5 Statstilskudd

5.1 Gjeldende rett

Det fremgår av folkehøyskoleloven § 4 første ledd at tilskuddet til folkehøgskoler skal bestå av tre elementer; basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Bestemmelsen gir ingen føringer for hvordan fordelingen mellom disse elementene skal være. Tilskuddsordningen er rammestyrt.

Etter § 4 andre ledd første punktum fastsetter departementet tilskuddsmodellen i forskrift. Tilskuddsmodellen er nærmere regulert i forskrift til folkehøyskoleloven § 9 og i retningslinjer fastsatt for tilskuddsordningen.

Folkehøyskoleloven § 4 andre ledd andre punktum inneholder en formulering om at tilskuddet årlig skal justeres i takt med kostnadsutviklingen. Bestemmelsen fastslår også at tilskuddet forvaltes av departementet eller den departementet delegerer myndighet til, jf. andre ledd tredje punktum.

5.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo

• å videreføre dagens tredeling av tilskuddsmodellen med basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie

• å endre betegnelse fra tilskudd til husleie til tilskudd til rentebetaling

• å oppheve bestemmelsen om at tilskuddet årlig justeres i takt med kostnadsutviklingen

• å oppheve bestemmelsen om at tilskuddet forvaltes av departementet eller den departementet delegerer myndighet til.

Med dette høringsforslaget fulgte departementet i hovedsak opp forslaget fra folkehøgskoleutvalget, se nærmere omtale i NOU 2022: 16 kapittel 13. De nærmere forslagene fra utvalget om endringer i tilskuddsmodellen blir vurdert i arbeidet med endringer i forskriftsreglene om tilskudd.

5.3 Høringsinstansenes syn

Et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget om å videreføre dagens tredeling av tilskuddsmodellen. Blant dem som støtter forslaget er Buskerud fylkeskommune, Vefsn kommune, Folkehøgskolerådet, Elverum folkehøgskole, Hardanger folkehøgskule, Lundheim folkehøgskole og Sandefjord folkehøyskole.

Folkehøgskolerådet viser til at de tre elementene ivaretar tilstrekkelig administrativ enkelhet og variasjoner i folkehøgskolesektoren. Det vises videre til at det er viktig at det ikke blir fastsatt en prosentvis andel av rammetilskuddet til hvert av elementene. Folkehøgskolerådet støtter forslaget om å endre betegnelse fra husleietilskudd til tilskudd til rentebetaling. De fleste som har uttalt seg, støtter forslaget.

De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, støtter ikke forslaget om å oppheve bestemmelsen om at tilskuddet justeres i takt med kostnadsutviklingen. Blant dem som ikke støtter forslaget er Folkehøgskolerådet, Norsk Luthersk Misjonssamband, Pinsebevegelsen i Norge, NLA Høgskolen, Hardanger folkehøgskule, Lundheim folkehøgskole og Sunnhordland folkehøgskule.

Folkehøgskolerådet uttaler at:

Vi har forståelse for at denne setningen kan binde myndighetene framover, men dette har gitt god og nødvendig forutsigbarhet for folkehøgskolene i mange år. Da Stortinget vedtok å ikke kostnadsjustere folkehøgskolene i takt med kostnadsutviklingen i statsbudsjettet for 2023, ga dette uforutsette utfordringer for flere folkehøgskoler. Folkehøgskolerådet foreslår derfor at denne setningen videreføres.

Rødde folkehøgskole støtter ikke forslaget, og er bekymret for at Stortinget fremover vil forsvare at det blir et enda større gap mellom lønns- og kostnadsutviklingen og nivået på tilskuddet. Norsk Luthersk Misjonssamband mener at forslaget vil redusere forutsigbarhet for skolenes økonomi.

Mange høringsinstanser, blant dem Folkehøgskolerådet, uttaler at alle folkehøgskoler bør få merverdikompensasjon, på lik linje med andre utdanningsvirksomheter med statlig støtte.

5.4 Departementets vurderinger

Departementet foreslår, i tråd med høringsforslaget, å videreføre dagens tredeling av tilskuddsmodellen, se forslaget til § 4. De tre elementene er basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til rentebetaling. Forslaget støttes av høringsinstansene som har uttalt seg om det.

Basert blant annet på en analyse av den økonomiske situasjonen ved folkehøgskolene, utført av konsulentselskapet Ernst & Young (EY) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, mener departementet at dagens tredeling av tilskuddsmodellen bør beholdes. Dette er også i tråd med folkehøgskoleutvalgets forslag. Samlet gir disse tre hovedelementene i tilskuddsmodellen en balanse mellom tilstrekkelig enkelhet og ivaretakelse av variasjonen folkehøgskolene imellom når det gjelder elevtall, bygningsmasse osv.

Basistilskuddet skal ivareta hensynet til at alle skoler har en del faste kostnader knyttet til skoledriften som i stor grad er uavhengig av elevtall, som for eksempel strøm. Dette tilskuddet er ment å kompensere for smådriftsulemper og gis likt for alle skoler.

Tilskudd per elev skal ta hensyn til kostnader som påløper avhengig av antall elever. Elevtilskuddet baserer seg på elevtall fra allerede avholdte kurs og kurs av kortere varighet ved den enkelte skole. Departementet mener det er rimelig at deler av tilskuddet også i fremtiden varierer med elevtall.

Tilskudd til husleie skal ivareta de ulike skolenes behov for tilskudd til utvikling av bygningsmassen, gjennom konkrete bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Departementet ønsker å beholde husleietilskuddet, for å bidra til at sektoren kan utvikle en bygningsmasse som er egnet for funksjonell folkehøgskoledrift. Denne delen av tilskuddet reflekterer også at folkehøgskolene har ulike kostnader knyttet til bygningsmassen, og ulike oppgraderingsbehov.

Uttrykket tilskudd til husleie eller husleietilskudd er etter departementets vurdering lite treffende. Tilskuddet er ment å gi et tilskudd til dekning av renter som påløper i forbindelse med låneopptak for kapitalkrevende prosjekter knyttet til bygningsmassen. Departementet foreslår derfor at denne delen av tilskuddsordningen betegnes som tilskudd til rentebetaling, se forslaget til § 4. Forslaget støttes blant andre av Folkehøgskolerådet.

Departementet foreslår å videreføre hjemmelen for departementet til å gi forskrift om tilskudd, med språklige endringer, se forslaget til § 4 andre ledd første punktum. Eventuelle endringer i tilskuddsmodellen vil derfor fastsettes i forskrift. Folkehøgskolerådets uttalelse om at det er viktig at det ikke blir fastsatt en prosentvis andel av rammetilskuddet til hvert av tilskuddselementene, vil bli nærmere vurdert i forbindelse med arbeidet med utformingen av tilskuddsmodellen i forskrift.

Departementet foreslår, på bakgrunn av innspill i høringen, å videreføre dagens regulering om at «[t]ilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen», se forslaget til § 4 andre ledd andre punktum. Forslaget er en videreføring av gjeldende rett og innebærer ikke noe rettskrav på at rammen skal justeres årlig på bakgrunn av prisutviklingen. Departementet understreker at tilskuddet til folkehøgskolene er rammestyrt og at prinsippet om justering i takt med kostnadsutviklingen inngår som en del av de vurderingene som gjøres i de årlige budsjettprosessene.

Departementet foreslår videre, i tråd med høringsforslaget, å ikke videreføre bestemmelsen i dagens lov § 4 andre ledd tredje punktum om at tilskuddet forvaltes av departementet eller den departementet delegerer myndighet til. Departementet viser til at et forvaltningsorgan, i tråd med konstitusjonell sedvanerett, kan delegere myndighet til underliggende organer. Det er derfor en overflødig regulering. Det er få høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget.

Folkehøgskolerådet og flere folkehøgskoler er blant høringsinstansene som har uttalt at alle folkehøgskoler bør få merverdikompensasjon på lik linje med andre utdanningsvirksomheter med statlig støtte. Departementet viser til at dette ligger utenfor forslagene som ble sendt på høring, og spørsmålet er ikke nærmere vurdert i proposisjonen her.

Departementet foreslår å videreføre dagens § 4 a om krav til bruken av offentlige tilskudd og elevbetalinger, se forslaget til § 5. Bestemmelsen er nærmere omtalt i Prop. 78 L (2016–2017) Endringer i friskolelova, voksenopplæringsloven og folkehøyskoleloven (dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler m.m.).