev.

En eventuell privatrettslig tvist om eiendomsforhold som har betydning for matrikkelføringen, må vanligvis løses før forretningen kan fullføres.

Før ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie kan opprettes, må det foreligge tillatelse etter plan- og bygningsloven. Det samme gjelder arealoverføring. Mindre grensejusteringer som ikke er i strid med gjeldende arealplan, krever ikke slik tillatelse. Opprettelse eller endring av eierseksjon krever tillatelse etter eierseksjonsloven.

 

Eiendomsregistrering og eiendomsoppmåling på Svalbard følger i utgangspunktet de samme reglene som på fastlandet, men med enkelte tilpasninger, jf. forskrift 17. desember 2021 nr. 3633 om eiendomsregistrering på Svalbard.

Bestemmelsene gjelder fra 1. januar 2022 og erstatter tidligere regler gitt i Svalbardloven § 25 (opphevet). I hovedsak er dette en videreføring av de tidligere ordningene med Longyearbyen lokalstyre som lokal matrikkelmyndighet for Longyearbyen planområde, og Sysselmesteren på Svalbard som lokal matrikkelmyndighet for alle andre deler av Svalbard.

Det er gjort nærmere rede for ordningen på Svalbard i departementets brev 20. desember 2021 (pdf).

Vedtaket om å oppheve Svalbardloven § 25 fra 1. januar 2022 følger av Kgl.res. 17. desember 2021 nr. 3632.