18 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår å innføre flere nye bestemmelser om folkehøgskolenes virksomhet. Enkelte krav, blant annet krav om kursplan og krav til opptaks- og skoleregler, vil kunne medføre noe økt administrativ byrde på skolene. Departementet mener at skolene må utføre slikt merarbeid innenfor dagens finansieringsramme og at kravene ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

I punkt 4 foreslår departementet nye kriterier for godkjenning av folkehøgskoler. Nye søknadskriterier vil kunne stille strengere krav til søknadene, som igjen kan kreve noe større ressurser i Folkehøgskolerådet og Utdanningsdirektoratet ved vurdering av søknadene. Departementet mener at det foreslåtte kravet om at vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad om godkjenning av nye folkehøgskoler for at departementet skal kunne fatte vedtak om godkjenning, vil gi noe administrative og økonomiske konsekvenser for aktuelle kommuner og fylkeskommuner. Imidlertid er det rimelig å legge til grunn at det for den enkelte kommune og fylkeskommune vil bli et svært begrenset antall søknader som må vurderes, og de økonomiske og administrative konsekvensene antas ikke å bli vesentlige. Folkehøgskolerådet har i sitt høringsinnspill vist til at det på grunn av forslag til strengere krav i loven til godkjenning av nye folkehøgskoler vil kreve økte ressurser i Folkehøgskolerådet og Utdanningsdirektoratet, og dette må dekkes av staten. Departementet viser til at bevilgningen til Folkehøgskolerådet og Utdanningsdirektoratet er gjenstand for behandling i de løpende budsjettprosessene.

I punkt 7 foreslår departementet å presisere og utvide styrets ansvar. Disse forslagene vil gi økt administrativ belastning for styret ved den enkelte folkehøgskole. Folkehøgskolerådet peker i sin høringsuttalelse på at dette vil føre til ekstra kostnader som bør dekkes av staten. Ifølge Folkehøgskolerådet utbetaler i dag om lag halvparten av folkehøgskolene et lite honorar til medlemmer i folkehøgskolenes styre. I uttalelsen argumenteres det med at større ansvar og økt krav til profesjonalitet kan øke behovet for et økt honorar, i tillegg til at dette vil føre til merarbeid for skolenes ledelse. Etter departementets vurdering vil behov for eventuelle økte honorar til styremedlemmer være noe den enkelte folkehøgskole må dekke innenfor gjeldende budsjettramme. Departementet mener at dette, som ledd i økt kvalitet i folkehøgskolesektoren, er noe som må kunne håndteres innenfor de rammer sektoren har i dag. Forslagene har derfor ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

I punkt 8 foreslår departementet å lovfeste at folkehøgskoleelever skal ha tilgang til et nasjonalt elevombud. Forslaget har økonomiske konsekvenser tilsvarende et årsverk til et elevombud. Dette er noe som vil følges opp i arbeidet med ordinære budsjettprosesser.

I punkt 16 foreslår departementet nye regler for å klargjøre regelverket for tilsyn og kontroll. Departementet tar blant annet sikte på å delegere ansvaret for å foreta en årlig gjennomgang og kontroll av folkehøgskolenes regnskap og økonomi, som i dag er delegert til statsforvalteren, til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet vil som følge av dette få utvidet sitt ansvarsområde, noe som vil føre til økt administrativ belastning for direktoratet. Dette må eventuelt vurderes i ordinære budsjettprosesser.

Departementet foreslår for øvrig en del videreføringer, språklige justeringer og endringer som ikke medfører økonomiske eller administrative konsekvenser.