Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 102 L (2015–2016)

Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven)

Til innholdsfortegnelse

8 Tjenesteplikten

8.1 Tjenesteplikten i fred og i krig

8.1.1 Gjeldende rett

Tjenesteplikten i fred

Det følger av vernepliktsloven § 9 første ledd at ordinær tjeneste i fred består av førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og eventuelt befals- og annen særopplæring. Repetisjonstjeneste omfatter også hjelpetjeneste i tilknytning til repetisjonstjeneste og etterutdanningskurs, der det kan kalles inn vernepliktige eller tjenestepliktige som ikke er styrkedisponert til militær avdeling eller Forsvarets fellesinstitusjoner. Befals- og annen særopplæring er opplæring som omfattes av vernepliktsloven § 10 andre ledd og heimevernloven § 12. Vernepliktsloven § 10 ble endret i forbindelse med omorganiseringen av Utskrivningsvesenet, jf. Ot.prp. nr. 62 (1989–90). Da ble blant annet betegnelsen «våpenslag» erstattet av «våpenarter» i vernepliktsloven § 10 første ledd og «eksamen artium eller til avgangseksamen fra handelsgymnas eller teknisk skole» erstattet av «eksamen fra videregående skole, studieretning for allmenne fag, eller ingeniørhøgskole». Det fremgår av heimevernloven § 10 at den årlige heimevernstjenesten i fred er en del av den ordinære tjenesten. Nærmere regler om gjennomføringen av heimevernstjenesten kan gis av Kongen. Den ordinære tjenesten skal avtjenes innenfor den tjenestetiden som Stortinget fastsetter, jf. vernepliktsloven § 10 første ledd.

Ekstraordinær tjeneste i fred reguleres i vernepliktsloven § 9 nr. 2. Ekstraordinær tjeneste kommer i tillegg til den ordinære tjenestetiden i fred. Vernepliktsloven § 9 nr. 2 bokstav a omfatter øvelser som er nødvendige for å styrke Forsvaret ved å gi befal og mannskaper nødvendig trening for å møte i beredskapssituasjoner. Bokstav b omfatter ekstraordinære forhold som ikke dekkes av vernepliktsloven § 7 tredje ledd første punktum. Det må foreligge en ekstraordinær nødstilstand av mer omfattende karakter. Bokstav c lovfestet opprinnelig det alminnelig anvendte begrepet «beredskapstjeneste» i 1953. Bestemmelsen må ses i sammenheng med vernepliktsloven § 15.

Videre følger det av vernepliktsloven § 13 første ledd at ekstraordinær tjeneste kan pålegges etter avgjørelse fra Kongen med Stortingets samtykke. Dersom det er behov for en rask avgjørelse kan Kongen fatte beslutning om ekstraordinær tjeneste uten Stortingets samtykke. Vernepliktsloven § 13 har ikke blitt endret siden 1953.

Av heimevernloven § 13 andre ledd følger at heimevernssoldater utover pliktig tjeneste etter heimevernloven §§ 9 til 12, som omhandler årlig heimevernstjeneste og andre fredsøvelser, kan pålegges tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker. Det samme gjelder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, i den hensikt å avverge eller begrense anslag av omfattende eller særlig skadevoldende karakter, rettet mot vesentlige samfunnsinteresser. Bestemmelsen omhandler også en begrensning i anvendelse av frivillige under 18 år til tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense anslag som er rettet mot vesentlige samfunnsinteresser og som har omfattende eller særlig skadevoldende karakter.

Varigheten av den ordinære tjenestetiden skal fastsettes av Stortinget. Dette fremgår av vernepliktsloven § 10 første ledd. Lengden på den ordinære tjenesten, som nå er 19 måneder, fastsettes i Prop. 1 S. Heimevernloven § 9 fastslår også at varigheten av tjenesten i fred for de forskjellige kategorier og aldersklasser av heimevernsoldater, fastsettes av Stortinget.

I vernepliktsloven § 12 første ledd reguleres hvordan førstegangstjenesten skal gjennomføres når innkallingen til tjeneste er blitt utsatt eller fremskyndet. Vernepliktige skal avtjene førstegangstjenenesten på samme vilkår som den årsklasse de faktisk avtjener førstegangstjenesten sammen med. Det vil si på de vilkår som er fastsatt av Stortinget det året de innkalles til tjeneste. Ved avtjening av senere ordinær tjeneste skal denne tjenesten som hovedregel avtjenes sammen med egen årsklasse.

I vernepliktsloven § 13 andre ledd fremgår det at ekstraordinær tjeneste etter vernepliktsloven § 9 nr. 2 bokstav a eller b ikke skal overstige seks måneder. Ekstraordinær tjeneste etter § 9 bokstav c bør ikke overstige seks måneder.

Etter vernepliktsloven § 13 tredje ledd skal ekstraordinær tjeneste fordeles mest mulig jevnt på de som har verneplikt. Yngre årsklasser bør også kalles inn før eldre. Etter vernepliktsloven 13 tredje ledd tredje punktum kan Kongen bestemme at fordelingen skal skje etter loddtrekning. Vernepliktsloven § 13 har ikke vært endret siden 1953. Likeledes fremgår det av heimevernloven § 16 at tjeneste i krig og under beredskap eller som følge av tjeneste som nevnt i heimevernloven § 13 skal fordeles mest mulig jevnt på de heimevernspliktige som står til rådighet for slik tjeneste.

Tjenesteplikten i krig

Vernepliktsloven §§ 5 og 15 gir i dag bestemmelser om verneplikten og tjenesteplikten i krig, når krig truer og ved styrkeoppbygging.

Bestemmelser om heimevernstjeneste i krig og når krig truer er gitt i heimevernloven §§ 25 og 16. Det følger av § 25 at heimevernssoldater etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter under krig eller når krig truer, å holde seg klar til frammøte på kort varsel. I § 16 gis det regler om at tjenesten skal fordeles mest mulig jevnt på de heimevernssoldatene som står til rådighet for slik tjeneste.

Vernepliktsloven § 9 nr. 2 omhandler ekstraordinær tjeneste i fredstid. I § 9 nr. 2 bokstav c er det fastsatt hjemmel for å innkalle vernepliktige til «(b)eredskapstjeneste når Forsvaret eller noen del av det er beordret satt på krigsfot i beredskapsøyemed». Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 15 om plikten til å gjøre krigstjeneste «når riket er i krig eller Forsvaret eller noen del av det er beordret satt på krigsfot med krig for øye eller deltar i krigshandlinger». I Innstilling I fra Komitéen til utarbeidelse av utkast til ny vernepliktslov og heimvernlov, avgitt 21. desember 1951 s. 27, fremgår det at det neppe lar seg gjøre å avgrense krigstjenesten i loven:

«Hovedtilfellene vil være klare: krig og full mobilisering (med krig for øye). Likeledes må det være klart at det i prinsippet inntrer plikt til krigstjeneste når det er foretatt delvis mobilisering eller når noen del av Forsvaret deltar i krigshandlinger. Men grensen kan her være vanskelig å trekke. Særlig vil det kunne fremstille seg som tvilsomt hvilke deler av Forsvaret krigstjenesten skal anses for å omfatte. Norge kan bli utsatt for et væpnet angrep, som imidlertid bare enkelte militære avdelinger direkte berøres av. At det da, iallfall hvis det ikke dreier seg om en rent forbigående episode, vil inntre krigstilstand og plikt til krigstjeneste for hele Forsvaret må likevel være utvilsomt.»

8.1.2 Høringsnotatet

Tjenesteplikten i fred

Departementet foreslo i høringsforslagets § 17 en bestemmelse om tjenesteplikten i fred. Forslaget viderefører vernepliktsloven §§ 9 og 13 første ledd og heimvevernloven § 13 med enkelte språklige endringer for å oppdatere bestemmelsen til dagens begrepsbruk og organisering av Forsvaret. Departementet foreslo å presisere at tjenesteplikten i Forsvaret går foran annen lovpålagt tjenesteplikt. Forslaget ble i høringsnotatet begrunnet slik:

«Departement foreslår å videreføre vernepliktsloven § 9 nr. 1 i § 17 andre ledd bokstav a, b og d. I bokstav d foreslår departementet å erstatte «befals- og annen særopplæring» med «offisers-, befals-, og spesialistopplæring». Dette er i samsvar med den nye militærordningen. Årlig heimevernstjeneste er en del av den ordinære tjenesten. Dette fremgår av forslag til § 17 andre ledd bokstav c.
Heimevernloven § 13 andre ledd første og andre punktum, foreslås tatt inn i bestemmelsen om ekstraordinær tjeneste i § 17 tredje ledd bokstav a, b og c. Bokstav b og c dekker også vernepliktsloven § 9 nr. 2 bokstav b. Heimevernloven § 13 andre ledd siste punktum om fritak av frivillige under 18 år for tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense anslag som er rettet mot vesentlige samfunnsinteresser og som har omfattende eller særlig skadevoldende karakter, omfattes av forslag til § 4. Forslaget innebærer ingen materiell endring i omfanget av den ordinære eller ekstraordinære tjenesteplikten i dag.
Vernepliktsloven § 9 nr. 2 bokstav a foreslås videreført i tredje ledd bokstav d.
Departementet foreslår i tredje ledd bokstav e å endre «beredskapstjeneste» til «beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging». Dette for å klargjøre at vi i denne sammenheng bare snakker om styrking av Forsvaret, og ikke beredskap generelt. Beordret «satt på krigsfot i beredskapsøyemed» foreslås endret til «styrkeoppbygging», jf. punkt 7.2.3 og forslag til § 3 bokstav a. Dette er i tråd med kgl.res. 9. desember 2005 nr. 69 om fastsetting av styrkeoppbyggingssystemet for Forsvaret og Forsvarets begrepsbruk i dag.
Som hovedregel skal Stortinget avgjøre om vernepliktige kan settes til å utføre ekstraordinær tjeneste etter vernepliktsloven § 13. Etter heimevernloven § 13 er kompetansen lagt til Kongen.
Bakgrunnen for at Stortinget skal fatte denne beslutningen, er at det er Stortinget som bevilger de nødvendige midler for at vernepliktige kan brukes til ekstraordinær tjeneste. I Innstilling I fra Komitéen til utarbeidelse av utkast til ny vernepliktslov, avgitt 21. desember 1951 […] s. 26:
Det vanlige må være at innkallelse til beredskapstjeneste i fred, i likhet med annen ekstraordinær innkallelse, først skjer etter at Stortinget har bevilget de dertil nødvendige midler. På grunnlag av erfaringen fra siste krig kan det bli nødvendig å ha adgang til øyeblikkelig innkallelse til beredskapstjeneste, og kommisjonen viser til hva som er sagt om dette i innstillings Del 3. En slik situasjon kan oppstå på et tidspunkt da Stortinget ikke er samlet. Kongen bør da ha adgang til, uten å avvente Stortingets samtykke å foreta de nødvendige innkallelser. Grunnlovens § 26 antas å gi Kongen den nødvendige hjemmel i så måte, men det bør også komme til utrykk i Vernepliktsloven.
Det er ikke nødvendig å lovregulere Stortingets bevilgningsmyndighet. Departementet foreslår derfor at vernepliktsloven § 13 om at ekstraordinær tjeneste krever Stortingets samtykke ikke blir videreført. Departementet mener bruken av vernepliktige som ikke er inne til tjeneste, er svært inngripende. Kompetansen til å ta beslutningen om bruk av de vernepliktige bør derfor tas av Kongen i statsråd. Bestemmelsen har sjelden vært i bruk. Departementet foreslår at Kongen kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av ekstraordinær tjeneste. Vi foreslår også å videføre at Kongen kan gi bestemmelser om at Heimevernet kan kalle inn vernepliktige til ekstraordinær tjeneste etter § 17 tredje ledd bokstav a til c, og om hvem som skal be om bistand fra Forsvaret. Forskriftshjemmelen viderefører heimevernloven § 13 tredje ledd. Forslaget innebærer ikke materielle endringer.»

Tjenestens lengde

Departementet foreslo i høringsforslagets § 18 en bestemmelse om hvor lenge den ordinære og ekstraordinære tjenesten kan vare. Bestemmelsen viderefører vernepliktsloven §§ 13 andre og tredje ledd, 12 første ledd og heimevernloven § 16. Departementet foreslo å lovfeste lengden på den ordinære tjenesten. Dette ble i høringsnotatet begrunnet slik:

«I dag bestemmes lengden på den ordinære tjenestesiden årlig i Prop. 1 S. Den ordinære tjenestetiden er på 19 måneder. Dette er den totale lengden på tjeneste som norske borgere i fred kan pålegges i Forsvaret, Sivilforsvaret eller i politiet. I Forsvarskommisjonens utredning fra 1946 fremgår det at lengden på den ordinære tjenestetiden i tidligere tider var lovfestet. Dagens bestemmelse i vernepliktsloven er i stor grad en videreføring av loven fra 1928. I forarbeidene til endringer i bestemmelsen om tjenesteplikten fra 1947 fremgår det:
Det er mulig at man ved den alminnelige revisjon av vernepliktsloven, som antas å bli nødvendig når den nye forsvarsordning er endelig vedtatt, igjen bør angi tjenesteplikten mer detaljert. Under de nåværende forhold vil imidlertid en slik bestemmelse være upraktisk og tungvint. Departementet har vært inne på den tanke om det ikke i et hvert fall burde fastsettes en alminnelig minimumsgrense for tjenestetiden f.eks. minst 6 måneder for alle våpenarter. En er imidlertid kommet til at heller ikke dette for tiden vil være hensiktsmessig. Det er forøvrig i samsvar med den någjeldende praksis, som også gjaldt før krigen, at Stortinget i hvert år fastsetter tjenestetidens varighet for de forskjellige kategorier av vernepliktige.
Departementet mener det er gode grunner for at den totale lengden på tjenestetiden fremgår av loven. Dette gir den enkelte større forutsigbarhet for hvor lang verneplikt man har. Departementet foreslår derfor at det fremgår av § 18 første ledd at den totale ordinære tjenestetiden er på 19 måneder. Pålagt tjeneste i Sivilforsvaret, politiet eller siviltjenesten, skal trekkes fra tjenestetiden i Forsvaret.
Departementet foreslår imidlertid ikke å lovfeste lengden på førstegangstjenesten, den årlige heimevernstjenesten, repetisjonstjeneste og offisers-, befals- og spesialistopplæringen. Lengden på disse tjenestene har en nærere tilknytning til de årlige budsjettforhandlingene og endres oftere. Departementet mener det derfor ikke er hensiktsmessig å måtte endre loven hver gang lengden på tjenesten endres.
Innholdet i vernepliktsloven § 12 første ledd videreføres i forslag til § 18 første ledd tredje punktum.»

Departementet foreslo ikke å videreføre vernepliktsloven § 13 tredje ledd siste punktum om at en fordeling av tjenestepliktige skal skje ved loddtrekning.

Tjenesteplikten i krig eller når krig truer

Tjenesteplikten i krig foreslo departementet tatt inn i forslaget til § 33. Bestemmelsen ble i høringsforslaget begrunnet slik:

«Departementet foreslår at bestemmelsene om tjenesteplikten i krig og når krig truer, som følger av vernepliktsloven § 15 og heimevernloven §§ 6 andre ledd og 25, videreføres i § 33.
Det foreslås at det presiseres at bestemmelsene skal gis i forskrift og at bestemmelsen om at heimevernsoldater skal holde seg klar for fremmøte på kort varsel flyttes til forskriften.»

8.1.3 Høringsinstansenes syn

Forsvaret har følgende merknader til høringsforslaget §§ 17, 18 og 33:

«Det bør vurderes å fjerne skillet mellom repetisjonstjeneste og HV-tjeneste som det gjøres under bokstavene b) og c) siden tjenestenes hjemmel i utgangspunktet er den samme. Bokstav c) bør derfor utgå og bokstav b) endre til «repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste».
FST foreslår at § 17 tredje ledd bokstav d) endres slik at den bedre presiserer hva som skal regnes som «særlige øvelser som skal styrke Forsvaret».
FST ser det som hensiktsmessig at kostnadsspørsmålet reguleres uttrykkelig, på lik linje med den någjeldende heimevernsloven.
FST er positiv til at det presiseres at tjenesteplikten i Forsvaret går foran annen lovpålagt tjenesteplikt, herunder blant annet tjenesteplikten som følger av helseberedskapsloven. Det står imidlertid at det er tjenesteplikten for vernepliktige som går foran, det vil si at eventuell forrang for tjenesteplikten til personell uten et verneplikts forhold ikke er omtalt. Det vises i den forbindelse til våre kommentarer i pkt. 2.3. Se for øvrig FSANs kommentarer til § 31 hvor forholdet til det sivile helsevesenet kort omtales.
Av høringsnotatet synes det å fremgå at § 17 omhandler tjenesteplikten i fredstid. Dette bør vurderes presisert, selv om det kan sies å fremgå av bestemmelsen sett i sammenheng med forslaget til § 33 som omhandler tjenesteplikten i krig eller når krig truer.

Forsvaret har bemerket at begrepsbruken i lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 4-1 femte ledd bør harmoniseres med forslaget til ny forsvarslov.

Forsvaret mener videre at § 18 første ledd tredje punktum er overflødig og kan tas ut og at siste punktum kan strykes. Forsvaret mener også at det er viktig at Forsvaret har en enhetlig begrepsbruk og de mener bestemmelsenes rekkefølge bør bytte plass.

Til forslaget i § 33 har Forsvaret uttalt at heimevernloven § 25 bør tas inn i bestemmelsen. Landsrådet for Heimevernet er av samme oppfatning og uttaler:

«Et lovbud gir en helt annen (og bedre) normativ effekt enn en forskriftsregel. Den korte reaksjonstiden er i meget stor grad knyttet til Heimevernets egenart, og en av Heimevernets viktige egenskaper.»

Landsrådet for Heimevernet mener også at ordlyden i § 17:

«[…] avviker fra heimevernslovens § 13 annet ledd i en slik grad at terskelen for å innkalle heimevernssoldater tilsynelatende er senket. For eksempel er vilkåret om «omfattende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter» tatt ut.»

LO har følgende merknad til §§ 17 og 18:

«Forslagets tekst er noe uklar med hensyn til hva som skal oppfattes som ordinær tjeneste. Bokstav d) nevner her «offisers-, befals-, og spesialistopplæring». Det fremkommer ikke klart om dette både innebærer Heimevernets interne kurs og eksempelvis etatsutdannelse (befalsskole).
Dersom befalsskole er ordinær tjeneste vil tjenesteplikten være oppfylt etter år 2 og personellet er ikke lengre tilgjengelig for Heimevernet. Vi finner det i tillegg kunstig å opprettholde skillet mellom repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste som det gjøres under bokstavene b) og c) siden tjenestenes hjemmel i utgangspunktet er den samme. Bokstav c) bør derfor utgå og bokstav b) endre til «repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste».
[…]
Hvl. § 16 [v]idereføres i forslagets § 18 siste punktum. Siste punktum kan med fordel strykes. I den grad en anser det nødvendig med denne presiseringen kan dette tas inn i forskrift.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har følgende merknad til § 18:

«Det reises spørsmål om bruk av begrepet «vernepliktige» i lovens § 18 første ledd innledningsvis er korrekt siden Stortinget har bestemt at den tjenestepliktiges samlede maksimale tjenesteplikt i Forsvarsgren, Heimevernet, Politireserven og Sivilforsvaret i fred er 19 måneder.
Dersom formålet med bestemmelsen er å avgrense samlet tjenestetid i Forsvaret/Heimevernet er muligens begrepet «tjenestepliktige i Forsvaret eller Heimevernet» eller liknende mer dekkende, jf. lovens §§ 1 og 2 og våre merknader til disse.»

Generaladvokaten har følgende merknad til § 18:

«Bestemmelsen lovfester lengden på ordinær tjenestetid. Generaladvokaten mener det er velbegrunnet å la dette fremgå av loven, i stedet for i stortingsproposisjon. Det bør fremgå av § 18 første ledd første punktum at den angitte lengden på tjenesteplikten gjelder i fred. Ved krig eller trussel om krig kan tjenesteplikten utvides, jf. vernepliktsloven §§ 5 og 15, som videreføres i lovforslagets § 33. Dersom lovfestingen av tjenestetid gjøres av hensyn til klarhet og forutsigbarhet, er det hensiktsmessig at skillet mellom fred og krig også fremkommer klart i samme bestemmelse.»

8.1.4 Departementets vurdering

Forsvaret og LO har påpekt at § 17 første ledd og andre ledd bør slås sammen fordi repetisjonstjeneste og årlig heimevernstjeneste har samme hjemmel. I dag er det nesten bare Heimevernet som innkaller til repetisjonstjeneste når de skal ha sine årlige tjenester. Departementet har sett det som hensiktsmessig når lovene slås sammen at «årlig heimevernstjeneste» nevnes særskilt, og ikke som et eksempel på repetisjonstjeneste. Dette kan imidlertid endre seg og vil avhenge av Forsvarets behov og organisering. Departementet bemerker videre til Forsvarets innspill at bestemmelsen redegjør for tjenesteplikten en person har når han eller hun blir vernepliktig, jf. forslaget til §§ 2 og 6. Bestemmelsen omfatter også tjenesteplikten til kvinner født før 1. januar 1997 som frivillig tar på seg en tjenesteplikt, jf. forslaget til § 25. «Særlige øvelser som skal styrke Forsvaret» etter § 17 tredje ledd bokstav d omfatter ekstraordinære øvelser som Forsvaret har behov for å gjennomføre i en styrkeoppbyggingssituasjonen eller krisesituasjon. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å presisere dette ytterligere i loven.

Til Landsrådet for Heimevernets innspill om at terskelen for å innkalle Heimevernet til ekstraordinær tjeneste er senket, bemerker departementet at forslaget ikke innebærer en materiell endring, men viderefører heimevernloven § 13 andre ledd. Hovedregelen er at det er Kongen i statsråd som må fatte beslutning om at vernepliktige skal kunne brukes til ekstraordinær tjeneste. Vernepliktige som er fordelt til Heimevernet kan imidlertid Forsvaret kalle inn til ekstraordinær tjeneste som omfatter avverging og begrensing av naturkatastrofer eller alvorlige ulykker, vakthold og sikring av objekter og infrastruktur og tjeneste for å ivareta andre vesentlige samfunnsinteresser. Dette foreslås regulert i forskrift.

Departementet opprettholder høringsforslaget til § 17.

Høringsinstansene er positive til at forslagets § 18 om å lovfeste lengden på den ordinære tjenesten. Til innspillet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bemerker departementet at tjenesteplikt etter denne loven kan en person få på grunnlag av verneplikt eller kontrakt, jf. forslaget til § 2. Bestemmelsen gjelder tjenesteplikten til de vernepliktige. Departement mener det derfor blir riktig i å bruke «vernepliktige» i denne bestemmelsen.

I tråd med Forsvarets innspill foreslår departementet å stryke forslaget til § 18 første ledd tredje punktum. Bestemmelsen er en videreføring av vernepliktsloven § 12 første ledd, der det gis bestemmelser for tjenestetiden ved utsatt eller framskutt førstegangstjeneste i forhold til den årsklassen den vernepliktige tilhører. I dagens forvaltning er ikke lenger årsklassen styrende for innkallingstidspunktet. Innkallingstidspunktet fastsettes i dag ut fra hvor den vernepliktige er i sitt utdanningsløp eller yrkeskarriere.

Generaladvokaten mener det bør fremgå av forslaget til § 18 at dette er tjenestetiden i fred. Departementet har valgt en systematikk der det helt klart fremgår når en bestemmelse gjelder i krig og når krig truer. Alle andre bestemmelser gjelder i fredstid.

Departementet har på bakgrunn av høringsinnspillene sett behovet for å gi nærmere bestemmelser om hvordan tjenestens lengde skal beregnes og godskrives. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel i forslaget til § 18 fjerde ledd.

For øvrig opprettholdes høringsforslaget til § 18.

Departementet tar til følge Forsvarets og LOs innspill til høringsforslagets § 33 om plikten til å møte på kort varsel etter heimevernloven § 25. Departementet mener imidlertid denne plikten bør gjøres generell og gjelde alle som har tjenesteplikt i krig eller når krig truer. Departementet viderefører høringsforslaget § 33 i lovutkastets § 34 med nevnte endring.

8.2 Innkalling til tjeneste i Forsvaret og gjennomføring av førstegangstjenesten

8.2.1 Gjeldende rett

Innkalling til tjeneste

Vernepliktsloven § 16 gir Kongen kompetanse til å gi regler om hvordan innkalling til tjeneste skal skje. Bestemmelser om innkalling til ekstraordinær og ordinær tjeneste følger i dag av vernepliktforskriften kapittel 7 og 8. Tilsvarende kompetanse er gitt i heimevernloven § 20 om innkalling til tjeneste i Heimevernet. Vernepliktsloven § 18 og heimevernloven § 22 gir kompetanse til Kongen til å bestemme at tjeneste i fred kan utsettes når samfunnsinteresser krever det eller det foreligger viktige velferdsgrunner. Vernepliktsloven §§ 16 og 18 er ikke endret siden loven trådte i kraft i 1953.

Formålet med vernepliktsloven § 18 og heimevernloven § 22 er å gi bestemmelser om utsettelse når dette er nødvendig på grunn av samfunnsinteresser eller av hensyn til den vernepliktige selv. Nærmere bestemmelser er gitt i vernepliktforskriften kapittel 10 og i heimevernforskriftens merknader til heimevernloven § 22. Utsettelse kan for eksempel gis på grunn av pleie- og omsorgsansvar, og tjeneste i humanitære hjelpeorganisasjoner.

Bestemmelser om fordelingen av utskrivningspliktige til tjeneste i Forsvaret, følger av vernepliktsloven § 33 og § 34. Ved fordeling av de tjenestedyktige, skal det tas sikte på at avdelingene i krig kan settes opp så raskt som mulig. Fordelingen danner grunnlaget for innkalling av vernepliktige og frivillige til førstegangstjeneste. Den opprinnelige betydningen av fordeling, innebar at Utskrivningsvesenet etter klassifiseringen fordelte utskrivningspliktige til forsvarsgrenene. Forsvarsgrenene hadde da ansvaret for å kalle vernepliktige inn til førstegangstjeneste når de nådde vernepliktig alder, for videre rulleføring, mobiliseringsdisponering og repetisjonsøvelser. Ved opprettelsen av Vernepliktsverket og innføring av en felles vernepliktsforvaltning i 1991, fikk Vernepliktsverket også ansvaret for innkalling av vernepliktige til førstegangstjeneste og for rulleføring av vernepliktige. Dette omfattet ikke befal i tjeneste. Fordelingen omfattet å fastsette forsvarsgren, førstegangstjenestens varighet og fremmøtetidspunkt. Forsvarets behov for personell i styrkestrukturen bestemmer hvor mange som skal kalles inn. De fleste blir i dag direktefordelt på sesjon del 2.

Gjennomføring av førstegangstjenesten

Vernepliktsloven § 11 første ledd bestemmer at førstegangstjenesten skal avtjenes uten unødig opphold. Førstegangstjenesten skal «så vidt gjørlig» være avsluttet innen utløpet av det år den vernepliktige fyller 22 år. Unntaket er hvis førstegangstjenesten ikke kan gjennomføres på grunn av forhold som skyldes den vernepliktige, eller det er gitt utsettelse med å få fastsatt legekjennelsen, jf. vernepliktsloven § 30 første ledd. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 62 (1989–90), ble begrepet «dyktighetsklasse» erstattet av «tjenestedyktighet» i vernepliktsloven § 11 første ledd.

Bortfall av plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten

Vernepliktsloven § 12 andre og tredje ledd regulerer bortfall av plikt til å gjennomføre førstegangstjeneste i fredstid. Plikten til å tjenestegjøre bortfaller hvis du ikke er innkalt til tjeneste innen du fyller 28 år. Dersom den vernepliktige selv har forårsaket forsinkelsen vil vedkommende kunne kalles inn til tjeneste inntil utløpet av det året han eller hun fyller 33 år. I henhold til vernepliktsloven § 12 andre ledd tredje punktum, kan den vernepliktige sendes hjem hvis personen ikke lenger er medisinsk skikket til tjeneste, jf. vernepliktsloven § 31. Gjenstående førstegangstjeneste vil bortfalle når vedkommende fyller 28 år. Det følger av vernepliktsloven § 12 tredje ledd at vernepliktige etter andre ledd har samme ordinære tjenestetid som den årsklasse de tilhører. Vernepliktsloven § 12 andre ledd første punktum ble endret for at bestemmelsen skulle være i samsvar med tilsvarende bestemmelse i militærnekterloven § 12, jf. Ot.prp. nr. 62 (1989–90).

8.2.2 Høringsnotatet

Innkalling til tjeneste i Forsvaret

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre bestemmelsene om innkalling til tjeneste i Forsvaret og utsettelse av tjenesten i forslaget til § 19. Forslaget er i hovedsak en videreføring av vernepliktsloven §§ 33 og 34 om fordeling. Forslaget er også en videreføring av vernepliktsloven § 16. De foreslåtte endringene innebærer omformuleringer av gjeldende rett, men fører ikke til materielle endringer. Bestemmelsen ble i høringsnotatet nærmere begrunnet slik:

«Begrepet «fordeling» gir i dag ingen god beskrivelse av hvilke plikter eller rettigheter som en fordeling medfører. Den opprinnelige betydningen av fordeling, som også innebar overføring av rulleansvar fra utskrivningsmyndigheten til forsvarsgrenene, er ikke lenger aktuell. I dag kan begrepet «fordeling» forstås som en planlagt innkalling til førstegangstjeneste, hvor varigheten på førstegangstjeneste er bestemt. En fordeling er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet foreslår at begrepet «fordeling» ikke videreføres.
[…].
Forskriftshjemmelen til å fastsette regler for utsettelse med tjenesten på grunn av samfunnsinteresser og vektige velferdsgrunner, videreføres i § 19 tredje ledd. Med vektige velferdsgrunner menes blant annet omsorgs- og pleieansvar, husdyrhold og utdanning. Departementet foreslår også at nærmere bestemmelser om innkalling til tjeneste, kan gis av departementet i forskrift.»

Departement foreslo ikke å videreføre vernepliktsloven § 33 andre ledd om fordeling av sjømenn. Dette ble i høringsnotatet begrunnet med:

«Dette er ikke lenger en gruppe som fordrer særskilte regler for innkalling til førstegangstjeneste. I dag fordeles og innkalles utskrivningspliktige til tjeneste ut fra Forsvarets behov og den enkeltes kvalifikasjoner og øvrige forutsetninger for tjeneste. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen om fordeling av sjømenn oppheves.»

Gjennomføring av førstegangstjenesten

Departementet foreslo å videreføre vernepliktsloven § 11 første ledd i forslaget til § 21. Forslaget ble i høringsnotatet begrunnet slik:

«Vi foreslår å endre bestemmelsen til at tjenesten bør være påbegynt innen utløpet av det året man fyller 22 år. Endringen foreslås fordi det kan være ulike forhold som ligger utenfor Forsvarets kontroll som gjør at en tjeneste ikke er avsluttet før man er 22 år.»

Bortfall av plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten

Departementet foreslo å videreføre vernepliktsloven § 12 andre og tredje ledd i forslaget til § 22. Forslaget ble i høringsnotatet begrunnet slik:

«Vernepliktsloven § 12 andre og tredje ledd videreføres i § 22. Departementet foreslår å gjøre enkelte språklige endringer i bestemmelsen for å klargjøre innholdet. Vernepliktsloven § 12 andre ledd første punktum og andre punktum videreføres i § 22 første ledd. «Vernepliktig» foreslås derfor endret til «tjenestepliktig». I andre ledd videreføres vernepliktsloven § 12 andre ledd tredje punktum.»

8.2.3 Høringsinstansenes syn

Forsvaret har følgende merknader til § 21:

«Bestemmelsen regulerer gjennomføringen av førstegangstjenesten, og er ment å videreføre vernepliktsloven § 11 første ledd. Under punkt 7.4.5 i høringsnotatet står det at FD foreslår å stryke henvisningen til vernepliktsloven § 30, og at forhold som nevnt i vernepliktsloven § 30 er ment innfortolket i «særlige forhold». FST kan ikke se at uttrykket «særlige forhold» er benyttet i § 21.»

8.2.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder høringsforslaget til § 21. Høringsforslaget til §§ 19 og 22 opprettholdes også, med mindre språklige endringer. Etter vernepliktsloven § 11 første ledd skal førstegangstjenesten gjennomføres «uten unødig» opphold. Unntak for dette er hvis det er den tjenestepliktige selv som er skyld i utsettelsen. Departementet har foreslått en forenkling av bestemmelsene om utsettelse av sesjon og tjeneste. Paragraf 21 må derfor ses i sammenheng med forslaget til § 9 første ledd om at man kan søke om utsettelse av fremmøtetidspunkt når det foreligger vektige velferdsgrunner og § 19 hvor departementet i forskrift kan fastsette bestemmelser om utsettelse av tjenesten når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det. Dersom det ikke foreligger grunner for utsettelse, skal Forsvaret som hovedregel sørge for at tjenestepliktige innkalles til tjeneste det året de fyller 22 år.

8.3 Vaksinering og andre tiltak

8.3.1 Gjeldende rett

Vernepliktsloven § 41 første ledd siste punktum, gir Kongen kompetanse til å pålegge utskrivningspliktige og vernepliktige å bli vaksinert eller å gjennomføre andre tiltak for å forebygge mot smittsomme sykdommer. Bestemmelsen innebærer at Forsvaret kan vaksinere utskrivningspliktige og vernepliktige før de kan gjøre tjeneste i Forsvaret. Forsvaret kan også pålegge utskrivningspliktige og vernepliktige andre tiltak som er nødvendige for å forebygge mot smittsomme sykdommer. Bestemmelsen gjelder tilsvarende etter heimevernloven § 24 bokstav d. I forsvarspersonelloven § 17 bokstav b er det gitt hjemmel til å gi bestemmelser om utvelgelse til internasjonale operasjoner i forskrift. Hjemmelen omfatter nærmere bestemmelser om hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig og øvrige vilkår for tjeneste i internasjonale operasjoner. Det er gitt bestemmelser om plikten til å la seg vaksinere og gjennomføre andre tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer i forskrift om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner § 5 femte ledd.

At bestemmelsen gjelder tilsvarende for andre med tjenesteplikt i Forsvaret, følger i dag av vernepliktsloven § 8 første ledd.

8.3.2 Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsforslaget til § 20 å videreføre bestemmelsene om vaksinering i vernepliktsloven § 41 første ledd. Forslaget ble i høringsnotatet begrunnet slik:

«Det presiseres at plikten til vaksinering og andre tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer også omfatter tjenestepliktige i Forsvaret. Det foreslås at nærmere bestemmelser om vaksineplikten og andre tiltak for å for[e]bygge smittsomme sykdommer kan gis i forskrift. Departementet foreslår at forskriftskompetansen delegeres fra Kongen til departementet.»

8.3.3 Høringsinstansenes syn

Forsvaret mener at det ikke fremkommer klart at plikten etter høringsforslaget § 20 omfatter tjenestepliktige med et tilsettingsforhold til Forsvaret eller som har inngått annen kontrakt om tjeneste med Forsvaret. Forsvaret mener at første ledd bør lyde:

«Tjenestepliktige som er innkalt til tjeneste og tjenestepliktige som er i tjeneste, plikter å la seg vaksinere, og godta at Forsvaret gjennomfører andre tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer»

Forsvaret har videre bemerket til § 20 at:

«FST er positive til at plikten til å la seg vaksinere og godta at Forsvaret gjennomfører andre tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer plasseres i loven. I høringsnotatet presiseres det at plikten til vaksinering og andre tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer også omfatter tjenestepliktige i Forsvaret. I forslag til § 20 følger det at det er tjenestepliktige som er innkalt til tjeneste som har plikt til å la seg vaksinere, og godta at Forsvaret gjennomfører andre tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer. Sett i sammenheng med FDs presisering er «innkalt til tjeneste» et vilkår som er egnet til å gjøre det uklart om plikten gjelder alle tjenestepliktige, herunder tilsatte og stadig tjenestegjørende, eventuelt hva som ligger i innkalt til tjeneste. Formuleringen fremstår således uklar og bør endres og presiseres.
Det legges til grunn at foreslått formulering om å «godta at Forsvaret gjennomfører andre tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer» er ment å ha samme materielle innhold som «underkaste andre forebyggende forholdsregler mot smittsom sykdom».
I og med at tjenestepliktige har plikt til å la seg vaksinere er det viktig at Forsvaret har kjennskap til hvilke vaksiner som den tjenestepliktige allerede har fått før tjeneste. Mange tjenestepliktige har reist til utlandet og allerede fått flere vaksiner. Forsvaret har derfor behov for sikre at den tjenestepliktige ikke påføres unødvendige vaksiner med fare for bivirkninger. Dette fordrer at Forsvaret må kunne hente oversikt over tidligere vaksinasjoner fra SYSVAK. SYSVAK er et nasjonalt vaksinasjonsregister som holder oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og over vaksinasjonsdekningen i landet. Det antas at denne muligheten følger av gjeldende lovgivning og lovforslaget § 7 jfr. §§ 8 og 59, men dette bør vurderes, og en slik adgang bør inntas særskilt.»

8.3.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder høringsforslaget til § 20. Departementet bemerker til Forsvarets innspill at vaksinasjonsplikten er en inngripende plikt som krever en klar lovhjemmel. Bestemmelsen viderefører vaksinasjonsplikten i vernepliktsloven og forskrift om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Bestemmelsen omfatter alle som har tjenesteplikt på grunnlag av verneplikt eller kontrakt med Forsvaret.

Ombudsmannen for Forsvaret har i sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2013 vurdert om vaksinasjonsplikten av de vernepliktige var i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Ombudsmannen kom til at gjeldende rett ga hjemmel til å pålegge vernepliktige en vaksinasjonsplikt og at det var i samsvar med praksis fra andre land i NATO og EU. Det er en forutsetning for å kunne gjøre tjeneste i Forsvaret at du har nødvendige vaksiner. Hvorvidt du har de nødvendige vaksinene, vil bli vurdert når du innkalles til en bestemt type tjeneste. Det vil være ulike vaksiner som er nødvendige for å reise i tjeneste til utlandet og for å gjennomføre førstegangstjeneste. Tiltak som ikke omfattes av denne bestemmelsen krever særskilt samtykke fra den som skal vaksineres.

8.4 Særregler om tjeneste i Heimevernet

8.4.1 Gjeldende rett

Bestemmelser om gjennomføring av årlig heimevernstjeneste er gitt i heimevernloven § 10. Det fremgår av bestemmelsen at tjenesten normalt gjennomføres sammenhengende, men kan også deles opp. Kongen kan etter bestemmelsen gi nærmere regler for gjennomføringen.

Heimevernloven § 13 første ledd gir en bestemmelse om at heimevernssoldater innenfor rammen av den totale tjenestetiden, kan pålegges tjeneste i forbindelse med arrangementer som tjener Heimevernets eller Forsvarets interesser. Eksempel på slike arrangementer er støtte til den årlige gjennomføringen av Landsskytterstevnet. Tredje ledd fastsetter at Kongen kan bestemme hvem som skal kunne be om hjelp, hvem som skal kunne avgjøre om hjelp skal ytes og hvem som skal bære utgiftene.

Heimevernloven § 17 gir regler om at heimevernssoldater, som ledd i heimevernsopplæringen, kan beordres til tjeneste ved andre deler av Forsvaret. Heimevernssoldater er også pliktige til å utføre sin tjeneste ved heimevernsavdeling der vedkommende oppholder seg. Kongen gir nærmere regler for tjeneste i andre deler av Forsvaret. Nærmere regler er gitt i heimevernforskriften.

Det følger av heimevernloven § 3 at Heimevernet rekrutteres av pliktige og frivillige. I følge heimevernloven § 5 kan alle som har fylt 16 år, antas som frivillige i Heimevernet, herunder også vernepliktige i den utstrekning Kongen bestemmer. Vernepliktige kan likevel ikke pålegges eller påta seg tjeneste i Heimevernet i den tid de er innkalt til annen militærtjeneste. Kongen gir nærmere bestemmelser om vilkårene for og fremgangsmåten ved inngåelsen av kontrakt med frivillige og for tjenestens opphør.

Heimevernloven § 6 gir bestemmelser om at frivillige som har påtatt seg tjeneste, har de samme plikter og tjenestevilkår som pliktige heimevernssoldater. Av heimevernforskriftens bestemmelser om frivillig tjeneste i Heimevernet (lovens §§ 5 og 6), fremgår det at frivillige kan antas som heimevernssoldater fra 1. januar det året de fyller 19. Med «antas» menes å inngå kontrakt om tjeneste i Heimevernet.

8.4.2 Høringsnotatet

Årlig heimevernstjeneste

Departementet foreslo i høringsnotatet en videreføring av heimevernloven § 10 om årlig heimevernstjeneste og § 17 om at heimevernsopplæringen kan foregå i andre deler av Forsvaret. Bestemmelsene foreslås videreført i forslaget til § 23 første og andre ledd. Årlig heimevernstjeneste er omfattet av den ordinære tjenesten, jf. forslaget til § 17. Forslaget ble i høringsnotatet begrunnet slik:

«Departementet foreslår at bestemmelsene i heimevernloven § 13 første og tredje ledd, om tjeneste i forbindelse med arrangementer som tjener Forsvarets interesser, videreføres i § 23 tredje og fjerde ledd. Denne tjenesten er en del av den årlige heimevernstjenesten. Forslaget innebærer språklige endringer.
Departementet foreslår en forskriftshjemmel i § 23 fjerde ledd, om at departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av den årlige heimevernstjenesten og om bistand til arrangementer. Forskriftskompetansen foreslår delegert til departementet.»

Frivillige i Heimevernet

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre heimevernloven § 5 i forslaget til § 24 om frivillige i Heimevernet med en språklig klargjøring og en omformulering. Dette ble i høringsnotatet begrunnet slik:

«Departementet mener at forslag til § 24 om frivillige i Heimevernet, må klargjøre at frivillige i Heimevernet består av to kategorier. Den ene kategorien er ungdom mellom 16 og 21 år, som kan antas som aspiranter fra den dagen de fyller 16 år, og Heimevernsungdom mellom 17 og 21 år. Den andre kategorien er frivillige over 19 år, som har inngått kontrakt om tjeneste i Heimevernet.
Departementet foreslår at heimevernforskriftens bestemmelser om at frivillige kan antas som heimevernssoldater fra 1. januar det året de fyller 19, tas inn i loven. Tidspunktet for antakelse som heimevernssoldat samsvarer med når verneplikten inntrer, jf. forslag til § 6.
I fjerde ledd foreslår departementet at Kongen gir forskrift om vilkårene for frivillig tjeneste i Heimevernet.»

8.4.3 Høringsinstansenes syn

Årlig heimevernstjeneste

LO har forslag til endringer i høringsforslagets § 23:

«Første punktum i forslaget bestemmer at årlig heimevernstjeneste skal gjennomføres sammenhengende. Hvl § 10 har teksten «normalt sammenhengende». For å unngå mistolkning bør ordet «normalt» tilføyes i forslaget første punktum foran «sammenhengende». Forslagets tekst fjerde punktum bestemmer at departementet kan gi forskrift om gjennomføring av årlig heimevernstjeneste og bistand til arrangementer. Formuleringen «.og om bistand til arrangementer.» bør fjernes fra punktet, omformuleres til å omfatte Forsvaret og plasseres i en passende sammenheng. Det er slik at også Forsvarets øvrige avdelinger yter bistand til arrangementer så formuleringen bør ikke begrenses til Heimevernet.»

Forsvaret har likelydende innspill til § 23.

Forsvaret har følgende merknader til § 24:

«Første punktum kan misforstås fordi paragrafen også omhandler tjenesteplikt. Denne setningen er rettet mot HV-ungdom, men disse har ikke tjenesteplikt (jfr. Hvl. § 6). Setningen bør eventuelt omformuleres eller strykes.
Begrepet «personer» nyttes i andre punktum. Dette bør endres til «tjenestepliktige» eller «personell».
Forslagets tekst mangler presiseringer om personell over tjenestepliktig alder som skriver kontrakt med HV, denne tjenesten medfører ikke styrkedisponering (fra Hvl. § 5).
I tredje punkt står det «…Tjenestepliktige kan ikke inngå kontrakt om heimevernstjeneste mens de har tjenesteplikt i andre deler av Forsvaret…». Dette punktet anbefales strøket. For HV er det ønskelig at personell kan disponeres i HV selv om de har tjenesteplikt i f eks Hærens styrkeregister. Dette vil kunne sikre direkte overføring av aktuelt personell fra førstegangstjeneste til HV, noe som vil kunne sikre et bedre rekrutteringsgrunnlag, raskere overføring av vernepliktige til HV og bidra til en bedre personelldekning i styrkestrukturen i HV på sikt.»

LO har følgende merknad til § 24:

«Paragrafen omhandler frivillige i Heimevernet og videreføres i forslagets § 24. En viser til merknad under Hvl § 3. Forslagets tekst mangler presiseringer om personell over tjenestepliktig alder som skriver kontrakt med Heimevernet. Dette medfører ikke styrkedisponering. § 24 bør også inneholde begrensninger i forhold til tjenesteplikt i Sivilforsvaret og Politireserven.»

Landsrådet for Heimevernet har følgende merknad til § 24:

«Det er uklart om det er mulig å være tjenestepliktig jfr. § 2 jfr.17, uten å ha tjenesteplikt i andre deler av Forsvaret og om tjenesteplikten kan endres til Heimevernets ugunst (slik at for eksempel områdesjefen kan flyttes til annen stilling. Ordlyden kan tolkes som om det ikke er mulig for ansatte i Forsvaret å skrive frivillighetskontrakt med Heimevernet.»

Norske Reserveoffiserers Forbund har følgende merknad til § 24:

«§ 24 anfører at tjenestepliktige ikke kan inngå kontrakt om heimevernstjeneste mens de har tjenesteplikt andre deler av Forsvaret.
NROF har oppfattet det pågående arbeidet med komplett oppsetningsplan (KOP) slik at alle som gjennomfører førstegangstjeneste i Hæren, blir stående i Hærens KOP i tre år etter dimittering, og at tjenestegjøring utløses ved mobilisering i henhold til vernepliktsloven.
En slik ordning innebærer at ingen som har avtjent slik førstegangstjeneste «frigjøres» for disponering Heimevernet før etter at de tre årene har gått. Slik NROF vurderer det, vil dette føre til at tilgjengeligheten den tiden personellet er vernepliktig, (til 44 år/55 år) blir betydelig redusert. For et Heimevernet som sliter med å få tilgang på relevant personell på grunn av at en liten del av årskullene gjennomfører førstegangstjenesten, må dette være en betydelig byrde. NROF ser med på bekymring på dette.
Selv om den matematiske reduksjonen blir 12,5 %, «treffer» den i de viktigste årsklassene, hvor det er viktig å skape bånd til Heimevernet.
Etter NROFs vurdering burde en bedre løsning være å overføre de som skal stå i Hærreserven, til Heimevernets ruller. Da vil de få den viktige tilknytningen til Heimevernet i riktig alder, og de vil få bedre kontakt med Forsvaret gjennom å bli innkalt til trening i HV. Etter NROFs syn vil dette ikke gå ut over Hærreserven troverdighet dersom dette personellet kan føres i HVs «svikt-tillegg».»

8.4.4 Departementets vurdering

Årlig heimevernstjeneste

Departementet viser til Forsvarets og LOs innspill til § 23, og bemerker at det går klart frem av forslaget til § 23 første ledd at som hovedregel skal den årlige heimevernstjenesten gjennomføres sammenhengende. Dersom Forsvaret har behov for det, kan tjenesten deles opp. Dette klargjør at det er Forsvarets behov som er styrende. Forslaget innebærer ingen materiell endring. Forslaget til § 23 tredje og fjerde ledd viderefører gjeldende rett. Det er også i dag slik at det kun er vernepliktige som er disponert til Heimevernet som kan bli pålagt tjeneste i forbindelse med arrangementer. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 17 andre ledd bokstav c og fjerde ledd siste punktum som regulerer de vernepliktiges tjenesteplikt. Det ligger ikke innenfor Forsvarets primære oppgaver å bidra til sivile arrangementer, men Forsvaret kan vurdere å bistå hvis det får en forespørsel. Bestemmelsen regulerer ikke hva Forsvaret kan bistå med, men hva vernepliktige som er inne til den årlige heimevernstjenesten kan benyttes til. Vernepliktige kan ikke kalles inn til tjeneste i Forsvaret for å støtte sivile arrangementer, unntatt tjenestepliktige i Heimevernet, som kan kalles inn til slik tjeneste innenfor rammen av årlig heimevernstjeneste. Hva Forsvaret benytter sine tilsatte til og andre som de har inngått kontrakt med, vil avhenge av tilsettingsforholdet og kontrakten. Departementet opprettholder forslaget til § 23.

Frivillige i Heimevernet

Departementet bemerker til Forsvarets, Landsrådet for Heimevernet, LO og Norske Reserveoffiserers Forbunds innspill til § 24 at departementet har valgt å bruke «personer» fordi man først er tjenestepliktig etter at man har inngått kontrakt. For å gjøre det tydeligere at det er en sammenheng mellom andre ledd og tredje ledd, foreslår departementet å tilføye tredje ledd som andre punktum i andre ledd. Departementet mener videre at heimevernloven § 5 andre punktum bør videreføres. Hensikten er å unngå at personell kan ha tjenesteplikt i flere avdelinger i Forsvaret. Dette er særlig viktig ved styrkeoppbygging. Bestemmelsen innebærer at personer som allerede er militært tilsatte i Forsvaret ikke kan inngå kontrakt om frivillig tjeneste i Heimevernet. Når det gjelder tjenesteplikt i Sivilforsvaret eller Politireserven, vil tjenesteplikt i Forsvaret, herunder tjenesteplikt i Heimevernet, gå foran annen lovpålagt tjenesteplikt, jf. forslaget til § 17 første ledd andre punktum.

8.5 Tilleggstjeneste, utsatt tjeneste og fritak fra tjeneste

8.5.1 Gjeldende rett

Tilleggstjeneste

Bestemmelser om tilleggstjeneste følger i dag av vernepliktsloven § 19 første ledd og heimevernloven § 12. Det følger av vernepliktsloven § 19 at vernepliktige som har hatt fravær fra tjenesten kan pålegges tilleggstjeneste av Kongen. Nødvendig tilleggstjeneste kan pålegges ved fravær på grunn av sykdom eller skade, eller forsømmelighet i tjenesten har medført at man ikke har fått tilstrekkelig opplæring. Etter andre ledd kan tilleggstjeneste pålegges uavhengig av om man har fått tilstrekkelig opplæring, dersom fraværet har vært ulovlig. Vernepliktsloven § 19 andre ledd kom inn i loven i 1982, jf. Ot.prp. nr. 67 (1981–82).

Heimevernloven § 12 gir bestemmelse om tillegg til tjenestetiden for heimevernspliktige i vernepliktig alder som gjennomgår en befals- eller annen særopplæring. Det er ingen forutsetning at vedkommende har akademisk utdanning, slik det er forutsatt i vernepliktsloven. Stortinget er gitt kompetanse til å fastsette et tillegg til den vanlige fredstjenesteplikten av inntil 14 dager, eller et tilsvarende timeantall i hver 3-års periode av den pliktiges tjenestetid i Heimevernet. Tillegget fastsettes årlig i Prop. 1 S.

Sivil utdanning som har betydning for Forsvaret

Bestemmelser for vernepliktig akademisk befal kan i dag utledes av vernepliktsloven §§ 10 andre ledd og 11 andre ledd. Vernepliktsloven § 10 andre ledd gir adgang til å pålegge personer med verneplikt som gjennomgår en befals- eller annen særopplæring, et tillegg til ordinær tjeneste på inntil 90 dager. Forutsetningen for et slikt tillegg av tjenestetiden er at vedkommende innehar en sivil utdanning som minst svarer til eksamen fra videregående skole, studieretning for allmenne fag, eller ingeniørhøgskole, og at vedkommende skal tjenestegjøre som befal eller spesialist.

Vernepliktsloven § 11 andre ledd hjemler Forsvarets rett til å innkalle vernepliktige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov. Bestemmelsen viser til vernepliktsloven § 10 andre ledd. Dagens ordning med vernepliktig akademisk befal gir Forsvaret mulighet til å rekruttere, utvikle og anvende personell med høyere sivil akademisk kompetanse. Hovedhensikten er å gi Forsvaret tilgang til akademisk kompetanse som Forsvaret ellers ikke får dekket gjennom egne skoler, samtidig som personellet får en mer målrettet førstegangstjeneste innenfor det fagområdet de er utdannet til. I henhold til vernepliktforskriften § 4-6, stilles det krav om at personellet innehar utdanning på mastergradsnivå eller høyere. Personellet kalles inn til tjeneste som befal på bakgrunn av deres utdanningsnivå. Personell med kompetanse på et lavere utdanningsnivå kan kalles inn og gis opplæring som spesialister.

I tråd med Innst. 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015), og som følge av øvrige endringer i militærordningen, skal tidligere spesielle kategorier befal endres til spesielle kategorier militært tilsatte. Spesielle kategorier militært tilsatte rekrutteres ofte i forlengelsen av gjennomført førstegangstjeneste som vernepliktig akademisk befal. Ordningen med spesielle kategorier befal, har i praksis omfattet personer med høyere utdanning som for eksempel lege, musiker, tannlege, psykolog, veterinær, farmasøyt, prest, ingeniør og jurist. Etter militærordningen skal Forsvaret tilsette spesielle kategorier militært tilsatte som offiserer, befal, grenaderer og konstabler, avhengig av kompetansen den enkelte personen har.

8.5.2 Høringsnotatet

Tilleggstjeneste

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre vernepliktsloven § 19 første og andre ledd og heimevernloven § 12 om tilleggstjeneste i forslaget til § 25, med mindre språklige endringer. Departementet har i høringsnotatet begrunnet dette slik:

«Departementet foreslår å lovfeste bestemmelsen i heimevernloven § 12 om at Stortinget kan bestemme at tjenestepliktige som får spesialist- eller befalsopplæring, kan pålegges en tilleggstjeneste på 14 dager. Dette samsvarer med departementets betraktninger om hva som Stortinget må bestemme av bevilgningsmessige årsaker, og hva som kan fastsettes i lov. Det vil være Forsvarets behov som er styrende for om det skal gis tilleggstjeneste. Vi foreslår videre i § 25 fjerde ledd at departementet kan gi forskrift om tilleggstjeneste. Forskriftskompetansen foreslås delegert til departementet.»

Sivil utdanning som har betydning for Forsvaret

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre vernepliktsloven §§ 10 andre ledd og 11 andre ledd i forslaget til § 26 om sivil utdanning som har betydning for Forsvaret med enkelte språklige endringer for å gjøre bestemmelsen enklere. Departementet har i høringsnotatet begrunnet dette slik:

«Med sivil utdanning menes utdanning fra gjennomført videregående skole. Dette omfatter høyere utdanning som nevnt ovenfor, men relevant utdanning kan også være personer som har yrkesfaglig utdanning.
I dag er det Stortinget som kan fastsette tilleggstjeneste på 90 dager etter vernepliktsloven § 10 andre ledd. Dette gjøres årlig i Prop. 1 S. Departementet foreslår å lovfeste at tjenestepliktige med sivil utdanning som har betydning for Forsvaret kan bli pålagt et tillegg til den ordinære tjenestetiden på inntil 90 dager i § 26 andre ledd første punktum.
Departementet foreslår en forskriftshjemmel i § 26 tredje ledd, som gir departementet myndighet til å gi forskrift om hvilken utdanning som har betydning for Forsvaret, om tjenestevilkår, om tilleggstjeneste for tjenestepliktige som får offisers-, befals- eller spesialistsopplæring, og om innkalling til tjeneste. Bestemmelsen viderefører forskriftshjemmelen i vernepliktsloven § 11 andre ledd andre punktum. Departementet foreslår å delegere forskriftskompetansen til departementet.»

Søknad om annen tjeneste av velferdsgrunner

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre bestemmelsene i vernepliktsloven § 38 første ledd andre punktum og andre ledd i forslaget til § 27. Departementet har i høringsnotatet begrunnet dette slik:

«Departement mener at vernepliktsloven § 38 andre ledd må forstås slik at hovedregelen er at departementet i forskrift gir nærmere bestemmelser om godkjenning av disponering til annen tjeneste. Den opprinnelige ordlyden var «Overføring som ikke er bestemt av departementet må godkjennes av utskrivningsmyndighetene. For øvrig gir Kongen nærmere bestemmelser».
Bestemmelsen ble endret fordi det ikke lenger var rulleførende enheter for vernepliktige mannskaper i forsvarsgrenene, jf. Ot.prp. nr. 62 (1989–90). Vernepliktsloven § 38 andre ledd ble da endret til «Regler for godkjenning av overføringer som ikke er bestemt av departementet, fastsettes av Forsvarssjefen». Senere er det gjort oppdateringer av begrepsbruken. Bestemmelser er i dag gitt i vernepliktsforskriften. Departementet mener det er naturlig at en eventuell delegasjon til Forsvarsjefen blir gjort i vernepliktsforskriften.»

Utsatt eller avbrutt tjeneste på grunn av straffeforfølgning

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre vernepliktsloven § 19 tredje ledd i forslaget til § 30. Departementet foreslo enkelte språklige endringer i bestemmelsen. Blant annet at begrepet «militær tjeneste» endres til «tjeneste».

8.5.3 Høringsinstansenes syn

Forsvaret har følgende merknad til høringsforslagets § 26:

«FD foreslår å videreføre vernepliktsloven §§ 10 andre ledd og 11 andre ledd i § 26 med visse språklige endringer for å gjøre bestemmelsen enklere. Samtidig foreslås det en forskriftshjemmel i § 26 tredje ledd som gir departementet myndighet til å gi forskrift om hvilken utdanning som har betydning for Forsvaret, om tjenestevilkår, om tilleggstjeneste for tjenestepliktige som får offisers-, befals- eller spesialistsopplæring, og om innkalling til tjeneste.
Forsvaret må kunne rekruttere, utvikle og anvende personell med sivil utdanning. Generelt må det sikres at foreslått bestemmelse med sine språklige endringer ikke innebærer formuleringer som innsnevrer rekrutteringen, utviklingen og anvendelsen av dette personellet.»

8.5.4 Departementets vurdering

Departementet bemerker til Forsvarets innspill til høringsforslaget § 26 at bestemmelsen viderefører gjeldende rett og at forslaget til lovbestemmelse er videre enn hva som i dag følger av vernepliktforskriften. Forslaget er i tråd med ny militærordning som Stortinget vedtok i Innst. 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015). Departementet opprettholder høringsforslaget § 26 i forslag til § 27.

Departementet bemerker at det er gjort språklige endringer i høringsforslaget § 30 for å gjøre bestemmelsen klarere. Høringsforslaget § 30 om utsatt eller avbrutt tjeneste på grunn av straffeforfølgning er tatt inn i lovutkastets § 31.

8.6 Endring av stilling og grad

I vernepliktsloven § 7 første og andre ledd og heimevernloven § 8 gis det bestemmelser om at vernepliktige og heimevernspliktige skal kunne pålegges å motta høyere grad og gjennomgå nødvendig utdanning. Videre er det bestemt at graden ikke kan fratas dem, med mindre graden er midlertidig eller gitt for et bestemt tidsrom, eller de har vist seg uskikket eller uverdig til å ha graden. Ingen kan mot sin vilje beordres til tjeneste i lavere grad enn det vedkommende er skikket, tilsatt eller utnevnt til, hvis ikke særlige forhold i krig gjør slik beordring nødvendig.

Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre bestemmelsene i vernepliktsloven § 7 første ledd andre punktum og andre ledd og heimvernloven § 8 i høringsforslaget § 28. Det har ikke kommet høringsinnspill til forslaget. Departementet opprettholder høringsforslaget i forslaget til § 29.

8.7 Fritak for tjeneste i Forsvaret

8.7.1 Gjeldende rett

Tjeneste i andre lands forsvar

Fritak for tjeneste kan i dag gis hvis en tjenestepliktig har utført tjeneste i et annet land. Vernepliktsloven § 17 tredje ledd gir Kongen myndighet til å gi nærmere bestemmelser om at vernepliktige som kan godtgjøre at de har utført militærtjeneste i et annet land, kan fritas helt eller delvis fra ordinær tjeneste. Nærmere bestemmelser finnes i vernepliktforskriften kapittel 9. Vernepliktsloven § 17 tredje ledd har ikke blitt endret siden 1953.

Fritaksordningen

Fritak fra tjeneste i krig, krise og i fred kan også gis på grunn av bestemte sivile stillinger eller fagkyndighet. Det følger av vernepliktsloven § 17 andre ledd at Stortinget må samtykke til at de som har tjenesteplikt kan fritas delvis eller helt for tjeneste i fred. Sett i sammenheng med fritaksbestemmelsene i vernepliktsloven § 5 tredje ledd og § 17 første ledd legges det til grunn at de samme vurderinger for fritak også gjelder her. Stortinget skal kunne gi uttrykk for hva samfunnet samlet sett er best tjent med av militærtjeneste eller annen samfunnsnyttig tjeneste, slik det blant annet er diskutert i forarbeidene til vernepliktsloven. Tilsvarende bestemmelse er gitt i heimevernloven § 21. Nærmere bestemmelser om fritaksordningen er gitt i vernepliktforskriften kapittel 8A. Vernepliktsloven § 17 første ledd ble endret ved Ot.prp. nr. 4 (1992–93). Daværende ordlyd i vernepliktsloven § 17 ga ikke hjemmel for å gi bestemmelser om omdisponering av personell til handelsflåtens bemanningsreserve. Det var ønskelig at denne paragrafen fikk en utforming som hjemlet slike overføringer.

8.7.2 Høringsnotatet

Tjeneste i andre lands forsvar

Departementet har foreslått å videreføre vernepliktsloven § 17 tredje ledd i forslaget til § 29 om fritak for ordinær tjeneste etter utført tjeneste i et annet lands forsvar. Det er foreslått noen mindre språklige endringer i bestemmelsen. I § 29 andre ledd foreslo departementet en hjemmel til å gi forskrift om fritak for ordinær tjeneste etter utført militært tjeneste i et annet lands forsvar.

Fritaksordningen

Departementet har foreslått å videreføre bestemmelsene i vernepliktsloven § 17 første ledd, andre ledd og heimevernloven § 21 om fritak for tjeneste i Forsvaret i fred på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet (fritaksordningen) i høringsforslaget til § 31. Departement har begrunnet dette slik:

«Departementet foreslår å endre ordlyden i vernepliktsloven § 17 første ledd første punktum tilsvarende det som i dag følger av vernepliktforskriften kapittel 8 A. Etter vernepliktsloven § 17 første ledd kan vernepliktige fritas eller gis utsettelse med fremmøte i krig eller når deres avdeling settes på krigsfot. Når fritaksordningen ble tatt inn i vernepliktforskriften i 2014 ble «i krig eller settes på krigsfot» endret til «i krise, konflikt eller krig». Departementet foreslo da at begrepet mobilisering skulle erstattes med begrepet krise, konflikt eller krig. Bakgrunnen for dette var at mobiliseringsforsvaret er erstattet med et innsatsforsvar som skal være effektivt og mobilt i hele spekteret av krise, konflikt og krig. Begrepet krise, konflikt eller krig er mer gjenkjennbart for den sivile delen av totalforsvaret. Departementet foreslår imidlertid å benytte begrepene «i krig eller når krig truer» eller «ved styrkeoppbygging» konsekvent i loven, jf. punkt 7.3.12. Forslaget til nye regler for ordningen var basert på at virksomheter som dekker samfunnskritiske funksjoner i den totale samfunnsberedskapen skal beholde sitt personell i situasjoner med krise, konflikt eller krig. Tjenestepliktige som bekler nøkkelroller for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner, skal normalt gis fritak for fremmøte i Forsvaret.
Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette utgangspunktet for personell med kompetanse som Forsvaret ikke kan unnvære, dersom personell med tilsvarende kompetanse ikke er tilgjengelig.
Departementet foreslår å endre begrepsbruken i samsvar med forskriften, med unntak av å innføre begrepene «krise og konflikt».»

8.7.3 Høringsinstansenes syn

Forsvaret har følgende merknad til høringsforslagets § 31:

«FST ønsker å kommentere viktigheten av systemperspektiv i samspillet mellom Forsvarets behov og det sivile samfunnets behov. I et totalforsvars – og samvirkeperspektiv er det viktig å se det slik at Norge har ett offentlig helsevesen, noe som innebærer tverrdepartementet samarbeid. For å oppnå et godt totalforsvar anerkjenner Forsvaret viktigheten av at tjenestepliktige som på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet bør fortsette i sin sivile virksomhet, kan fritas for eller få utsatt fremmøte til tjeneste i Forsvaret i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging. Samtidig er det viktig at Forsvaret får tilgang til personell med kompetanse som Forsvaret ikke kan unnvære dersom personell med tilsvarende kompetanse ikke er tilgjengelig. I høringsnotatet vises det til at unntak da kan gjøres fra utgangspunktet om at tjenestepliktige som bekler nøkkelroller for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner normalt skal gis fritak for fremmøte i Forsvaret. Det bør i den forbindelse vurderer om dette bør fremgå eksplisitt av loven.
Behovet for samarbeid og systemperspektiv kan synliggjøres blant annet ved Forsvarets behov for medisinsk fagpersonell. I tråd med totalforsvarskonseptet er det av stor viktighet at Forsvarets og det sivile samfunnets behov for og disponering av slikt personell er koordinert og avklart. Både fordi disse tjenestene skal virke sammen og fordi et koordinert og avklart forhold til hvor personellet har tjenesteplikt og skal møte vil minimere virkningene av at en person kun kan oppfylle en beredskapsfunksjon.
Det er behov for å få redefinert fritaksordninger, herunder prioriteringer. FST er derfor skeptisk til at handelsflåten, som var nevnt spesielt i den opprinnelige loven, nå er utelatt. Vi kan heller ikke finne noen begrunnelse for hvorfor handelsflåten ikke er tatt med i den nye teksten.»

Forsvarsbygg har følgende merknad til høringsforslagets § 31:

«Forsvarsbygg (FB) er av Forsvarsdepartementet (FD) gjennom flere år pålagt å etablere KOP og planverk for å kunne understøtte Forsvarets operative evne og beredskap. Et viktig element i slik planlegging er for FB å ha en forutsigbar personellstyrke som kan utløse de leveranser som avtales. Utfordring er at det ikke er godkjent en styrkestruktur for FB som gir Forsvarets personell- og vernepliktssenter hjemmel til å disponere personell i en styrkestruktur for FB.
Dette forhold synes ikke tilfredsstillende ivaretatt i nytt lovforslag, og FB anmoder derfor FD om å vurdere å knytte denne problemstillingen til lovverket, slik at det etableres en hjemmel som gir nødvendig forutsigbarhet. Det kan muligens løses ved en presisering av forholdet i Forsvarsloven § 31, og nytte fritaksordningen for hele FB eller knytte forholdet til annen relevant § i den nye loven»

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har følgende innspill til høringsforslagets § 31:

«For NSM som sivilt direktorat med leveranser til forsvarssektoren i fred, mobilisering, krise og krig, er det av avgjørende betydning å ha forutsigbare forhold knyttet til disponering av tjenestepliktig personell.
Etter en vurdering av høringssvar gitt av Forsvarsbygg i brev av 28.09.15, vil NSM bemerke at de samme forholdende også gjør seg gjeldende for NSM.
NSMs oppdrag og leveranser er i det vesentlige hjemlet i sikkerhetsloven med forskrifter. I BFF og SBS er det definert myndighetsoppgaver som skal utføres av NSM. Dette operasjonaliseres gjennom iverksettingsbrev langtidsplan, oppdragsbrev og løpende presiseringer, endringer og tillegg (PET). Det foreligger ikke et fullt utviklet planverk for hvordan NSM på best mulig måte skal utføre sine oppgaver i forbindelse med krise og krig.
NSM har besvart oppdrag gitt av FD i PET nr. 17 til IVB LTP 2013–2016 om kartlegging av forsvarets behov for understøttelse fra NSM. Dette vil trolig kreve ytterligere utredninger. Vi mener at denne prosessen med fordel kan sees i sammenheng med det videre arbeidet knyttet til forsvarslov med forskrifter.»

Politidirektorat har følgende bemerkning til høringsforslaget § 31:

«Med bakgrunn i høringsnotatets omtale i kapittel 7.4.15 legger direktoratet til grunn at det ikke er tilsiktet realitetsendringer i gjeldende rett, slik at vernepliktsforskriften kapittel 8A videreføres.»

8.7.4 Departementets vurdering

Departementet viser til Forsvarets og Politidirektoratets innspill til høringsforslaget § 31 og bemerker at høringsforslaget er videreføring av gjeldende rett. Nærmere vilkår for fritak vil fremgå av forskrift som i dag. Overføring av vernepliktige fra Forsvaret til Sivilforsvaret og politiet ivaretas i forslaget til § 15. Overføring av vernepliktige til handelsflåten opphørte i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) om avvikling av den særlige ordning for sjømenns vernepliktsforhold.

Fritaksordningen omfatter i dag alle sivile stillinger eller fagkyndighet som er kritisk viktig for samfunnet å opprettholde i krig, krise eller ved styrkeoppbygging. Dette vil også omfatte stillinger i politiet og handelsflåten.

Forsvarsbygg og Nasjonal sikkerhetsmyndighet peker i sine høringsinnspill på behovet for forutsigbar personellstruktur i krise og krig. Departementet bemerker at tilsatt militært personell i disse to etatene beordres i dag til stillinger i tråd med hjemler og ordninger som er etablert i Forsvaret. Forutsigbarhet for fortsatt tjeneste for dette personellet i tilfelle av krise og krig vil sikres gjennom Forsvarets interne regelverk som sier at personellet fortsetter i sine stillinger ved styrkeoppbygging hvis ikke annet blir avtalt. Sivilt tilsatte i Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og øvrige underliggende etater vil kunne være omfattet av fritaksordningen. Dette vil tilfredsstille hensynet til forutberegnelighet hva gjelder sivilt tilsatt personell. Departementet mener derfor at fritakshjemmelen, slik den fremkommer i høringsforslaget § 31, ikke er direkte egnet for å regulere de hensynene som belyses i høringsinnspillene fra Forsvarsbygg og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Høringsforslaget til § 31 er avgrenset til fritak for fremmøte i Forsvaret på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet, og vil etter departementets syn ikke redusere forutsigbarheten på området. Departementet opprettholder høringsforslaget i lovforslagets § 32.

8.8 Engangserstatning ved dødsfall og invaliditet

Bestemmelser om erstatning ved dødsfall og invaliditet til personell som avtjener verneplikt mv., følger i dag av forskrift 22. juni 2000 nr. 634. Forskriften er hjemlet i Kongens instruksjonsmyndighet.

Departementet foreslo i høringsforslaget at hjemmelen for forskriften tas inn i høringsforslagets § 32. Forskriften regulerer viktige rettigheter. Departementet har i høringsforslaget begrunnet dette med at hjemmelsgrunnlaget bør fremgå av loven for å ivareta hensynet til den enkeltes forutberegnelighet.

Departementet har i etterkant av høringen kommet til at det bør gjøres flere endringer i bestemmelsens ordlyd. Departementet foreslår at overskriften bør endres slik at det fremgår at engangserstatningen er knyttet til dødsfall og «medisinsk» invaliditet.

Departementet mener at ordlyden som ble foreslått i høringen, vil begrense personkretsen som kan kreve erstatning etter dagens forskrift om engangserstatning uten at dette har vært tilsiktet. En del av dem som er omfattet av dagens forskrift har ikke verneplikt. Av den grunn vil ordlyden i høringsforslaget § 32 «Hvis noen dør eller blir invalide mens de avtjener verneplikten», innskrenke virkeområdet. Departementet foreslår derfor at første ledd regulerer hvilke personer som etter bestemmelsen kan ha krav på engangserstatning. Departementet mener at ordlyden «tjenestepliktige som ikke er tilsatt og frivillige som ikke er tilsatt» er dekkende for dem som i dag omfattes av forskriften. Departementet foreslår at denne ordlyden tas inn i første ledd.

Departementet foreslår videre at det fremgår av bestemmelsen at disse personene kan ha krav på engangserstatning dersom de blir «påført skade eller sykdom under tjenesten som medfører medisinsk invaliditet». Departementet foreslår videre å klargjøre at ved dødsfall er det avdødes etterlatte som har krav på engangserstatning.

Videre mener departementet at de nærmere vilkårene for engangserstatning bør fremgå av loven. Departementet foreslår derfor at dette tas inn i paragrafens andre ledd og tredje ledd.

Departementet foreslår at fjerde ledd regulerer at Kongen kan fastsette nærmere regler om når sykdom eller skade har oppstått under tjenesten, og hvordan erstatningen skal utmåles og utbetales.

Departementet opprettholder forslaget med de endringer som fremgår ovenfor i lovforslagets § 33.

Til dokumentets forside