10 Folkehøgskolenes kurs

10.1 Samarbeid med videregående skole om formell kompetanse

10.1.1 Gjeldende rett

For at en folkehøgskole skal kunne godkjennes for tilskudd, er det et krav at skolen er eksamensfri, jf. folkehøyskoleloven § 2 bokstav a. Det stilles ingen krav til pensum. Fraværet av formell eksamen gir folkehøgskolene en særegen stilling i utdanningssystemet, jf. Ot.prp. nr. 79 (2001–2002) Om lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) merknaden til § 2.

I forskrift til folkehøyskoleloven § 4 er det krav til kursordninger. Det fremgår av bestemmelsen at:

Elever på kurs skal ha et undervisningsprogram på minst 24 timer per uke. Lørdag er normalt skoledag. Undervisningsomfanget skal normalt være minst 4 timer hver dag. Maksimalt elevtall på enkeltkurs er 120 prosent av internatkapasiteten, jf. § 6.

Folkehøyskolene kan kun arrangere følgende kurs av kortere varighet enn nevnt i første ledd:

• a) kurs av kortere varighet rettet spesielt mot personer med dokumentert redusert funksjonsevne og deres nærmeste

• b) kurs av kortere varighet rettet mot innvandrerungdom dersom kursene har et klart definert integreringsformål

• c) kurs av kortere varighet rettet mot ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv.

Undervisningsomfanget på disse kursene av kortere varighet skal være på minst 12 timer, og normalt minst 4 timer hver dag. Disse kursene av kortere varighet kan kun utgjøre en mindre del av skolenes samlede virksomhet. Kravet i § 4 første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende for disse kursene. Folkehøyskolene skal rapportere om deltakelse på disse kursene av kortere varighet i samsvar med denne forskriften § 7 annet ledd.

Kurs av kortere varighet ved Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk pensjonistskole, jf. lov om folkehøyskoler § 8 annet ledd, skal som hovedregel foregå i Norge. Deler av undervisningen ved disse skolene kan likevel legges utenlands, men ikke utenfor Norden. Undervisning i utlandet ved disse skolene må skje etter et forsvarlig pedagogisk opplegg. Kravet i § 4 første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Den enkelte skole har det pedagogiske og praktiske ansvaret for alle kurs.

I forskrift til folkehøyskoleloven § 6 er det gitt regler om internat. Det fremgår av første ledd første punktum at skolens internat må integreres i skoleopplegget på kurs, og at minst 80 prosent av elevene må bo på internatet.

Det stilles ikke krav til innholdet i kurstilbudet, utover de rammene for folkehøgskoletilbudet som fremgår av formålsbestemmelsen i folkehøyskoleloven § 1 andre ledd, se omtalen av denne i proposisjonen punkt 3. Det følger av forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 79 (2001–2002) merknaden til § 1, at bestemmelsen har til hensikt å tydeliggjøre innholdet i folkehøgskolene, og at det nærmere ansvaret for å definere formålet ligger til folkehøgskolene selv.

10.1.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å presisere i loven at kravet til eksamensfrihet ikke er til hinder for at folkehøgskoler kan tilrettelegge for at elever kan ta videregående opplæring i fag som en del av kursopplegget.

Med dette høringsforslaget fulgte departementet i hovedsak opp forslaget fra folkehøgskoleutvalget, se nærmere omtale i NOU 2022: 16 kapittel 9. Et flertall i folkehøgskoleutvalget foreslo at folkehøgskoler som ønsker å lage opplegg for elever som har falt ut av videregående opplæring, bør få anledning til det.

10.1.3 Høringsinstansenes syn

Om lag 45 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om å presisere i loven at kravet til eksamensfrihet ikke er til hinder for at folkehøgskoler som ønsker det kan tilrettelegge for elever som tar videregående opplæring i fag som en del av kursopplegget ved folkehøgskole. Et klart flertall av høringsinstansene støtter forslaget helt eller delvis. Blant høringsinstansene som støtter forslaget er Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Vefsn kommune, KFUK-KFUM Norge, Evje folkehøgskole AS, Molde folkehøgskole, Nordvestlandet folkehøgskole, Prosjekt Røros Folkehøgskule, Ringerike folkehøgskole, Risøy folkehøyskole og Skjeberg folkehøgskole.

Folkehøgskolerådet er blant dem som delvis støtter forslaget. Folkehøgskolerådet uttaler at:

Fagtilbudet i folkehøgskolene må skje innenfor folkehøgskolenes danningsformål, der læring skjer gjennom utforskning, frihet fra karakterpress, og med elevenes motivasjon i fokus. Det er essensielt at den enkelte folkehøgskole får følge sin egen pedagogiske tilnærming til læring. Folkehøgskoleelever må være trygge på at de kommer til et skoleslag fritt for uten karakterer og eksamen. Folkehøgskolens formål som allmenndannende skole må alltid prioriteres i møte med eleven, faget og metoden. Dette gjelder også fag eller fagområder som har likheter med fag/fagområder i videregående skole, fagskole, høgskole eller universitet. Folkehøgskolene vil alltid strekke seg langt for å hjelpe elever som har behov for faglig støtte. I vår tilnærming vil vi bruke metoder for danning som inkluderer både fag fra det formelle utdanningssystemet og fag der folkehøgskolen er pionér på nye områder. Det er sentralt for folkehøgskolene at alle fag som tilbys, uansett opprinnelse, brukes som redskap for dannelse. Det er viktig for Folkehøgskolerådet å presisere at undervisning, uavhengig av fag og nivå, ikke er en samfunnsoppgave som må pålegges sektoren, men som er en mulighet den enkelte skole kan ta i bruk.

Folkehøgskolerådet mener videre at lovteksten bør inkludere fag på høyskolenivå, og foreslår at «som en del av kursopplegget» tas ut av lovteksten. Folkehøgskolerådet bemerker videre at de ikke støtter at elever ved folkehøgskolen tar opplæring i videregående fag et annet sted enn ved folkehøgskolen. Det vises til at allmenndanningen ivaretas gjennom folkehøgskolens ansatte, og at deltakelse i undervisning andre steder enn på folkehøgskolen må skje i svært begrenset grad og reguleres gjennom forskrift.

Det er mange høringsinstanser som slutter seg til Folkehøgskolerådets uttalelse. Blant disse er Skolenes landsforbund, NKFs lokallag ved Nordfjord folkehøgskule, Lokallag for Skolenes landsforbund ved Danvik folkehøgskole, Stavern lokallag, Bakketun folkehøgskole, Buskerud folkehøgskole, Folkehøgskolen Sørlandet, Kristiansand folkehøgskole AS, Musikkfolkehøgskolen Viken, Sagavoll folkehøgskole, Sjøholt folkehøgskole AS, Stiftelsen Vefns folkehøgskole, Toneheim folkehøgskole og Valdres folkehøgskule AS.

Sagavoll folkehøgskole mener også at ordlyden «som en del av kursopplegget» bør tas ut av lovteksten, og mener at det vil sikre at folkehøgskole fortsatt skal være et eget skoleslag, samtidig som det kan åpnes for tilpasninger for elevene med behov for det.

NLA Høgskolen støtter delvis forslaget, men påpeker at det bør komme tydeligere frem at dette er et samfunnsoppdrag som folkehøgskolene kan velge å ta på seg, men som ligger utenfor folkehøgskolens egentlige formål og kursopplegg. Det vises videre til at folkehøgskoleloven uansett heller ikke vil være til hinder for at elever kan ta fag i høyere utdanning. NLA Høgskolen mener dette kan undergrave lovens formål, særlig dersom elevtallene i folkehøgskole går ytterligere ned.

Hovedorganisasjonen Virke viser til at flere folkehøgskoler i dag legger til rette for at folkehøgskoleelever kan ta fag fra videregående opplæring, og foreslår at «som en del av kursopplegget» tas ut av lovteksten.

Det er få høringsinstanser som ikke støtter forslaget. Hallingdal folkehøgskule støtter ikke forslaget, og mener forslaget er i strid med folkehøgskolenes pedagogiske frihet og kravet til eksamensfrihet. Lokallaget for Norges kristelige folkehøgskolelag, Solborg folkehøgskole støtter ikke forslaget, og mener departementet har forslag om videregående opplæring som ikke virker.

10.1.4 Departementets vurderinger

10.1.4.1 Økt samarbeid med videregående opplæring

Et sentralt trekk ved folkehøgskolene er at skolene skal være eksamensfrie. Elevene får ingen karakterer og et opphold ved folkehøgskole gir ingen formell sluttkompetanse. Skolene har pedagogisk frihet og et variert kurstilbud.

Som det fremgår av NOU 2022: 16, er elevmassen i folkehøgskolen relativt homogen, og folkehøgskolen tiltrekker seg stadig færre elever fra yrkesfag. Andelen elever som fullfører videregående opplæring har gått opp de siste årene. Det er likevel omtrent en tredjedel av elevene i folkehøgskole som ikke har gjennomført videregående opplæring. Fordi hver folkehøgskole utformer sitt eget kurstilbud, er det videre store forskjeller mellom folkehøgskolene når det gjelder innholdet i kurstilbudet. Det er blant annet flere folkehøgskoler i dag som tilbyr en form for studieforberedende kurs, for eksempel for elever som er nysgjerrige på yrket som tømrer eller økonom. Det er også enkelte folkehøgskoler som tilrettelegger for at elever på eget initiativ kan ta fag fra videregående opplæring som privatist på fritiden, og som samarbeider med videregående skoler i sitt fylke.

Folkehøgskolerådet har tidligere fått midler til å prøve ut en mentorordning for totalt 38 elever. Ordningen ble gjennomført høsten 2016. Mentorordningen besto i at elevene fikk samtaler underveis i folkehøgskoleåret av en lærer ved folkehøgskolen som hadde fått opplæring i mentorering. Målet med ordningen var å finne ut om et år på folkehøgskole med oppfølging av en mentor, bidrar til økt motivasjon for å fullføre videregående opplæring. Evalueringen av ordningen viste at elevene i all hovedsak var fornøyde med mentorordningen, og at de aller fleste opplevde at deltakelsen førte til at de fikk en plan for videre skolegang, arbeid eller utdanning.

Folkehøgskolen utgjør etter departementets syn et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet ved å øke lærelyst og evnen til refleksjon og aktivt medborgerskap. Departementet mener det samtidig bør vurderes i hvilken grad folkehøgskolen kan bli mer mangfoldig og bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer, som å tilrettelegge for elever som av ulike grunner ikke har fullført videregående opplæring. Økt samarbeid mellom folkehøgskolene og videregående skoler om å tilby opplæring i fag fra videregående, vil også kunne bidra til bedre sammenheng mellom folkehøgskolene og det øvrige utdanningssystemet.

10.1.4.2 Presisere i loven at folkehøgskolen kan tilby opplæring i fag i videregående opplæring som en del av kurstilbudet

Departementet foreslår, i tråd med høringsforslaget, å presisere i loven at kravet til eksamensfrihet ikke er til hinder for at folkehøgskoler kan legge til rette for at elever kan ta videregående opplæring i fag som en del av kursopplegget, se forslaget til § 14 første ledd andre punktum.

Det er et krav at folkehøgskolen skal være eksamensfri. Utover dette stilles det få krav til innholdet i kurstilbudet ved folkehøgskole. Formålsbestemmelsen i folkehøyskoleloven § 1 gir overordnede rammer for innholdet i kurstilbudet. Regelverket er imidlertid ikke til hinder for at folkehøgskoler som ønsker det, kan tilby kurs eller opplæring rettet mot elever som tar videregående opplæring som privatist. Departementet legger imidlertid til grunn at formålsbestemmelsen innebærer at det går en grense for hvor stor del av folkehøgskoletilbudet som kan bestå av fag fra videregående opplæring.

Departementet viser også til at det bare er offentlige videregående skoler og videregående skoler godkjent etter privatskoleloven som har eksamensrett, dvs. rett til å skrive ut vitnemål eller kompetansebevis. Folkehøgskolene har ikke eksamensrett og kan følgelig ikke avholde eksamener som en del av sitt tilbud.

Departementet mener det bør komme tydeligere frem av regelverket at folkehøgskolene har et relativt betydelig handlingsrom for å bidra inn mot videregående opplæring. Gjennom sin praktiske tilnærming og varierte tilbud har folkehøgskolene gode muligheter til å tilby opplegg til elever som kommer fra hele bredden av utdanningsprogrammer. Forslaget støttes også helt eller delvis av et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg om det.

Departementet mener det er viktig å bevare folkehøgskolen som et supplement til det formelle utdanningssystemet, som et eksamensfritt skoleslag. Samtidig er folkehøgskolen gjennom sin helhetlige tilnærming til læring, godt egnet til å bidra til økt motivasjon for elever som ønsker å begynne med eller fullføre påbegynt videregående opplæring. Dette viste også erfaringene fra mentorordningen, som er omtalt over.

Folkehøgskolene har mange steder i landet en tydelig rolle i sine lokalsamfunn. Etter departementets syn har folkehøgskolene gode forutsetninger for å utvide denne rollen til også å omfatte kontakt med lokalt arbeidsliv. Dette kan for eksempel være viktig for de elevene som skal søke om læreplass etter folkehøgskoleoppholdet. Mange ungdommer er usikre på veien videre etter folkehøgskolen. Gjennom sin tette kontakt med elevene har folkehøgskolene et godt utgangspunkt for å kunne tilby ulike former for utdannings- og yrkesveiledning.

Folkehøgskolerådet og flere andre høringsinstanser mener det ikke bør fremgå av lovbestemmelsen at det kan tilrettelegges for videregående opplæring i fag «som en del av kursopplegget». Departementet vil vise til at regelverket i dag ikke er til hinder for at elever ved folkehøgskole tar videregående opplæring i fag på sin fritid som privatist eller lignende. Forslaget her er ment å presisere at folkehøgskolen også kan legge til rette for at elever kan ta videregående opplæring i fag som en del av et kurs ved folkehøgskolen. Folkehøgskolen kan for eksempel tilby kurs som er rettet spesielt mot elever som skal ta eksamen i fag i videregående opplæring. Innenfor dette handlingsrommet antar departementet at det kan være aktuelt for folkehøgskoler å legge til rette for at elevene inntil et visst antall timer eller dager i uka kan følge opplæring ved en videregående skole. Departementet vil vurdere på et senere tidspunkt om en slik form for tilrettelegging tilsier at det bør vurderes tilpasninger i tilskuddsordningen, og eventuelt komme tilbake til dette.

Flere høringsinstanser, inkludert Folkehøgskolerådet, uttaler i høringen at presiseringen også bør omfatte undervisning ved høyskole. Departementet viser til at skolene står fritt til å legge til rette for elever som følger undervisning i høyere utdanning, men mener at det ikke er nødvendig å presisere dette i loven.

På bakgrunn av folkehøgskolenes faglige frihet, mener departementet at et tilbud om tilrettelegging for elever som tar fag i videregående opplæring fortsatt skal være frivillig for folkehøgskolene.

10.2 Krav om kursplan

10.2.1 Gjeldende rett

Folkehøyskoleloven stiller i dag få faglige innholdskrav til kursvirksomheten. Det fremgår av folkehøyskoleloven § 1 andre ledd at folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. I folkehøyskoleloven § 2 bokstav b er det krav om at skolen skal ha et internat som en integrert del av læringsprogrammet.

Det stilles krav til kursordninger og kursenes varighet i forskrift til folkehøyskoleloven § 4.

10.2.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å innføre et krav om at folkehøgskolen skal utarbeide en kursplan for hvert kurs.

Med dette høringsforslaget fulgte departementet delvis opp forslaget fra folkehøgskoleutvalget. Folkehøgskoleutvalget foreslo et krav om at alle kurstilbud på folkehøgskolene skal ha en kursplan som viser hvordan målene i folkehøgskolens formålsparagraf utgjør en vesentlig del av kurset, se nærmere omtale i NOU 2022: 16 kapittel 11.

10.2.3 Høringsinstansenes syn

I underkant av 50 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om å innføre et krav om at hver folkehøgskole skal utarbeide en kursplan for hvert kurs. Et klart flertall av høringsinstansene støtter forslaget helt eller delvis, blant andre Akershus fylkeskommune, Fauske kommune, Folkehøgskolerådet, NKFs lokallag ved Haugetun folkehøyskole, Bakketun folkehøgskole, Bjerkely folkehøgskole, Buskerud folkehøgskole, Haugetun folkehøyskole, Hurdal Verk folkehøgskole, Kristiansand folkehøgskole AS, NKFs lokallag ved Nordfjord folkehøgskule, Risøy folkehøyskole, Sandefjord folkehøyskole, Sjøholt folkehøgskole AS, Skjeberg folkehøgskole, Stiftelsen Vefns folkehøgskole, Stiftelsen Grenland Folkehøgskole, Stiftelsen Trondheimsfjord folkehøgskole, Toneheim folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole.

Folkehøgskolerådet støtter at alle kurs skal ha en overordnet plan som angir de ytre rammene for kursinnholdet. Dette for at skolene skal få frihet til å justere det nærmere innholdet i kurset sammen med elevene. Folkehøgskolerådet bemerker videre at kursplaner hvor formålet er å sikre at skolenes kursinnhold er i tråd med formålsbestemmelsens rammer, ikke må kombineres med kursplaner hvor formålet er markedsføring av kursene. Flere folkehøgskoler støtter Folkehøgskolerådets uttalelse.

Sandefjord folkehøyskole støtter forslaget, men bemerker at det må komme frem hva som menes med kurs. NKFs lokallag ved Haugetun folkehøyskole mener det bør presiseres hva som menes med kursplan, og uttaler:

Vi ønsker at formuleringen i loven her forstås dithen at det er tilstrekkelig at skolene utarbeider en fagplan for sine helårskurs og halvårskurs, som samlet sett støtter opp om å fremme de målsetninger som er nevnt i formålsparagrafen. I motsatt fall, for oss som er en klassisk breddeskole, med et stort utvalg av linjer og linjekombinasjoner, vil det bli ekstremt mye gjentakelser og et uoversiktlig landskap å forholde seg til hvis det enkelte valgfag, linjefag, fellesfag og linjetur skal ha en kursplan for seg selv.

Norsk Luthersk Misjonssamband uttaler at det er uklart hva som menes med kursplan, og viser til at folkehøgskolene har begrepene helårskurs og kortkurs. Det vises videre til at det er nyttig med kursplan for hver linje, men ikke for hvert enkeltfag.

Stiftelsen Trondheimsfjord folkehøgskole bemerker at det ikke må være for detaljerte krav til innholdet i en kursplan, for å unngå å ta bort fleksibilitet og elevmedvirkning.

Det er få høringsinstanser som ikke støtter forslaget. Hallingdal folkehøgskule støtter ikke forslaget, og mener det er en uting med offentlig tilgjengelige kursplaner.

10.2.4 Departementets vurderinger

Departementet foreslår, i tråd med høringsforslaget, å innføre et krav om at folkehøgskolen skal utarbeide en kursplan for hvert kurs, se forslaget til § 14 tredje ledd andre og tredje punktum. Kursplanen skal inneholde en overordnet beskrivelse av kurset og hvordan dette bidrar til å oppfylle lovens formålsbestemmelse.

Et sentralt trekk ved folkehøgskolene er at skolene har pedagogisk frihet, uten krav til pensum og eksamen. En forutsetning for folkehøgskolenes faglige frihet er at skoleslaget må ha relativt frie rammer. Som omtalt tidligere i proposisjonen, stilles det i dag ingen konkrete krav til innholdet i kurstilbudet ved folkehøgskolene, utover at tilbudet må være i tråd med de rammene som formålsbestemmelsen setter.

Som folkehøgskoleutvalget mener departementet at det er hensiktsmessig med noe mer etterprøvbare krav til oppfyllelse av målene i formålsbestemmelsen. Et krav til kursplan vil kunne bidra til å styrke folkehøgskolenes legitimitet i offentligheten. Dette ved at offentligheten gis større grad av innsyn i tilbudet ved folkehøgskolene og det blir mer synlig hva et folkehøgskoleår innebærer i praksis. En kursplan som angir innholdet i kurstilbudet vil også gi økt forutsigbarhet for søkere og elever ved folkehøgskolen. Etter departementets vurdering vil et krav om mer systematisk arbeid med kursplaner være sentralt for å nå målet om økt åpenhet om tilbudet i folkehøgskolene.

Et krav om kursplan vil også kunne bidra til økt kvalitet i folkehøgskoletilbudet. En henvisning til målene i formålsparagrafen vil kunne øke bevisstheten om formålet med folkehøgskolen, og i større grad bidra til at folkehøgskoleelevene får et faglig godt tilbud. Det er også i dag et krav om at lærere i folkehøgskolen som hovedregel skal oppfylle kravene til pedagogisk kompetanse i opplæringsloven, jf. forskrift til folkehøyskoleloven § 15. Et krav om kursplan som operasjonaliserer formålene med folkehøgskole, kan være et ytterligere bidrag i skolenes kvalitetsarbeid. Departementet mener det i kursplanen må vises til hvordan målene i formålsbestemmelsen utgjør en vesentlig del av kurset.

Enkelte høringsinstanser påpeker at kravene til kursplan ikke må være for detaljerte, blant annet av hensyn til fleksibilitet og elevenes medvirkning til innholdet i kurset. Departementet er enig i at skolene fortsatt bør ha stor fleksibilitet når det gjelder fastsettingen av det konkrete innholdet i kurs og i ulike fag, og viser til at kursplanene kun skal gi en overordnet beskrivelse av kurset. Departementet mener det bør være en kursplan for hvert kurstilbud, altså for hvert linjetilbud på folkehogskole.no som elever kan søke om opptak til.

Departementet vil bemerke at forslaget ikke innebærer flere krav til innholdet i kurstilbudet enn det som gjelder i dag. Forslaget vil i stedet stille krav til skolene om mer systematisk arbeid, som et ledd i arbeidet med økt åpenhet og kvalitet i sektoren.

Departementet foreslår å stille krav om at kursplanen skal være offentlig tilgjengelig. Folkehøgskolerådet uttaler i høringen at det ikke bør stilles krav om at kursplan brukt i markedsføring av kursene, også skal tilfredsstille kravene i formålsbestemmelsen. Det vises til at kursplanen som brukes i markedsføring skal gi en tydelig oversikt over hva søkerne kan forvente. Departementet kan ikke se at det er vektige grunner som tilsier at en kursplan hvor innholdet drøftes opp mot formålsbestemmelsen, ikke bør være offentlig tilgjengelig for søkerne. Folkehøgskolene står for øvrig fritt til å ha eventuelle andre oversikter over kurstilbudet til markedsføringsformål, i tillegg til kursplanen.

10.3 Studiereiser

10.3.1 Gjeldende rett

Det er ingen regler i folkehøyskoleloven eller forskrift til folkehøyskoleloven som regulerer adgangen til å gjennomføre studiereiser som en del av kurstilbudet ved folkehøgskolen.

I Rundskriv F-005-04 Studieturer som en del av langkurs ved folkehøyskolene, har departementet klargjort rammene for studieturer som en del av langkurs, dvs. kurs som varer i minst 16,5 uker. Rundskrivet trådte i kraft fra folkehøgskoleåret 2005.

10.3.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å lovfeste at studiereiser med overnatting som gjennomføres som en del av et kurs, skal settes inn i en pedagogisk sammenheng. For- og etterarbeidet knyttet til en studiereise skal gjøres ved skolen.

Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det bør lovfestes en øvre grense for omfanget av studiereiser med overnatting i form av en andel av det totale kursopplegget.

Med dette høringsforslaget fulgte departementet delvis opp forslaget fra folkehøgskoleutvalget, se nærmere omtale i NOU 2022: 16 kapittel 9. Folkehøgskoleutvalget foreslo å begrense folkehøgskolenes reisevirksomhet betydelig. Der reiser gjennomføres skal disse være vesentlige for å oppnå kursets mål tilknyttet folkehøgskolens formålsparagraf. I vurdering av om reiser skal gjennomføres skal hensyn til klima, miljø og pris veie tungt.

10.3.3 Høringsinstansenes syn

Om lag 60 høringsinstanser har uttalt seg om forslagene om å regulere adgangen til å gjennomføre studiereiser som en del av kurstilbudet ved folkehøgskolene. De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, uttaler seg om forslaget om å lovfeste en øvre grense for omfanget av studiereiser med overnatting. Enkelte høringsinstanser uttaler generelt at studiereiser ikke bør reguleres i lov.

Forslaget om å lovfeste at studiereiser med overnatting skal settes inn i en pedagogisk sammenheng og hvor for- og etterarbeidet til en studiereise skal gjennomføres på skolen, støttes av blant andre Utdanningsdirektoratet, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Norsk Luthersk Misjonssamband, Hallingdal folkehøgskule, Hurdal Verk folkehøgskole, Nordvestlandet folkehøgskole, Skjeberg folkehøgskole, Ål folkehøgskole og kurssenter for døve.

Utdanningsdirektoratet støtter forslaget, og er enig i at det er behov for tydeligere rammer for folkehøgskolenes reisevirksomhet.

Ål folkehøgskole og kurssenter for døve uttaler at studiereiser bør være en del av kursplanene og skolens pedagogiske metode for å nå folkehøgskolens samfunnsmandat. Hurdal Verk folkehøgskole uttaler også at studiereiser bør integreres i kursplanen.

Alta folkehøgskole mener det er krevende at for- og etterarbeid skal gjøres ved skolen, og viser til at skolen i flere tilfeller har hatt planlegging av tur på skolen før de har gått ut i ferie, og deretter hatt oppmøte andre steder enn på skolen for at elevene skal unngå ekstra reise.

Et klart flertall av høringsinstansene, i underkant av 50 høringsinstanser, uttaler at de ikke støtter forslaget om å innføre en øvre grense for omfanget av studiereiser med overnatting. Blant høringsinstansene som ikke støtter forslaget er Folkehøgskolerådet, NKF og FHF Lokallag ved Oslofjord folkehøgskole, NKFs lokallag ved Nordhordland folkehøgskole, Bjerkely folkehøyskole, Bømlo folkehøgskole, Hadeland folkehøgskole, Hallingdal folkehøgskule, Hurdal Verk folkehøgskole, Idrettsskolen Numedal folkehøgskole, Romerike folkehøgskole, Rødde folkehøgskole, Sagavoll folkehøgskole, Stiftelsen Trondheimsfjord folkehøgskole, og Ålesund folkehøgskole.

Folkehøgskolerådet uttaler at:

Folkehøgskolerådet er uenig med departementets forslag om å lovfeste begrensninger av studiereiser. Det er dessuten helt urealistisk å regulere og å føre tilsyn med all reisevirksomhet med overnatting utenfor skolen slik departementet foreslår. Folkehøgskolene bruker sitt nærmiljø og sin region som en del av sin pedagogiske metode. Noen av friluftskursene overnatter f.eks. svært mange netter utendørs under åpen himmel, i telt, på hytter eller i båt. Å regulere antall overnattingsdøgn knyttet til opphold utenfor skolens område innenlands er uhensiktsmessig, og vil gå på tvers av skolenes frihet til å velge pedagogiske metoder og faglig innhold i kurs.

Folkehøgskolerådet mener at en eventuell regulering må gjelde for lange studiereiser, tilsvarende begrensningene i dagens rundskriv F-005-04, og at det eventuelt settes en grense på inntil 25 prosent av kursets lengde i forskrift.

Idrettsskolen Numedal folkehøgskole viser til at overnatting utenfor skolens område er avgjørende for å lage gode tilbud, og at det vil være unaturlig med en begrensning i antall døgn utenfor skolens område.

Flere høringsinstanser, blant dem Stiftelsen Grenland folkehøgskole, mener at studiereiser er en viktig del av folkehøgskolens pedagogikk, og at det bør overlates til skolen å vurdere omfanget ut fra pedagogiske hensyn. NKF lokallag ved Trondheimsfjord folkehøgskole uttaler at de er enige i at lange studiereiser utfordrer internatet som boform, men viser til at studiereiser er en del av folkehøgskolenes metode som skolene står fritt til å vurdere.

Flere høringsinstanser uttaler at forslaget vil ramme folkehøgskoler med friluftslinjer. Nordfjord folkehøgskule SA støtter ikke forslaget og uttaler:

Eit hovudpreg ved folkehøgskulane er at ein har fridom, og skal ha fridom til, å utvikle nye undervisningstilbod og pedagogiske metoder. For Nordfjord folkehøgskule sin del har vårt hovudvirke vore innanfor friluftsliv. Gjennom snart 25 år har ein utforska og utvikla naturen og friluftslivet som pedagogisk arena. Ei regulering av antal døgn på tur, i telt eller på hytte utanfor skulen sitt område er noko vi sterkt vil fråråde. Dette vil binde den pedagogiske fridomen på det som i dag er eitt av våre viktigaste felt for personleg utvikling, vekst og læring for elevane.

Bjerkely folkehøyskole påpeker også at flere linjer med friluftsliv, jakt og fiske osv. krever at elevene er borte skolens område deler av skoleåret, men at overnattingene likevel ofte er i nærområdet. Det påpekes at skolene kan drive pedagogikk også utenfor skolens område.

NKFs lokallag ved Rødde folkehøgskole mener at en begrensning i studiereiser vil ramme skoler som praktiserer kortere turer i nærheten av skolen, ute i friluft. Det vises til at hver enkelt skole bør få bestemme antall overnattinger selv. Rødde folkehøgskole viser til at overnatting utenfor skolen ikke trenger å være dyrt eller klimafiendtlig, og at det er nødvendig på friluftslinjer å ha mange overnattinger utendørs for å nå de friluftlivsfaglige målene.

Bømlo folkehøgskole støtter ikke en grense på maksimalt 48 døgn i løpet av et år, og viser til at det for skolen vil bli vanskelig å overholde grensen. Denne skolen mener skolene må ha frihet til å vurdere lengden på studiereisene selv.

Det er i overkant av ti høringsinstanser som støtter forslaget helt eller delvis. Blant dem som støtter forslaget er Utdanningsdirektoratet, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Fauske kommune, Vefsn kommune, Nordvestlandet folkehøgskole, Prosjekt Røros Folkehøgskule og Skjeberg folkehøgskole.

Lokallaget ved Folkehøgskoleforbundet ved Voss folkehøgskule mener det er fornuftig å begrense antallet overnattinger i løpet av et skoleår, og at 48 døgn kan være en fornuftig grense. Dette lokallaget påpeker at det er et stort press på å være konkurransedyktige, og at studieturer har vært et av de mest synlige konkurranseområdene.

Skjeberg folkehøyskole støtter forslaget, og mener studiereiser bør begrenses ytterligere med 1/7 av et kurs, tilsvarende reguleringen i Danmark. Det påpekes at friluftslinjer bør være unntatt kravet.

10.3.4 Departementets vurderinger

Departementet foreslår, i tråd med høringsforslaget, å innføre et krav om at studiereiser med overnatting som gjennomføres som en del av et kurs, skal settes inn i en pedagogisk sammenheng, se forslaget til § 14 fjerde ledd.

Folkehøgskoleutvalget har pekt på prisen på kurs ved folkehøgskoler som den viktigste hindringen for at flere med minoritetsbakgrunn og lav sosioøkonomisk bakgrunn skal kunne velge å gå på folkehøgskole (NOU 2022: 16 kapittel 9.5.1). Reisevirksomhet er i denne forbindelse en sentral prisdriver i folkehøgskolen. Utstrakt reisevirksomhet har også påvirkning på klimagassutslipp.

Departementet er kjent med at det i dag er mange folkehøgskoler som tilbyr kurs hvor studiereiser med overnatting et annet sted enn på folkehøgskolen utgjør en sentral del av kurset. Studiereiser under folkehøgskoleopphold kan både innebære reiser i lokalmiljøet, til andre deler av landet eller utenlands. Folkehøgskoleorganisasjonene vedtok i 2019 et felles vedtak om bærekraftig utvikling i folkehøgskolen, med den hensikt å oppfordre folkehøgskolene til økt innsats for å nå FNs bærekraftsmål. Bærekraftsvedtaket oppfordrer blant annet skolene til å redusere klimagassutslipp gjennom flyreiser der dette ikke er en naturlig del av undervisningen og til at alle skoler utarbeider en årlig lokal klimaplan og strategi for å nå bærekraftmålene.

Departementet ser at studiereiser kan være et bidrag for å oppnå formålene med folkehøgskolen – å fremme allmenndanning og folkelig opplysning. Departementet vil likevel vise til at folkehøgskolenes samfunnsmandat og målene om danning og folkelig opplysning i mange tilfeller vil kunne nås gjennom andre og rimeligere aktiviteter. Hensynet til en mer inkluderende folkehøgskole og økt fokus på bærekraft, taler etter departementets syn for at folkehøgskolene bør begrense omfanget av studiereiser som en del av kurstilbudet.

Dagens regelverk regulerer ikke omfanget av folkehøgskolenes reisevirksomhet direkte, men studiereiser som gjennomføres som en del av kursvirksomheten må være i tråd med de rammene som regelverket setter. Departementet mener det bør komme tydeligere frem av loven at studiereiser er et verktøy som skal brukes for pedagogiske formål. Studiereiser som gjennomføres som en del av et kurs skal ha et pedagogisk formål og utgjøre en naturlig del av det pedagogiske opplegget ved kurset. Studiereisen bør derfor også være integrert i kursplanen, se forslaget i proposisjonen punkt 10.2. Det er relativt få høringsinstanser som har uttalt seg konkret om dette forslaget, men enkelte uttrykker at de støtter forslaget.

Departementet foreslår at det fremgår av loven at arbeidet i for- og etterkant av en studiereise skal gjøres ved skolen. Departementet vil vise til at undervisningen i hovedsak skal foregå på skolen, der internatet er en integrert del av læringsprogrammet. Det må derfor være en forutsetning at elevene oppholder seg på skolen både i for- og etterkant av en studiereise.

Departementet foreslår ikke å gå videre med forslaget om å lovfeste en øvre grense for omfanget av studiereiser med overnatting i form av en andel av det totale kursopplegget. Departementet hørte åpent om behovet for en slik regulering, for eksempel en grense på 1/4 av det totale kursopplegget. Forslaget har møtt stor motstand i høringen. Departementet ser at det vil være krevende å avgrense omfanget av studiereiser med overnatting i form av en absolutt grense. Departementet viser blant annet til at mange skoler har friluftslinjer hvor overnatting utenfor skolens område utgjør en vesentlig del av et kurs. Departementet vil likevel bemerke at det er gitt rammer for lengre studiereiser i rundskriv F- 005-04 Studieturer som del av langkurs ved folkehøyskolene. Det fremgår av rundskrivet at folkehøgskolene kun unntaksvis skal kunne tilby studieturer av vesentlig lengre varighet enn fire-fem uker. Ved slike opplegg må skolene forelegge planene for Folkehøgskolerådet. Departementet vurderer at det kan være hensiktsmessig å utrede nærmere om det bør forskriftsfestes enkelte krav til studiereiser av lengre varighet, som i dag følger av det nevnte rundskrivet. Departementet foreslår derfor å innføre en hjemmel for departementet til å gi forskrift om lengde på studiereiser.