6 Høringsinstansenes syn

6.1 Oversikt over høringssvarene

Departementet har mottatt over 3 000 høringssvar. Det er 50 kommuner og fylkeskommuner som har sendt inn høringssvar, av disse har 49 innspill til forslaget. 31 av kommunene støtter alternativ A, som innebærer at kommunenes handlingsrom utvides slik at andre flagg kan brukes i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse. Dette er blant andre Agder fylkeskommune, Senja kommune, Lørenskog kommune, Kristiansand kommune, Stranda kommune, Bergen kommune, Sortland kommune, Aurskog-Høland kommune, Hole kommune og Nordre Follo kommune. Det er to av kommunene som støtter alternativ B om at bestemmelsene i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves med unntak av hjemmelen for å kunne gi forskrift om bruk av andre lands flagg fra kommunale bygninger. Dette er Bærum kommune og Bykle kommune. Det er åtte kommuner som støtter alternativ C om at lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves i sin helhet. Det er blant andre Bodø kommune, Oslo kommune, Trondheim kommune og Vadsø kommune. Av disse åtte er det to kommuner som støtter både alternativ B og C. Ni kommuner ønsker alternativ D om at gjeldende rett videreføres. Det er blant andre Farsund kommune, Hareid kommune, Fitjar kommune, Lyngdal kommune og Vestre Toten kommune.

Totalt fire departementer har sendt inn høringssvar, hvorav ett departement har hatt innspill til høringsforslaget. Justis- og beredskapsdepartementet har et lovteknisk innspill til alternativ B, og foreslår i tillegg at det bør vurderes om lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger også skal gjelde for Svalbard, slik at loven gis tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet støtter forslag C. Forsvaret ved forsvarsstaben støtter en videreføring av gjeldende rett.

Det er 26 ulike interesseorganisasjoner og livssynssamfunn som har kommet med høringssvar. Av disse er det 17 som ønsker videreføring av gjeldende rett. Dette er blant andre Norsk reserveoffiserers forbund, Den indre Sjømannsmisjon, Verdialliansen, Hamar Normisjon og Landsforeningen for lesbiske, homofile og bifile av 2019 (LLH-2019). Fire organisasjoner ønsker at kommunenes handlingsrom til å flagge med andre flagg utvides i tråd med alternativ A. Dette er KS, Human-Etisk Forbund, FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og Sentralt ungdomsråd i Oslo. KS støtter i tillegg også alternativ B og C. Fem av organisasjonene støtter ingen av de foreslåtte alternativene, og ønsker en strengere regulering av kommunenes adgang til å flagge enn det som følger av gjeldende rett. Dette er Andenes Babtistmenighet, Filadelfia Arendal, Frimodig Kirke, Kristent Nettverk og GodtNytt.

Stenbråten skole og Norheimsund friskule har inngitt høringssvar, og begge støtter en videreføring av gjeldende rett.

Totalt 23 politiske partier og lokallag har inngitt høringssvar, hvorav 22 partier har hatt merknader til forslaget. Piratpartiet støtter alternativ A som gir kommunene utvidet adgang til å flagge med andre flagg. 19 partier støtter alternativ D om videreføring av gjeldende rett. Dette er Drammen FrP, Fitjar Senterparti, Ål Høgre, Partiet de Kristne, tre lokallag fra Partiet de Kristne, og tolv lokallag fra KrF, blant andre Namsos KrF, Innlandet KrF, Sarpsborg KrF, Volda KrF og Rælingen KrF.Et lokallag fra Partiet de Kristne og Esatru for politikk støtter ingen av forslagene, og ønsker en innstramming av gjeldende rett.

Det er over 3 000 privatpersoner som har sendt inn høringssvar. Av disse er over 1 600 sendt inn fra privatpersoner som har oppgitt navnet sitt, og 1 300 høringssvar er sendt inn av anonyme privatpersoner. Av de over 3 000 privatpersonene som totalt har sendt inn høringssvar, er det over 2 600 som har innspill til forslaget. Over 2 000 privatpersoner støtter alternativ D som innebærer videreføring av gjeldende rett. 21 personer støtter alternativ A som gir kommunene større handlingsrom. Fem personer støtter alternativ B og tre personer støtter alternativ C. Av disse er det én person som støtter alle tre alternativene, og én som støtter alternativ C som et alternativ til A. En del av privatpersonene støtter ingen av alternativene i høringsforslaget, men har andre innspill, for eksempel forslag om strengere regulering enn gjeldende rett eller innspill mot bruk av bestemte flagg, herunder regnbueflagget.

6.2 Opptelling av høringssvar

Departementet har mottatt over 3 000 høringssvar. Et stort flertall av høringssvarene er fra privatpersoner. Departementet har registrert at noen privatpersoner har sendt inn høringssvar flere ganger. Det kan være ulike årsaker til dette. Departementet har fått tilbakemelding fra enkelte privatpersoner om at nettsiden for innsending av høringssvar på regjeringen.no ikke var tydelig nok, slik at enkelte personer ved en feil haket av for «ingen merknad» da de sendte inn sitt høringssvar og dermed måtte sende inn et nytt høringssvar med sin merknad. Departementet har tatt opp denne tilbakemeldingen med driftsansvarlig for nettsiden regjeringen.no. Departementet registrerer at i andre tilfeller har samme person sendt inn identiske høringssvar flere ganger. I de tilfellene departementet har registrert at samme person har sendt inn flere høringssvar, har personen i opptellingen av høringssvar kun blitt talt en gang. Departementet tar imidlertid forbehold om at det kan være ytterligere tilfeller av personer som har sendt inn høringssvar flere ganger, uten at dette har blitt fanget opp. Det er for eksempel mulig å sende inn høringssvar anonymt, og i denne høringen har det kommet over 1 400 anonyme høringssvar. Departementet kan derfor ikke med sikkerhet utelukke at innspill fra samme person kan ha blitt talt flere ganger i oppsummeringen av høringssvarene.

6.3 Innspill til alternativene i høringsforslaget

6.3.1 Mulighet for å bruke andre flagg i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse – alternativ A

Det er 57 høringsinstanser som støtter at kommunenes adgang til å benytte andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget, kommuneflagget eller fylkesflagget utvides slik at andre flagg kan brukes i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse uten at disse må ha tilknytning til bygningen det flagges fra. Dette alternativet var omtalt som alternativ A i høringen. Det er én fylkeskommune og 30 kommuner som støtter alternativet. Det er videre tre interesseorganisasjoner som støtter forslaget, dette er KS, Human-Etisk Forbund og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Ett politisk parti støtter alternativet, det er Piratpartiet. Alternativet støttes også av Sentralt ungdomsråd i Oslo. Det er videre 21 privatpersoner som støtter alternativet.

Sandnes kommune uttaler:

«Kommunikasjonen i det offentlige rom har endret seg vesentlig siden 30-tallet, og det kan være grunn til å legge føringer for hva som er lov og hva som ikke er det. Det er ikke nødvendig at dette reguleres nasjonalt – det gir mening å desentralisere og legge ansvaret over på lokale myndigheter.»

Time kommune mener også det er positivt at kommunene i større grad bør kunne avgjøre hvilke flagg kommunen skal kunne flagge med fra sine bygninger. Lørenskog kommune viser til at kommunen tidligere ikke har kunnet flagge for å markere pride siden det ikke ble avholdt et arrangement i tilknytning til bygget:

«[…] Denne problemstillingen var aktuell i Lørenskog kommune like før sommerferien, da spørsmålet om flagging med regnbueflagg kom opp i forbindelse med markeringen av Pride, og der kommunen ikke kunne flagge fra rådhuset fordi det ikke ble avholdt et arrangement i tilknytning til bygget.

Rådmannen mener at selv om det er behov for å gi kommunene økt selvbestemmelse i spørsmål om flagging fra kommunens bygninger, bør ikke loven oppheves slik det foreslås i alternativene B og C. Flagging fra offentlige bygg blir oppfattet som en meningsytring fra det offentlige, og en svært utvidet adgang til å flagge med andre typer flagg kan føre til en mer politisk flaggpraksis i kommunen. Dette kan oppleves som splittende for innbyggerne.

Rådmannen mener at Lørenskog kommune bør støtte alternativ A. I dette alternativet blir regelverket mer fleksibelt, og det blir enklere for kommunene å kunne velge å flagge med andre flagg.»

Fredrikstad kommune støtter alternativ A, og viser til at alternativet vil gi en lik praksis for flagg uavhengig av om det skjer fra en bygning eller en frittstående flaggstang. Kommunen har videre vurderinger til hvordan allmenn interesse skal tolkes:

«En utvidet adgang til flagging som følger av alternativ A kan imidlertid medføre konfliktsituasjoner og splittelse blant innbyggerne i Fredrikstad. Endring av regelverket kan derfor til tider innebære kontroversiell flagging. Likeledes vektlegger alternativet at ‘allmenn interesse’ ved flaggingen skal være ivaretatt, og på den måten gjenspeile interessen blant flertallet av Fredrikstad sine innbyggere. Kommunen har best kjennskap til innbyggernes interesser og således besitter de den nødvendige kompetansen for å vurdere hvilke flagg som er i tråd med ‘allmenn interesse’.»

Human-Etisk Forbund støtter alternativ A, men viser til at det er viktig at det finnes en lovformulering om at flagging må være i allmennhetens interesse for å være lovlig. Human-Etisk Forbund uttaler:

«Human-Etisk Forbund støtter alternativ A i høringsnotatet – at adgangen til å flagge på kommunenes offentlige bygninger utvides til også å gjelde flagging i anledning ‘arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse’.

Det er de tre siste ordene – av allmenn interesse – som er avgjørende for at vi støtter dette alternativet. Flagging som kan tolkes som støtte til kontroversielle bevegelser, og/eller til splittende organisasjoner og verdier som ikke er av allmenn interesse, bør ikke tillates.»

Andre høringsinstanser støtter også alternativ A, men etterlyser samtidig en presisering av innholdet i unntaksregelen. Blant andre uttaler FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold:

«Når det gjelder alternativ A, er vi av den oppfatning at det vil være av betydning med en tydeliggjøring av hva merkedag vil si, samt hva som legges i uttrykket allmenn interesse. Det fremstår nyttig at departementet har listet opp eksempler på slike markeringer eller merkedager, men en ytterligere tydeliggjøring her mener vi kan være til nytte for kommunene i sine vurderinger av hva det eventuelt skal og ikke skal flagges for.»

Sentralt ungdomsråd i Oslo støtter alternativ A og uttaler:

«[…] Vi støtter forslag A, fordi vi mener det er bra å utvide mulighetene og handlingsrommet til kommunene. Vi er opptatt av at regelen ikke må kunne medføre at man kan flagge med flagg som kan oppfattes hatefulle og ekskluderende.»

6.3.2 Oppheving av loven med unntak av regler om andre staters flagg – alternativ B

Totalt ni høringsinstanser støtter at lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves med unntak av hjemmelen for å kunne gi forskrift om bruk av andre lands flagg fra kommunale bygninger, som i høringen var alternativ B. Det er et statlig organ som støtter alternativet – Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det er videre en interesseorganisasjon, KS, som støtter alternativet. Det er også to kommuner, Bærum kommune og Bykle kommune, og fem privatpersoner som støtter alternativet.

Enkelte høringsinstanser støtter både alternativ B og C, herunder Bufdir. Bufdir viser til at det er viktig at innbyggerne i den enkelte kommune tydelig kan se hvorvidt deres kommune ønsker å jobbe for eller markere mangfold:

«Bufdir støtter forslaget om å oppheve lov om flagging, i et likestillingsperspektiv. Ved en opphevelse av loven vil det være enklere for kommuner å flagge med for eksempel regnbueflagg eller FN-flagget, slik det skrives i høringsnotatet. Dette er begge symboler som på hver sin måte viser til viktigheten av mangfold. Ved å la kommunen selv avgjøre dette, kan heller ikke kommuner som ikke ønsker å flagge med for eksempel regnbueflagg skyve flaggloven foran seg.

Det er viktig at innbyggere i den enkelte kommune tydelig kan se hvorvidt deres kommune ønsker å jobbe for eller markere mangfold. Det er derfor fornuftig at ansvaret for å markere dette gjennom for eksempel flagging i sin helhet flyttes til kommunene.»

KS mener at kommunene i større grad selv bør kunne avgjøre hvilke flagg kommunen skal kunne flagge med fra sine bygninger:

«KS er enig i at kommunene i større grad selv bør kunne avgjøre hvilke flagg kommunen skal kunne flagge med fra sine bygninger, og at nasjonal lovgivning skal gi færre begrensninger enn i dag.

KS støtter alternativene B og C, da de gir størst lokalt handlingsrom og best ivaretar hensynet til det lokale selvstyret. Ved disse alternativene vil altså kommunen stå fritt til å flagge med det flagg de selv måtte ønske, men hensyntatt eventuelle regler knyttet til fremmede staters flagg.

Når det gjelder bruk av fremmeds staters flagg så er det ikke urimelig i en enhetsstat som Norge å ha en viss nasjonal regulering av dette. Det kan være vel så hensiktsmessig å hjemle dette i annen lov enn å beholde loven om flagging, dersom det eneste formålet er å kunne hjemle forskrift om bruk av fremmede staters flagg.

KS ser at også alternativ A gir kommunene mer utvidet handlingsrom enn gjeldende rett. KS mener det er et bedre alternativ enn dagens bestemmelser, selv om det i prinsippet innebærer fortsatt nasjonal lovgivning rundt flagging fra kommunens offentlige bygninger.

Selv om loven oppheves, har kommunene fortsatt myndighet til å fastsette et flaggreglement for egen kommune, som rammer for å ivareta ulike interesser og vurderinger.»

Bærum kommune støtter også forslaget om at den enkelte kommune i større grad selv bør kunne avgjøre hvilke flagg kommunen skal kunne flagg med.

Justis- og beredskapsdepartementet har en lovteknisk merknad til endringsforslaget i alternativ B. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det ikke vil være behov for en unntakshjemmel for bruk av fremmed lands flagg hvis den någjeldende innledningen i § 1 fjernes og kommunene skal stå fritt til selv å bestemme over flaggingen.

6.3.3 Oppheving av loven i sin helhet – alternativ C

Totalt 13 høringsinstanser støtter at lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves i sin helhet, som i høringen var alternativ C. Et statlig organ, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og interesseorganisasjonen KS støtter alternativet. Det er også åtte kommuner og tre privatpersoner som støtter alternativet. Enkelte av høringsinstansene støtter både alternativ B og C.

Vadsø kommune viser til at gjeldende rett setter begrensninger for kommunen:

«Vadsø kommune erfarer at dagens lov setter begrensinger på markeringer som Vadsø kommune ønsker å delta i. Dette gjelder spesielt;

• Anledning til å flagge med Regnbueflagget under bestemte anledninger

• Anledning til å flagge med Kvenflagget på Kvenfolkets dag 16. mars

• Anledning til å flagge med andre lands flagg, f eks det finske flagget på Finlands nasjonaldag.

Vadsø kommune vil derfor tilrå at alternativ C hvor lov om flagging fra kommunenes offentlige bygninger oppheves i sin helhet.»

Oslo kommune vektlegger hensynet til det kommunale selvstyret og uttaler:

«Oslo kommune slutter seg til departementets uttalelse i høringsnotatet om at kommunene i større grad selv bør kunne avgjøre hvilke flagg kommunen skal kunne flagge med fra sine bygninger.

Oslo kommune legger stor vekt på kommunalt selvstyre. Kommunens vurdering er at den enkelte kommune er nærmest til å vurdere og å fatte vedtak om flagging fra kommunens offentlige bygg og i den forbindelse utforme kommunale regler for dette. Som en følge av dette støtter Oslo kommune alternativ C Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves i sin helhet.»

6.3.4 Videreføring av gjeldende rett – alternativ D

Totalt er det over 2 200 høringsinstanser som ønsker videreføring av gjeldende rett, som i høringen var omtalt som alternativ D. Av disse er det over 2 200 privatpersoner, dette inkluderer både navngitte privatpersoner og anonyme privatpersoner. Ni kommuner støtter alternativet, blant andre Lyngdal kommune, Hareid kommune og Farsund kommune. 19 lokallag for politiske partier støtter alternativet. Det er videre 17 interesseorganisasjoner og livssynssamfunn som ønsker videreføring av gjeldende rett. To statlige organisasjoner støtter alternativet, dette er Forsvaret og Bergenhus Heimeverndistrikt 09. Totalt 18 private selskaper støtter alternativet. Det er to utdanningsinstitusjoner som støtter alternativet, Stenbråten skole og Norheimsund Friskule.

Høringsinstansene oppgir ulike grunner for hvorfor de ønsker videreføring av gjeldende rett. Fitjar kommune viser blant annet til at det kan bli svært krevende å sette grenser lokalt dersom det åpnes helt for all flagging fra kommunale bygg. Kommunen uttaler videre:

«Fitjar kommune meiner at er særs viktig i ei tid med aukande motsetnadar i mange demokratiske land at dei offentlege (og her kommunale) styresmaktene sine bygg og symbol for lokal myndighet vert oppretthaldne som samlande, der ein som i dag kan nytta det norske flagget, det samiske flagget eller kommuneflagget på kommunen sine flaggstenger.

Vi er samd i dagens unntaksmulighet, og at det er opp til ei lokal politisk avgjerd å ta stilling til bruk av andre flagg med arrangementsmessig tilknytning til staden.»

Et høyt antall privatpersoner ønsker videreføring av gjeldende rett. Av disse er det mange som ikke har oppgitt en begrunnelse for sitt innspill. Andre viser blant annet til at økt mulighet til å flagge med andre flagg vil kunne få uheldige konsekvenser, f.eks. bruk av flagg som oppleves som splittende for befolkningen og flere uenigheter lokalt om kommunenes bruk av flagg. Blant andre uttaler en privatperson:

«Dersom en åpner helt opp for all flagging fra kommunale bygg, blir det svært krevende å sette grenser lokalt. Det kan variere mellom styrken til særinteresser, varierende politisk sammensetning i ulike valgperioder, eller ein generell liberal holdning til flagging fra kommunale bygg.

Jeg mener at det er svært viktig, at i en tid med økende motsetninger i mange demokratiske land, må de offentlige/kommunale styresmaktene sine bygg og symbol for lokal myndighet, opprettholdes som samlende.»

En annen privatperson viser blant annet til at en endring vil medføre unødige debatter i alle landets kommuner:

«En endring og utvidelse av flaggloven vil føre til tallrike og unødige debatter i alle landets kommuner. Fordi kommunene er forpliktet på likebehandling, vil flagging trolig bli et stadig tilbakevendende tema, med til dels opphetede diskusjoner og mange skuffede ildsjeler som får avslag på sine søknader. Flertallet av dem som blir nektet å heise sitt flagg, vil trolig føle seg diskriminert og urettferdig behandlet. Avisinnleggene kan bli mange og resultere i fraksjoner, fronter, forvirring og fremmedgjøring blant ulike grupper i lokalbefolkningen. Dette vil verken være byggende eller samlende for hver enkelt kommune. Tvert imot.»

Andre høringsinstanser viser til at det ikke er behov for endring av regelverket. Blant andre uttaler en privatperson:

«Det er også i dag anledning for unntak, for eksempel er det mulighet for å flagge med andre flagg i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse. Det er derfor allerede mulighet for unntak med dagens flagglov noe som igjen underbygger at det ikke er behov for endringer.»

Forsvaret ved Forsvarsstaben anbefaler en videreføring av gjeldende lovbestemmelser. Forsvaret anbefaler videre at det etableres primære og sekundære flaggstenger som vil sikre ivaretakelse av kommunenes behov for flagging, samtidig som verdighet og plassen til nasjonalflaggene videreføres. Forsvaret uttaler:

«Det synes uheldig om forskjellige offentlige nivåer utøver forskjellig regelverk ved bruk av nasjonalflagget. Uavhengig av nivå bør nasjonalflagget behandles med samme respekt, og brukes i samsvar med et enhetlig og felles nasjonalt regelverk. Forsvaret anbefaler at et slikt felles regelverk for bruk av nasjonalflagget i offentlig sammenheng utarbeides. Et felles regelverk vil forenkle forvaltningen av bruken på kommunalt nivå.

Forsvaret vil anbefale at kommunale flaggstenger rangeres i en primær og sekundær rolle. Den primære flaggstangen i kommunen, flaggstang nr. 1 benyttes i tråd med dagens bestemmelser. Dette innebærer at det kun er det norske og samiske flagget som heises her. Flaggstangen bør tydelig skille seg ut fra sekundærflaggstenger både i plassering og høyde. De flaggstengene som er i en sekundærrolle er lavere og det er fritt opp til kommunen å benytte disse til andre flagg.»

Innlandet KrF støtter alternativ D, og viser til at flagg har en sterk symboleffekt og kan virke både samlende og splittende:

«Kommunale bygninger representerer nasjonen Norge, vår grunnlov og suverenitet. Flagg har en sterk symboleffekt og kan virke både samlende og splittende. Av den grunn bør offentlige bygninger inneha en tydelig og samlende funksjon. Å åpne for en praksis hvor ulike organisasjoner skal kunne bruke kommunale bygninger til å ytre sin tilstedeværelse, vil samtidig åpne for en uendelig definisjonsforflytning over tid. Den nåværende lov dekker alle behov for markering av andre interesser på kommunenes andre flaggstenger. Innlandet KrF vil derfor videreføre gjeldene lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger uten endringer, alternativ D.»

Partiet De Kristne ønsker at alternativ D velges, og ser utfordringer ved å endre regelverket:

«Norge og den vestlige verden er i en utvikling av økende polarisering og mindre forståelse. Denne utviklingen er undergravende for demokratiet og behovet for at alle innbyggerne i et land har et felles verdi- og kulturgrunnlag som samler folket og ikke fragmenterer fellesskapet. Vi har i dag en rekke arenaer for debatt, demokratisk ytringsfrihet og meningsutøvelse. I dette lys blir det et være eller ikke være for demokratiet og nasjonalstaten å beskytte og opprettholde arenaer for enhet og fellesskap på tross av øvrige skillelinjer. Nasjonaldagen vår 17.mai er en slik arena, og våre offentlige flaggstenger er en slik arena. Intensjonen med loven fra 1933 er om mulig enda mer relevant i dag. De offentlige flaggstengene, folkets flaggstenger, må bære flagg som samler hele folket og som ikke splitter. I et multikulturelt og polarisert samfunn er dette helt avgjørende.»

Frimodig Kirke vurderer at endring av loven blant annet vil resultere i unødig tidsbruk i kommunene, og stiller spørsmål ved hvor grensa skal gå for hvilke andre flagg som kan tillates. Frimodig Kirke uttaler:

«Hvilke kriterier skal ligge til grunn? I gjeldende lovverk og i lovforslaget i alternativ A er det sentrale kriteriet for flagging med annet flagg at det er av «allmenn interesse». Hva betyr egentlig det i praksis? Hvem definerer hva som er av allmenn interesse? Er det flertallet i kommunestyret? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for søknader om å flagge med det ene eller det andre flagget? Hvis f.eks. det lokale idrettslaget får innvilget flagging med sitt flagg under en fotballcup, vil veteranbilforeningen kunne få innvilget det samme? Eller, hva med mer ideologisk baserte organisasjoner som f.eks. Kirkens Nødhjelp under den årlige fasteaksjonen eller andre aktører med større arrangement og markeringer? Hvor går grensene for hvem som får flagge og ikke?»

Stenbråten skole støtter alternativ D, og viser til at de øvrige alternativene potensielt vil kunne skape utfordringer som truer skolenes samfunnsoppdrag som sådan, samt skolelederes plikt til effektiv og hensiktsmessig forvaltning og likebehandling. Om forvaltning og likebehandling uttaler Stenbråten skole:

«[…] Dette kan potensielt føre til at rektorer og andre offentlige ledere stadig må ta stilling til hvorvidt velmente initiativer fra skiftende politisk ledelse lokalt vil kunne påvirke virksomhetens samfunnsoppdrag. Skoler er komplekse virksomheter som forholder seg til en rekke interne og eksterne aktører. I vår tid tar skoleledere stadig stilling til i hvilken grad interessentene skal påvirke skolenes innhold. En endring av lov om flagging på kommunens offentlige bygninger vil potensielt utfordre skolelederes plikt til effektiv og hensiktsmessig forvaltning og likebehandling.»

6.4 Andre innspill

Flere av privatpersonene som har kommet med høringssvar, tar til orde for en strengere regulering enn gjeldende rett. En privatperson foreslår at andre flagg ikke skal kunne brukes, og uttaler:

«Jeg har ingen sans for at alle slags flagg skal kunne henge på offentlige plasser.

Det norske flagg representerer oss alle. Og det aleine bør være vårt samlende symbol.»

Også Namsos KrF ønsker en strengere regulering av kommunenes adgang til å flagge med andre flagg, og uttaler blant annet:

«[…] Primært ønsker vi ‘Alternativ E’ som ville ha innskrenket den nåværende kommunale selvråderetten til flagging på offentlige bygninger slik at man unngår å favorisere enkelte grupper. Dermed legges det til rette for at borgerne lettere kan kjenne seg inkludert og identifisere seg som nordmenn uavhengig av politisk/ideologisk, religiøst og etnisk ståsted. Dette er spesielt viktig i en tid med økende forskjeller og bakgrunner i befolkningen.»

En privatperson viser til at debatten i stor grad har blitt en debatt for eller imot regnbueflagget, og viser til at det kommunale selvstyret på området er viktig:

«Eg registrerer at debatten i stor grad har vorte ein debatt for eller imot regnbogeflagget, og det meiner eg er synd, sidan saka har store prinsipielle sider. Likevel er det eit viktig signal om aksept ei kommune sender til dei delane av befolkinga med lhbt-identitet, at ein brukar dette flagget på offentlege flaggstenger – og slik sett sender signal om at også desse gruppene er inkluderte i det norske samfunnet. Slik eg ser på det, så har denne flaggdebatten vorte ein skinndebatt der Pride og organisasjonen FRI er den eigentlege skyteskiva, og kommunane sin bruk av flagg blir brukt som middel.

Den kommunale sjølvråderetten på dette området er viktig, og eg synest det er heilt på sin plass dersom ei kommune til dømes ønskjer å markere at ein landsomfattande organisasjon har sitt landsmøte lokalt, ved å heise eit organisasjonsflagg på kommunehuset.»

Gjerstad kommune viser til sin erfaring med flagging med andre flagg:

«Kommunedirektøren er enig med departementet i at det bør være en enhetlig praksis i norske kommuner når det gjelder bruk av andre staters flagg.

For øvrig har vi i Gjerstad kommune allerede flagget med regnbueflagget på kommunens flaggstang utenfor kommunehuset i forbindelse med ‘Skeive sørlandsdager’ de siste tre år. Ordfører (og kommunedirektør) har tolket dette som et arrangement som faller inn under unntaksbestemmelsen og har valgt å heise flagget disse dagene for å vise at i vår kommune støtter vi de grunnleggende menneskerettighetene, som frihet, likestilling og likeverd.

I løpet av disse årene er det kun kommet inn en negativ reaksjon til kommunen på flaggingen med regnbueflagget, og etter kommunedirektørens oppfatning er det ikke noe som tyder på at dette har vært kontroversielt eller er noe som har skapt splittelse i befolkningen i Gjerstad, i motsetning til i noen andre kommuner på Sørlandet.

Kommunen bør fortsatt ha en restriktiv praksis når det gjelder flagging med andre flagg enn det norske og samiske flagget, i tillegg til kommuneflagget. I Gjerstad vil dette trolig begrenses til å gjelde regnbueflagget noen dager i f m Pride/Skeive sørlandsdager og evt FN-flagget på FN-dagen.»

Vang kommune ser det som positivt å styrke det lokale selvstyret slik at kommunene i større grad selv kan avgjøre hvilke flagg som skal benyttes ved kommunale bygg, men ser også enkelte utfordringer ved en slik endring:

«[…] Utfordringa kan vere at kommunen då i større grad må ta stilling til søknadar om å få heise flagg. Nokre av disse søknadane vil truleg vere enkle å behandle, medan søknadar knytt til kontroversielle arrangement kan utløyse debatt.

Då flagging ved kommunale bygg framleis vil vere ein del av kommunen sitt andlet utetter, tilrår kommunedirektøren at søknadar om flagging ved kommunale bygg blir behandla av formannskapet.»