2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Folkehøgskolenes rolle i utdanningssystemet og samfunnet

2.1.1 Innledning

Folkehøgskolene har en lang tradisjon i Norge. Den første, Sagatun folkehøgskole på Hamar, ble etablert i 1864. I dag er det over 80 folkehøgskoler i drift, fordelt over hele Norge, inkludert Svalbard. Staten bevilger i dag om lag 1,1 milliarder kroner i tilskudd til folkehøgskolesektoren. Den samlede kapasiteten tilskuddet dekker for 2024 har et tak på drøyt 7 900 elever.

Historisk sett har det vært markert et skille mellom den opplæringen som foregår i det formelle utdanningssystemet og den folkelige opplysningen. Virksomheten til folkehøgskolene, og også studieforbundene i Norge, har sin opprinnelse i ideen om folkelig opplysning. For folkehøgskolenes del har folkeopplysningsideen en klar kobling til den danske presten og filosofen N.F.S Grundtvigs (1783-1872) tanker. Uttrykket folkeopplysning eller folkelig opplysning har sitt opphav i Norden, og er knyttet til fremveksten av det nordiske demokratiet – et folkestyre der deltakelse fra folket sto som et sentralt premiss.

Skoleslagets pedagogiske og faglige uavhengighet skal bestå. Denne friheten har blant annet gjort at folkehøgskolene gjennom årene har utviklet tilbud som senere har blitt adoptert og utformet som del av høyere utdanning, for eksempel innen friluftsliv, IKT og e-sport. Folkehøgskolene skal dermed fortsatt være et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet. Internatet er en integrert del av læringen ved folkehøgskole, og målgruppen er i hovedsak unge voksne.

Dagens lov har tjent som en rettslig ramme for folkehøgskolesektoren i over 20 år. Sammenlignet med andre utdanningslover er loven lite detaljert og i hovedsak utformet som en tilskuddslov. Loven er i liten grad endret siden den ble vedtatt. De siste årene er det imidlertid innført nye bestemmelser i loven samtidig med tilsvarende endringer i andre utdanningslover, blant annet om krav til bruken av offentlige tilskudd og elevbetalinger, forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, og krav til politiattest og forbud mot ansettelse.

2.1.2 Folkehøgskolenes rolle og muligheter

Regjeringen satser på utdanning, kompetanse og inkludering i arbeidslivet for å redusere utenforskap i samfunnet. Utdanningssystemet skal bidra til å skape kunnskapsorienterte, åpne og selvstendig tenkende mennesker. I dette bildet skal også folkehøgskolene ha sin plass. Skoleslaget kan bidra med viktig kompetanse blant annet gjennom sin pedagogiske praksis der relasjonskompetanse er sentralt. Dette kan også bidra til å styrke motivasjonen for å gjennomføre videregående opplæring. Skoleslaget kan være en ressurs og positiv kraft som en arena som kan bygge opp under senere formell utdanning og bevisste valg for veien videre i livet.

Utdanningssystemet skaper grunnlag for bevisste samfunnsborgere som kan delta aktivt i folkestyret. Folkehøgskolene har gjennom årene bidratt til å utvikle nettopp dette. I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehov i Norge, fremheves den avgjørende betydningen av utdanning, både for å skape et godt samfunn og for den enkelte. Meldingen understreker viktigheten av god tilgang til opplæring og utdanning i hele landet for å kunne ivareta den høye tilliten vi har til hverandre i Norge og det sterke fellesskapet som binder oss sammen.

Når det gjelder verdier som tillit og fellesskap har folkehøgskolene hatt en viktig rolle gjennom sin pedagogiske tilnærming til de ulike fagområdene. Også gjennom internatet som en del av den pedagogiske læringsarenaen har folkehøgskolene i høy grad bidratt til å styrke den enkelte, men også tilliten og felleskapet mellom mennesker. Slike verdier er sentrale for å holde et vitalt demokrati i hevd. Internatet skal fortsatt være en del av læringen ved folkehøgskole, som et av skoleslagets kjerneverdier.

Å fortsette arbeidet med å bygge den enkelte faglig og sosialt, og styrke tilliten og opplevelsen av fellesskap vil være viktig i folkehøgskolene også fremover. I fellesskap får de unge anledning til å lære om og av andre, lytte til og reflektere over andres ståsted. Folkehøgskolenes særegenhet skaper rammer som fremmer engasjement, opplysning og utvikling, noe som kan bidra til samfunnsengasjement i vid forstand. Dette bidrar til å vedlikeholde den demokratiske bevisstheten – og er en del av det demokratiske fundamentet i Norge. Folkehøgskolene har noen fortrinn vi som samfunn kan trekke veksler på i tider som er preget av ustabilitet, uro og konflikt.

Departementet mener at en folkehøgskolesektor som evner å gjøre seg mest mulig relevant i dagens utfordringsbilde, vil styrke både samfunnet og skoleslaget selv. Et utgangspunkt for departementets arbeid med å følge opp NOU 2022: 16 har vært å utvikle rammebetingelser som legger til rette for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene og bidra til å sikre en forutsigbar og bærekraftig økonomi for tilbud som det er tilstrekkelig etterspørsel etter. Med tilstrekkelig etterspørsel menes at folkehøgskolene greier å rekruttere et tilstrekkelig antall elever for å ivareta en bærekraftig økonomisk drift, og et godt pedagogisk tilbud. Det er en målsetting at nytt regelverk skal være forutsigbart, og sikre likebehandling og transparens i sektoren. Regelverket må innrettes slik at det sikrer at offentlige tilskudd og elevbetaling til folkehøgskolene kommer elevene til gode.

Departementet vil særlig fremheve to måter folkehøgskolene kan styrke sin posisjon på i årene fremover. Folkehøgskolene kan videreutvikle sin rolle som del av det demokratiske fundamentet i Norge. Folkehøgskolene skal være en arena for tillit, felleskap og mangfold. Arbeidet med å bygge fellesskap og demokratiforståelse blant ungdom som hvert år går på folkehøgskole kan styrkes. Å oppleve å være en del av et fellesskap er avgjørende for egen livskvalitet, men også for fellesskapet og for demokratiet. De unge kan ta med seg verdier og erfaringer og økt kompetanse fra folkehøgskoleåret som styrker videre demokratisk engasjement og deltakelse i samfunnet.

Folkehøgskolene skal være åpne for alle og fortsatt ha en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet i Norge. Dette forplikter sektoren til å forvalte sin frihet med klokskap, og hele tiden strekke seg mot å fylle sin rolle til det beste for elevene og samfunnet.

Departementet har som mål at folkehøgskolene i større grad kan bidra til å redusere utenforskap. Folkehøgskolene har gjennom sin egenart gode forutsetninger for å inkludere unge som har falt utenfor arbeid og utdanning, eller som står i fare for å gjøre dette.

Etter departementets syn er folkehøgskolene en egnet arena for inkludering langs flere akser: I arbeidet med å integrere flyktninger og ved å åpne opp for mer samarbeid med videregående opplæring. Folkehøgskolene kan også ha en rolle i å fremme praktisk læring og praktiske fag – og bidra til regjeringens ambisjoner om et yrkesfaglig løft. På folkehøgskole kan elever utvikle interesse og evner innenfor blant annet håndverksfag. Det er viktig at folkehøgskolesektoren utvikler seg på en måte som gjør at sektoren fortsatt har bred legitimitet i et moderne kunnskapssamfunn.

2.2 NOU 2022: 16 En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene

Departementet mottok 31. oktober 2022 utredningen fra folkehøgskoleutvalget i NOU 2022: 16 En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene. Utvalgets mandat var å utrede folkehøgskolenes rolle i utdanningssystemet og vurdere hvilke rammebetingelser som kan bidra til at folkehøgskolene fyller denne rollen. Utvalget skulle blant annet særlig vurdere de økonomiske og juridiske rammevilkårene for folkehøgskolene, herunder systemet for godkjenning av nye skoler.

Det fulgte av mandatet for utvalget at folkehøgskolene fortsatt skal være et supplement til det formelle utdanningssystemet. Det var videre en føring at folkehøgskolene fortsatt skal være et tilbud som i hovedsak retter seg mot unge voksne. Langkurs med obligatorisk internat skal utgjøre skolenes kjernevirksomhet, og folkehøgskolene skal som hovedregel være eksamensfrie.

Utvalget foreslo flere tiltak med mulige behov for regelverksendringer. Utvalget foreslo blant annet å utvide formålsbestemmelsen i folkehøyskoleloven, innføre nye kriterier for godkjenning av nye folkehøgskoler, å innføre krav om at folkehøgskolene skal være organisert som aksjeselskap eller stiftelse, å regulere makspris på elevbetaling ved folkehøgskole, å begrense reisevirksomheten til folkehøgskolene, å fjerne muligheten for unntak fra krav i loven for enkeltorganisasjoner som har karakter av folkehøgskole eller som fremmer folkehøgskoleformål, å innføre regler om inntak, skolereglement, og tydeligere regler om bortvisning/utvisning, tydeligere regler om styrets ansvar, og innføre et nasjonalt elevombud.

Departementet sendte NOU 2022: 16 på høring 19. desember 2022 med høringsfrist 30. april 2023.

2.3 Departementets høring

2.3.1 Om forslagene i høringen

Departementet sendte på høring forslag til endringer i folkehøyskoleloven 24. juni 2024. Høringsfristen var 20. oktober 2024. Høringsforslaget var i hovedsak basert på forslagene i NOU 2022: 16 og høringsinnspillene til utredningen.

I høringen foreslo departementet i hovedsak å

• endre formålsbestemmelsen i loven

• endre ordningen for godkjenning av folkehøgskoler, med tydeligere kriterier for hva det skal legges vekt på i den skjønnsmessige vurderingen av om en skole skal godkjennes for tilskudd

• videreføre dagens tilskuddsmodell, med justeringer av bestemmelsen

• innføre krav om at folkehøgskoler skal være registrert i Enhetsregisteret, og åpen høring av om det bør innføres krav om at private folkehøgskoler skal være organisert som aksjeselskap eller stiftelse

• presisere folkehøgskolenes adgang til å tilby tilrettelegging for elever som tar fag i videregående opplæring som en del av kursvirksomheten

• innføre krav om kursplan

• innføre regler om studiereiser som en del av kursene

• innføre regler om opptak og skoleregler

• innføre regler om bortvisning og utvisning som reaksjoner ved brudd på skolereglene

• innføre forenklede regler om bo- og læringsmiljøet

• innføre et nasjonalt elevombud

• innføre nye og tydeligere regler om styret ved folkehøgskolen og styrets ansvar

• innføre en regel om at styret fastsetter størrelsen på elevbetalingen. Departementet hørte åpent om det bør innføres en hjemmel til å gi forskrift om maksimal elevbetaling

• tydeliggjøre reglene om tilsyn og kontroll

• innføre en hjemmel som åpner for gjennomføring av pedagogiske eller organisatoriske forsøk

• innføre et krav om at skolene skal utarbeide en årsrapport og en forskriftshjemmel med mulighet for å gi nærmere regler om innholdet i årsrapporten.

2.3.2 Om høringen

Departementets forslag til endringer i folkehøyskoleloven ble sendt på høring til følgende instanser:

• Departementene

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• NOKUT

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Sametinget

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Abelia

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Elevorganisasjonen

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjon

• Friskolenes kontaktforum

• Funksjonshemmedes

• Funksjonshemmedes studieforbund

• Hovedorganisasjonen Virke

• Hørselhemmedes landsforbund

• Innvandrernes landsorganisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lærernes yrkesforbund

• Mental helse

• Norges Handicapforbund

• Norsk forbund for utviklingshemmede

• Norsk foreldrelag for funksjonshemmede

• Norsk lektorlag

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

• Skolenes landsforbund

• Statens råd for likestilling for funksjonshemmede

• Unio

• Unge funksjonshemmede

• Unge funksjonshemmedes nettverk

• Utdanningsforbundet

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Folkehøgskolerådet

• Noregs Kristelege Folkehøgskulelag (NKF)

• Folkehøgskoleforbundet (FHF)

• Folkehøgskolene

Departementet mottok høringsinnspill fra 109 høringsinstanser. Disse høringsinstansene hadde merknader til forslagene:

• Sysselmesteren på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Akershus fylkeskommune

• Buskerud fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Fauske kommune

• Vefsn kommune

• Longyearbyen lokalstyre

• Den Evangelisk Lutherske Frikirke

• Folkehøgskolerådet

• Hovedorganisasjonen Virke

• KFUK-KFUM Norge

• Norges Handikapforbund

• Norsk Luthersk Misjonssamband

• Peer Væringsaasens Nationalfond

• Pinsebevegelsen i Norge

• Skolenes landsforbund

• Utdanningsforbundet

• Alta Folkehøgskole

• Agder folkehøgskole

• Bakketun folkehøgskole

• Bjerkely folkehøyskole

• Buskerud Folkehøgskole

• Bømlo Folkehøgskule

• Campus BLÅ Folkehøgskole (prosjekt)

• Danvik folkehøgskole

• Elevråd ved Buskerud Folkehøgskole

• Elverum folkehøgskule

• Evje Folkehøgskole AS

• Fana folkehøgskule

• Fjordane folkehøgskule

• Folkehøgskolen 69 grader nord

• Folkehøgskolen Sørlandet

• Foreningen Solborg folkehøgskole

• Hadeland folkehøgskole

• Hallingdal Folkehøgskule

• Hardanger Folkehøgskule

• Haugetun Folkehøyskole

• Hedmarktoppen Folkehøyskole

• Helgeland Folkehøyskole

• Hurdal Verk folkehøgskole

• Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole

• Jappe Ippe Folkehøgskole AS (prosjekt)

• Kristiansand folkehøgskole AS

• Lundheim folkehøgskole

• Molde folkehøgskole

• Musikkfolkehøgskolen Viken

• Namdals folkehøgskole

• Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi

• Nordfjord folkehøgskule SA

• Nordhordland folkehøgskole

• Nordmøre Folkehøgskule

• Nordnorsk Pensjonistskole

• Nordvestlandet folkehøgskole

• Prosjekt Røros Folkehøgskole

• Ringerike folkehøgskole

• Risøy folkehøyskole

• Romerike folkehøgskole

• Rødde folkehøgskole

• Rønningen Folkehøgskole

• Sagavoll Folkehøgskole

• Sandefjord folkehøyskole

• Seljord folkehøgskule

• Sjøholt Folkehøgskole AS

• Skjeberg folkehøyskole

• Stavern Folkehøyskole

• Stiftelsen Grenland Folkehøgskole

• Stiftelsen Sunnmøre Folkehøgskule

• Stiftelsen Trondheimsfjord folkehøgskole

• Stiftelsen Vefsn Folkehøgskole

• Styret for Foreningen Sunnhordland folkehøgskule

• Sunnhordland folkehøgskole

• Svalbard folkehøgskole

• Toneheim Folkehøgskole

• Trøndertun Folkehøgskole

• Valdres folkehøgskule AS

• Voss Folkehøgskule og styret for stiftelsen Voss Folkehøgskule

• Ål folkehøgskole og kurssenter for døve

• Ålesund folkehøgskole

• Åsane folkehøgskole

• NLA Høgskolen

• NKF lokallag ved Folkehøgskolen Sørlandet

• NKF lokallag ved Nordvestlandet Folkehøgskole

• NKF lokallag ved Danvik folkehøgskole

• NKF lokallag ved Foreningen Solborg folkehøgskole

• NKF lokallag ved Bakketun Folkehøgskole

• NKF lokallag ved Musikkfolkehøgskolen Viken

• NKF lokallag ved Svalbard folkehøgskole

• NKF lokallag ved Helgeland Folkehøyskole

• NKF lokallag ved Kristiansand folkehøgskole

• NKF lokallag ved Rødde Folkehøgskole

• NKF lokallag ved Trondheimsfjord folkehøgskole

• NKF lokallag ved Risøy Folkehøyskole

• NKF og FHF lokallag ved Oslofjord Folkehøgskole

• NKF lokallag ved Haugetun folkehøyskole

• NKF lokallag ved Sagavoll folkehøgskole

• NKF lokallag ved Nordfjord folkehøgskule

• NKF lokallag ved Nordhordland folkehøgskole

• NKF lokallag ved Stavern folkehøyskole

• Lokallaget for Skolenes landsforbund ved Danvik folkehøgskole

• Lokallaget i Folkehøgskoleforbundet ved Voss folkehøgskule

Departementet har i tillegg mottatt høringsinnspill fra fem privatpersoner.

Departementet har mottatt høringsinnspill uten merknader fra:

• Forsvarsdepartementet

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Unge funksjonshemmede