Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 102 L (2015–2016)

Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven)

Til innholdsfortegnelse

5 Generelt om lovens oppbygging og innhold

Departementet har i forslaget til ny lov lagt vekt på å oppdatere loven i samsvar med nåtidens lovteknikk, og ivareta høringsinnspillene og funnene fra NTNU, Oxford Research og Opinion AS. Departementet har slått sammen fire lover til én og redusert antall paragrafer betraktelig. Stammespråk er erstattet med et enklere og mer tilgjengelig språk. For at regelverket skal være enklere å forstå, har departementet avbyråkratisert språket og gjort jusspråket mer folkelig. Vanskelige begreper er forsøkt erstattet eller forklart.

Tre av lovene ble første gang vedtatt for over femti år siden. Vernepliktsloven og heimevernloven er utarbeidet i etterkrigstiden. Samfunnet og lovteknikken har utviklet seg siden lovene ble vedtatt. Departementet har derfor sett særlig på hva som bør reguleres i lov og forholdet til blant annet Grunnlovens bestemmelser som regulerer maktfordelingen mellom Stortinget, Kongen, departementet og Forsvaret. Videre er det foretatt en vurdering av hvilke bestemmelser som bør stå i loven og hvilke som bør reguleres i forskrift. Departementet foreslår at loven skal regulere og klargjøre de inngripende pliktene og rettighetene som følger av dagens regelverk og oppdatere loven til dagens organisering av Forsvaret.

Enkelte bestemmelser mener departementet at det ikke lenger er behov for å videreføre. Dette gjelder

  • vernepliktsloven § 14 om deltakelse i skyteøvelser for vernepliktige

  • vernepliktsloven § 45 om avmønstring

  • vernepliktloven § 47 om kommuners plikt til å stille lokaler til rådighet

  • heimevernloven § 27 om plikt til å utføre tjeneste med egne klær og sko

  • heimevernloven § 28 om godtgjøring til heimevernsoldater

  • heimevernloven § 30 om beskyttelse mot oppsigelse fra stilling på grunn av tjenesten

  • militærnekterloven § 3 første og andre ledd om avgjørelse uten at det er fremmet søknad

  • militærnekterloven kapittel 4 om reaksjonsmidler i forbindelse med sivil tjeneste

Heimevernloven § 30 er etter departementets syn dekket av arbeidsmiljøloven og det er derfor ikke nødvendig å videreføre den i denne loven.

Departementet foreslår at loven skal hete lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven). Selv om «forsvarsloven» kan assosieres med organisering og regulering av Forsvaret, mener departementet at det vil være like naturlig for allmenheten at bestemmelser om verneplikt og tjeneste finnes i «forsvarsloven».

Formålet med strukturen i lovforslaget er at loven skal være logisk og systematisk, med klare og informative overskrifter. Utgangpunktet for den valgte strukturen har vært tidsløpet for tjeneste i Forsvaret. I kapittel 1 presenterer departementet hva loven gjelder og hvem loven gjelder for. Loven regulerer verneplikten, hvem som har en tjenesteplikt i Forsvaret og omfanget av tjenesteplikten. Tjenesteplikt i Forsvaret kan man få på grunnlag av verneplikt eller ved inngått kontrakt med Forsvaret. Loven gjelder også sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater der dette er særskilt bestemt.

Verneplikten ligger til grunn for tjeneste i Forsvaret og er derfor presentert tidlig i loven. Det første møtet med Forsvaret er gjennom innkalling til sesjon. Kapittel 2 omfatter rammene for verneplikten og bestemmelser om hvem som blir vernepliktige. Når en person har vært gjennom sesjon og blir kjent skikket til tjeneste får vedkommende en tjenesteplikt i Forsvaret. Bestemmelser som gjelder tjenesteplikten for vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt følger derfor som kapittel 3. Bestemmelsene i dette kapitelet er i hovedsak videreføring av bestemmelser fra vernepliktsloven og heimevernloven. Departementet har videre funnet det naturlig å plassere bestemmelsene om fritak fra verneplikten på grunn av overbevisningsgrunner, som kapittel 4. Alle bestemmelsene i dette kapittelet er hentet fra militærnekterloven. Videre følger bestemmelser fra forsvarspersonelloven om militært tilsatte og tjeneste i internasjonale operasjoner som kapittel 5 og 6.

Avslutningsvis i kapittel 7 har vi samlet ulike bestemmelser som er felles for alle personkretsene som er omfattet av loven eller som er av administrativ karakter. Til slutt følger et kapittel om refselse og staff og et kapittel om ikrafttredelse og gjennomføring.

Forslaget er i utgangpunktet en videreføring av gjeldende rett. Departementet har imidlertid foreslått en utvidelse av retten til å innhente opplysninger, opplysningsplikten og at vandelsvurderingene også skal inneholde opplysninger om straffesaker som er under behandling. Der det foreslås materielle endringer eller å flytte kompetanse fra Stortinget til Kongen eller fra Kongen til departementet, så fremgår dette av omtalen av bestemmelsen og av særmerknadene.

Til dokumentets forside