4 Godkjenning av folkehøgskoler

4.1 Gjeldende rett

Folkehøyskoleloven har ingen egen godkjenningsbestemmelse. Folkehøyskoleloven § 2 fastsetter vilkårene som må være oppfylt for at departementet kan godkjenne en skole for tilskudd. Bestemmelsen lyder:

Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles:

• a. Skolen skal være eksamensfri.

• b. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet.

• c. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år.

• d. Skolen skal ha kurs som varer minimum 16,5 uker.

• e. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder.

• f. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale.

• g. Hver skole skal ha et elevråd. Styret fastsetter utover dette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift.

• h. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig.

• i. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv.

I forarbeidene til folkehøyskoleloven § 2 er det understreket at en skole ikke har krav på godkjenning for tilskudd selv om den fyller vilkårene i bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 79 (2001–2002) Om lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) kapittel 6 merknaden til § 2:

Loven er ikke en rettighetslov. Den definerer de vilkår som må være oppfylt for at godkjenning for tilskudd skal kunne vurderes og tildeles. I tillegg må det være rom i statsbudsjettet for tilskuddet. Vilkårene for tilskudd er de formelle kriterier som kjennetegner en folkehøyskole.

Søknader om godkjenning av nye folkehøgskoler skal settes frem for Utdanningsdirektoratet innen 1. april for eventuell oppstart høsten neste kalenderår. Som ledd i søknadsbehandlingen må søkeren legge frem for Utdanningsdirektoratet en fremdriftsplan for lokaler til skole og internat, plantegninger og situasjonsplan eller kart, driftsbudsjett og finansieringsplan.

Folkehøgskolerådet utfører et forberedende arbeid for Utdanningsdirektoratet i forbindelse med søknadsbehandlingen, og vurderer nye søknader i henhold til vurderingskriterier om økonomisk soliditet og kvalitet i undervisningsopplegg og bygningsmasse. Som ledd i dette forberedende arbeidet vurderer Folkehøgskolerådet bakgrunnsopplysninger, eierstruktur, organisering og driftsmodell, verdigrunnlag og mål, skoleplaner som presenterer det pedagogiske opplegget og undervisningsplaner, tegninger av bygg og anlegg, byggebeskrivelse og kostnadsoverslag, finansierings- og framdriftsplan samt driftsbudsjett for de første tre årene. Folkehøgskolerådet gir så en anbefaling til Utdanningsdirektoratet.

Det er departementet som fatter vedtak om godkjenning av nye folkehøgskoler basert på innstilling fra Utdanningsdirektoratet. Kongen i statsråd er klageinstans.

4.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo

• å endre tittelen på dagens § 2 til «Godkjenning av skoler»

• å presisere i dagens § 2 at bestemmelsen er en kan-regel, og at en søker ikke har krav på godkjenning selv om de øvrige vilkårene i loven er oppfylt

• å innføre krav om at vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad om godkjenning av en privat folkehøgskole før departementet fatter vedtak om godkjenning

• å presisere at godkjenningen faller bort dersom en skole legger ned sin drift etter loven

• å innføre en hjemmel til å gi forskrift om frister i forbindelse med søknad om godkjenning

• å beskrive de kriteriene som vil være relevante i den skjønnsmessige vurderingen av om en skole skal godkjennes i forarbeidene til loven.

Med høringsforslaget om å beskrive i forarbeidene de kriteriene som vil være relevante i den skjønnsmessige vurderingen av om en skole skal godkjennes, fulgte departementet opp forslaget fra folkehøgskoleutvalget om å innføre nye godkjenningskriterier, se nærmere omtale i NOU 2022: 16 kapittel 10.7.

4.3 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansene som har uttalt seg, støtter eller har ingen merknader til forslaget om å endre tittelen på dagens lov § 2, ny § 3, til «Godkjenning av skoler».

Alle høringsinstansene som har uttalt seg, støtter eller har ingen merknader til forslaget om å presisere i ordlyden at bestemmelsen er en kan-regel, og at en søker ikke har krav på godkjenning selv om de øvrige vilkårene i loven er oppfylt.

Et klart flertall av de høringsinstansene som har uttalt seg, støtter helt eller delvis – eller har ingen merknader til – forslaget om å lovfeste et krav om at vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad om godkjenning av en privat folkehøgskole før departementet fatter vedtak om godkjenning. Enkelte av instansene mener at det bør være tilstrekkelig at vertskommunen eller vertsfylket kan uttale seg til søknaden – uten at det skal kreves en positiv støtte fra disse for at en skole skal kunne godkjennes. Folkehøgskolerådet peker i sitt høringssvar på viktigheten av at både nye og eksisterende skoler er godt forankret i sine lokalmiljøer:

Vi støtter derfor at kommune og fylkeskommune kan uttale seg når en ny skole skal godkjennes. Det kan være med på å hindre overetablering av folkehøgskoler i enkelte distrikt.

I høringssvaret fra Folkehøgskolerådet vises det videre til at departementet i høringsnotatet:

[…] legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner tar hensyn til lokale og regionale forhold når de søker om å etablere en folkehøgskole. Folkehøgskolerådet ser ingen grunn til å legge dette til grunn. Vi har ingen erfaring med at kommuner/fylkeskommuner ønsker å etablere nye folkehøgskoler på eget initiativ og er ikke trygge på at det vil føre til likebehandling av prosjekter som søker. Derfor mener vi at myndighetene kan høre kommunene/fylkeskommunenes synspunkter og deretter vurdere lokaliseringen av den nye skolen også sett opp mot samfunnsutviklingen i kommunen/regionen.

Akershus fylkeskommune uttaler i sitt høringssvar at det er bra at vertskommunen og vertsfylket må støtte søknader om godkjenning av private folkehøgskoler, og viser til at dette kan si noe om det regionale behovet for eventuelle nye folkehøgskoler:

Fylkeskommunen har gjennom sitt ansvar for samfunnsutviklingen i sitt område en sentral rolle i regional og nasjonal kompetansepolitikk.

Norsk Luthersk Misjonssamband støtter ikke høringsforslaget om å innføre et krav om at vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad for at en skole eventuelt skal kunne godkjennes. Motstanden mot dette forslaget er begrunnet med at:

Folkehøgskolene har elever fra hele landet og [ikke] konkurrerer med kommunenes egne skoletilbud.

NLA Høgskolen går også imot dette forslaget:

Så lenge vertskommune og -fylke ikke har noen forpliktelse knytt til en folkehøgskole, synes dette lovforslaget merkelig og unødvendig. Normalt har søknader om nyetablering sterk støtte fra kommunen, bl.a. siden det medfører nye arbeidsplasser. For et fylke har det mindre verdi. Uansett sakner vi en bedre begrunnelse for forslaget […]

Fauske kommune uttaler i sitt høringssvar at:

Erfaringene viser at i de siste årene er det Stortinget som har opprettet folkehøgskoler. Disse har ikke vært anbefalt hverken av folkehøgskolerådet eller av Kunnskapsdepartementet.

Fauske kommune har også synspunkter på Folkehøgskolerådets rolle i godkjenningsprosessen, og viser til at:

Folkehøgskolerådet er sammensatt av representanter fra tillitsvalgtorganisasjonen og ikke eierne. Dette medfører at Folkehøgskolerådet i hovedsak består av rektorer som forståelig nok ikke vil dele en stram ramme i statsbudsjettet med nye skoler.[…]

Alle høringsinstansene som har uttalt seg i høringen støtter helt eller delvis – eller har ingen merknader til – forslaget om å presisere i lovens § 2 at godkjenningen faller bort dersom en skole legger ned driften sin etter loven. Folkehøgskolerådet støtter forslaget, og mener at kravet om at skolen må ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år må gjelde alle skoler bortsett fra de som i dag har egne regler om utregning av elevtallet, dvs. Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk Pensjonistfolkehøgskole, jf. § 7 andre ledd i forskrift til folkehøyskoleloven.

I sitt høringssvar uttrykker Folkehøgskolerådet forståelse for at en skoles godkjenning faller bort dersom driften etter loven blir nedlagt, men mener det at det må være mulighet for unntak fra dette dersom skolen blir rammet av uforutsette hendelser som f.eks. brann, ras eller flom:

Folkehøgskolerådet mener derfor at folkehøgskoler i særskilte tilfeller må kunne stoppe drift av helårskurs helt eller delvis i inntil ett år, etter søknad til departementet.

Alle høringsinstansene som har uttalt seg, støtter eller har ingen merknader til forslaget om å innta hjemmel i lovens § 2 til å gi forskrift om frister i forbindelse med søknad om godkjenning.

Alle høringsinstansene som har uttalt seg, støtter helt eller delvis – eller har ingen merknader til – beskrivelsen i høringsnotatet av de kriteriene som vil være relevante i den skjønnsmessige vurderingen av om en folkehøgskole skal godkjennes. Folkehøgskolerådet er enig med departementet i at en godkjenningssøknad må inneholde en synliggjøring av hvordan den omsøkte skolen vil oppfylle lovens vilkår. Folkehøgskolerådet støtter også forutsetningen om at det må være rom i statsbudsjettet for tilskudd til etablering av en ny skole.

Folkehøgskolerådet mener at det bør være et mål å øke forutsigbarheten for opprettelse av nye folkehøgskoler, og viser i sitt høringssvar til at Stortinget tradisjonelt ikke har hatt tilgang til opplysninger om hvilke folkehøgskoleprosjekter som har søkt hvert år:

På Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet sine nettsider ligger det ingen oversikt over søknader om nye folkehøgskoler. Det betyr at verken stortingsrepresentantene eller offentligheten har tilgang til å se hvilke prosjekter som har søkt inneværende år, og eventuelt når de søkte første gang. Dette ivaretar ikke et mål om transparens og offentlig tilgjengelighet og gjør at de folkehøgskoleprosjektene som klarer å synliggjøre seg best overfor politikerne har mye større sjanse for å bli godkjent for oppstart enn andre.

Folkehøgskolerådet støtter departementets forslag om at det ved behandlingen av søknader skal tas hensyn til geografisk lokalisering av nye skoler for å hindre overetablering i enkeltområder. Etter Folkehøgskolerådets syn er imidlertid:

[…] høringsnotatet […] uklart på hvorfor det er relevant å legge vekt på søkerskolens tilknytning til lokalt nærings-, arbeids- og kulturliv, herunder lokal idrett spesielt. Folkehøgskolerådet foreslår å sette punktum etter kulturliv.

Folkehøgskolerådet, støttet av en rekke av de folkehøgskolene som har uttalt seg i høringen, mener at det ved vurderingen av søknader om godkjenning er avgjørende å legge vekt på at søkeren vet hva en folkehøgskole er, og kan tilkjennegi kunnskap om, og forståelse av, folkehøgskolesektorens særpreg og egenart.

Folkehøgskolerådet er også enig med departementet at det i en søknad bør synliggjøres hvordan prosjektet tilrettelegger for mangfold når det gjelder funksjonsnedsettelser, sosioøkonomisk bakgrunn osv. Folkehøgskolerådet mener videre at det er svært viktig at skoleprosjektet kan sannsynliggjøre et realistisk og begrunnet elevgrunnlag:

Vi viser her til utfordringene departementet selv påpeker innledningsvis i høringsbrevet med nedgang i ungdomskullene, økt rekruttering til førstegangstjeneste, samt fullføringsreformen i videregående skole.

Folkehøgskolerådet støtter i sitt høringssvar også kriterier som realistisk budsjett og realistisk plan for å erverve eller leie lokaler som tilfredsstiller lovkravene.

4.4 Departementets vurderinger

4.4.1 Behov for endringer i godkjenningsordningen

Godkjenningsordningen etter dagens lov har ligget uendret i lang tid, og det er en rikholdig forvaltningspraksis knyttet til godkjenning av nye folkehøgskoler. Erfaringene viser at tilnærmet alle søkerne oppfyller de formelle vilkårene for tilskudd og godkjenning etter dagens lov § 2. Dette gjør det krevende for departementet som godkjenningsmyndighet å skille mellom søknader om godkjenning. Departementet viser til at de folkehøgskolene som har blitt godkjent de siste årene, med noen få unntak, har fått godkjenning som følge av budsjettforhandlingene på Stortinget. Ingen av disse søknadene er anbefalt av Folkehøgskolerådet.

4.4.2 Utforming av lovteksten

Departementet foreslår i proposisjonen en ny bestemmelse om godkjenning av folkehøgskoler, se forslaget til § 3. Bestemmelsen erstatter dagens lov § 2. De vilkårene som i dag følger av § 2 bokstavene a. til i. foreslås flyttet til andre bestemmelser i loven hvor de mer naturlig hører hjemme. Formålet med disse forslagene er å rendyrke folkehøgskoleloven § 3 som en godkjenningsbestemmelse. Etter departementets vurdering taler gode grunner for at det fortsatt bør bero på en skjønnsmessig vurdering om en skole skal godkjennes for tilskudd. Departementet viser i denne sammenhengen til at folkehøgskolene finansieres etter en rammestyrt ordning. Departementet foreslår i proposisjonen å presisere i § 3 første ledd at godkjenningsbestemmelsen er en kan-regel. Dette innebærer at en søker ikke vil ha rett til godkjenning selv om alle lovens vilkår for godkjenning er oppfylt, noe som er en videreføring av dagens ordning. De forslagene som er beskrevet i dette avsnittet – forslaget til ny § 3 og en presisering av at godkjenningsbestemmelsen er en kan-regel – fikk bred støtte i høringen.

4.4.3 Vertskommunens og fylkeskommunens rolle

Departementet foreslår, i tråd med høringsforslaget, å innføre et kriterium om at vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad om godkjenning av en folkehøgskole før departementet fatter vedtak om godkjenning, se forslaget til § 3 andre ledd.

Departementet viser til at de 82 folkehøgskolene som i dag er godkjent og i drift, er spredt over hele landet. Skolene spiller ofte en viktig rolle i sine lokalmiljøer og regionalt. Etter departementets vurdering bør det ikke kunne gis godkjenning til en ny folkehøgskole uten at dette støttes av både den kommunen og den fylkeskommunen hvor skolen ønsker å etablere seg, dvs. vertskommunen og vertsfylket. Departementet foreslår derfor i proposisjonen å lovfeste at vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad for at en folkehøgskole skal kunne godkjennes. Utdanningsdirektoratet, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Vefsn kommune er blant de høringsinstansene som støtter dette forslaget. Norsk Luthersk Misjonssamband og NLA Høgskolen er imot forslaget. Norsk Luthersk Misjonssamband begrunner dette med at folkehøgskolene har elever fra hele landet og ikke konkurrerer med kommunenes egne skoletilbud, mens NLA Høgskolen synes at forslaget er merkelig og ikke tilstrekkelig begrunnet da vertskommune og vertsfylke ikke har noen forpliktelse knyttet til folkehøgskoler. Til dette vil departementet, i likhet med hva Folkehøgskolerådet uttaler i sitt høringssvar, understreke viktigheten av at folkehøgskoler er godt forankret i sine lokalmiljøer.

Folkehøgskolerådet støtter prinsippet om at vertskommunen og vertsfylket kan uttale seg om en søknad om godkjenning, men er ikke enig i at dette begrenses til private folkehøgskoler. Departementet fastholder at det er lite hensiktsmessig med et krav om at vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad om godkjenning i de sjeldne tilfellene hvor det er kommunen eller fylkeskommunen selv som søker om godkjenning av en folkehøgskole. Når slike søknader forekommer, legger departementet til grunn at søkerkommunen eller -fylket tar tilstrekkelig hensyn til lokale og regionale forhold i den prosessen som går forut for en eventuell søknad. I samsvar med høringsforslaget, med en språklig endring, foreslår derfor departementet at § 3 andre ledd om at vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad om godkjenning for at departementet eventuelt skal kunne fatte vedtak om godkjenning, ikke skal gjelde for kommunale og fylkeskommunale folkehøgskoler.

4.4.4 Relevante kriterier i den skjønnsmessige vurderingen av om en skole skal godkjennes for tilskudd

Departementet viser til at forarbeidene til dagens lov ikke gir noen føringer om hva det skal legges vekt på i vurderingen av om en ny skole skal godkjennes for tilskudd, utover de minstekravene som følger av loven. Departementet mener at de kriteriene som vil være relevante i den skjønnsmessige vurderingen bør angis og beskrives nærmere i forarbeidene til loven, noe som fikk bred støtte i høringen.

Det er departementets målsetting at den godkjenningsordningen som foreslås i proposisjonen, vil legge til rette for hensiktsmessig fleksibilitet og sikre større forutsigbarhet for søkerne. Departementet vil peke på at utarbeidelsen av en søknad om godkjenning av en ny folkehøgskole stiller krav til søker, og legger til grunn at det i forbindelse med en søknad synliggjøres hvordan den omsøkte skolen vil oppfylle lovens vilkår.

Departementet viser til at dersom en søknad om godkjenning av en ny folkehøgskole oppfyller vilkårene i loven, og støttes av vertskommunen og vertsfylket, vil det bero på en skjønnsmessig vurdering om skolen skal godkjennes. Det vil også etter den nye godkjenningsordningen som foreslås i proposisjonen være en forutsetning at det er rom i statsbudsjettet for tilskudd til etablering. Ved å angi og beskrive de momentene som departementet anser som mest relevante, ønsker departementet å legge til rette for en søknadsbehandling der søkerne har kjennskap til hvilke momenter som vil vektlegges i en skjønnsmessig helhetsvurdering.

I den skjønnsmessige vurderingen av en godkjenningssøknad vil det være relevant å ta hensyn til den planlagte folkehøgskolens lokalisering. Departementets utgangspunkt er at det bør tilstrebes en best mulig geografisk fordeling av tilbudene om folkehøgskole, og at det bør unngås en overetablering av folkehøgskoler i enkelte regioner. Departementet har merket seg at Folkehøgskolerådet støtter prinsippet om at det ved behandlingen av søknader skal tas hensyn til geografisk lokalisering for å hindre overetablering i enkeltområder.

I den skjønnsmessige vurderingen vil det videre være relevant å legge vekt på søkerskolenes tilknytning til lokalt nærings-, arbeids- og kulturliv. I tilfeller hvor det er aktuelt kan det også legges vekt på om søkerskolen har tilknytning til særlige idrettsmiljøer i området. Tilknytning til samisk kultur- og håndverk vil også kunne være et relevant hensyn i søknadsbehandlingen. Folkehøgskolerådet synes det er uklart hvorfor det særlig skal legges vekt på disse momentene ved behandlingen av søknader, og foreslår i sitt høringssvar at det settes punktum etter «kulturliv», slik at lokal idrett ikke omtales som ett av de hensynene som kan være relevante i søknadsbehandlingen. Til dette vil departementet understreke at det ved behandlingen av hver enkelt søknad må foretas en konkret vurdering ut fra de lokale forholdene på det stedet hvor skolen ønsker å etablere sin virksomhet. Som ledd i denne vurderingen må det tas nærmere stilling til relevansen av de enkelte hensynene som er omtalt ovenfor. Departementet vil også bemerke at opplistingen av momenter som kan være relevante ikke er uttømmende, og at det etter omstendighetene i den konkrete søknadssaken også kan være aktuelt å legge vekt på andre hensyn. Departementet peker videre på at ikke alle momentene som er beskrevet under punkt 4.4.4 vil være like relevante i alle saker. Hvilke momenter som skal inngå i den skjønnsmessige vurderingen, herunder vektleggingen av disse, må avgjøres ut fra en konkret og helhetlig vurdering ved behandlingen av den enkelte søknad om godkjenning.

I hvilken grad en folkehøgskole vil kunne bidra til å styrke kvaliteten og mangfoldet i folkehøgskolesektoren, og hvordan det planlagte kurstilbudet kan bidra til å oppfylle lovens formål, vil være relevante hensyn i søknadsbehandlingen. Departementet legger til grunn at søkeren må tilkjennegi kunnskap om og forståelse av folkehøgskolesektorens særpreg og egenart, og beskrive den omsøkte skolens pedagogiske profil. I denne forbindelse må søker også gjøre rede for hvordan skolen vil gjøre bruk av folkehøgskolens metode.

Det er en målsetting at elevgruppen i folkehøgskolene skal være mangfoldig, og at skolene reelt sett skal være åpne for alle. Ved behandlingen av søknader skal det legges vekt på i hvilken grad skoleprosjektet er tilrettelagt for et mangfold av elever med hensyn til funksjonsnedsettelser, økonomisk og sosial bakgrunn mv. I denne sammenheng må det også legges vekt på i hvilken grad de planlagte skolebygningene er tilpasset hele elevgruppen. Departementet legger videre til grunn at en søker i forbindelse med søknaden må legge frem og sannsynliggjøre et realistisk og begrunnet elevgrunnlag for en ny folkehøgskole. Departementet er enig med Folkehøgskolerådet, som i sin høringsuttalelse fremhever viktigheten av at en skole som søker om godkjenning kan vise at det til grunn for søknaden ligger en sannsynlig og begrunnet forventning om elevgrunnlaget. Tilsvarende legger departementet til grunn at en søker må presentere et realistisk budsjett som viser hvordan den planlagte skolen skal finansiere sin drift. Videre må søker i forbindelse med søknaden legge frem en realistisk og konkret plan for å erverve eller leie lokaler som tilfredsstiller kravene i lovverket.

Departementet viser til at Folkehøgskolerådet etter fast praksis utfører en del forberedende arbeid for Utdanningsdirektoratet i forbindelse med behandlingen av søknader om godkjenning av nye folkehøgskoler, se punkt 4.1 i proposisjonen. Departementet legger til grunn at Utdanningsdirektoratet fortsatt vil gjøre nytte av Folkehøgskolerådets særlige kompetanse i forbindelse med søknadsbehandlingen når dette er hensiktsmessig.

Til høringsuttalelsen fra Fauske kommune om den nærmere sammensetningen av Folkehøgskolerådet og Folkehøgskolerådets rolle i godkjenningsprosessen, vil departementet vise til at Folkehøgskolerådet selv avgjør sin organisering i tråd med sine vedtekter. Departementet vil også peke på at Folkehøgskolerådet utfører forberedende arbeid for Utdanningsdirektoratet i forbindelse med søknadsbehandlingen, se punkt 4.1 i proposisjonen. Departementet har positive erfaringer med Folkehøgskolerådets rolle i denne forbindelse, og legger opp til at denne videreføres.

4.4.5 Krav til minste elevtall og bortfall av godkjenning ved nedleggelse av driften

Departementet foreslår å videreføre regelen om at en folkehøgskole må ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, men slik at denne flyttes til ny § 6. Med «elev» forstås i denne sammenheng «årselev» slik dette er avgrenset i forskriften, dvs. elev som følger kurs på 190 dager fordelt over 33 uker.

Departementet foreslår å lovfeste at en skoles godkjenning skal falle bort dersom driften etter loven blir nedlagt, se forslaget til § 3 tredje ledd. Departementet ønsker å unngå mulige «sovende godkjenninger», og forslaget innebærer at en folkehøgskole ikke kan ta en pause og så starte opp igjen uten ny godkjenning. Folkehøgskolerådet uttrykker i sitt høringssvar forståelse for at en skoles godkjenning faller bort dersom driften etter loven blir nedlagt, men mener at det må være mulighet for unntak fra dette dersom skolen blir rammet av uforutsette hendelser som f.eks. brann, ras eller flom. Departementet legger til grunn at det i tilfeller av force majeure vil kunne være adgang til unntak fra dette.

Departementet understreker at det må søkes om ny godkjenning i tilfeller hvor et annet rettssubjekt enn det som har fått godkjenningen ønsker å drive folkehøgskolevirksomheten videre. Loven er likevel ikke til hinder for at det gjennomføres eierskifte i den juridiske personen som innehar godkjenningen.

Departementet foreslår i samsvar med høringsforslaget å innføre en hjemmel til å fastsette frister i forbindelse med søknader om godkjenning i forskrift til loven, se forslaget til § 3 fjerde ledd.

Folkehøgskolerådet viser i sitt høringssvar til at det på Utdanningsdirektoratets eller departementets nettsider ikke publiseres noen oversikt over søknader om nye folkehøgskoler, noe som ikke ivaretar målet om transparens og offentlighet. Departementet tar sikte på å følge opp dette innspillet fra Folkehøgskolerådet.