15 Forsøk

15.1 Gjeldende rett

15.1.1 Forsøksloven

Forsøksloven gjelder for forsøk i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning. Loven skal blant annet utvikle funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i den offentlige forvaltningen og hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltningsnivåer, jf. forsøksloven § 1.

Forsøksloven § 4 gir flere begrensninger i muligheten til å gjennomføre forsøk. Blant annet er det ikke adgang til å godkjenne forsøk som fører til innskrenking av rettigheter eller utvidelse av plikter som enkeltpersoner har etter gjeldende lover.

15.1.2 Opplæringsloven og privatskoleloven

Opplæringsloven § 29-3 gir Kunnskapsdepartementet adgang til å innvilge forsøk. Det fremgår av § 29-3 at:

Etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen, eller etter eige initiativ, kan departementet gjere tidsavgrensa unntak frå lova eller reglar gitt med heimel i lova dersom det er nødvendig for å gjennomføre pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Forsøka skal vere etisk forsvarlege, godt fagleg underbygde, og ikkje svekkje elevane sine grunnleggjande rettar etter lova. Forsøka skal evaluerast og rapporterast.

Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven, Prop. 57 L (2022–2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) punkt 64.5.1, at formålet med forsøk er å etablere et erfaringsgrunnlag for å finne ut om nye eller alternative pedagogiske eller organisatoriske løsninger kan bidra til en bedre opplæring for elevene. Det fremgår videre på samme sted at det overordnede målet dermed må være å finne bedre løsninger for opplæringssituasjonen til elevene, noe som igjen kan føre til endringer i regelverket.

Utdanningsdirektoratet har fått delegert myndighet til å vurdere søknader om forsøk etter opplæringsloven.

Det er videre en forsøksbestemmelse i privatskoleloven § 2-5.

15.1.3 Universitets- og høyskoleloven

Det fremgår av universitets- og høyskoleloven § 17-1 at

[d]epartementet kan gjøre tidsavgrensede unntak fra denne loven med forskrifter i forbindelse med pedagogiske eller organisatoriske forsøk.

I forarbeidene til loven, Prop. 126 L (2022–2023) Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) merknaden til § 17-1, fremgår det at det ikke er noen begrensning på hvilke regler det kan innvilges avvik fra.

15.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å innføre en hjemmel for å innvilge lokalt og sentralt initierte forsøk. Forslaget var ikke en del av folkehøgskoleutvalgets utredning i NOU 2022: 16.

15.3 Høringsinstansenes syn

I underkant av 40 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om å innføre en hjemmel for departementet til å innvilge lokalt og sentralt initierte forsøk. Forslaget støttes av alle høringsinstansene som har uttalt seg om det, blant dem Buskerud fylkeskommune, Vefsn kommune, Folkehøgskolerådet, Hallingdal folkehøgskule, Lundheim folkehøgskole, Namdals folkehøgskole, Sandefjord folkehøyskole, Valdres folkehøgskule AS og Ål folkehøgskole og kurssenter for døve.

Folkehøgskolerådet støtter forslaget, og uttaler:

Folkehøgskolerådet er svært glad for at det foreslås å gi hjemmel for pedagogiske og organisatoriske forsøk for alle folkehøgskoler etter søknad. Kreativitet og nytenking har preget arbeidet i folkehøgskolene i alle år, og Folkehøgskolerådet støtter forslaget om at muligheten for å drive forsøk lovfestes. Det er også bra at det foreslås at dette skal være uavhengig av om kommune eller fylke er involvert i forsøket. Hjemmelen kan bidra til å styrke folkehøgskolene i å utvikle ny pedagogikk og metode og samarbeid med andre skoleslag, arbeids- og næringsliv.

Departementet foreslår at også departementet på eget initiativ kan vedta forsøk ved en eller flere folkehøgskoler. Folkehøgskolerådet understreker at det fortrinnsvis må være folkehøgskolene som initierer, søker og eier et forsøk, ikke departementet.

En rekke høringsinstanser slutter seg til Folkehøgskolerådets uttalelse.

Fauske kommune støtter forslaget, og uttaler at det som hovedregel bør bevilges midler fra staten til gjennomføring av forsøk.

15.4 Departementets vurderinger

15.4.1 Regulering av forsøksvirksomhet

Departementet foreslår å innføre en bestemmelse som åpner for at folkehøgskoler kan søke om å gjennomføre pedagogiske eller organisatoriske forsøk, se forslaget til § 20. Det er i dag ikke en hjemmel til å innvilge søknader om forsøk fra folkehøgskoler. For kommunalt eide folkehøgskoler, gjelder forsøksloven. Disse vil også være omfattet av forslaget her.

Formålet med forsøk vil være å etablere et erfaringsgrunnlag for å finne ut om nye, eller alternative pedagogiske eller organisatoriske løsninger kan bidra til et tilbud som er bedre for elevene ved folkehøgskolene. Etter departementets syn bør det være adgang for private folkehøgskoler til å få godkjent en søknad om forsøk, selv om kommunen eller fylkeskommunen ikke er involvert i forsøket. Det store flertallet av folkehøgskolene er private. Departementet mener det vil være en fordel for sektoren om det kan innvilges og gjennomføres forsøk som kan bidra til kvalitetsutvikling og utvikling av nye organisatoriske løsninger.

Departementet mener det overordnede målet med forsøk må være å finne bedre løsninger og utvikling av tilbudet ved folkehøgskolene, noe som igjen kan føre til endringer i regelverket. Forsøkshjemmelen gjelder i utgangspunktet alle reglene i folkehøyskoleloven med forskrift. Reguleringen av folkehøgskolesektoren skiller seg fra øvrige lover på utdanningsområdet, ved at folkehøgskolene har stor faglig frihet og det stilles få krav til innholdet i læringstilbudet. Departementet mener det likevel kan være aktuelt for folkehøgskolene å prøve ut nye løsninger som kan bidra til å utvikle sektoren i tråd med samfunnsutviklingen, blant annet for samarbeid med andre skoleslag.

Departementet vurderer at det bør lovfestes at det ikke skal være adgang til å gjennomføre forsøk som innebærer avvik fra sentrale rettigheter etter loven. Det vil for eksempel ikke være adgang til å gjøre unntak fra klagerettigheter eller regler om læringsmiljøet. Dette er en absolutt avgrensning som bør fremgå av lovteksten. Departementet mener det også bør fremgå av loven at forsøkene skal være etisk forsvarlige.

Departementet mener det må være mulig å lære av gjennomførte forsøk. Departementet foreslår å gjøre det tydelig i lovteksten at forsøkene skal være godt faglig underbygd, og at forsøkene skal evalueres og rapporteres. Forsøkshjemmelen gir ikke en rett til å få innvilget forsøk. Det kan derfor stilles nærmere vilkår for godkjenning av et forsøk enn det som fremgår av lovregelen. Departementet vil bemerke at det som hovedregel ikke vil bli bevilget midler fra staten til eventuelle forsøk.

Forsøkshjemmelen omfatter både lokalt og sentralt initierte forsøk. Departementet legger til grunn at hovedtyngden av eventuelle forsøk vil være initiert av den enkelte folkehøgskole. Departementet foreslår likevel også å åpne for muligheten til sentralt initierte forsøk ved at myndighetene inviterer én eller flere folkehøgskoler til å delta i nærmere beskrevet forsøk. Den foreslåtte regelen gir ikke hjemmel til å pålegge folkehøgskolene å delta i forsøk.

Departementet understreker at forsøkshjemmelen som foreslås ikke skal benyttes bare med den begrunnelse at de vanlige reglene ikke passer i den situasjonen man står overfor. Forsøksordningen skal heller ikke oppfattes og benyttes som en ordinær unntakshjemmel eller få karakter av å være en dispensasjonsadgang. Departementet foreslår derfor å lovfeste at forsøk skal være tidsavgrenset.

Til høringsinnspill om at godkjente forsøk bør finansieres av staten vil departementet vise til at det er frivillig for en folkehøgskole å søke godkjenning til å gjennomføre forsøk. Etter departementets syn må dette dekkes av folkehøgskolen selv.

15.4.2 Forholdet til forsøksloven

Forsøksloven er en generell lov som gir hjemmel til å gjennomføre forsøk i den offentlige forvaltningen. Loven kan gi hjemmel for forsøk som ledd i å utvikle funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i den offentlige forvaltningen, og å få en tjenlig oppgavefordeling mellom forvaltningsorgan og mellom forvaltningsnivå. Loven skal bidra til en bedre offentlig tjenesteyting overfor borgerne, best mulig utnytting av ressurser og gode demokratiske styringsformer. Gjennom forsøksloven kan det bli iverksatt forsøk med andre måter å organisere virksomheten og løse oppgaver på. Det kan også gjennomføres forsøk med oppgavefordeling mellom ulike forvaltningsorganer og mellom forvaltningsnivåer. Forsøksloven gjelder i utgangspunktet alle sektorer og åpner med det for at det kan bli innvilget forsøk som går på tvers av sektorer.

Forsøkene som kommunen eller fylkeskommunen som eier av en folkehøgskole kan sette i gang, med hjemmel i forslaget til bestemmelse om forsøk i folkehøgskoleloven, vil også falle inn under virkeområdet til forsøksloven. Forsøksloven har et bredere formål og virkeområde og kan for eksempel gi hjemmel til forsøk om oppgavefordeling eller forsøk som gjelder flere sektorer. Fremgangsmåten for godkjenning av forsøk etter folkehøgskoleloven vil være enklere enn for forsøk som godkjennes etter forsøksloven, blant annet vil det normalt ikke bli fastsatt lokale forskrifter for de enkelte forsøkene etter folkehøgskoleloven.