Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 102 L (2015–2016)

Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven)

Til innholdsfortegnelse

16 Merknader til de enkelte bestemmelser

16.1 Kapittel 1 Formål, virkeområde og definisjoner

Til § 1

Paragrafen angir lovens formål. Vernepliktsloven, heimevernloven og militærnekterloven har ingen formålsbestemmelse. I bokstav a fremgår det at den allmenne verneplikten, som er grunnlovfestet i Grunnloven § 119, og tjenesteplikten skal sikre Forsvarets operative evne.

Bokstav b og c er en videreføring av forsvarspersonelloven § 1 første ledd. Loven skal sikre Forsvaret bemanning som egner seg for tjeneste i Forsvaret, slik at Forsvaret kan gjennomføre sine oppgaver både nasjonalt og internasjonalt. Med «egnet» menes både at bemanningen er kvalifisert og at den innehar kompetansen som Forsvaret har behov for. Det er Forsvarets behov som er styrende for hvem som kalles inn til tjeneste i Forsvaret. Verneplikten er en inngripende plikt. Det er ingen rett å få gjøre tjeneste i Forsvaret. Det er derfor viktig at loven ivaretar de vernepliktige og tjenestepliktiges rettigheter og plikter. Dette formålet fremgår av bokstav d.

Til § 2

Paragrafen beskriver hvem loven gjelder for og hva loven gjelder. Paragrafen viderefører virkeområdet til vernepliktsloven, heimevernloven, forsvarspersonelloven og militærnekterloven. Det fremgår av første ledd at bestemmelsen gjelder tjenesteplikt i Forsvaret. Med «Forsvaret» i denne loven menes etaten «Forsvaret» som ledes av forsvarssjefen.

Det fremgår av første ledd andre punktum at en person kan få tjenesteplikt på grunnlag av at hun eller han blir vernepliktig, eller inngår kontrakt om tjenesteplikt i Forsvaret. Kontrakt om tjenesteplikt i Forsvaret anses å være så inngripende at Forsvaret må ha hjemmel i lov for å pålegge personer en slik tjenesteplikt. Kontrakt om tjeneste i Forsvaret kan inngås med hjemmel i §§ 24, 25, 45 og 51. Militært tilsatte inngår kontrakt om tilsetting i Forsvaret. Militært tilsatte er tilsatt i Forsvaret og blir beordret til stilling. Dette innebærer at selv om de er beordret til stilling i en annen etat, bibeholder de sitt tilsettingsforhold til Forsvaret. I tillegg kan Forsvaret inngå kontrakt om tjenesteplikt i internasjonale operasjoner og Heimevernet. Kvinner født før 1. januar 1997 har ikke verneplikt, men Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt, jf. § 25. Forsvaret kan ikke inngå kontrakt om tjenesteplikt med heimvernsungdom, jf. merknad til § 4.

Av andre ledd fremgår det at både norske og utenlandske statsborgere kan bli pålagt verneplikt etter loven, jf. § 6. Verneplikt har de som blir kjent skikket til tjeneste og fra det året han eller hun fyller 19 år.

I tredje ledd er beordringsplikten til alle som har en tjenesteplikt regulert. Tjenestepliktige har en plikt til i krig og fred å utføre de oppgaver som Forsvaret tildeler dem, i den stilling og på det stedet som Forsvaret bestemmer, jf. §§ 19, 34, 47 og 50. Dette omfatter også plikten til i fredstid å gjennomgå nødvendig militær utdanning og trening for nasjonal beredskap.

Etter fjerde ledd gjelder loven for sivile som er tilsatt i Forsvarsdepartementet eller i departementets underliggende etater der dette er særskilt bestemt i loven. Dette er en videreføring av forsvarspersonelloven.

Til § 3

I bokstav a defineres begrepet styrkeoppbygging. Styrkeoppbygging er klargjøring og aktivering av militære styrker. Definisjonen er i samsvar med bruken av begrepet i Forsvaret i dag og er i tråd med kgl.res. 9. desember 2005 nr. 69 om fastsetting av styrkeoppbyggingssystemet for Forsvaret.

Bokstav b definerer militært tilsatte som offiserer, befal, grenaderer og konstabler som er tilsatt i Forsvaret. Dette er en videreføring av forsvarspersonelloven § 3 første ledd. Departementet foreslår å presisere at militært tilsatte har inngått kontrakt om tilsetting. De er tilsatt i Forsvaret. Hvis militært tilsatte skal gjøre tjeneste i en annen underliggende etat, beholder de sitt tilsettingsforhold i Forsvaret. De beordres til den konkrete stillingen.

Begrepet internasjonale operasjoner er definert i bokstav c. Definisjonen er en videreføring av forsvarspersonelloven § 3 tredje ledd med kun språklige endringer. «Internasjonale operasjoner» omfatter i utgangspunktet enhver militæroperasjon i utlandet som godkjennes av norske politiske myndigheter. Kjernen i en internasjonal operasjon er bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet. Ordene «fred og stabilitet» favner bredt, og beskriver de forskjellige typer internasjonale operasjoner som Forsvaret brukes i.

Definisjonen omfatter ikke tjeneste som innebærer å forsvare Norge eller våre NATO-allierte. For det andre avgrenses definisjonen mot annen tjeneste i utlandet, eksempelvis deltakelse i militære øvelser og tjeneste ved stående internasjonale militære hovedkvarterer og staber.

For det tredje omfatter definisjonen bare operasjoner som krever bruk av militære styrker.

Det er ikke et vilkår at den internasjonale operasjonen skal ha et bestemt mandat fra, eller må foregå i regi av, bestemte internasjonale organisasjoner som for eksempel FN, OSSE eller EU. Norske politiske myndigheter står til enhver tid fritt til å avgjøre hvorvidt norske styrker skal delta i en bestemt operasjon.

Loven regulerer ikke i hvilke tilfeller norske styrker skal settes inn i utlandet. Loven omfatter tjenestepliktiges rettigheter og plikter når kompetente norske myndigheter har besluttet at norske styrker skal settes inn.

Til § 4

Paragraf 4 oppstiller et absolutt og generelt forbud mot tvungen rekruttering av barn under 18 år til Forsvaret i fred, ved styrkeoppbygging og i krig. Forbudet omfatter også frivillig rekruttering til stridsrelatert virksomhet eller annen deltakelse i væpnede konflikter. Forbudet ble tatt inn i heimevernloven og vernepliktsloven ved lov 19. januar 2001 nr. 3 og viderefører vernepliktsloven § 4 fjerde ledd og heimevernloven § 6 første ledd, jf. heimevernloven § 13 andre ledd tredje punktum. Bestemmelsene gjennomfører Barnekonvensjonen og den frivillige tilleggsprotokollen om barn i væpnet konflikt.

Det fremgår i første ledd at «stridsrelatert virksomhet» eller opplæring i stridsrelatert virksomhet omfatter militære strids- og våpenteknikker, deltakelse i felttjenesteøvelse der stridselementet er en vesentlig del og liknende operativ virksomhet. Eksempler på opplæring i stridsrelatert virksomhet kan være skytetrening som er mer direkte knyttet til kamp, militære stridsteknikker, taktikk m.m. Forbudet omfatter også teoretisk opplæring i stridsrelatert virksomhet. Opplæring som ikke retter seg mot strid eller stridsteknikker, og som har klare paralleller til sivil aktivitet eller idrett faller utenfor forbudet. Dette kan for eksempel være aktiviteter som selvforsvar, feltskyting, bivuakktjeneste, orienteringsløp med eller uten skyting, fjellklatring m.m.

Begrensningen innebærer at personer under 18 år ikke kan innkalles til tjeneste som vernepliktige eller rekrutteres til tjeneste før de har fylt 18 år. Ingen kan pålegges en tjenesteplikt før de har fylt 18 år. Dette innebærer at ingen under 18 år faktisk kan møte til tjeneste før de har fylt 18 år, eller på annen måte fysisk starte den militære tjenesten i Forsvaret. De kan ikke inngå kontrakt om internasjonal tjeneste eller tjeneste i Heimevernet. Forsvaret kan ikke rekruttere barn under 18 år til tjeneste i Forsvaret.

Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at personer under 18 år kan bli tatt opp til frivillig tjeneste i for eksempel heimvernsungdommen, jf. forslag til § 24. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at Forsvaret kan innhente opplysninger om personer fra det året de fyller 17 år for å avgjøre hvem som er skikket til tjeneste, hvem som kan innkalles til tjeneste og for å holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert. Forsvaret kan også kreve at personer under 18 år gir opplysninger om seg selv til Forsvaret, de kan kalles inn til sesjon og gjennomføre opptaksprøver. Forsvaret kan også sende ut rekrutteringsmateriell til personer under 18 år.

Det følger av andre ledd at hvis Norge er i krig, krig truer eller Forsvaret iverksetter styrkeoppbygging, så skal personer under 18 år umiddelbart fritas fra all tjeneste.

Barn under 18 år kan ikke kalles inn til tjeneste som vernepliktig og er derfor heller ikke omfattet av det militære straffe- og disiplinærsystemet.

Til § 5

Paragrafen erstatter vernepliktsloven § 2 og heimevernloven §§ 1 og 2.

Første ledd er ny og gir en overordnet beskrivelse av Forsvarets organisering. Forsvaret består i dag av de tre forsvarsgrenene: Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. I tillegg består Forsvaret av flere fellesinstitusjoner og av Heimevernet. Forsvaret består også av spesialstyrkene, men dette nevnes ikke særskilt i bestemmelsen. Bestemmelsen viderefører ikke vernepliktsforvaltningens oppgaver og plassering i Forsvaret.

Andre ledd første punktum erstatter heimevernloven § 1 første ledd. Det foreslås å endre «fortrinnsvis delta i vernet av heimtrakten» til at «Heimevernet har lokalt territorielt ansvar og skal delta i territorielle operasjoner som en del av nasjonale fellesoperasjoner». Ordlyden endres for å være i samsvar med Heimevernets oppgaver og ansvar i dag og for å sikre rekrutteringen til Heimevernet. I andre ledd andre punktum videreføres heimevernloven § 2 og det foreslås å lovfeste at Heimevernet er organisert i et Landsråd, distriktsråd, områdeutvalg og heimevernsnemnder. I dag skal det være en heimevernsnemnd i hver kommune. Det foreslås at heimevernsnemder ikke lenger skal være på kommunalt nivå, men på distriktsnivå, jf. punkt 6.4.4. Organiseringens formål er å sikre den lokale forankringen og samarbeidet med sivilbefolkningen. I andre ledd tredje punktum foreslås en forskriftshjemmel om at nærmere bestemmelser om rådene, utvalgene og nemndene kan gis i forskrift av Kongen.

16.2 Kapittel 2 Verneplikten

Til § 6

Paragrafen viderefører vernepliktsloven § 3 første, andre og fjerde ledd med enkelte språklige endringer. Bestemmelsen dekker også heimevernloven § 4 første ledd. I første ledd fremgår hovedregelen om at norske statsborgere, som anses skikket til tjeneste i Forsvaret etter § 10, er vernepliktige fra de er 19 til de er 44 år.

Med begrepet «verneplikt» menes den plikten enhver norsk statsborger har til å verne om landet, jf. Grunnloven § 119. Verneplikten ligger til grunn for tjenesteplikt i Forsvaret jf. § 2.

Det er i første, andre og tredje ledd foretatt språklige endringer for å klargjøre på hvilke vilkår utenlandske statsborgere og personer med dobbelt statsborgerskap har plikt til å avtjene verneplikt i Norge. Omfanget av verneplikten til norske statsborgere med dobbelt statsborgerskap, reguleres i første ledd andre punktum og andre ledd.

Når utenlandske statsborgere kan pålegges verneplikt i Norge, reguleres i tredje ledd. I dag er vilkåret for at utenlandske statsborgere skal kunne pålegges verneplikt at de «hører hjemme i riket». «Hører hjemme i riket» erstattes med «oppholder seg i og har fast tilknytning til Norge». Endringen innebærer ingen materiell endring. For å kunne avtjene verneplikten må det være sannsynlig at vedkommende vil bosette seg i Norge permanent eller for et lengre tidsrom, og de må ha en tilknytning til Norge.

Videre erstattes «staten» med «Norge» eller «annet land» og «konvensjon» med «avtale» for å forenkle språket.

I fjerde ledd videreføres bestemmelsen i vernepliktsloven § 50 a første ledd om at kvinner født før 1. januar 1997 ikke har verneplikt. Kvinner født før 1. januar 1997 kan etter § 25 inngå kontrakt om tjeneste i Forsvaret.

Femte ledd viderefører fritaket for verneplikt i vernepliktsloven § 3 fjerde ledd, men er endret for å være i samsvar med Grunnloven § 16 om religionsfrihet. Det er også foreslått en presisering for å tydeliggjøre at forstandere ikke kan bli pålagt tjeneste som prester. Vernepliktsloven § 3 fjerde ledd innebærer i dag at en forstander i en moské skal gjøre tjeneste som prest, dersom denne forstanderen har gjennomført førstegangstjeneste. For å sikre at forstandere i ikke-kristne trossamfunn ikke skal kunne pålegges å gjøre tjeneste som prester i Forsvaret, foreslås det at dette kommer tydeligere frem. Forstander er et generelt begrep som kan brukes på alle religiøse ledere, uavhengig av hvilket trossamfunn de tilhører. Det vises til vurderingen i punkt 7.1.4.

I sjette ledd er det en hjemmel til å gi forskrift om vilkårene for verneplikten og om fritak for verneplikten. Nærmere bestemmelser om dette finnes i dag i vernepliktforskriften. At geistlige skal gjøre tjeneste som feltprester eller forstandere videreføres i forskrift.

Til § 7

Paragrafen erstatter vernepliktsloven §§ 20 første til fjerde ledd, 22 nr. 1, 25 og 36 og heimevernloven § 31. Bestemmelsen må ses i sammenheng med §§ 8 og 59.

Første ledd gir Forsvaret rett til å innhente og behandle opplysninger om norske og utenlandske statsborgere som oppholder seg i Norge. Bestemmelsen erstatter «innrullering» som omfatter innhenting av personopplysninger fra Det sentrale folkeregisteret, og kontroll av opplysningene mot andre offentlige registre. Formålet med innhentingen er å identifisere personer som åpenbart ikke er egnet for tjeneste i Forsvaret. Det er ikke et krav om at utenlandske statsborgere skal ha en tilknytning til Norge etter § 7, jf. § 6. Dette fordi det vil kunne være behov for å innhente opplysninger for å avklare deres tilknytning til Norge jf. punkt 7.2.4. Forsvaret kan innhente opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om personer er «skikket til tjeneste» etter bokstav a, jf. merknad til § 10. De kan også innhente nødvendige opplysninger om tjenestepliktige for å kunne kalle de inn til tjeneste etter bokstav b. Tjenestepliktige er de som skal gjøre tjeneste i Forsvaret som følge av at de skal avtjene verneplikten, personer som har inngått kontrakt med Forsvaret om tjeneste, og militært tilsatte på de vilkår som følger av loven. Begrepet «tjenestepliktig» brukes om alle som etter loven har en tjenesteplikt i Forsvaret i fred, krig og når krig truer.

For å kunne ivareta kravene i personopplysningsloven om behandling og oppbevaring av personopplysninger, er det nødvendig for Forsvaret å kunne innhente opplysninger for å sørge for at personopplysningene i registeret til enhver tid er oppdatert jf. bokstav c.

Etter andre ledd kan Forsvaret innhente opplysninger fra offentlige og private registre.

Opplysningene kan innhentes fra det året personene fyller 17 år. Forsvaret må starte innhentingen av opplysninger fra det året personer fyller 17 år for å kunne kalle inn personer til førstegangstjeneste det året de fyller 19 år. Opplysningene som innhentes skal registreres i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister.

Etter tredje ledd kan departementet i forskrift gi nærmere bestemmelser om innhenting og behandling av personopplysninger.

Til § 8

Paragrafen erstatter vernepliktsloven §§ 27 andre ledd, 39 første ledd første og andre punktum, 40, 42 første ledd, 43 og heimevernloven § 24 bokstav a til c og bokstav e.

Første ledd pålegger personer fra det året de fyller 17 år, å gi Forsvaret de opplysningene som er nødvendige for at Forsvaret kan avgjøre hvem som kan kalles inn som vernepliktige eller tjenestepliktige. Plikten omfatter alle opplysninger som er relevante for å kunne avgjøre om personer er skikket til tjeneste og skal innkalles til tjeneste. Dette innebærer at hvis Forsvaret ber om opplysninger etter § 7 er personer forpliktet til å svare. Brudd på opplysningsplikten kan straffes etter § 67 første ledd bokstav a og fjerde ledd bokstav a. Dette innebærer en endring fra gjeldende rett, hvor personer uoppfordret skal gi Forsvaret opplysninger som kan være relevante for å vurdere vernepliktsforholdet. Forsvaret kan kreve at opplysningene skal dokumenteres, for eksempel at helseopplysninger skal dokumenteres med legeerklæring.

Bestemmelsen omfatter også plikten til å svare på egenerklæringen til det som i dag kalles sesjon 1 i vernepliktsloven § 27 andre ledd. Egenerklæringen er en del av prosessen med å innhente personopplysninger for å vurdere hvem som er skikket til tjeneste.

Første ledd fjerde punktum viderefører militærnekterloven § 2 fjerde ledd. Vernepliktige som søker om fritak fra tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner etter kapittel 4, kan bli pålagt å forklare seg ved personlig fremmøte for vedtaksmyndigheten. Vedtaksmyndigheten kan kreve personlig fremmøte hvis det ikke er mulig å vurdere om fritaksgrunnene er oppfylt på bakgrunn av sakens dokumenter. Vedtaksmyndigheten er i dag Forsvaret.

Andre ledd viderefører vernepliktsloven §§ 42 første ledd og 43 andre ledd med språklige forenklinger.

Tredje ledd erstatter vernepliktsloven § 39 første ledd, med et enklere språk og bestemmelsen gjøres mer tidsrelevant. Forsvaret kan pålegge personer som kan bli innkalt til tjeneste en meldeplikt, hvis de skal flytte eller oppholde seg utenfor Norge i mer enn to måneder. Dette er i samsvar med hva som følger av vernepliktforskriften. Meldeplikten kommer i tillegg til meldeplikten til folkeregisteret. Meldeplikten omfatter ikke lenger melding til politiet.

Fjerde ledd viderefører vernepliktsloven § 40 andre ledd og erstatter militærnekterloven § 2 femte ledd andre og tredje punktum, og gir hjemmel for Kongen til å gi bestemmelser om at alle søkere skal forklare seg muntlig i saker om fritak for tjeneste i Forsvaret. Bestemmelsen skal kunne brukes som et korrektiv ved økninger i søkermassen som kan skyldes misbruk av fritaksinstituttet. Forhold relatert til søkervolum, vurdert opp mot forsvarsmessige hensyn, vil være retningsgivende for eventuell innføring av skjerpede fritaksprosedyrer.

Til § 9

Paragrafen erstatter vernepliktsloven §§ 21, 26 første ledd, 27 tredje, fjerde og sjette ledd. På bakgrunn av opplysningene som Forsvaret kan innhente etter §§ 7 og 8, avgjør Forsvaret hvem de mener bør innkalles til sesjon. Lovreguleringen av todelt sesjonsordning videreføres ikke. De som Forsvaret velger å kalle inn til sesjon har en plikt til å møte. Møter man ikke, kan man ilegges bot eller fengselsstraff etter § 67.

I første ledd tredje punktum lovfestes adgangen til å søke om utsettelse av tidspunktet for fremmøte til sesjon. For å få utsettelse må det foreligge vektige velferdsgrunner. Vektige velferdsgrunner kan i denne sammenhengen for eksempel være sykdom, eksamen eller tellende prøver, eller planlagt opphold i utlandet. Begrensningen om at det kun kan gis utsettelse for inntil tre år, videreføres ikke. Dette innebærer at det i prinsippet kan gis utsettelse frem til plikten for gjennomføringen av førstegangstjenesten faller bort etter § 22. Hvor lenge det kan gis utsettelse om gangen, kan reguleres i forskrift.

Andre ledd beskriver hva sesjon er og hva som er formålet med sesjonen. Med «sesjon» menes det som i dag faller innunder «sesjon del 2».

I tredje ledd skal departementet i forskrift gi utfyllende regler om hvordan sesjonen skal gjennomføres og godtgjørelsen for å møte til sesjon. Forskriftskompetansen legges til departementet.

Til § 10

Paragrafen erstatter vernepliktsloven §§ 26 første ledd, 27 første ledd, 29, 30 andre ledd, 32, 35, 41 første ledd, 46 fjerde ledd og heimevernloven § 7.

Første ledd viderefører vernepliktsloven §§ 32, 41 første ledd og heimevernloven § 7, men med en forenkling og klargjøring av ordlyden. Plikten i første ledd innebærer at Forsvaret kan kreve at personer skal la seg undersøke av lege, og gjennomføre andre undersøkelser og prøver som er nødvendige for å vurdere om hun eller han er skikket til tjeneste i Forsvaret. Plikten omfatter både de som er på sesjon, de som er innkalt til tjeneste og tjenestepliktige som er i tjeneste. Andre undersøkelser og prøver som gjennomføres på sesjon er fysiske og psykologiske prøver. Forsvaret kan bare pålegge undersøkelser og prøver som er nødvendige for å vurdere om en person er skikket til tjeneste.

I andre ledd videreføres hovedinnholdet i bestemmelsene om klassifisering og om fastsetting av legekjennelse i vernepliktsloven §§ 26, 29 og 30 andre ledd. Begrepsbruken er endret og bestemmelsene forenklet. Vurdering av hvem som er skikkethet etter § 10 erstatter det som i dag omfattes av «klassifisering». «Legekjennelse» erstattes med «vedtak om helsetilstand». Vedtak om helsetilstand er en avgjørelse av en persons medisinske skikkethet. Helsetilstanden fastsettes på bakgrunn av en legeundersøkelse. Vedtak om helsetilstand er en av undersøkelsene som inngår i vurderingen av om en person er skikket til tjeneste. Vedtak om helsetilstand skal baseres på den faktiske helsetilstanden på undersøkelsestidspunktet. Endring av vedtak om helsetilstand kan endres ved fornyet legeundersøkelse eller ved fremlagt dokumentasjon fra for eksempel spesialist, sykehusavdeling, fastlege, psykolog eller fysioterapeut.

Tredje ledd viderefører vernepliktsloven § 35 og fastsetter i loven at Forsvaret skal informere alle som har blitt vurdert om de er skikket til tjeneste av Forsvaret, om resultatet av vurderingen.

Etter fjerde ledd kan departementet gi utdypende bestemmelser om undersøkelser og prøver, og om vurderingen av helsetilstanden i forskrift. Nærmere bestemmelser om saksbehandlingen av vedtak om helsetilstand foreslås regulert i forskrift. Forskriftskompetansen foreslås delegert til departementet.

Til § 11

Paragrafen regulerer retten til å klage på og omgjøring av vedtak om helsetilstand. Bestemmelsen erstatter vernepliktsloven § 31, men den er forenklet og endret i samsvar med gjeldende praksis i Forsvaret. Første ledd klargjør at vedtaket om helsetilstanden kan påklages. Klagefristen er i samsvar med dagens praksis på seks måneder. Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for avgjørelser etter §§ 10 og 11, jf. § 65.

I andre ledd presiseres det at Forsvaret kan omgjøre vedtaket, hvis Forsvaret mottar nye opplysninger. Vedtaket kan omgjøres uten klage og til ugunst for den det gjelder.

Tredje ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om behandlingen av klager på vedtak om helsetilstand, herunder hvem som er klageinstans og om omgjøring av vedtak om helsetilstand. Forskriftskompetansen er lagt til departementet.

Til § 12

Paragrafen erstatter vernepliktsloven § 4 andre og tredje ledd. Bestemmelsen omfatter de som frivillig søker om å få gjøre tjeneste eller få opplæring i Forsvaret før de blir vernepliktige. Personer som får opplæring er for eksempel lærlinger i Forsvaret. De kan ikke bli vernepliktige før de fyller 18 år, jf. § 4 og punkt 6.3.

Til § 13

Paragrafen viderefører vernepliktsloven § 8 andre og tredje ledd med enkelte mindre endringer og forenklinger. Alle som har vært militært tilsatt i Forsvaret i minst ett år, får utvidet verneplikt til og med det året de fyller 55 år. Førstegangstjenesten skal ikke tas med i beregningen av denne tjenestetiden.

Til § 14

Paragrafen viderefører heimevernloven § 4 første ledd nr. 2 og andre ledd med enkelte endringer og forenklinger. Bestemmelsen er en særregel for tjenestepliktige som er beordret til Heimevernet. Hvis Heimevernet ikke har tilstrekkelig med tjenestepliktige i alderen 19 til 44 år, kan Forsvaret pålegge personer som er over 44 år og som er skikket til tjeneste, en utvidet verneplikt til de er 55 år. Formålet med bestemmelsen er å sikre rekrutteringen til Heimevernet. Etter andre ledd kan Kongen i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i den utvidede verneplikten.

Til § 15

Paragrafen erstatter vernepliktsloven §§ 7 tredje ledd andre punktum og 17 første ledd siste punktum. Første ledd hjemler en overføring av vernepliktige, som Forsvaret ikke har behov for, til Sivilforsvaret og politiet. Bestemmelsen viderefører ikke overføring til Handelsflåten og Heimevernet. Ordningen med sjømenns verneplikt i handelsflåten ble avviklet i 2009, se punkt 7.5.1. Dette er en forenkling og en oppdatering til gjeldende praksis. Etter forskriftshjemmelen i andre ledd kan det gis utfyllende bestemmelser om hvordan overføringen skal skje. Hvor mange vernepliktige som kan overføres bestemmes av Stortinget og kan ikke reguleres i forskriften.

Til § 16

Paragrafen erstatter og slår sammen vernepliktsloven §§ 4 første ledd, 5 første og andre ledd, 20 femte ledd, 26 andre ledd, 30 tredje ledd, 34 andre ledd, 39 første ledd og heimevernloven §§ 4 tredje ledd og 6, og regulerer verneplikt i krig og når krig truer. Formålet er å sikre Forsvarets behov for tilgang på personell i en krigssituasjon. I dag kan særskilte bestemmelser om verneplikten i krig og når krig truer fastsettes i kongelige resolusjoner. Det foreslås å endre dette til at bestemmelsene skal fastsettes i forskrift. Dette vil gi større forutsigbarhet for den enkelte. Hvis det er behov for en raskere beslutning etter beredskapsloven kan det gjøres unntak for kravet om forskrift. Hvorvidt Norge er i krig eller krig truer, må avgjøres i den konkrete situasjonen.

Bokstav a viderefører vernepliktsloven § 4 første ledd og heimevernloven § 4 tredje ledd om at Kongen kan bestemme at verneplikten inntrer fra 18 år når Norge er i krig eller krig truer. At verneplikten kan utvides til 55 år i krig eller når krig truer følger i dag av vernepliktsloven § 5 og av heimevernloven § 4 første ledd nr. 1. Reguleringen av «krigsforsterkningen» foreslås ikke videreført. Forsvarets behov for personell i krig eller når krig truer er tilstrekkelig dekket gjennom en utvidet plikt til 55 år.

Bokstav b i § 16 viderefører bestemmelsen i vernepliktsloven § 26 andre ledd og § 34 andre ledd. Etter § 16 bokstav b kan Kongen i forskrift gi bestemmelser om at vurdering av hvem som er skikket til tjeneste kan gjøres på annen måte enn det som følger av §§ 9 og 10. I en krigssituasjon vil det kunne være umulig eller uhensiktsmessig å gjennomføre sesjon og vurdere om personer er skikket etter §§ 9 og 10. Det vil derfor være behov for å kunne gi bestemmelser som for eksempler gir forenklede prosedyrer for å avgjøre hvem som er skikket for tjeneste.

Bokstav c viderefører innholdet i vernepliktsloven § 30 tredje ledd andre punktum om at Kongen kan bestemme en fornyet vurdering av de som tidligere ikke er funnet skikket til tjeneste.

Bokstav d viderefører vernepliktsloven § 20 femte ledd om at Kongen kan bestemme at norske statsborgere som oppholder seg utenfor Norge, kan kalles inn til sesjon.

Bokstav e viderefører vernepliktsloven § 39 første ledd om reiseforbud i krig eller når krig truer. Kompetansen til å fastsette bestemmelser om dette foreslås endret fra å kreve samtykke fra Stortinget til at de kan fastsettes av Kongen. Med «reiseforbud» menes at det kan bestemmes at alle som Forsvaret kan kalle inn til tjeneste i krig eller når krig truer, ikke har lov til å reise ut av Norge.

16.3 Kapittel 3 Tjenesteplikten for vernepliktige og personer med kontrakt om tjeneste

Til § 17

Paragrafen viderefører og slår sammen bestemmelser i vernepliktsloven §§ 9, 13 første ledd og heimevernloven §§ 10 og 13 andre og tredje ledd. Endringene innebærer språklige endringer og en oppdatering til dagens begrepsbruk og organisering av Forsvaret.

Paragrafen omfatter tjenesteplikten i fred. Første ledd første punktum viderefører vernepliktsloven § 9. Første ledd andre punktum er ny og presiserer at tjenesteplikten etter § 17 går foran annen lovpålagt tjenesteplikt, for eksempel tjenesteplikten etter sivilbeskyttelsesloven, polititjenesteloven og helseberedskapsloven. Dette gjelder ikke for tjeneste i internasjonale operasjoner, jf. § 50 andre ledd. Fritak fra tjenesteplikten kan bare gis etter § 32.

I andre ledd videreføres vernepliktsloven § 9 nr. 1 og «årlig heimevernstjeneste» er tatt inn som en egen kategori tjeneste i bokstav c. Innenfor rammen av den årlige heimevernstjenesten, kan tjenestepliktige pålegges å delta på arrangementer som er i Forsvarets og Heimevernets interesser, jf. § 23.

Lengden på førstegangstjenesten fastsettes årlig av Stortinget.

Repetisjonstjeneste i andre ledd bokstav b, omfatter også hjelpetjeneste i tilknytning til repetisjonstjeneste og etterutdanningskurs, for vernepliktige eller tjenestepliktige som ikke er styrkedisponert til militær avdeling eller Forsvarets fellesinstitusjoner.

Offisers-, befals- og spesialistopplæring i bokstav d, erstatter «befals- og annen særopplæring». Dette er i samsvar med ny militærordning som ble vedtatt i Innst. 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015).

Tredje ledd omfatter ekstraordinær tjeneste. Tredje ledd bokstav a, b og c er en videreføring av heimevernloven § 13 andre ledd, jf. Ot.prp. nr. 36 (2005–2006), jf. Innst.O. nr. 32 (2005–2006). Bokstav b og c erstatter også vernepliktsloven § 9 nr. 2 bokstav b. Vernepliktsloven § 7 tredje ledd første punktum videreføres ikke. Behovet for å kunne benytte vernepliktige til å utføre samfunnsnyttig arbeid, vil være tilstrekkelig dekket gjennom tredje ledd bokstav c.

Tredje ledd bokstav d viderefører vernepliktsloven § 9 nr. 2 bokstav a. Bestemmelsen omfatter øvelser som er nødvendig for å styrke Forsvaret ved å gi tjenestepliktige nødvendig trening for å møte i beredskapssituasjoner, for eksempel ekstraordinære feltøvelser.

Tredje ledd bokstav a, b og c må også ses i sammenheng med politiloven § 27 a og instruks 22. juni 2012 nr. 581 om Forsvarets bistand til politiet, jf. Prop. 79 L (2014–2015).

I tredje ledd bokstav e endres «beredskapstjeneste» til «beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging». Dette for å klargjøre at en i denne sammenheng bare snakker om styrking av Forsvaret, og ikke beredskap generelt. Beordret «satt på krigsfot i beredskapsøyemed» foreslås endret til «styrkeoppbygging», jf. § 3 bokstav a. Dette er i tråd med kgl.res. 9. desember 2005 nr. 69 om fastsetting av styrkeoppbyggingssystemet for Forsvaret og Forsvarets begrepsbruk i dag.

Etter vernepliktsloven § 13 første ledd skal ekstraordinær tjeneste besluttes av Kongen med Stortingets samtykke. I fjerde leddførste punktum foreslås det at beslutningen om at vernepliktige kan brukes til å utføre ekstraordinær tjeneste kan gis av Kongen i statsråd. Forskriftshjemmelen i fjerde ledd andre punktum viderefører heimevernloven § 13 tredje ledd, jf. punkt 8.1.2 og 8.1.4. Det kan i forskriften fastsettes bestemmelser om hvem som kan be om bistand fra Heimevernet og hvem som skal bære kostnadene.

Til § 18

Paragrafen erstatter vernepliktsloven §§ 10 første ledd, 12 første og tredje ledd, 13 andre og tredje ledd og heimevernloven §§ 9 og 16.

Første ledd første punktum er ny og foreslår å lovfeste lengden på den ordinære tjenesten, som i dag fastsettes årlig av Stortinget i Prop. 1 S. Dette er den totale lengden på den ordinære tjenesten som vernepliktige i fred kan pålegges i Forsvaret, Sivilforsvaret eller i politiet. Ordningen med at Stortinget bestemmer lengden på førstegangstjensen, den årlige heimevernstjenesten, repetisjonstjenesten og offisers-, befals- og spesialistopplæringen videreføres i andre punktum. Andre ledd viderefører vernepliktsloven § 13 andre ledd med språklige forenklinger. Vernepliktige kan ikke kalles inn til ekstraordinær tjeneste som varer lengere enn seks måneder av gangen. Dette gjelder ikke for beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging, jf. § 17 tredje ledd bokstav e. Tredje ledd viderefører vernepliktsloven § 13 tredje ledd første punktum. Det er ingen begrensing på hvor mange ganger vernepliktige kan kalles inn til tjeneste, men Forsvaret skal så langt det er mulig fordele den ekstraordinære tjenesten på de vernepliktige. Forsvarets behov vil likevel være styrende for hvem som innkalles. I fjerde ledd er Kongen gitt hjemmel til å fastsette bestemmelser om hvordan den ordinære tjenesten skal beregnes og godskrives i forskrift.

Til § 19

Paragrafen erstatter vernepliktsloven §§ 16, 18, 33 første ledd, 34 første ledd og heimevernloven §§ 20 og 22 med språklige forenklinger og en oppdatering til hvordan Forsvaret er organisert i dag. «Fordeling» erstattes med «innkalling». Første ledd lovfester reglene om innkalling som i dag følger av vernepliktforskriften. Første ledd andre punktum presiserer at de som blir innkalt til tjeneste må møte. Brudd på møteplikten kan straffes etter forslag til § 67 første ledd bokstav c og militær straffelov §§ 34 og 35. Møteplikten omfatter innkalling til all tjeneste, og vil også omfatte innkalling for å motta utstyr. I første ledd tredje punktum fremgår det at innkallingene til tjeneste i Forsvaret skal inneholde informasjon om når og hvor den vernepliktige skal møte, og hvor lenge tjenesten skal vare. Andre ledd viderefører bestemmelsen i vernepliktsloven § 33 første ledd andre punktum om at Forsvaret skal ta hensyn til den vernepliktiges eget ønske om type tjeneste, dersom dette er mulig. Forsvarets behov vil være avgjørende. Forskriftshjemmelen i tredje ledd omfatter nærmere bestemmelser om innkallingen og utsettelse av tjeneste. Bestemmelsen viderefører vernepliktsloven § 18 og heimevernloven § 22. Med «samfunnsinteresser» menes for eksempel offentlige oppdrag, verv og utdanning som ikke kan ivaretas av andre, og som er avgjørende for å hindre at skade oppstår, liv går tapt eller viktige samfunnsfunksjoner stopper opp. «Vektige velferdsgrunner» kan være sykdom i nærmeste familie, omsorgsansvar, utdanning eller at tjenesten vil medføre store økonomiske tap. Forsvaret vurderer om det skal gis utsettelse på bakgrunn av en helhetsvurdering av den innkaltes situasjon. Forskriftskompetansen foreslås lagt til departementet.

Til § 20

Paragrafen viderefører vernepliktsloven § 41 første ledd andre punktum og forsvarspersonelloven § 17 bokstav b, jf. forskrift om internasjonale operasjoner § 5 femte ledd.

Første ledd pålegger alle tjenestepliktige å ta de vaksiner som er nødvendige for tjeneste i Forsvaret. Hvilke vaksiner som er nødvendige, beror på en vurdering av risiko for smittsomme sykdommer for den konkrete tjenesten. De som motsetter seg nødvendige vaksiner, vil ikke være skikket til tjeneste. Plikten omfatter også å godta andre tiltak som Forsvaret mener er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer. Brudd på bestemmelsen kan straffes etter § 67 andre ledd bokstav b og fjerde ledd bokstav e. I andre ledd er det gitt hjemmel til at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om vaksineringen og om andre tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer.

Til § 21

Paragrafen viderefører vernepliktsloven § 11 første ledd, med forslag til forenklinger og oppdatering til den gjeldende organiseringen av Forsvaret. I første punktum følger det at Forsvaret skal sørge for at førstegangstjenesten gjennomføres så snart som mulig etter at det er bestemt at den vernepliktige skal innkalles til førstegangstjeneste. Det er Forsvarets behov som er styrende, men det er viktig for den enkelte med størst mulig forutsigbarhet om når førstegangstjenesten skal gjennomføres. I andre punktum endres «avsluttet» til «påbegynt». Hvis det er mulig, skal tjenesten være påbegynt innen utløpet av det året den tjenestepliktige fyller 22 år. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 9 første ledd om at man kan søke om utsettelse av fremmøtetidspunktet for sesjon og utsettelse av tjeneste i § 19 tredje ledd. Personer med høyere sivil utdanning som har betydning for Forsvaret og som innkalles til tjeneste, vil ofte innkalles først etter at utdanningen er fullført, jf. § 27.

Til § 22

Paragrafen viderefører bestemmelsen i vernepliktsloven § 12 andre ledd. Vernepliktsloven § 12 første og tredje ledd videreføres ikke. Det følger av første ledd at hvis Forsvaret ikke har innkalt en vernepliktig til tjeneste i løpet av det året han eller hun fyller 28 år, faller plikten til å møte til førstegangstjeneste bort. Første ledd andre punktum følger det at hvis den tjenestepliktige starter førstegangstjenesten, men tjenesten blir avbrutt på grunn av sykdom, skade eller lignede faller også plikten til å gjennomføre tjenesten bort ved utløpet av det året han eller hun fyller 28 år. Andre ledd viderefører bestemmelsen om at plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten varer ut det året de tjenestepliktige fyller 33 år, dersom de selv har medvirket til at de ikke er innkalt før. Dette kan for eksempel være hvis de har fått utsatt tjenesten etter § 19 tredje ledd.

Bestemmelsen gir ikke fritak for verneplikten.

Til § 23

Paragrafen viderefører bestemmelsene i heimevernloven §§ 10, 13 første ledd og 17, med språklige endringer og presiseringer.

Første ledd viderefører heimevernloven § 10. Hovedregelen er at tjenestepliktige i Heimevernet som ikke er tilsatt, skal innkalles til sammenhengende årlig heimevernstjeneste. Tjenesten kan deles opp når det er behov for det. Sammenhengende heimevernstjeneste er tjeneste som varer mer enn åtte timer. Den sammenhengende tjenesten skal ikke vare lenger enn den maksimale årlige tjenestetiden som Stortinget bestemmer. I den sammenhengende tjenesten bør det inngå en helg, lørdag og søndag, med mindre utdanningshensyn tilsier at tjenesten bør eller må gjennomføres på ukedager. Heimevernstjenesten kan også pålegges avtjent over flere kortere treninger som til sammen ikke overstiger den maksimale tjenestetid som Stortinget årlig bestemmer.

Andre ledd viderefører heimevernloven § 17. Tjenestepliktige i Heimevernet kan beordres til å gjennomføre opplæring i andre deler av Forsvaret.

Hvis den tjenestepliktige på grunn av midlertidig flytting eller har fravær av så lang varighet at han eller hun ikke kan utføre den årlige heimevernstjenesten på sitt hjemsted, kan den tjenestepliktige pålegges å gjennomføre heimevernstjenesten ved heimevernsavdeling der hvor han eller hun oppholder seg.

Tredje ledd presiserer at tjenestepliktige i Heimevernet, som en del av den årlige heimevernstjenesten, kan pålegges å gjøre tjeneste når Heimevernet bistår i sivile arrangementer som er i Forsvarets interesse. Bestemmelsen viderefører heimevernloven § 13 første ledd.

Fjerde ledd omfatter nærmere bestemmelser om den årlige heimevernstjenesten og bruk av tjenestepliktige i Heimevernet til sivile arrangementer. Bestemmelser om når Heimevernet kan benyttes til sivile arrangementer og hvem som kan bære kostnader dekkes av hjemmelen i § 17 fjerde ledd andre punktum.

Til § 24

Paragrafen erstatter heimevernloven § 5 om frivillige i Heimevernet. Første ledd foreslår å presisere at personer fra 16 år kan tas opp i Heimevernet. Dette gjelder i dag ungdom som tas opp i Heimevernsungdommen. Det foreslås å bruke «tas opp» for å presisere at de ikke kan inngå kontrakt som innebærer en tjenesteplikt i Heimevernet før de har fylt 19 år. Når det gjelder hva slags type tjeneste personer under 18 år kan utføre, vises det til merknaden til § 4. Andre ledd gir hjemmel for Forsvaret til å inngå kontrakt med personer som har fylt 19 år om tjeneste i Heimevernet. 19 år er i samsvar med vernepliktsalderen og det som i dag følger av heimevernforskriften. I tredje ledd foreslås en presisering av at personer som allerede har en tjenesteplikt i Forsvaret ikke kan inngå kontrakt om frivillig tjeneste i Heimevernet. Dette innebærer at militært tilsatte eller vernepliktige som er disponert til andre avdelinger i Forsvaret, ikke kan inngå kontrakt om frivillig tjeneste i Heimevernet som medfører en tjenesteplikt. Formålet med bestemmelsen er å unngå at samme person har tjenesteplikt i flere avdelinger i Forsvaret.

I fjerde ledd foreslås at Kongen kan gi bestemmelser i forskrift om vilkårene for frivilliges tjeneste i Heimevernet. Bestemmelsen viderefører heimevernloven § 5 andre ledd. Forskriftsbestemmelsen omfatter frivillige både etter første og andre ledd.

Til § 25

Paragrafen erstatter vernepliktsloven § 50 a andre ledd. Kvinner født før 1. januar 1997, kan inngå kontrakt om tjenesteplikt i Forsvaret. Det er foreslått en forenkling av bestemmelsen. Kvinner født etter 1. januar 1997 fikk verneplikt 1. januar 2015, jf. Prop. 122 L (2013–2014). Første ledd regulerer Forsvarets adgang til å inngå kontrakt med kvinner som ikke har verneplikt om tjeneste på samme vilkår som vernepliktige og tjenestepliktige. Etter andre ledd kan Kongen gi nærmere bestemmelser i forskrift om vilkår og fritak for tjenesteplikten. Kvinner som inngår kontrakt etter denne bestemmelsen kan søke om fritak etter kapittel 4. Kontrakten kan ikke sies opp. Forslaget er en videreføring av gjeldende rett.

Til § 26

Paragrafen viderefører bestemmelsene i vernepliktsloven § 19 første og andre ledd og heimevernloven §§ 12 og 19 første og andre ledd.

Første og andre ledd er en videreføring av vernepliktsloven § 19 første og andre ledd og heimevernloven § 19 første og andre ledd med språklige forenklinger. Etter første ledd kan tjenestepliktige pålegges tilleggstjeneste hvis de har fravær fra tjenesten på grunn av sykdom, skade eller andre grunner. Tilleggstjenesten kan også pålegges på grunn av forsømmelser i tjenesten. Med «nødvendig tilleggstjeneste» menes så lang tjeneste som er nødvendig for at de får tilstrekkelig opplæring. Tilleggstjenesten etter andre ledd kan pålegges selv om de har fått tilstrekkelig opplæring.

I tredje ledd foreslås det å lovhjemle at tjenestepliktige som får offisers-, befals- og spesialistopplæring i Heimevernet kan pålegges et tillegg til tjenesten på inntil 14 dager, innenfor en treårsperiode. Tilleggstjenesten kan enten kreves gjennomført samlet, maks 14 dager eller oppdelt. Bestemmelsen viderefører heimevernloven § 12.

I fjerde ledd gis det hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om tilleggstjenesten etter første og andre ledd i forskrift. Forskriftskompetansen foreslås lagt til departementet.

Til § 27

Paragrafen erstatter og presiserer vernepliktsloven §§ 10 andre ledd og 11 andre ledd. Etter første ledd kan Forsvaret kalle inn personer med sivil utdanning av betydning for Forsvaret til offisers-, befals- og spesialistopplæring. Formålet er å gi Forsvaret mulighet til å rekruttere, utvikle og anvende personell med særlig kompetanse som Forsvaret har spesielt behov for. Med sivil utdanning menes utdanning fra videregående skole eller høyere. Dette omfatter også yrkesfaglig utdanning. Dette er i dag for eksempel leger, sykepleiere, jurister og prester. Bestemmelsen er ikke begrenset til personer med høyere utdanning. Tjenestepliktige med kompetanse på et lavere utdanningsnivå kan også kalles inn og gis spesialistopplæring.

Andre ledd foreslår å lovhjemle at de tjenestepliktige med høyere sivil utdanning som kalles inn etter første ledd, kan pålegges en tilleggstjeneste på 90 dager. Tilleggstjenesten kommer i tillegg til 19 måneder, jf. § 18 første ledd. Andre ledd tredje punktum viderefører vernepliktsloven § 11 andre ledd første punktum. For tjenestepliktige som omfattes av første ledd og som har en høyere sivil utdanning, vil det ofte kunne være behov for å fordele tjenestetiden på en annen måte enn for andre vernepliktige. Det vil for eksempel være aktuelt å dele opp tjenesten, eksempelvis ved å vente med å kalle inn disse til de har fullført eller startet sin sivile utdanning.

I tredje ledd foreslås en forskriftshjemmel som gir departementet kompetanse til å gi bestemmelser om hvilken utdanning som har betydning for Forsvaret, om tjenestevilkår, om tilleggstjeneste for tjenestepliktige som får offisers-, befals- og spesialistopplæring, og om innkalling til tjeneste. Forskriftskompetansen foreslås lagt til departementet.

Til § 28

Paragrafen erstatter og forenkler vernepliktsloven § 38 første ledd andre punktum og andre ledd. Tjenesteplikten innebærer å gjøre de oppgavene som Forsvaret tildeler, i den stillingen og på det stedet Forsvaret bestemmer, jf. § 2. Tjenestepliktige kan imidlertid etter første ledd søke om en annen tjeneste. Grunnlag for søknaden kan for eksempel være omsorgs- og pleieansvar, husdyrhold og utdanning. Ved behandling av slike søknader, må ivaretakelse av Forsvarets behov for personell vektlegges. Tjenestepliktige kan ikke gis annen tjeneste hvis tjenesten er til hinder for dette. Etter andre ledd kan departementet fastsette nærmere saksbehandlingsregler av søknader i forskrift.

Til § 29

Paragrafen viderefører bestemmelsene i vernepliktsloven § 7 første og andre ledd og heimvernloven § 8 med språklige forenklinger. Bestemmelsen må ses i sammenheng med tjenesteplikten og at Forsvaret bestemmer hvor tjenestepliktige skal gjøre tjeneste, når de skal gjøre tjenesten og hva slags tjeneste de skal utføre, jf. § 2.

Første ledd første punktum omfatter beordring til høyere grad. I første ledd andre punktum går det frem at en grad kan tildeles midlertidig eller for et bestemt oppdrag. I disse tilfellene vil de tjenestepliktige ikke ha et krav på å beholde denne graden.

Andre ledd viderefører vernepliktsloven § 7 første ledd andre punktum og heimevernloven § 8 første ledd andre punktum. Bestemmelsen viderefører hovedregelen om at tjenestepliktige ikke kan pålegges å gjøre tjeneste i en stilling som har en lavere grad enn den de innehar. Unntak fra denne hovedregelen kan gjøres hvis det er nødvendig i en krigssituasjon.

Til § 30

Paragrafen viderefører vernepliktsloven § 17 tredje ledd om at vernepliktige som kan godtgjøre at de har utført militærtjeneste i et annet lands forsvar, kan fritas helt eller delvis fra ordinær tjeneste. Det foreslås at dette lovfestes og at nærmere bestemmelser kan gis i forskrift av Kongen.

Til § 31

Paragrafen viderefører vernepliktsloven § 19 tredje ledd med språklige endringer. Forsvaret kan bestemme at en tjenestepliktig som er under straffeforfølgning må avbryte eller utsette tjenesten. Avgjørelsen vil bero på en konkret vurdering av de foreliggende omstendighetene, den straffbare handlingens grovhet og behovet for en øyeblikkelig reaksjon. Det foreslås å legge kompetansen til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift til departementet.

Til § 32

Paragrafen viderefører vernepliktsloven § 17 første og andre ledd og heimevernloven § 21 og erstatter vernepliktsloven § 5 tredje ledd. Første ledd viderefører forskriftshjemmelen om at det kan gis fritak fra eller utsettelse med tjeneste i krig, når krig truer og ved styrkeoppbygging for tjenestepliktige som innehar sivil stilling eller fagkyndighet. Formålet med ordningen er at virksomheter som dekker samfunnskritiske funksjoner i den totale samfunnsberedskapen skal beholde sitt personell i situasjoner med krise, krig og konflikt. «Krise, krig og konflikt» brukes i vernepliktforskriften. Her brukes «i krig, når krig truer og ved styrkeoppbygging» for å ha en enhetlig begrepsbruk. Endringen innebærer ingen materielle endringer i gjeldende ordning om fritak. Etter vernepliktsloven § 17 andre ledd kan Kongen med Stortingets samtykke, bestemme at vernepliktige etter første ledd også skal være helt eller delvis fritatt i fred. Det foreslås at Kongen i forskrift kan gi bestemmelser om at fritak for eller utsettelse med å møte til tjeneste også skal gjelde for tjenesten i fred.

Til § 33

Paragrafen lovfester retten til engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet som i dag følger av forskrift 22. juni 2000 nr. 634 om utbetaling av engangserstatning ved dødsfall og invaliditet blant personell som avtjener verneplikt mv.

Første ledd regulerer hvem som har krav på engangserstatning. Bestemmelsen gjelder alle tjenestepliktige som ikke er tilsatt og frivillige som ikke er tilsatt. Dette vil blant annet omfatte vernepliktige under førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste, årlig heimevernstjeneste og ekstraordinær tjeneste etter § 17. Videre er frivillige i Heimevernet som nevnt i § 24 omfattet, og kvinner født før 1. januar 1997 som har inngått kontrakt om tjenesteplikt etter § 25. Bestemmelsen gjelder også tjenestepliktige med sivil utdanning som nevnt i § 27.

Andre ledd regulerer vilkårene for å få erstatning fra 2 % medisinsk invaliditet. I disse tilfellene må sykdommen oppstå under tjenesten, og i tillegg ha sammenheng med tjenesten. Ved skade må denne ha blitt påført under tjenesten.

Tredje ledd regulerer når det gis erstatning fra 15 % medisinsk invaliditet eller mer. Dette gjelder når sykdommen oppstår under tjenesten uten å ha sammenheng med tjenesten, og når skade påføres i fritiden og under permisjon.

Fjerde ledd gir hjemmel for at Kongen kan gi forskrift om når en skade eller sykdom anses å ha oppstått under tjenesten, og nærmere bestemmelser om utmåling og utbetaling.

Til § 34

Paragrafen erstatter vernepliktsloven §§ 6 og 15 og heimevernloven §§ 6 andre ledd, 14, 15 og 25 med forenkling av språket og en oppdatering til dagens begrepsbruk. Bestemmelsen i første ledd presiserer at alle tjenestepliktige i Forsvaret har en plikt til å møte til tjeneste hvis Norge er i krig eller krig truer. Plikten gjelder fra det tidspunkt myndighetene har fattet beslutning om at Norge er i krig eller krig truer. Det følger av Grunnloven § 26 første ledd at Kongen kan sammenkalle Forsvarets styrker og starte krig for å forsvare landet. Plikten til å møte på kort varsel som i dag følger av heimevernloven, foreslås å gjelde alle tjenestepliktige i Forsvaret. Første ledd andre punktum viderefører vernepliktsloven § 15 andre ledd. Tjenesteplikten bør fordeles, så langt det er mulig, på de tjenestepliktige. Forsvaret behov vil være styrende. Andre ledd viderefører vernepliktsloven § 15 første ledd andre punktum. Det foreslås at det kan gis bestemmelser om tjenesteplikten i krig eller når krig truer i forskrift.

16.4 Kapittel 4 Fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner

Til § 35

Paragrafen viderefører gjeldende kriterier for å bli fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, slik de fremkommer av militærnekterloven § 1.

Det kreves at søkeren har en grunnfestet pasifistisk overbevisning. Dette innebærer at søkeren må være imot vold og våpen som metode for konfliktløsning, slik det militære forsvaret forutsetter. Det er ikke tilstrekkelig at søkeren kun reserverer seg for egen del. Overbevisningen må ha en videre overbygning, der søkeren finner det prinsipielt uriktig at landet har et militært forsvar, og at andre tjenestegjør i Forsvaret.

Holdningen til bruk av vold og våpen må være situasjonsuavhengig. Dette innebærer at søkeren må finne det grunnleggende galt å bruke vold og våpen, uavhengig av Norges allianseforhold, militære scenarier og lignende.

Det er ikke diskvalifiserende for fritak at søkeren respekterer at andre har en annen oppfatning, og slik sett også respekterer at Norge har et militært forsvar. Det er heller ikke diskvalifiserende at søkeren gir uttrykk for å kunne anvende vold og våpen i nødverge og i nødvergelignende situasjoner.

Det vil fremdeles være mulig å bli fritatt for militærtjeneste dersom man, på bakgrunn av eksistensen av masseødeleggelsesvåpen og faren for at disse kan bli tatt i bruk i en konfliktsituasjon, ikke finner det riktig å delta i Forsvaret. Det er imidlertid ikke funnet grunn til å regulere dette særskilt i lovteksten. Fritak på dette grunnlaget anses omfattet av lovens generelle fritakskriterier.

Loven krever at man har en alvorlig overbevisning, og dette innebærer at overbevisningen må ha en viss fasthet og styrke. Søkeren forutsettes å ha bearbeidet sitt standpunkt ved å ha tenkt gjennom hvilke konsekvenser det vil kunne få i ulike situasjoner, og å kunne sette sitt standpunkt inn i en samfunnsmessig sammenheng.

Det forutsettes at det ikke foreligger vikarierende motiver for søknaden, for eksempel hjemlengsel, problemer med underordningsforhold, økonomiske problemer og lignende. Slike forhold gir ikke grunnlag for fritak etter denne bestemmelsen.

Lovens fritaksregel gir ikke grunnlag for å bli fritatt for tjeneste i Sivilforsvaret.

Til § 36

Første ledd gir anvisning på når en søknad om fritak tidligst kan fremsettes, og viderefører militærnekterloven § 2 andre ledd første punktum.

Gjeldende lovbestemmelser i militærnekterloven § 2 inneholder til dels detaljerte bestemmelser om fritakssøknader og den nærmere behandlingen av disse. Ved lovendringen er detaljregler i større grad utelatt, og forutsettes gitt i forskrift, jf. andre ledd.

Til § 37

Paragrafen viderefører det materielle innholdet i militærnekterloven § 9, men bestemmelser som regulerer fritak for tjeneste når det er reist sak for domstolene, er regulert i § 40.

Etter første ledd kan søkere som fremmer søknad etter at de er innkalt til tjeneste eller under tjenestegjøring, holdes tilbake i Forsvaret i inntil 4 uker. Gjeldende lovbestemmelse er etter sin ordlyd en «skal»-bestemmelse, men er i praksis tolket slik at det er opp til Forsvaret å avgjøre om vernepliktig skal holdes tilbake i tjeneste. Forslaget er justert i samsvar med denne praksisen.

Etter andre ledd gir bestemmelsen ikke grunnlag for fritak for plikten til å gjøre ekstraordinær tjeneste jf. § 17 tredje ledd, eller tjenesteplikten i krig eller når krig truer. Dette er en videreføring av bestemmelsen i militærnekterloven § 9 tredje ledd, og begrunnes med hensynet til ivaretakelse av vesentlige samfunnsinteresser. Plikten til å gjøre tjeneste vil i slike tilfeller vedvare til det foreligger et positivt vedtak om fritak for tjeneste i Forsvaret.

Etter tredje ledd kan departementet gi forskrift om hva tjenesten i Forsvaret skal inneholde, og hvordan tjenesten skal gjennomføres mens en søknad behandles. Gjeldende forskrift 25. mai 2012 nr. 464 om behandling av saker om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner angir blant annet at søkeren under venteperioden i militær stilling skal levere inn sitt våpen, og søkes utplassert til tjeneste som i tilbørlig grad tar hensyn til den påberopte overbevisningen. Dette er prinsipper som vil være førende også for innholdet av nye forskrifter.

Til § 38

Bestemmelsen er en videreføring av militærnekterloven § 7 tredje ledd, men med enkelte språklige forenklinger.

Omgjøring kan finne sted både på bakgrunn av forhold som forelå da vedtaket ble fattet, men som ikke var kjent for forvaltningen, og på bakgrunn av etterfølgende omstendigheter. I praksis har bestemmelsen vært benyttet der den vernepliktiges opptreden i etterkant av et fritaksvedtak anses uforenlig med en påberopt pasifistisk overbevisning. Et typisk eksempel vil være der en person i ettertid av et fritaksvedtak blir bøtelagt eller domfelt for voldskriminalitet. Også annen opptreden, for eksempel organisasjonstilhørighet eller opptreden i media, vil kunne aktualisere bruk av bestemmelsen.

Omgjøring kan finne sted så lenge den vernepliktige har en tjenesteplikt i Forsvaret. Etter dette tidspunktet foreligger det ingen berettiget interesse i å omgjøre et fritaksvedtak.

Til § 39

Bestemmelsen viderefører i store trekk militærnekterloven §§ 5 og 6.

Den vernepliktige kan reise sak for domstolene, for å få overprøvd forvaltningens avgjørelse av fritakssaken, jf. første ledd. Adgangen til domstolsprøving er betinget av at det foreligger et endelig avslag på søknaden. Det betyr at klagemulighetene er uttømmende oppbrukt. Ansvaret for å reise sak for domstolene vil primært tilligge den enkelte søker.

Ved å fremme gjentatte søknader om fritak for militærtjeneste vil den vernepliktige kunne trenere militærtjenesten, og i ytterste konsekvens vil den vernepliktige kunne oppnå tjenestebortfall etter de aldersbegrensninger som gjelder, jf. § 22. Ved gjentatte avslag vil derfor staten etter forholdene ha behov for å reise sak for domstolene, for en rettslig avklaring av den enkeltes tjenesteplikt. De samme hensyn vil være gjeldende der en vernepliktig flere ganger (mer enn en gang) trekker tilbake søknaden før realitetsbehandling i forvaltningen. I andre ledd er det inntatt bestemmelser som gir staten mulighet til å reise sak ved gjentatte søknader og tilbaketrekninger av søknader.

Fritakssaker behandles i utgangspunktet etter tvistelovens regler. Etter tredje,fjerde og femte ledd er det imidlertid gjort enkelte unntak fra tvisteloven i favør av den vernepliktige.

Til § 40

Bestemmelsen viderefører militærnekterloven § 9 andre ledd.

Saker for domstolene er ordinært prosesser av lengre varighet. Et krav om videreføring av militærtjeneste i tilfeller der det er reist sak for domstolene, ville langt på vei oppfattes som en uthuling av retten til å nekte militærtjeneste av overbevisningsgrunner.

Det følger derfor av første ledd at tjenesten skal utsettes inntil saken er rettskraftig avgjort av domstolene. Vernepliktige i tjeneste skal dimitteres straks de praktiske forholdene rundt avvikling av tjenesten er ivaretatt.

Av militærnekterloven § 9 tredje ledd fremgår at sak for domstolene ikke har noen innvirkning på den vernepliktiges tjenesteforhold ved mobilisering eller annen innkalling til krigstjeneste eller ekstraordinær tjeneste i fred. Dette unntaket er nå fjernet, slik at man også i slike tilfeller skal gis utsettelse inntil saken er rettskraftig avgjort av domstolene.

Begjæring om gjenåpning av sak for domstolene skal ikke automatisk medføre utsettelse av militærtjeneste. Etter andre ledd legges opp til en videreføring av dagens ordning, som innebærer at departementet i det enkelte tilfellet avgjør om en begjæring om gjenåpning av en fritakssak også skal føre til at den vernepliktige ikke blir innkalt til tjeneste, eller at tjenesten blir utsatt. Sentralt for departementets vurdering vil være hvilke muligheter den vernepliktige har for å nå frem i gjenopptakelsessaken.

Til § 41

Bestemmelsen viderefører militærnekterloven § 7 første og andre ledd.

Fristene i tvisteloven § 31-6 gjelder ikke, jf. andre ledd siste punktum. Det kreves derfor ikke at begjæring om gjenåpning er satt frem innen seks måneder etter at partene ble kjent med det forholdet som begjæringen bygger på, eller burde ha skaffet seg kunnskap om. Det gjelder heller ikke en ti-års frist for gjenopptakelse.

Av andre ledd første punktum fremgår det at saken bare kan begjæres gjenåpnet så lenge den vernepliktige har en tjenesteplikt i Forsvaret. Etter dette tidspunktet vil ikke partene ha en rettslig interesse i å få saken avgjort for domstolene.

Til § 42

Bestemmelsen viderefører militærnekterloven § 8, men med enkelte språklige forenklinger.

Det følger av første ledd første punktum at som den klare hovedregel skal staten dekke alle nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandlingen. Etter første ledd andre punktum kan vernepliktige få dekket utgiftene i forbindelse med oppmøte i retten etter de reglene som gjelder for vitner. I praksis innebærer dette dekning av utgifter etter regulativ for reiser innenlands for statens regning, jf. lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 2.

Etter andre ledd kan domstolene bestemme at den vernepliktige helt eller delvis skal dekke sakskostnadene når den vernepliktige har opptrådt klanderverdig, og denne opptreden har resultert i unødvendig bruk av domstolene. Slik dekning vil etter forholdene kunne pålegges der søkeren har gitt feilaktige opplysninger til forvaltningen, eller ikke har bidratt til opplysning av saken i en grad som må forventes av søkeren. Et annet typetilfelle vil være der den vernepliktige begjærer anke eller gjenopptakelse, uten å ha rimelig grunn til dette.

Til § 43

Bestemmelsen viderefører hovedinnholdet av militærnekterloven § 24.

Det følger av første ledd at personer som er fritatt for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner, kan søke om å bli tilbakeført til Forsvaret. Tilbakeføring vil skje gjennom oppheving av et vedtak om fritak.

Bestemmelsen medfører ingen materielle endringer, men endrer terminologi, slik at bestemmelsen settes i en forvaltningsmessig ramme.

Bestemmelser i militærnekterloven § 24 og forskrift 25. mai 2012 nr. 464 om behandling av saker om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner angir ingen nærmere krav til søknadens innhold. I praksis er det imidlertid lagt til grunn at det ikke kan tas forbehold om bestemt tjenestested eller tjenestestilling, eller knyttes andre betingelser til søknaden. Bestemmelser om dette og øvrige forhold videreføres i forskrift til loven, jf. andre ledd.

Det skal ikke lenger kunne gis bestemmelser om at tjeneste i Sivilforsvaret må være gjennomført før tilbakeføring til Forsvaret kan finne sted.

Vernepliktige som blir tilbakeført til Forsvaret, kan pålegges tjeneste av samme varighet som vernepliktige ellers, jf. § 18. Andre ledd gir hjemmel for å gi bestemmelser om fradrag i tjenesten for avtjent sivil verneplikt. Den sivile verneplikten ble avviklet i 2012, slik at bestemmelsen er begrenset til tjeneste som ble gjennomført før dette tidspunktet. For å sikre den vernepliktige tilstrekkelig opplæring i Forsvaret, vil denne fradragsordningen bli undergitt enkelte begrensninger.

16.5 Kapittel 5 Særregler for militært tilsatte

Til § 44

Bestemmelsen viderefører, i en forenklet form, forsvarspersonelloven § 4 tredje ledd. Bestemmelsen fastsetter at det er Stortinget som har kompetansen til å fastsette de overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte. Dersom departementet ønsker å endre de overordnede rammene, må det legges frem forslag om dette til Stortinget. Innenfor de overordnede rammene Stortinget har samtykket til, er departementet gitt kompetanse til å fastsette nærmere regler innenfor de fire hovedelementene tilsetting, utdanning, disponering og avansement. Gjeldende ordning for militært tilsatte følger av Innst. 335 L og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015).

Formålet med endringen er å tydeliggjøre kompetanseforholdet mellom Stortinget og departementet. Forslaget til ny bestemmelse innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

Til § 45

Bestemmelsen regulerer tilsettingsvilkårene for offiserer, befal, grenaderer og konstabler (militært tilsatte). Første ledd første punktum viderefører forsvarspersonelloven § 4 første ledd og vernepliktsloven § 8, med en fornyet ordlyd, og angir hovedregelen for tilsetting av militært tilsatte. Offiserer, befal, grenaderer og konstabler er statstjenestemenn og kan tilsettes på vilkår som avviker fra tjenestemannsloven og reglene om verneplikt og tjenesteplikt i kapittel 2 og 3. Forsvarsloven er en særlov til tjenestemannsloven og bestemmelsens første ledd viderefører gjeldende rett om at tjenestemannsloven gjelder der det ikke er gitt særregler i forsvarspersonelloven. Regler om verneplikten og tjenesteplikten i kapittel 2 og 3 gjelder også for militært tilsatte med mindre annet fremgår av den enkeltes tilsettingsforhold.

I første ledd andre punktum er det tatt inn en presisering som skal klargjøre kravet til norsk statsborgerskap. En lovforankring av kravet til norsk statsborgerskap for alle militært tilsatte er nytt og baserer seg på en tolkning av forholdet mellom vernepliktsloven § 3 og forsvarspersonelloven § 14. Det følger også av Forsvarets personellhåndbok at militære som hovedregel må være norske statsborgere.

Første ledd tredje punktum unntar militært tilsatte fra forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av alder i arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen viderefører forsvarspersonelloven § 4 andre ledd. Arbeidsmiljølovens bestemmelser innarbeider Rådsdirektivet 2000/78/EF, om forbudet mot diskriminering i arbeidslivet, i norsk lovgivning. Etter direktivets artikkel 3 nr. 4 følger det at statene kan unnta de væpnede styrker fra direktivets bestemmelser som gjelder forskjellsbehandling på grunn av alder og funksjonshemming.

I andre ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrift om at tilsettingsvilkårene for militært tilsatte kan fravike tjenestemannsloven og til å gi forskrift om unntaket fra kravet om statsborgerskap.

Til § 46

Paragrafen viderefører forsvarspersonelloven § 5. Bestemmelsens første ledd angir tilsettingsforholdets lengde for alle kategorier militært tilsatte. Offiserer, befal, grenaderer og konstabler skal kunne tilsettes enten midlertidig, fast til fylte 35 år eller fast til de når særaldersgrensen på 60 år. Dette er en videreføring av forsvarspersonelloven § 5 første ledd. Det er Forsvarets behov og den enkeltes kompetanse som er styrende for lengden på tilsettingsforholdet som Forsvaret tilbyr den enkelte. Mens det er rammene for disponering, avansement og utdanning som i stor grad bidrar til å opprettholde en balansert grads- og kompetansestruktur, ligger styringsmulighetene av aldersstrukturen i tilsettingsforholdene. En balansert aldersstruktur fordrer derfor differensierte tilsettingslengder.

Personer som representerer aldersuavhengig kompetanse i tråd med Forsvarets behov, skal normalt tilsettes fast til fylte 60 år. Med aldersuavhengig kompetanse menes kompetanse som er anvendbar i en livslang karriere frem til pensjonsalder. Særaldersgrensen for militært tilsatte er 60 år og innebærer tvungen avskjed for dem som er fast tilsatt til 60 år ved første månedsskifte etter fylte 60 år. Dette gjelder uavhengig av grad og tjenestetid. Etter bestemmelsens tredje ledd kan departementet forlenge tilsettingsforholdet med ett år av gangen for militært tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år. Det er Forsvarets behov og om den enkelte ønsker det som vil være avgjørende for om tilsettingsforholdet skal kunne forlenges. Slik dispensasjon gis kun når Forsvaret i særskilte tilfeller har behov for å beholde kompetansen etter oppnådd aldersgrense.

For personer i operative stillinger vil mange tidlig i karrieren representere en kompetanse og funksjon som setter høye krav til fysisk egnethet. Disse vil normalt bli tilsatt fast til de fyller 35 år. Militært personell som er fast tilsatt til 35 år plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 år, jf. første ledd tredje punktum. Etter bestemmelsens andre ledd kan Forsvaret ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil tre år.

Alle militært tilsatte skal kunne tilsettes som midlertidige tjenestemenn etter de alminnelige regler om midlertidig tilsetting i tjenestemannsloven § 3 nr. 2 og 3. Midlertidig tilsatte fratrer i henhold til bestemmelsens første ledd andre punktum uten oppsigelse når tilsettingsforholdets varighet er utløpt. Tjenestemannslovens regler om varsel om opphør av stilling ved endt tjenesteforhold gjelder ikke. Departementet er i bestemmelsens fjerde ledd gitt kompetanse til å gi forskrift om hvor lenge midlertidige tilsettinger kan vare, og om at de skal kunne forlenges ut over det som følger av tjenestemannsloven.

Til § 47

Paragrafen viderefører, med mindre språklige endringer, forsvarspersonelloven § 7 første og tredje ledd. Første ledd hjemler en generell beordringsplikt for militært tilsatte. Begrepet «disponering» er endret til «beordring». Alle militært tilsatte kan bli beordret til stillinger i Norge og i utlandet i samsvar med Forsvarets behov. Det er arbeidsgiver som skal vurdere behovet for beordring, og bestemmelsen anses som et utslag av arbeidsgivers styringsrett. Begrepet beordring er relatert til arbeidsgivers beslutning om å endre tjenesteoppgaver og eventuelt tjenestested for en arbeidstaker som etter loven er definert som militært tilsatt. Dette for å ivareta Forsvarets behov for kvalifisert personell i samtlige tjenestestillinger. Beordring skal skje etter Forsvarets behov. Arbeidsgiver skal ha en saklig grunn til å benytte adgangen til å beordre. Plikten til å la seg beordre nasjonalt og internasjonalt, til og fra stilling, er også en del av de overordnede rammene for ordningen for militært tilsatte.

Særegent for militært tilsatte er at de ikke tilsettes i stilling, men i militær grad og i forsvarsgren. De beordres deretter til stilling i henhold til gjeldende disponeringsordning fastsatt i ordning for militært tilsatte.

Ordningen er en sentral mekanisme for at Forsvaret skal kunne bemanne strukturen og styre kompetansen i tråd med behovet. Den generelle beordringsplikten er en grunnleggende mekanisme som er helt avgjørende for å sikre beredskap og operativ evne.

Gjeldende disponeringsordning bygger på et beordringssystem og et søknadssystem. De militært tilsatte er i første del av sin tjenestetid underlagt beordringssystemet, før de deretter går over på søknadssystemet. Militært tilsatte på beordringssystemet beordres til avdeling, tjenestested og fagområde. Innenfor beordringsperioden kan de beordres lokalt i stillinger etter individuelle og organisatoriske behov, og i tråd med karriere- og tjenesteplaner for det aktuelle fagområdet. De militært tilsatte som er underlagt søknadssystemet beordres normalt til stilling på bakgrunn av en villighet (søknad). For å sikre kompetanse i de delene av strukturen der rekrutteringen er utfordrende, og for å oppfylle tjenesteplaner for de ulike kategorier, kan personellet også beordres uten og mot villighet. Uavhengig av hvilket system de militært tilsatte forvaltes etter, innebærer den generelle beordringsplikten i § 47 at alle militært tilsatte kan bli beordret til og fra stilling etter Forsvarets behov.

Andre ledd regulerer adgangen til å beordre militært tilsatte bort fra en stilling når det er påkrevd av helsemessige, sikkerhetsmessige eller andre særskilte grunner. Når vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt foreligger det hjemmel for å foreta en beordring som primært er motivert i et ønske om å fjerne en tjeneste- eller embetsmann fra sin nåværende stilling.

Vilkårene for frabeordring skal ikke tolkes snevert, men skal tolkes og forstås i lys av at beordring fra stilling er en del av den generelle beordringsplikten i samsvar med Forsvarets behov. I de tilfeller hvor tjenesteoppgavene ikke kan løses tilfredsstillende av den som gjør tjeneste i stillingen, vil arbeidsgiver kunne vurdere beordring fra stilling for å sikre at oppgavene i den stillingen kan bli løst av en annen.

Arbeidsgiver har en plikt til å sannsynliggjøre at situasjonen krever endring, enten av helsemessige-, sikkerhetsmessige- eller andre særskilte grunner. Helsemessige årsaker kan blant annet foreligge hvor vedkommende har en helsesituasjon som tilsier at vedkommende ikke kan utføre sine tjenesteplikter som forutsatt. Helsemessige årsaker kan også være når situasjonen åpenbart krever det av hensynet til andre militært tilsatte som er en del av samme enhet som personen som frabeordres. Med sikkerhetsmessige årsaker menes at fortsettelse i tjenestestillingen innebærer økt risiko for skader på forsvars- og sikkerhetsinteresser, Forsvarets operative virksomhet og forholdet til våre allierte. I slike tilfeller kan formålet med frabeordringen være å ivareta sikkerheten til det øvrige personellet, installasjoner m.m. Vilkåret kan også være oppfylt når en person ikke tilfredsstiller stillingens krav til sikkerhetsklarering. Betegnelsen andre særskilte grunner er ment som en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor situasjonen gjør det nødvendig å foreta beordring fra stilling av hensyn til Forsvarets behov. Dette kan for eksempel være at vedkommende ikke innfrir de resultatkrav som ligger til stillingen, og det er nødvendig for arbeidsgiver å innplassere en annen i stillingen. Bestemmelsen dekker forhold som stillingsinnehaveren er involvert i, både i og utenfor tjenesten, og hvor forholdet kan svekke en forsvarlig gjennomføring av tjenesteoppgaver, svekke arbeidsgivers tillit til at vedkommende kan ivareta det ansvar som hviler på stillingen, eller at en fortsettelse i stillingen kan svekke befolkningens tillit til Forsvaret eller svekke Forsvarets omdømme.

De som kan avskjediges eller suspenderes etter tjenestemannsloven §§ 15 og 16 eller refses etter lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet § 1, kan ikke beordres fra en stilling av andre særskilte grunner. Denne begrensningen er inntatt for å forhindre misbruk av frabeordringsadgangen. Begrensningen gjelder ikke for tjenestemannslovens regler om oppsigelse i §§ 9 og 10.

Det forutsettes at den som frabeordres beholder sin militære grad ved frabeordringen, og at Forsvaret tar sikte på å beordre vedkommende til en ny stilling umiddelbart eller så snart det er mulig etter frabeordringen.

Tredje ledd viderefører med mindre språklige endringer forsvarspersonelloven § 7 tredje ledd. Bestemmelsen pålegger de militært tilsatte en plikt til å la seg beordre til annen tjeneste eller annet tjenestested når det er nødvendig på grunn av organisasjonsendringer.

Styringsretten etter § 47 går lenger enn styringsretten etter tjenestemannsloven § 12.

Vedtak om disponering etter forsvarspersonelloven og befalsordningen er unntatt begrunnelsesplikten og klagereglene i forvaltningsloven, jf. forvaltningsforskriften §§ 21 bokstav c og 30 bokstav b.

Til § 48

Bestemmelsen viderefører forsvarspersonelloven § 8 med enkelte språklige endringer. Første ledd fastslår at militært tilsatte som er pålagt tjeneste som motytelse for opplæring og utdanning betalt av Forsvaret ikke har rettskrav på å få si opp sitt tilsettingsforhold i Forsvaret i plikttiden. Dette utelukker imidlertid ikke at militært tilsatte som er pålagt slik tjeneste med plikttid kan søke om å få si opp tilsettingsforholdet i Forsvaret før tjenesten er ferdig avtjent.

Andre ledd presiserer at midlertidig tilsatte og fast tilsatte til de fyller 35 år, etter endt tilsetting i Forsvaret ikke kan kreve fortrinnsrett til ny stilling i virksomheten eller staten for øvrig.

Tjenestemannsloven § 13 nr. 6 om rett til ventelønn ble opphevet 1. mars 2016, jf. Prop. 2 L (2015–2016) og Innst. 89 (2015–2016). Unntaket om at militært tilsatte ikke kan kreve ventelønn foreslås derfor ikke videreført.

Til § 49

Paragrafen viderefører vernepliktsloven § 8 fjerde ledd første punktum, femte og sjette ledd og heimevernloven § 18. Bestemmelsen fastslår at tidligere militært tilsatte kan bli pålagt en tjenesteplikt ut over det året de fyller 55 år. En slik utvidet tjenesteplikt kan kun bli pålagt i krig eller når krig truer og kan bare pålegges tidlige militært tilsatte som er skikket til tjeneste og som mottar pensjon eller redusert lønn, eller som har opptjent fremtidig pensjon. Etter andre ledd kan departementet gi forskrift om å utvide tjenesteplikten for tidligere militært tilsatte.

16.6 Kapittel 6 Tjeneste i internasjonale operasjoner

Til § 50

Paragrafen viderefører forsvarspersonelloven §§ 11 og 19 første ledd med språklige endringer. Departementet har endret overskriften fra «disponering til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner» til «beordring til tjeneste i internasjonale operasjoner». Bestemmelsen oppstiller en beordringsplikt til internasjonale operasjoner for militært tilsatte og enkelte kategorier sivile. Internasjonale operasjoner er definert i § 3 bokstav c.

I første ledd har departementet erstattet begrepet disponering med beordring. Dette innebærer ingen materielle endringer. Militært tilsatte har etter bestemmelsen en plikt til å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner når Forsvaret krever det. Plikten til å la seg beordre til tjeneste i internasjonale operasjoner gjelder for alle militært tilsatte.

Andre ledd viderefører forsvarspersonelloven § 11 tredje ledd om at tjenesteplikten etter helseberedskapsloven går foran plikten til å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner. Det er foretatt små språklige endringer i dette leddet.

Forsvarspersonelloven forutsatte at departementet fastsatte hvilke sivile kategorier som hadde en plikt til å la seg disponere. Det fremgår nå av tredje ledd at departementet skal regulere i forskrift hvilke stillingskategorier for sivile i Forsvarsdepartementet og underliggende etater som kan beordres. Beordringsplikten gjelder for sivilt tilsatte etter 1. januar 2005.

Fjerde ledd viderefører forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 17 bokstav a, b og g. Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, beordring, tjenestevilkår og maksimal tjenesteperiode for tjeneste i internasjonale operasjoner. I denne formuleringen ligger også adgangen til å fastsette kriterier for utvelgelse til deltakelse i internasjonale operasjoner. Forskriftskompetansen legges til departementet.

Til § 51

Paragrafen gir hjemmel til å inngå kontrakt om tjenesteplikt til internasjonale operasjoner med personell som ikke har en beordringsplikt etter § 50. Bestemmelsen viderefører forsvarspersonelloven §§ 12, 14, 16 andre ledd og 17 bokstav c med språklige endringer.

Første ledd regulerer at personer som ikke har en beordringsplikt etter § 50, og som er norske statsborgere, kan inngå kontrakt om tjeneste i en internasjonal operasjon. Dette kan være personer som ønsker et tidsbegrenset tilsettingsforhold til Forsvaret, eller sivile som er tilsatt i Forsvaret. Disse personene kan frivillig ved skriftlig kontrakt forplikte seg til å gjøre tjeneste i en eller flere internasjonale operasjoner. Dette gjelder både kontrakt om å gjøre tjeneste i en eller flere internasjonale operasjoner hvis Forsvaret har behov for det innen en fastsatt periode, eller en kontrakt om å gjøre tjeneste i en konkret operasjon. Det fremgår av Ot.prp. nr. 60 (2003–2004) at dette personellet vil ved inngåelse av kontrakt først bli midlertidige tjenestemenn ved fremmøte til tjeneste.

Andre ledd viderefører forsvarspersonelloven § 16 andre ledd. De som har inngått kontrakt om tjeneste i medhold av første ledd, kan først si opp kontrakten med tre måneders varsel etter at vedkommende er beordret til tjeneste. Med beordret til tjeneste menes når vedkommende har fått innkalling til tjeneste i en internasjonal operasjon. jf. Ot.prp. nr. 60 (2003–2004).

Tredje ledd viderefører forsvarspersonelloven § 14 andre ledd med språklige endringer. Departementet har endret «fremmed stat» til «de landene som de utenlandske statsborgerne er borgere av». Bestemmelsen regulerer at departementet kan tillate at også utenlandske statsborgere kan inngå kontrakt om tjeneste for Forsvaret i en internasjonal operasjon. Begrensninger i adgangen til å inngå kontrakt om tjeneste med utenlandske statsborgere kan følge av folkeretten eller avtaler med andre land.

Fjerde ledd viderefører forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 17 bokstav c. Departementet kan i forskrift regulere innholdet i kontrakter om tjeneste i internasjonal operasjon. Forskriftskompetansen legges til departementet.

Til § 52

Paragrafen regulerer at personer som er beordret til tjeneste i en internasjonal operasjon, kan søke om fritak fra tjenesten. Dette gjelder personer som er beordret til tjeneste i medhold av § 50 og personer som har inngått kontrakt om tjeneste etter § 51. Bestemmelsen viderefører forsvarspersonelloven §§ 16 tredje ledd og 17 bokstav d med språklige endringer.

Søknad om fritak fra tjenesten kan fremsettes når som helst, også før vedkommende er blitt beordret til tjeneste. Vilkårene for å få innvilget fritak, er at vektige helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner foreligger. Fritak må kunne gis varig eller midlertidig, avhengig av sakens omstendigheter.

Andre ledd viderefører forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 17 bokstav d, med den endring at kompetansen til å fastsette forskrift delegeres til departementet. Departementet kan gi forskrift om behandlingen av søknader om fritak. Dersom fritak gis, forutsettes det at søker umiddelbart kan fri seg fra tjenesteplikten. Dersom søker, når vedtak om fritak treffes, er i aktiv tjeneste i en pågående operasjon, må likevel fritak og hjemsendelse først kunne skje når dette anses praktisk mulig.

Til § 53

Paragrafen gir hjemmel for å sende hjem personer som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon fra operasjonsområdet til Norge. Dette er en videreføring av forsvarspersonelloven § 15 første ledd med språklige endringer.

Hjemsendelse kan skje av ulike grunner, både ut fra nasjonale interesser og interesser knyttet til den flernasjonale styrken. Som eksempler nevnes straffbare og disiplinære forhold, at vedkommende av medisinske årsaker erklæres tjenesteudyktig, og hjemsendelse grunnet i sikkerhetsmessige hensyn.

Saker om hjemsendelse er unntatt fra forvaltningsloven kapittel IV om saksforberedelse ved enkeltvedtak og VI om klage og omgjøring jf. § 65.

Andre ledd viderefører forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 17 bokstav e, med den endring at kompetansen til å gi forskrift er delegert til departementet. Departementet kan etter andre ledd gi forskrift om at de som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon kan sendes hjem, og om adgangen til å klage på vedtak om hjemsending.

Til § 54

Paragrafen viderefører forsvarspersonelloven § 16 første ledd. Bestemmelsen regulerer muligheten til å si opp sin ordinære stilling når man er beordret til tjeneste etter § 50. Begrepet «disponert» er endret til «beordret».

Begrepet «beordret til tjeneste» skal forstås på samme måte som «disponert til tjeneste». Det fremgår av Ot.prp. nr. 60 (2003–2004) at med «disponert til tjeneste» menes «innkalling til tjeneste». Oppsigelsesfristen er tre måneder. Militært tilsatte som har fått opplæring og utdanning betalt av Forsvaret, og som følge av dette er pålagt tjeneste, må utføre det resterende av den pålagte tjenesten i Norge.

Til § 55

Første ledd viderefører formålsbestemmelsen i forsvarspersonelloven § 1 andre ledd med noen språklige endringer. Forsvarspersonelloven § 12 a første og andre ledd videreføres som nytt andre og tredje ledd, og det foretas språklige endringer av ordlyden for å tydeliggjøre innholdet i bestemmelsen. Forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 12 a tredje ledd videreføres i § 55 fjerde ledd og det foreslås språklige endringer for å oppnå en ensartet formulering av forskriftshjemler i loven.

Første ledd presiserer at Forsvaret har et særlig ansvar for å ivareta de som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon, og deres pårørende, før under og etter endt tjeneste. Med pårørende menes den eller de som den enkelte tjenestemann selv peker ut.

Andre ledd pålegger Forsvaret en plikt til å tilby psykiatrisk og psykologisk oppfølging til alle som gjør eller har gjort tjeneste i en internasjonal operasjon, dersom personellet har behov for en slik oppfølging. Forsvarets oppfølgingsansvar vil i tillegg til å gjelde personer som kan beordres til tjeneste i en internasjonal operasjon etter § 50, også gjelde for personer som har inngått kontrakt om tjeneste etter § 51. Forsvarets plikt til å tilby oppfølging gjelder i ett år etter endt tjeneste. Forsvaret skal også bidra til at de som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner får en god overgang til helse- og omsorgstjenesten etter endt oppfølging.

Det fremgår av forarbeidene til forsvarspersonelloven § 12 a, jf. Ot.prp. nr. 67 (2008–2009), at det var grunn til å tro at den medisinske oppfølgingen i løpet av det første året ville være tilstrekkelig for mange av de skadede, særlig dersom man kommer raskt i gang med behandling og oppfølging. Dette var bakgrunnen for at loven satte en grense på ett år. I den grad lidelsen har et lengre behandlingsperspektiv vil den vesentligste oppgaven for Forsvaret i dette året være å tilrettelegge for at den skadede kan få tilfredsstillende behandling av det sivile helsevesenet.

Tredje ledd pålegger Forsvaret en viss plikt til å tilby også annen oppfølging i ett år etter endt tjeneste i den grad dette er rimelig. Retten til slik oppfølging gjelder i den grad det er rimelig ut fra den enkeltes helsetilstand og økonomiske stilling, tjenestens varighet og forholdene ellers. Bestemmelsen gir anvisning på en bred rimelighetsvurdering både når det gjelder om det skal gis oppfølging og hvilken oppfølging som skal gis. Det understrekes at det ikke er et vilkår at personellet har pådratt seg en skade for at de skal kunne benytte denne retten til oppfølging. Også andre vil kunne ha behov for veiledning med videre etter endt tjeneste. Personellets helsetilstand vil imidlertid etter bestemmelsen være et moment i vurderingen av hvilken oppfølging som tilbys.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om oppfølgingens innhold og omfang.

Til § 56

Paragrafen viderefører forsvarspersonelloven § 12 b med språklige endringer.

I første ledd er begrepet «uavhengig av skyld» endret til «staten skal erstatte tap». Dette innebærer ingen materiell endring. Bestemmelsen hjemler et objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner, jf. § 3 bokstav c.

Personell som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner og som pådrar seg en skade eller sykdom som følge av tjenesten, skal uavhengig av skyld få erstattet sitt tap. Bestemmelsen omfatter også psykiske belastningsskader.

Etter første ledd første punktum er erstatningsansvaret begrenset til å omfatte skader eller sykdom som pådras under tjeneste i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010. Dette viderefører forsvarspersonelloven § 19 tredje ledd andre punktum.

Når det gjelder krav til årsakssammenheng, er det tilstrekkelig at skadelidte sannsynliggjør at skaden vedkommende har pådratt seg har oppstått som en følge av at vedkommende har gjort tjeneste i en internasjonal operasjon. Det er ikke nødvendig å kunne sannsynliggjøre at skaden skyldes en eller flere bestemte enkelthendelser, eller en konkret belastning. Det er tilstrekkelig å knytte årsakssammenhengen til tjenesten som sådan.

Avgjørelser om erstatning etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak og forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke, jf. § 65. Det er i første ledd siste punktum presisert at avgjørelser om erstatning etter bestemmelsen ikke kan påklages.

I andre ledd er begrepet «hefter ikke på annet grunnlag» i forsvarspersonelloven § 12 b erstattet med «kan ikke få ytterligere erstatning fra staten på annet grunnlag». Med dette menes at de som har fått erstatning etter bestemmelsen for sykdom eller skade, herunder psykiske belastningsskader, ikke kan få ytterligere erstatning fra staten etter annet lovfestet eller ulovfestet ansvarsgrunnlag.

Etter tredje ledd gjelder yrkesskadeforsikringsloven §§ 12, 13 første ledd, 14 og 15 så langt annet ikke er bestemt i eller i medhold av loven.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om utmåling og utbetaling.

Til § 57

Paragrafen viderefører forsvarspersonelloven § 12 c med noen få språklige endringer. Paragrafen gir hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. I andre punktum er det presisert at utbetaling etter forskriften skal samordnes med andre erstatningsutbetalinger fra staten.

Til § 58

Paragrafen viderefører forsvarspersonelloven §§ 13 og 17 bokstav f.

Det følger av bestemmelsen at under tjeneste i internasjonale operasjoner gjelder ikke arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven §§ 2, 4, 5 og 11. Departementet har i første ledd endret «kommer ikke til anvendelse» til «gjelder ikke».

Etter andre ledd har departementet hjemmel til å gi bestemmelser om arbeidsmiljøet til norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner i forskrift.

16.7 Kapittel 7 Fellesbestemmelser

Til § 59

Paragrafen viderefører plikten til å gi opplysninger i vernepliktsloven § 46 første ledd og heimevernloven § 29 første ledd. Opplysningsplikten foreslås utvidet til også å gjelde personer over 45 år. I første punktum angis alle som har en plikt til å gi opplysninger til Forsvaret, når Forsvaret ber om det. «Offentlige myndigheter» omfatter statlige og kommunale virksomheter. Med «arbeidsgivere» menes både offentlige og private. «Utdannings- og helseinstitusjoner» omfatter alle offentlige og private institusjoner. Det foreslås også å presisere at opplysningene skal gis uten hinder av lovpålagt taushetsplikt. Forsvaret er forpliktet til å bevare taushetsplikten utad, jf. også forvaltningsloven § 13. Forsvaret er bundet av de samme regler som gjelder for det organ eller institusjon som opplysningene hentes fra. Av andre punktum fremgår det at opplysningsplikten gjelder fra det året den personen som er knyttet til institusjon eller virksomheten fyller 17 år. Forsvaret kan ikke kreve å få opplysninger til andre formål enn det som følger av § 7, jf. punkt 7.2.4. Det fremgår av tredje punktum at opplysningene skal gis uten at det kan kreves betaling for det.

Til § 60

Paragrafen viderefører Forsvarets hjemmel til å gjennomføre vandelskontroll etter vernepliktsloven § 46 a, heimevernloven § 29 andre ledd og forsvarspersonelloven § 15 a, med språklige endringer. Det foreslås å utvide hjemmelen til at vandelsvurderingen også skal inneholde saker under behandling (verserende saker), jf. politiregisterloven § 41 nr. 2 og politiregisterforskriften § 31-1. Opplysninger om straffesaker under behandling innebærer at Forsvaret vil få kunnskap om saker som er under etterforskning, og som ennå ikke er rettskraftig avgjort. Forsvaret trenger disse opplysningene for å kunne avgjøre om planlagt tjeneste skal utsettes eller påbegynt tjeneste avbrytes, jf. § 31.

Etter første ledd skal Forsvaret kreve vandelsvurdering av personer som skal innkalles til tjeneste i Forsvaret eller når vernepliktige har søkt om fritak etter kapittel 4. Det foreslås at «militære myndigheter» og «rikets krigsmakt» endres til «Forsvaret» i samsvar med dagens begrepsbruk. Hvilke opplysninger som skal fremgå av vandelsvurderingen følger av politiregisterloven §§ 45, jf. 41 nr. 1. Vandelsvurderingen kan innhentes uten samtykke.

Andre ledd gir Forsvaret hjemmel til å innhente vandelsvurdering av militært tilsatte, sivilt tilsatte og vernepliktige, hvis det er nødvendig for å vurdere om de er skikket til tjeneste og hvis det er nødvendig for å vurdere om det skal gis disiplinær refselse eller det skal reises straffesak. Bestemmelsen er en videreføring av forsvarspersonelloven § 15 a andre ledd og vernepliktsloven § 46a. Bestemmelsen bokstav a må ses i sammenheng med § 10.

Tredje ledd viderefører forsvarspersonelloven § 15 a første ledd. Bestemmelsen gir Forsvaret hjemmel til å kreve at den som er aktuell for tjeneste i en internasjonal operasjon skal legge frem uttømmende og utvidet politiattest. Politiattest må innhentes av den personen politiattesten gjelder, jf. politiregisterloven § 44. Hvilke opplysninger som uttømmende og utvidet politiattest kan inneholde følger av politiregisterloven § 41.

Fjerde ledd viderefører bestemmelsene i heimevernloven § 29 andre ledd. Bestemmelsen gir heimevernsnemndene hjemmel til å kreve at frivillige som skal gjøre tjeneste i Heimevernet skal legge frem uttømmende og utvidet politiattest. Politiattest må den personen politiattesten gjelder be om å få fra politiet, jf. politiregisterloven § 44. Hvilke opplysninger som uttømmende og utvidet politiattest kan inneholde fremgår av politiregisterloven § 41. «Lokale heimevernsnemnder» er endret til «heimevernsnemndene» for å være i samsvar med § 5 andre ledd.

Etter femte ledd foreslås det at departementet kan gi nærmere bestemmelser om Forsvarets og heimevernsnemndenes rett til å kreve vandelsvurdering og uttømmende og utvidet politiattest i forskrift.

Til § 61

Paragrafen viderefører bestemmelsene i vernepliktsloven §§ 41 andre ledd og 46 tredje ledd og heimevernloven § 29 andre ledd med språklige forenklinger og presiseringer.

Første ledd viderefører vernepliktsloven § 41 andre ledd om at Forsvaret kan be politiet om bistand til å hente inn personer som ikke møter til nødvendige undersøkelser etter § 10. Denne bistanden omfatter også overlevering av innkalling til sesjon, hvis den som skal møte ikke kan nås på annen måte. Andre ledd pålegger politiet og norske utenriksstasjoner en plikt til å bistå Forsvaret med å gi informasjon til personer som kan kalles inn til tjeneste. Bestemmelsen viderefører vernepliktsloven § 46 tredje ledd. Politiet og norske utenriksstasjoner pålegges en informasjonsplikt i andre ledd første punktum. «Veiledning» endres til «nødvendig informasjon». Formålet er å sørge for at Forsvaret kan skaffe tilstrekkelig informasjon til å kalle inn personer til tjeneste i Forsvaret. Informasjonsplikten begrenses til personer mellom 17 og 44 år som kan innkalles til tjeneste i Forsvaret.

Andre ledd tredje punktum viderefører innholdet i vernepliktsloven § 46 tredje ledd andre punktum om at politiet og norske utenriksstasjoner også plikter å medvirke når det er nødvendig å ettersøke og hente inn personer som skal innkalles til tjeneste i Forsvaret.

Til § 62

Paragrafens viderefører forsvarspersonelloven § 4 a andre, tredje og fjerde ledd med språklige endringer. Bestemmelsen favner alle med tjenesteplikt i Forsvaret og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater (forsvarssektoren).

Personellet har en aktiv plikt til å opplyse hovedarbeidsgiver om slike oppdrag, herunder om oppdragsgivers navn og oppdragets karakter og omfang. Hovedarbeidsgiver vil være arbeidsgiver i forsvarssektoren. Bestemmelsens første ledd presiserer lojalitetsplikten tjenestepliktige og sivile i forsvarssektoren har overfor sine hovedarbeidsgivere, og fastslår at personellet har en meldeplikt overfor hovedarbeidsgiver for særlige oppdrag som kan være uforenlige med hovedarbeidsgivers interesser.

Meldeplikten for militært og sivilt tilsatte er begrenset til tilsettingsforholdets lengde. For vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste gjelder meldeplikten i forbindelse med tjenestegjøringen. Disse har en meldeplikt til overordnet ansvarlig befal. For personell som tjenestegjør i Heimevernet gjelder meldeplikten også mellom tjenestegjøringene.

Avgjørende for meldeplikten er hvordan aktiviteten rent objektivt kan fremstå utad. Det innebærer at det ikke er den enkeltes subjektive oppfatning av om det foreligger et potensiale for en interessekonflikt som er avgjørende. Det understrekes at innholdet i plikten til å melde fra om bierverv er den samme uavhengig av personellets subjektive vurdering. Det avgjørende er hvordan aktiviteten rent objektivt kan fremstå utad. Det er ikke avgjørende om det eksisterer en aktuell interessekonflikt. Meldeplikten inntrer dersom det foreligger en mulighet for interessekonflikt, enten nå eller i overskuelig fremtid.

Meldeplikten inntrer når personellet vurderer å ta del i en aktivitet som rammes av bestemmelsen, typisk dersom man får et tilbud om å delta i denne aktiviteten. Bestemmelsen forutsetter at melding fremmes arbeidsgiver skriftlig.

Formålet med bestemmelsen er dels å klargjøre lojalitetsplikten som personellet har, og dels å pålegge personellet en skjerpet aktsomhet om aktiviteter som kan være egnet til å identifisere en handling eller unnlatelse som utført av, eller på vegne av hovedarbeidsgiver. Det skal ikke kunne reises tvil om en slik aktivitet utøves av eller på vegne av forsvarssektoren, herunder aktivitet som har uønskede koblinger mot sektoren og bruk av militære ferdigheter, og som kan sette sektoren i et dårlig lys.

Bestemmelsens første ledd andre punktum angir også hvilke opplysninger som skal gis fra personellet. Formålet med denne bestemmelsen er å klargjøre vedkommendes plikt til å bidra til opplysning av saken. Dette for at arbeidsgiver kan vurdere om aktiviteten er i konflikt med lojalitetsplikten. Unnlatelse av å oppfylle meldeplikten kan medføre sanksjoner fra arbeidsgiver.

I bestemmelsens første ledd tredje punktum foreslås det å lovfeste eksempler på oppdrag som kan være uforenlige med arbeidsgivers interesser, og som utløser en meldeplikt fra personellet til hovedarbeidsgiver.

Med begrepet «oppdrag» menes enhver aktivitet som er lønnet eller ulønnet, utføres i privat regi eller i regi av annen virksomhet uavhengig av selskapsrettslig organisering. Personellet må selv vurdere om aktiviteten er nært beslektet med arbeidet vedkommende utfører hos hovedarbeidsgiver. Listen i første ledd tredje punktum er ikke uttømmende.

Dersom personellet er usikker på om en aktivitet kan anses som nært beslektet med arbeidet vedkommende utfører hos hovedarbeidsgiver, eller hvorvidt aktiviteten kan redusere vedkommendes evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig, skal vedkommende rådføre seg om eventuell meldeplikt med arbeidsgiver.

For de tilfeller hvor arbeidsgiver mottar melding fra personellet, må arbeidsgiver på eget grunnlag vurdere om aktiviteten kan være problematisk sett opp mot lojalitetsplikten. Dette må vurderes konkret, og det sentrale vurderingstema vil være om aktiviteten kan anses å komme i konflikt med vedkommendes tjenesteplikter overfor hovedarbeidsgiver.

Andre ledd gir departementet fullmakt til å innføre et krav om at tilsatte i enkelte stillinger og avdelinger skal ha arbeidsgivers samtykke til å ta lønnede og ulønnede oppdrag utenfor forsvarssektoren. I den grad den enkelte virksomhet mener at det er særlig behov for et samtykkekrav for enkelte stillinger/avdelinger, kan virksomheten vurdere hvorvidt kravet bør innarbeides i individuelle arbeidsavtaler. Endring av allerede inngåtte avtaler krever arbeidstakers aksept.

Fullmakten er begrenset til enkelte stillinger og avdelinger, hvor utøvelse av bierverv vil kunne være svært uheldig av hensyn til forsvarsektorens legitimitet og omdømme. Dette gjelder primært stillinger og avdelinger med en særlig spesialistkompetanse relatert til Forsvarets behov og oppgaver som for eksempel spesialstyrkene og andre spesialistkategorier av personell. Slikt personell innehar en spesialistkompetanse og funksjon i Forsvaret som gjør at utøvelsen av eventuelle bierverv lett medfører tvil om hvilken egenskap arbeidstakeren opptrer i. Bestemmelsen skal forstås som en snever unntaksbestemmelse. Innføring av en slik begrensning er inngripende for personellet. Adgangen til å innføre samtykkekrav er derfor begrenset til tilfeller hvor dette er nødvendig av hensyn til forsvarssektorens behov, og hvor dette anses forholdsmessig ut fra den ansattes funksjon i sektoren sett opp mot enkeltindividers personverninteresser. Forsvarsdepartementets fullmakt er knyttet til tilsatt personell. Eventuelt samtykkekrav for personell i Heimevernets innsatsstyrker kan vurderes regulert i kontrakten for slik tjenestegjøring.

Et samtykkekrav innebærer at personellet plikter å innhente forutgående samtykke fra arbeidsgiver til å kunne ta bestemte oppdrag utenfor Forsvarsdepartementet og underliggende etater. Brudd på plikten til å innhente samtykke kan gi tjenesterettslige følger i henhold til gjeldende regler.

Til § 63

Paragrafen viderefører forsvarspersonelloven § 10 med språklige endringer, og det er foreslått å lovforankre at personer med militær politimyndighet skal ha samme myndighet som politiet til å foreta testing tilsvarende kontrollregimet i vegtrafikkloven § 22 a. I første ledd fastsettes et forbud mot at tjenestepliktige i Forsvaret nyter alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten og mot å møte til tjeneste påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler. Bestemmelsen omfatter militært tilsatte og vernepliktige i tjeneste. Bakgrunnen for bestemmelsen er å forhindre ulykker. I Forsvaret håndterer personellet våpen, ammunisjon, eksplosiver og annet farlig materiell som ved uforsvarlig bruk kan forårsake store skader på mennesker og kostbart materiell. Det er også behov for et slikt forbud fordi personellet i sin tjeneste vil kunne få adgang til informasjon av betydning for rikets sikkerhet eller Norges forhold til fremmede makter. Bruk av rusmidler fører til svekket kontroll og vurderingsevne, og vil derfor representere en fare for sikkerheten. I tillegg er avhold fra bruk av rusmidler i tjenesten viktig fordi misbruk virker nedbrytende på disiplin og moral og dermed på evnen til å gjennomføre de oppgaver som Forsvaret måtte bli på pålagt, jf. Ot.prp. nr. 60 (2003–2004).

Andre ledd fastslår at testing av om tjenestepliktige er i ruspåvirket tilstand skal gjøres etter samme prosedyrer som beskrevet i vegtrafikkloven § 22 a. Tjenestepliktige kan bli testet ved rutinekontroll eller stikkprøve og uten mistanke. Slik testing skal skje i samsvar med vegtrafikkloven § 22 a første ledd. Etter tredje ledd kan tjenestepliktige bli undersøkt som beskrevet i vegtrafikkloven § 22 a andre og tredje ledd, dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at en tjenestepliktig har brutt avholdsplikten. Påbudet om pliktmessig avhold etter denne bestemmelsen favner videre enn vegtrafikkloven § 22a og er begrunnet ut i fra et bredere sikkerhetsperspektiv, jf. Ot.prp. nr. 60 (2003–2004).

For å gi militærpolitiet den nødvendige hjemmel til rustesting tilsvarende kontrollregimet i vegtrafikkloven § 22 a er det i fjerde ledd foreslått å lovforankre at den som har militær politimyndighet er gitt samme myndighet som politiet. Dette innebærer at den som har militær politimyndighet har hjemmel til å foreta testing tilsvarende kontrollregimet i vegtrafikkloven § 22 a. Hvor resultatet av alkotesten gir grunn til å tro at tjenestepliktige har handlet i strid med reglene om pliktmessig avhold, har den militære politimyndighet kompetanse til å foreta nødvendige tester for å avklare forholdet. Dette innebærer at den militære politimyndighet har kompetanse til å iverksette testing i form av blodprøver mv. uten beslutning fra påtalemyndigheten.

Departementet kan etter bestemmelsens femte ledd bokstav a til d gi forskrift om gjennomføringen av avholdsplikten, at avholdsplikten skal gjelde under permisjon og fritid, at avholdsplikten skal gjelde for sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater og om unntak fra avholdsplikten. En utvidelse av forbudet til sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater forutsetter at dette personellet har arbeidsoppgaver som tilsier at de undergis samme restriksjoner som militært tilsatte.

Overtredelse av bestemmelsen om pliktmessig avhold kan refses etter § 66.

Til § 64

Paragrafen viderefører bestemmelsene i vernepliktsloven § 44 og heimevernloven § 26. Bestemmelsen omfatter alle tjenestepliktige. Det følger av første ledd første punktum at Forsvaret kan pålegge tjenestepliktige å oppbevare og vedlikeholde våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr utenfor tjenestetiden. Plikt til å oppbevare og vedlikeholde våpen og utstyr er først og fremst aktuelt for Heimevernet. I noen tilfeller kan man imidlertid tenke seg at vernepliktig som skal møte ved styrkeoppbygging, må oppbevare våpen og utstyr. Første ledd andre punktum er tatt inn for å presisere at de tjenestepliktige har en plikt til å oppbevare og vedlikeholde våpen på en sikker måte. Bestemmelser for hva som er sikker oppbevaring og vedlikehold, følger av forskrift og interne instrukser.

Skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som er bestemt for eller tilhører Forsvaret er ikke omfattet av våpenloven, jf. våpenloven § 4.

I andre ledd foreslås det at nærmere bestemmelser om oppbevaring og vedlikehold kan gis i forskrift. Forskriftskompetansen foreslås lagt til departementet.

Brudd på oppbevarings- og vedlikeholdsplikten kan straffes etter § 67 andre ledd bokstav c.

Til § 65

Paragrafen viderefører unntaket fra forvaltningslovens kapittel IV til VI i vernepliktsloven § 47 a, heimevernloven § 31 a, forsvarspersonelloven § 15 andre ledd og unntak som i dag følger av forskriftene til forsvarspersonelloven. Første ledd lister opp de konkrete hjemlene i loven som er unntatt fra forvaltningsloven kapittel IV til VI. Det vises til vurderingen i punkt 12.6.

Andre ledd viderefører vernepliktsloven § 47 a og heimvernloven § 31 a «om ikke Kongen bestemmer annerledes». Det foreslås at departementet i forskrift kan bestemme at forvaltningsloven kapittel IV til VI likevel skal gjelde for bestemmelser som er angitt i første ledd.

16.8 Kapittel 8 Refselse og straff

Til § 66

Paragrafen erstatter bestemmelsene i heimevernloven § 32 nr. 2, vernepliktsloven § 48 nr. 2 om å møte i ikke edru tilstand og forsvarspersonelloven § 10 femte ledd om overtredelse av bestemmelsene om pliktmessig avhold kan refses disiplinært i henhold til lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet. Vernepliktig og militært tilsatte som overtrer forbudet i § 63, kan ikke straffes etter § 67, jf. punkt 13.4. De kan bare refses disiplinært, jf. Ot.prp. nr. 60 (2003–2004).

Til § 67

Paragrafen erstatter og viderefører straffebestemmelsene i vernepliktsloven kapittel V og heimevernloven kapittel IV. Alle straffebestemmelsene foreslås slått sammen i en bestemmelse. Det foreslås mindre endringer for å oppdatere bestemmelsene til gjeldende praksis, straffeloven og som følge av endringer i andre bestemmelser, se nærmere vurdering i punkt 13.

Første ledd gir hjemmel for å ilegge den som overtrer §§ 8, 9, 19 og 59 bøter. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. Bestemmelsen viderefører vernepliktsloven §§ 48 første ledd, 50 første punktum og heimevernloven §§ 32 første ledd og 34 første ledd.

Andre ledd gir hjemmel til å ilegge bot ved overtredelse av §§ 10, 20 og 64. Skyldkravet er her forsett. Bestemmelsen viderefører vernepliktsloven § 48 første ledd nr. 3 og 4 og heimevernloven § 32 nr. 3.

Medvirkning er ikke straffbart etter første og andre ledd, jf. tredje ledd. Bestemmelsen viderefører vernepliktsloven §§ 48 andre ledd, 50 første ledd andre punktum og heimevernloven §§ 32 andre ledd og 34 første ledd andre punktum.

Etter fjerde ledd kan den som overtrer §§ 8, 9, 10, 16 bokstav e, 20 og 59, i den hensikt å unndra seg tjeneste i Forsvaret, straffes med fengsel inntil to år. Forsøk kan også straffes, jf. straffeloven § 16. Bestemmelsen viderefører vernepliktsloven § 49 og heimevernloven § 33.

Etter femte ledd kan den som gjør tjeneste i Forsvaret på grunnlag av opplysninger han eller hun vet er uriktige eller ufullstendige, straffes med fengsel inntil to år. Forsvaret er avhengig av riktige opplysninger for å kunne avgjøre hvem som er skikket til tjeneste. Personer som for eksempel ikke gir opplysninger til Forsvaret som de vet vil være relevante for om de er skikket til tjeneste, vil kunne omfattes av denne bestemmelsen. Bestemmelsen viderefører vernepliktsloven § 49. Skyldkravet er forsett.

I sjette ledd foreslås det å vise til at brudd på møteplikten etter § 19, kan straffes etter militær straffelov. Henvisningen tas inn av pedagogiske hensyn.

I sjuende ledd gis det hjemmel til at det i forskrift med hjemmel i §§ 8, 9, 10, 16 bokstav e, 19, 20 og 64 kan gis nærmere bestemmelser om straff.

16.9 Kapittel 9 Ikrafttredelse og overgangsregler

Til § 68

Bestemmelsen fastsetter at loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan etter andre punktum sette i kraft bestemmelser til ulike tidspunkter.

Til § 69

Bestemmelsen viderefører forsvarspersonelloven § 19 andre ledd, og det er lovforankret i første ledd at tidligere yrkesbefal som er fast tilsatt til de fyller 60 år, og som ble tilsatt før 1. januar 2016, beholder sin stilling i Forsvaret til de har fylt 60 år.

Andre ledd regulerer skjæringstidspunktet for når tjenestemannslovens regler om oppsigelse kommer til anvendelse. Bestemmelsen sikrer at rettighetene til et særskilt oppsigelsesvern for yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005 blir videreført. Det betyr at yrkesbefal som er tilsatt før 1. januar 2005 med et særskilt stillingsvern, beholder dette selv om personen bytter personellkategori. Det presiseres at tidligere yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005 beholder et særskilt stillingsvern for oppsigelse, uavhengig av hvilken personellkategori person omfattes av etter ordningen for militært tilsatte.

Til § 70

Paragrafen opphever vernepliktsloven, heimevernloven, militærnekterloven og forsvarspersonelloven.

Til § 71

Til endringer i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene

I § 165 andre ledd er «tjenestegjørende militærpersoner» erstattet med «de som gjør tjeneste i Forsvaret» for å være mer i samsvar med forslag til ny terminologi. I tillegg endres «befalingsmenn» til «offiser og befal». Dette er i samsvar med kategoriene som ble innført i forbindelse med ny militærordning 1. januar 2016, jf. Prop. 111 LS (2014–2015).

Til endringer i lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet

I § 3 første ledd erstattes «mobilisering» med «styrkeoppbygging». Styrkeoppbygging er definert i forsvarsloven § 3 bokstav a. Dette er også i tråd med kgl.res. 9. desember 2005 nr. 69 om fastsetting av styrkeoppbyggingssystemet for Forsvaret og Forsvarets begrepsbruk i dag. I § 4 endres begrepet «militær avdeling» til «tjeneste i Forsvaret» i samsvar med ny terminologi. Denne bestemmelsen viser også til regler i vernepliktsloven og heimevernloven. Det foreslås derfor å vise til forsvarsloven.

Til endringer i lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl.

I § 1 første ledd foreslås «fastlønt befal» endret til «militært tilsatte». Forsvarspersonelloven har egne bestemmelser om aldersgrense for militært tilsatte som er 60 år. Denne bestemmelsen videreføres i forsvarsloven § 46. Endringen gjøres for at begrepsbruken skal være i samsvar med endringene som ble vedtatt i forsvarpersonelloven, jf. Prop. 111 LS (2014–2015). Forslaget innebærer ingen materiell endring.

Til endringer i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning

Av skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 3 fremgår hvem som er arbeidstakere. I andre punktum angis en del grupper som det kan være tvil om skal omfattes av arbeidstakerbegrepet, blant annet «befal og menige under militærtjeneste». Bestemmelsen er ment å presisere at vernepliktige som er inne til for eksempel førstegangstjeneste eller repetisjonstjeneste er omfattet av arbeidstakerbegrepet. Disse er ikke tilsatt i Forsvaret. Det foreslås å endre «befal og menige under militærtjeneste» til «de som gjør tjeneste i Forsvaret» for å være mer i samsvar med ny terminologi. Tjenestepliktige i Forsvaret omfatter også de som er tilsatte. Militært tilsatte er arbeidstakere som også omfattes av § 2-1 nr. 3 første punktum.

Til endringer i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker

Straffeprosesslovens tiende ledd om rettergangsmåten i militære straffesaker gjelder behandling av saker etter militær straffelov. Det foreslås kun å gjøre nødvendige endringer i straffeprosessloven kapittel 34 og 35 for å oppdatere bestemmelsene til nye kategorier i den nye militærordningen. I § 468 første ledd andre punktum erstattes «korporaler og menige og halvparten til gruppen befal» med «menige, grenaderer og konstabler og halvparten til gruppen offiserer og befal». Samme endring foreslås i § 469 første ledd første og tredje punktum. Formålet med bestemmelsen er at tiltalte i størst mulig grad skal kunne dømmes av «likemenn». I § 476 fjerde ledd foreslås «militær befalingsmann» endret til «befal eller offiser».

Til endringer i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.

Tjenestemannsloven § 12 tredje punktum viser til disponeringsplikten etter forsvarspersonelloven § 7. Henvisningen i tjenestemannsloven oppdateres i henhold til ny terminologi, jf. § 47.

Til endringer i lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet

Det foreslås å gi loven korttittelen «disiplinærloven».

Disiplinærloven omfatter alt militært personell. Loven skiller mellom hvilke gradsnivå personellet har. Forsvarets gradsnivå ble endret i forbindelse med ny militærordning 1. januar 2016, jf. Prop. 111 LS (2014–2015). Det foreslås endringer for å tilpasse disiplinærloven til det nye gradssystemet og forsvarsloven. I § 1 tredje ledd nr. 2 endres «militært personell» til «vernepliktige i tjeneste og militært tilsatte» i samsvar med ny terminologi. Det anses ikke hensiktsmessig å benytte betegnelsen på graden de vernepliktige vil ha. Bestemmelsen må sees i sammenheng med disiplinærloven § 3. Omfattet er også de som inngår kontrakt om frivillig tjeneste i Forsvaret, som for eksempel kvinner som ikke er vernepliktige, jf. forsvarsloven § 25.

Disiplinærloven § 3 fastsetter hvilken personkrets disiplinærmyndigheten omfatter. I § 3 første ledd endres «befal og menige i det militære forsvar» til «vernepliktige i tjeneste og militært tilsatte». «Militært tilsatte» skal forstås på samme måte som etter § 3 bokstav b. Disiplinærloven gjelder også militært personell som er avgitt til tjeneste utenfor Forsvaret som for eksempel forsvarsattachéer. Sivilt tilsatte i Forsvaret kan ikke refses etter disiplinærloven i fredstid.

Etter disiplinærloven § 4 andre ledd nr. 1 kan refselse ilegges for forhold som kan straffes etter vernepliktsloven § 48 og heimevernloven § 32. Bestemmelsen fastsetter straff for unnlatelse av tjenesteplikter. Vernepliktsloven § 48 og heimevernsloven § 32 er videreført i forsvarsloven § 67.

Etter disiplinærloven § 5 første ledd nummer 2 kan vernepliktige menige gis en bot 20 ganger tjenestetilleggets størrelse. For befal og vervede menige kan det gis en bot på maksimalt 50 ganger tjenestetilleggets størrelse. På grunn av innføring av ny militærordning og ny terminologi er det nødvendig å gjøre endringer i bestemmelsen. Bestemmelser omfatter vernepliktige i tjeneste og militært tilsatte, § 5 første ledd nummer 2 endres i samsvar med dette. I § 5 bokstav a endres «utskrevne menige og korporaler eller tilsvarende» til «menige». Menige omfatter her alle mannskapsgradene. I § 5 første ledd bokstav b erstattes «vervede menige og korporaler eller tilsvarende og overfor øvrige befal» til «militært tilsatte». Etter disiplinærloven § 5 første ledd nr. 4 bokstav a kan streng irettesettelse gis «i nærvær av flere befal eller menige». I denne bestemmelsen foreslås «befal eller menige» endret til «vernepliktige i tjeneste eller militært tilsatte».

Etter disiplinærloven § 12 har befal myndighet til å ilegge refselse. Etter ny militærordning vil det være offiserer som har kompanisjef eller tilsvarende eller høyere kommando. I §§ 12 første ledd, 14 og 16 endres derfor «befal» til «offiser».

Etter disiplinærloven § 18 kan den forfølgingen retter seg mot velge en person som skal bistå seg. I § 18 endres «menig, tillitsvalgt eller befal» til «vernepliktige i tjeneste, tillitsvalgt eller militært tilsatt».

Etter § 20 andre ledd skal andre refselser enn simpel irettesettelse vanligvis meddeles. I andre ledd foreslås «befal eller menige» endret til «vernepliktige i tjeneste og militært tilsatte».

I § 22 første og andre ledd endres «befal» til «offiser». Det vil bare være offiserer som ilegger refselse.

Etter disiplinærloven § 24 skal klage rettes til et foresatt befal. Foresatt vil alltid være befal eller offiser. Det foreslås å fjerne «befal» i første ledd første punktum. I disiplinærloven § 29 første ledd tredje punktum tilføyes «offiser» og «vernepliktig mannskap» endres til «vernepliktige i tjeneste». I § 34 første ledd første punktum erstattes «et befal» med «en offiser».

I § 40 første og andre ledd gjøres det endringer i kategoriene for å tilpasse loven til de nye militærkategoriene og ny terminologi. Første ledd omfatter militært personell som ikke er tilsatt, «menige og korporaler» erstattes derfor med «vernepliktig i tjeneste». Andre ledd vil omfatte militært tilsatte som mottar ordinær lønn, «befal og vervede» erstattes derfor med «militært tilsatte».

Til endringer i lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i det militære forsvar

Lovens tittel foreslås endret til «lov om politimyndighet i Forsvaret». I § 1 første ledd endres «militært befal» til «offiserer og befal». I § 2 første ledd første punktum og § 5 første ledd endres «befal» til «offiserer og befal». Endringene er i samsvar med kategoriene som ble innført i forbindelse med ny militærordning 1. januar 2016. I § 2 første ledd første punktum endres også «lov om den militære disiplinærmyndighet» til «disiplinærloven» i samsvar med forslag til ny korttittel på lov om militær disiplinærmyndighet. I § 2 første ledd andre punktum endres «samme lov» til «disiplinærloven» for å klargjøre hvilken lov det gjelder. I § 6 tilføyes «offiser» i første punktum. I § 7 endres «det militære forsvar» til «Forsvaret» for å være i samsvar med forslag til ny tittel.

Til endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

I alkoholloven § 5-3 reguleres skjenkebevilling til Forsvarets befalsmesser. Etter innføringen av militærordningen med nye personellkategorier, blir begrepet «befalsmesser» misvisende. Det foreslås å endre «befalsmesser» til «Forsvarets messer for militært tilsatte». Messene kan ikke benyttes av vernepliktige som er inne til tjeneste. Forslaget innebærer ingen materiell endring.

Til endringer i lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring

Lov om yrkesskadeforsikring § 2 bokstav b har samme ordlyd som skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 3. Det foreslås å endre «befal og menige under militærtjeneste» til «tjenestepliktige i Forsvaret», tilsvarende som for skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 3.

Til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Folketrygdlovens begrepsbruk foreslås oppdatert i samsvar med ny terminologi. Fra 1. juli 2012 ble den sivile verneplikten avskaffet, fordi man ikke lenger anså denne tjenesteformen som nødvendig for å sikre rekrutteringen til tjeneste i Forsvaret. Henvisingene til siviltjeneste foreslås derfor fjernet.

I § 2-5 første ledd bokstav c erstattes «militærperson som deltar i internasjonale fredsoperasjoner» med «militært tilsatte som deltar i internasjonale operasjoner», i samsvar med ny terminologi og forsvarsloven § 3 bokstav c. Paragraf 2-5 første ledd bokstav d oppheves. Bokstav e til i blir bokstav d til h. I § 4-19 foreslås «militær- og siviltjeneste» endret til «militærtjeneste». Etter § 5-23 har ikke utskreven menig eller korporal rett på ytelser etter folketrygdloven kapittel 5 når de kan benytte seg av helsetilbudet til Forsvaret. «Utskreven mening eller korporal» foreslås endret til «menig» som følge av nye kategorier i militærordningen. I § 8-24 tredje ledd bokstav d, § 8-46 første ledd, § 8-47 tredje ledd bokstav a, § 14-6 fjerde ledd bokstav e og § 14-7 tredje ledd er «militær- og siviltjeneste» endret til «militærtjeneste». Paragraf 8-46 omfatter bare vernepliktige som har vært i tjeneste og som er dimittert. Bestemmelsen omfatter ikke de som er i tjeneste.

Folketrygdloven § 13-8 omfatter yrkesskaderettighetene til militært personell og visse andre grupper. Første ledd slår fast hvem som er yrkesskadedekket (rettighetssubjektet), mens andre til femte ledd regulerer yrkesskadedekningens omfang i tid og rom. Det foreslås justeringer i § 13-8 for å tilpasse bestemmelsen til forslaget til ny forsvarslov.

Bestemmelsene i § 13-8 første ledd bokstav a, b og d viser til vernepliktsloven, heimevernloven og militærnekterloven. Disse lovene er foreslått samlet i forsvarsloven. Første ledd bokstav a, b og d foreslås derfor slått sammen. Første ledd bokstav a omfatter vernepliktige og frivillige som gjør tjeneste for Forsvaret, uten å være tilsatt.

Gjeldende bokstav c om tjeneste i sivilforsvaret, foreslås videreført i bokstav b. Henvisningen til sivilforsvarsloven av 1953 endres til sivilbeskyttelsesloven av 2010. Gjeldende bokstav e om tjeneste i politiet, foreslås videreført uendret i bokstav c.

Bestemmelsene i § 13-8 første ledd bokstav f og g viser til kategorier militært personell i forsvarspersonelloven. Gjeldende bokstav f og g foreslås slått sammen til ny bokstav d, som omfatter «militært tilsatte». «Militært tilsatte» skal forstås på samme måte som i forsvarsloven § 3 bokstav b. Gjeldende bokstav h blir videreført i bokstav e.

Forslagets andre til fjerde ledd viderefører gjeldende rett når det gjelder yrkesskadedekningens omfang, jf. gjeldende § 13-8 andre til femte ledd. Av hensyn til endringen i forslagets første ledd, foreslås enkelte tilpasninger. I forslagets andre ledd foreslås gjeldende yrkesskadedekning videreført for medlemmer som nevnt i forslagets første ledd bokstav a, b og c. Gjeldende fjerde ledd foreslås som nytt tredje ledd første og andre punktum, og gjeldende tredje ledd foreslås som nytt tredje punktum. Dette må ses i sammenheng med forslaget om å slå sammen gjeldende første ledd bokstav f og g til ny bokstav d. «Internasjonale fredsoperasjoner» i § 13-8 første ledd bokstav f, foreslås samtidig flyttet og endret til «internasjonale operasjoner», jf. forslagets tredje ledd tredje punktum. «Internasjonale operasjoner» skal forstås på samme måte som i forsvarsloven § 3 bokstav c. I fjerde ledd foreslås gjeldende yrkesskadedekning videreført for medlemmer som nevnt i første ledd bokstav e. I § 13-14 første ledd endres «militærperson» til «tjenestepliktig i Forsvaret». Militært tilsatte vil også være omfattet av «arbeidstaker». Forslaget innebærer ingen materiell endring.

Til endringer i lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten

I § 7 første ledd endres «menige og befal i det militære forsvar» til «vernepliktige og militært tilsatte i Forsvaret» i samsvar med ny terminologi og ny militærordning.

Til endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt

Etter skatteloven § 5-15 første ledd bokstav f regnes enkelte ytelser for militære mannskaper og sivile tjenestepliktige ikke som arbeidsinntekt. Militære mannskaper foreslås endret til «tjenestepliktige i Forsvaret» i samsvar med ny terminologi. I bokstav f nr. 1 endres «utskrevne korporaler, menige og befalsskoleelever i Forsvaret» til «tjenestepliktige som ikke er tilsatt». Bokstav f nr. 2 foreslås opphevet. Bestemmelsen viser til militærnekterloven § 18, som er opphevet.

Til endringer i lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap

Etter helseberedskapsloven § 4-1 femte ledd gjelder tjenesteplikten etter helseberedskapsloven ikke hvis mobiliseringsdisponering til Forsvaret er til hinder for det. Denne bestemmelsen er i tråd med totalforsvarsprinsippet og ansvarsfordelingen for sanitet og helsetjenesten ved beredskap og krig. I § 4-1 femte ledd endres «mobiliseringsdisponering» til «styrkedisponering» og i § 4-2 første ledd tredje ledd endres «mobiliseringsdisponert» til «styrkeoppbygging». Dette er i samsvar med dagens begrepsbruk i Forsvaret og er i tråd med kgl.res. 9. desember 2005 nr. 69 om fastsetting av styrkeoppbyggingssystemet for Forsvaret.

Til dokumentets forside