19 Merknader til lovforslaget

Til § 1 Formål

Bestemmelsen viderefører delvis dagens lov § 1 og er delvis ny. Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 3.

Første ledd fastslår formålet med loven. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

Andre ledd fastslår formålet med folkehøgskolen. Bestemmelsen angir folkehøgskolens overordnede samfunnsmandat, og gir en ramme for innholdet i virksomheten til folkehøgskolen.

Andre ledd første punktum viderefører at folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning. Formålet er en sentral del av folkehøgskolenes historiske tradisjon. Formålet om folkelig opplysning erstatter dagens formål om folkeopplysning. I folkelig opplysning ligger kunnskap om dagens samfunn og aktuelle problemstillinger, samt folkehøgskolens rolle som kulturbærertradisjon gjennom blant annet sang, musikk og håndverk.

Formålet om aktivt medborgerskap er nytt. Aktivt medborgerskap er sentralt for å bygge opp under det norske demokratiet. Med aktivt medborgerskap fremheves viktigheten av den enkeltes deltakelse i samfunnet.

Formålet om menneskeverd er nytt. Menneskeverd i forståelsen å hegne om menneskerettighetene og de ukrenkelige rettighetene til alle mennesker, er en helt sentral verdi i det norske samfunnet.

Folkehøgskolen skal innrette sin virksomhet på en måte som bidrar til mangfold og skal være åpen for alle, jf. andre ledd andre punktum. Formålene tydeliggjør folkehøgskolenes samfunnsnytte. Folkehøgskolesektoren skal ha et tilbud som passer for alle.

Andre ledd tredje punktum innebærer at den enkelte folkehøgskole fastsetter verdigrunnlaget skolen skal bygge på innenfor rammen av formålet, jf. § 1 andre ledd. Bestemmelsen viderefører dagens lov § 1 andre ledd andre punktum.

Til § 2 Lovens anvendelse for Svalbard

Bestemmelsen viderefører dagens lov § 1 a med en språklig justering, og er omtalt i proposisjonen punkt 3. Bestemmelsen fastslår at loven også gjelder for Svalbard. Se også nærmere omtale i Prop. 52 L (2017–2018) Endringar i opplæringslova, friskolelova og folkehøgskolelova (plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til fleirfagleg samarbeid m.m.).

Til § 3 Godkjenning av folkehøgskoler

Bestemmelsen er delvis ny og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 4.

Første ledd fastsetter at departementet kan godkjenne en skole for tilskudd. Bestemmelsen viderefører dagens lov § 2 første ledd første punktum. Godkjenning for tilskudd forutsetter at lovens vilkår er oppfylt. Godkjenningsordningen er skjønnsmessig, og en søker har ikke rett til godkjenning selv om alle lovens vilkår for godkjenning er oppfylt. I den skjønnsmessige vurderingen vil det blant annet være relevant å ta hensyn til den planlagte skolens lokalisering, samt tilknytningen til lokalt nærings-, arbeids- og kulturliv. Det kan i denne forbindelse legges vekt på om søkerskolen har tilknytning til særlige idrettsmiljøer i området. Tilknytning til samisk kultur- og håndverk vil også kunne være et relevant hensyn. I hvilken grad skolen kan bidra til å styrke kvaliteten og mangfoldet i folkehøgskolesektoren, og hvordan det planlagte kurstilbudet kan bidra til å oppfylle lovens formål, vil også være relevante hensyn i søknadsbehandlingen. Opplistingen av momenter som kan være relevante er ikke uttømmende.

Andre ledd bestemmer at både vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad om godkjenning av en folkehøgskole for at denne skal kunne innvilges. Kravet gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale skoler.

Tredje ledd fastsetter at godkjenningen faller bort dersom driften blir nedlagt. Det betyr at en folkehøgskole ikke kan ta en pause fra skolevirksomheten og så starte opp igjen uten ny godkjenning. I tilfeller av force majeure kan det være adgang til unntak fra dette.

Fjerde ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om frister i forbindelse med søknad om godkjenning.

Til § 4 Tilskuddsmodell

Bestemmelsen viderefører i hovedsak dagens lov § 4, med enkelte justeringer. Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 5.

Første ledd gir prinsipper for beregning av tilskudd innenfor rammen som er bevilget til folkehøgskolene. Bevilgningen til folkehøgskolene er en rammestyrt ordning.

Andre ledd første punktum innebærer at departementet fastsetter innholdet i tilskuddsmodellen i forskrift. Andre punktum viderefører gjeldende rett, og bestemmelsen gir ikke noe rettskrav på at rammen skal justeres årlig på bakgrunn av prisutviklingen. Prinsippet om justering i takt med kostnadsutviklingen inngår som en del av vurderingene som gjøres i de årlige budsjettprosessene.

Til § 5 Krav til bruken av offentlige tilskudd og elevbetalinger

Bestemmelsen viderefører i hovedsak dagens lov § 4 a. Se nærmere omtale av bestemmelsen i Prop. 78 L (2016–2017) Endringer i friskolelova, voksenopplæringsloven og folkehøyskoleloven (dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler m.m.

Første ledd fastsetter at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode. Kravet er nærmere konkretisert i bokstav a ved at utbytte eller overskudd ikke kan overføres til eierne eller deres nærstående, verken når skolen er i drift eller når den legges ned. Videre fremgår det av bokstav b at skjulte kostnadsdisposisjoner er forbudt, for eksempel leieutgifter skolen har pådratt seg overfor skolens eier eller deres nærstående til overpris. En slik disposisjon vil innebære at deler av statstilskuddet reelt sett blir overført til eieren eller nærstående, og ikke i sin helhet kommer elevene til gode.

Bestemmelsen er ikke uttømmende i sin beskrivelse av hvilke overskudds- og kostnadsdisposisjoner som er forbudt, jf. lovens ordlyd «blant annet». Det innebærer at disposisjoner i hvert enkelt tilfelle må vurderes i lys av det lovfestede kravet om at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode.

Andre ledd er nytt og fastsetter at departementet ved opphør av skoledriften kan kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra det offentlige tilskuddet. Bestemmelsen må sees i sammenheng med kravet i første ledd.

Til § 6 Elevtall

Bestemmelsen viderefører dagens lov § 2 bokstav c. Bestemmelsen fastsetter et minstekrav til elevtall i gjennomsnitt over en periode på fire år. En skole med lavere elevtall mister retten til godkjenning og statstilskudd etter loven, jf. § 3.

Til § 7 Folkehøgskolens organisering

Bestemmelsen er ny og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 6.

Første ledd viderefører dagens lov § 1 første ledd andre punktum. Bestemmelsen innebærer at folkehøgskolenavnet er rettsbeskyttet. Folkehøgskolenavnet kan kun brukes av virksomheter godkjent etter § 3. Skolene velger selv målform.

Andre ledd innfører et krav om at folkehøgskoler skal være registrert i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer. Folkehøgskoler skal være egne rettssubjekter. Kravet er i samsvar med dagens praksis. Dette er ikke til hinder for at skolen kan drive annen virksomhet, for eksempel utleie av skolens lokaler i ferier, i samme rettssubjekt.

Tredje ledd innfører et krav om at folkehøgskoler som godkjennes etter loven skal være organisert som aksjeselskap etter aksjeloven eller stiftelser etter stiftelsesloven. Kravet innebærer at det ikke kan godkjennes nye folkehøgskoler uten at disse er aksjeselskap eller stiftelse. Kravet gjelder ikke for skoler som er godkjent før lovens ikrafttredelse.

Fjerde ledd fastslår at kravene i andre og tredje ledd ikke gjelder for kommunale og fylkeskommunale skoler. For slike skoler er det tilstrekkelig at skolen er registrert i Enhetsregisteret som en underenhet av kommunen eller fylkeskommunen som eier skolen. Det er i disse tilfellene kommunen eller fylkeskommunen som er rettssubjektet, og det er ikke et krav at selve skolen er et eget rettssubjekt. For skoler som er et kommunalt foretak legges det til grunn at disse vil være registrert på egnet måte.

Til § 8 Styret

Bestemmelsen er ny, men viderefører i hovedsak dagens regler. Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 7.

Første ledd viderefører dagens lov § 2 bokstav f. Første punktum innebærer at alle folkehøgskoler skal ha et styre som har den øverste ledelsen av folkehøgskolen. Styrets sammensetning fastsettes av eieren av folkehøgskolen, jf. andre punktum. Sammensetningen av styret skal oppnevnes i tråd med reglene som gjelder for den aktuelle organisasjonsformen folkehøgskolen har. For kommunale og fylkeskommunale skoler, er det kommunen som skoleeier som oppnevner styret.

Andre ledd viderefører dagens lov § 2 bokstav f tredje og fjerde punktum, og gir supplerende krav til representasjon i styret ved folkehøgskolen. Reglene gjelder i tillegg til reglene for den aktuelle organisasjonsformen skolen drives etter. Det er eieren av skolen som fastsetter sammensetningen av styret, men elever og ansatte skal være sikret representasjon med fulle rettigheter.

Tredje ledd viderefører dagens lov § 5 andre ledd, og innebærer at et mindretall i styret kan klage på vedtak som fattes av styret, enten til eieren av folkehøgskolen eller til departementet avhengig av sakstype. Det legges til grunn at saker om skolens «mål» er omfattet av saker om «verdigrunnlag». Ordet «mål» tas derfor ut av bestemmelsen av regeltekniske hensyn. Dette innebærer ikke en realitetsendring. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder ved klagebehandlingen.

Til § 9 Styrets ansvar

Bestemmelsen er ny og presiserer og utvider styrets ansvar. Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 7. Bestemmelsen presiserer enkelte av pliktene styret har, men gir ikke en uttømmende oversikt. Bestemmelsen innfører også enkelte nye krav til styret.

Første ledd presiserer at styret ved folkehøgskolen, som er det øverste ansvarlige organet ved skolen, skal sørge for at skolen drives i tråd med de til enhver tid gjeldende regler.

Andre ledd lister opp flere av pliktene som ligger til styret ved folkehøgskolen. Listen over plikter er ikke uttømmende, men angir sentrale ansvarsområder og oppgaver som styret har.

Andre ledd bokstav a og b fastslår at styret skal sørge for at elevene får det kurstilbudet som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen og at styret skal sørge for at vilkårene for offentlig tilskudd oppfylles. Bestemmelsene angir kun sentrale ansvarsområder for styret, og følger indirekte av de aktuelle reglene i de aktuelle bestemmelsene. Formålet med bestemmelsene er å ansvarliggjøre styret når det gjelder hvilket innhold i kurstilbudet elevene har krav på og for at offentlige tilskudd benyttes i tråd med forutsetningene.

Andre ledd bokstav c presiserer at det er styret ved folkehøgskolen som skal fastsette opptaks- og skoleregler, jf. §§ 16 og 17. Det er styret selv som skal fastsette opptaks- og skolereglene, og myndigheten kan ikke delegeres.

Andre ledd bokstav d er en videreføring av dagens lov § 5 første ledd første punktum om at styret skal etablere et organ for brudd på skolereglene (tidligere organ for disiplinærsaker). Det er opp til styret å vurdere sammensetningen av organet. Organet kan blant annet fatte vedtak om bortvisning og utvisning innenfor rammene av § 19.

Andre ledd bokstav e er nytt og innfører et krav om at styret skal etablere og sørge for gjennomføring av internkontroll. Kravet skal bidra til å sikre at folkehøgskolene overholder gjeldende regelverk. Gjennomføringen av internkontrollen må blant annet tilpasses den aktuelle virksomhetens størrelse og egenart. Etter bestemmelsen kan styret delegere oppgaver i tråd med de alminnelige reglene for delegering fra styret, for eksempel at kontroll med etterlevelsen av rutinene og regelverket delegeres til skolens daglige ledelse.

Andre ledd bokstav f presiserer at det er styret som har det overordnede ansvaret for å sørge for at folkehøgskolen har et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling som er tilpasset skolens egenart og aktiviteter. Kravene til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling fremgår av § 13.

Andre ledd bokstav g er nytt. Bestemmelsen innfører et krav om at det er styret selv som skal ansette rektor. Myndigheten kan dermed ikke delegeres. Ved oppsigelse gjelder ordinære arbeidsrettslige regler. Ved øvrige ansettelser kan styret delegere myndigheten til skolens administrative ledelse. Det er likevel styret som har det overordnede ansvaret for ansettelser. Bestemmelsen presiserer også at styret har det overordnede ansvaret for at skolens ansatte fyller kompetansekravene.

Andre ledd bokstav h er en videreføring av dagens lov § 2 bokstav g. Det er et krav at skolen har et elevråd. Kravet skal sikre elevenes medvirkning i saker ved skolen som berører dem. Skolen kan i tillegg vurdere om det skal være flere råd og organer som sikrer demokratiske rettigheter og forsvarlig drift. Det er styret som har ansvaret for at kravene til råd og organer oppfylles.

Andre ledd bokstav i er nytt og innfører et krav om at styret skal være åpent om arbeidet sitt. Formålet med bestemmelsen er å bidra til økt legitimitet om styrets arbeid og driften av skolen. Styret kan for eksempel informere om styrets arbeid og virksomheten på nettsiden til skolen, arrangere interne hørings- eller informasjonsmøter om større saker styret har til behandling mv. Kravet om at styret skal være åpent om arbeidet sitt vil komme i tillegg til eventuelle regler om innsyn som følger av annet regelverk. For eksempel vil forvaltningslovens regler om partsinnsyn komme til anvendelse i saker hvor styret fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Andre ledd bokstav j er nytt og pålegger styret å fatte vedtak om at det er forsvarlig å starte opp et nytt skoleår. Det er styret selv som skal fatte et slikt vedtak, og myndigheten kan derfor ikke delegeres. Formålet med bestemmelsen er å bevisstgjøre styret om forsvarligheten av driften og sikre forutberegnelighet for elevene som går eller skal begynne ved skolen. Vedtaket må fattes før oppstart av nytt skoleår og må begrunnes. Styret må selv vurdere hvilke momenter som skal vektlegges i vurderingen. Blant annet vil elevtall, tilgang på undervisningspersonale, og budsjett og økonomi være relevant i vurderingen.

Andre ledd bokstav k er nytt og presiserer at det er styret ved skolen som fastsetter nivået på elevbetalingen. Myndigheten kan ikke delegeres.

Tredje ledd presiserer at kravet om internkontroll, jf. andre ledd bokstav e, ikke gjelder for kommunale eller fylkeskommunale skoler. For folkehøgskoler som er kommunalt eller fylkeskommunalt eid, gjelder reglene om internkontroll i kommuneloven.

Til § 10 Rektor

Bestemmelsen viderefører dagens lov § 2 bokstav c.

Bestemmelsen innebærer at alle folkehøgskoler skal ha en rektor som pedagogisk og administrativt ansvarlig leder. Det er styret ved skolen som ansetter rektor, jf. § 9 andre ledd bokstav g.

Til § 11 Elevombud

Bestemmelsen er ny og er omtalt i proposisjonen punkt 8.

Første ledd innebærer at alle folkehøgskoleelever skal kunne henvende seg til et nasjonalt elevombud og få råd og bistand i saker som gjelder elevsituasjonen deres. Elevombudsordningen er ment som et lavterskeltilbud for folkehøgskoleelevene. At elevene skal ha tilgang til et elevombud innebærer ikke et krav om at elevombudet må være fysisk tilgjengelig på de ulike skolene.

Andre ledd første punktum fastsetter hvilke oppgaver elevombudet skal ha. Elevombudet kan blant annet veilede om hvilke rettigheter og plikter elevene har. Elevombudet kan gi råd og veiledning i forbindelse med klagesaker, for eksempel i saker om brudd på skolereglene. Elevombudet skal ikke opptre som en representant for eleven i enkeltsaker. Elevombudet skal være faglig uavhengig, og ombudets rolle må være avgrenset mot andre funksjoner der ombudet er plassert, jf. andre punktum.

Tredje ledd innebærer at elevombudet skal ansettes på åremål. En åremålskontrakt er tidsbegrenset og dermed en midlertidig stilling. Regelen er et unntak fra hovedregelen i norsk arbeidsliv om fast ansettelse.

Fjerde ledd fastsetter at forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for elevombudet. Dette vil gjelde uavhengig av hvor elevombudet er plassert.

Til § 12 Politiattest og forbud mot ansettelse

Bestemmelsen viderefører dagens lov § 6. Se nærmere omtale i Prop. 88 L (2018–2019) Endringar i opplæringslova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. (samleproposisjon).

Første punktum innebærer at den som skal ansettes fast eller midlertidig i folkehøgskole, må legge frem politiattest med tilsvarende innhold som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Personer med dom for seksuelle overgrep mot mindreårige skal ikke ansettes i stilling ved skolen, hverken fast eller midlertidig, jf. andre punktum. Den språklige justeringen fra «kan» til «skal» innebærer ikke en realitetsendring.

Tredje punktum innebærer at styret ved skolen vurderer konsekvensene av eventuelle merknader på politiattesten i den enkelte ansettelsessak, utover tilfellene som omfattes av andre punktum.

Til § 13 Kvalitetssikring og rapportering

Bestemmelsen er delvis ny og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 9.

Første ledd viderefører dagens lov § 2 bokstav h. Ansvaret for at det blir utarbeidet en prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling ligger på styret ved skolen. Det er selve utviklingsaspektet ved skoledriften som skal vektlegges i arbeidet med selvevaluering og kvalitetsutvikling. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig.

Andre ledd er nytt, og innebærer at hver skole skal utarbeide en årsrapport med regnskap, årsberetning og risikovurdering som sendes til Utdanningsdirektoratet. Årsrapporten skal være offentlig tilgjengelig. De kommunale og fylkeskommunale skolene er ikke omfattet av kravet. Departementet kan gi nærmere forskrift om årsrapporten, jf. andre ledd tredje punktum.

Til § 14 Kurs

Bestemmelsen er ny og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 10. Deler av bestemmelsen viderefører dagens regler.

Første ledd første punktum viderefører kravet om eksamensfrihet i dagens lov § 2 bokstav a. Kravet innebærer at det ikke kan avvikles formell eksamen ved folkehøgskolen. Fraværet av formell eksamen markerer folkehøgskolenes særegne stilling i utdanningssystemet. Andre punktum er nytt og presiserer at skolen kan legge til rette for at elever kan ta videregående opplæring i fag som en del av et kurs ved folkehøgskole. Skolene kan for eksempel tilby kurs som er rettet mot elever som tar videregående opplæring i fag. Skolen kan også legge til rette for at en elev kan følge undervisning ved en videregående skole inntil et visst antall dager eller timer i uka. Innenfor rammene av loven, kan skolen også legge til rette for elever som ønsker å ta fag i høyere utdanning.

Andre ledd første punktum viderefører dagens lov § 2 bokstav b om at internatet skal være en integrert del av læringsprogrammet. At en stor andel av elevene bor på internat, er et grunnleggende kjennetegn på en folkehøgskole. Andre punktum viderefører dagens lov § 7 med språklige justeringer, og gir hjemmel for departementet til å gi forskrift om hvor stor andel av elevene som skal bo på internat.

Tredje ledd første punktum viderefører dagens lov § 2 bokstav d om at skolen skal ha kurs på minimum 16,5 uker. Kravet innebærer at skolen ikke kun kan tilby kurs av kortere varighet, med unntak av skolene med dispensasjon i tråd med § 24 andre ledd. Andre punktum er nytt, og innebærer at skolen skal ha en kursplan som gir en overordnet beskrivelse av hvert linjetilbud. Kursplanen må vise til hvordan målene i formålsbestemmelsen utgjør en vesentlig del av kurset. Kursplanen skal publiseres offentlig, for eksempel på skolens nettside, jf. tredje punktum. Fjerde punktum viderefører dagens lov § 7 om hjemmel for departementet til å gi forskrift om kursordninger.

Fjerde ledd er nytt. Første punktum presiserer at studiereiser med overnatting som del av kursopplegget skal ha et pedagogisk formål. Planlegging og etterarbeid til en studiereise skal gjennomføres på skolen, jf. andre punktum. Tredje punktum er nytt og gir hjemmel for departementet til å fastsette regler i forskrift om lengde på studiereiser.

Femte ledd første og andre punktum viderefører dagens lov § 2 bokstav i. Bestemmelsen innebærer at elevene skal få dokumentasjon på fullført kurs. Kravet gjelder alle kurs over 16,5 uker. Dokumentasjonen må gi grunnlag for å vurdere den enkelte elevens realkompetanse etter å ha fullført kurs ved folkehøgskole. Tredje punktum er nytt, og gir en tydeligere hjemmel for departementet til å gi forskrift om dokumentasjon.

Til § 15 Bo- og læringsmiljø

Bestemmelsen er delvis ny, men er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 11.

Første ledd første punktum viderefører dagens lov § 5a første ledd andre punktum, i tillegg til at den utvides til å omfatte bomiljøet. Utvidelsen tydeliggjør at kravene også omfatter internatet. At bo- og læringsmiljøet skal være forsvarlig innebærer at skolene må innrette sitt læringsmiljøarbeid slik at elevene er best mulig sikret mot skader på liv og helse. Arbeidet med å sikre et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø må drives systematisk. Elevene har rett til å medvirke i dette arbeidet, jf. andre punktum.

Dagens krav til det fysiske arbeidsmiljøet i § 5a andre ledd opplistingen a-i, videreføres ikke. Bo- og læringsmiljøet omfatter mer enn det fysiske arbeidsmiljøet. Kravene til det fysiske arbeidsmiljøet følger også blant annet av likestillings- og diskrimineringsloven, plan- og bygningsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Dagens regulering i § 5a første ledd tredje punktum om at skolen så langt det er mulig og rimelig skal legge læringsmiljøet til rette for elever med særskilte behov, videreføres ikke fordi det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 21 at elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til individuell tilrettelegging. Det er derfor overflødig med en særregulering i folkehøgskoleloven.

Andre ledd innebærer at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med de fysiske og psykiske kravene til bo- og læringsmiljøet som følger av første ledd. Dette er en videreføring av det tilsynsansvaret som etter gjeldende lov tilligger Arbeidstilsynet, jf. dagens lov § 5a andre ledd. Se også Ot.prp. nr. 85 (2002–2003) punkt 4.2.

Tredje ledd viderefører dagens lov § 7 om hjemmel for departementet til å gi forskrift om læringsmiljøet. Det presiseres at hjemmelen også omfatter bomiljøet.

Til § 16 Opptak av elever

Bestemmelsen er ny og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 12.

Første ledd første punktum innfører et krav om at alle folkehøgskoler skal ha et opptaksreglement som skal legges til grunn i de tilfellene det er flere søkere enn kapasitet ved skolen. Opptaksreglene skal være offentlig tilgjengelige for søkere, for eksempel på skolens nettside eller på annen egnet måte, jf. andre punktum.

Ved prioriteringen av søkere skal det legges vekt på saklige hensyn, jf. tredje punktum. Med saklige hensyn menes blant annet at skolen ikke kan benytte skjønnsmessige kriterier som «særlige grunner» eller lignende som grunnlag for opptak. Kriteriene som legges til grunn må være etterprøvbare og ikke-diskriminerende. Saklige hensyn kan for eksempel være dokumentert erfaring eller interesse som er relevant for det aktuelle kurset eller den aktuelle skolen, geografiske hensyn, karakterer og fravær fra formell opplæring mv. Det vil for øvrig være opp til den enkelte skolen å vurdere hvilke hensyn som er saklige å legge til grunn for prioritering av søkere. Skolen avgjør i samsvar med opptaksreglene hvilke søkere som får tilbud om plass, jf. andre ledd.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med regler om opptak, blant annet om søknadsfrist og tilbudsdato.

Fjerde ledd fastslår at avgjørelser om opptak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder dermed for sakstypen.

Til § 17 Skoleregler

Bestemmelsen er ny og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 13.

Første ledd første punktum innfører et krav om at alle folkehøgskoler skal ha skoleregler som fastslår hvilke rettigheter og plikter elevene har. Andre punktum gir minstekrav til innholdet i skolereglene. Skolereglene gir blant annet et hjemmelsgrunnlag for skolen til å reagere med bortvisning eller utvisning, jf. § 19. Internatet er en del av læringsprogrammet ved folkehøgskolene, og det kan derfor også gis skoleregler som omfatter oppholdet på internatet.

Skolereglene må være offentlig tilgjengelig for søkere og elever ved skolen, jf. andre ledd. Skolereglene kan for eksempel offentliggjøres på skolens nettside eller på annen egnet måte.

Til § 18 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Bestemmelsen viderefører dagens lov § 5 b, med språklige justeringer. Dagens lov § 5 b andre ledd fjerde og femte punktum videreføres ikke, fordi reglene er omfattet av ny § 19. Se for øvrig nærmere omtale av bestemmelsen i Prop. 51 L (2017–2018) Endringar i opplæringslova mv. (forbod mot bruk av ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og undervisningssituasjonar).

Første ledd fastslår at elever ikke skal bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, i undervisning på og utenfor skoleområdet, og når elevene er på tur i regi av folkehøgskolen. Forbudet gjelder ikke i pauser mellom undervisningen og på fritiden til elevene. Forbudet gjelder ikke på private turer, for eksempel når elevene reiser hjem i ferier.

Første ledd fastslår videre at forbudet mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, ikke gjelder når eleven bruker ansiktsdekkende plagg på grunn av klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold. Det betyr at forbudet for eksempel ikke omfatter klesplagg som blir brukt på grunn av kulde eller sterk sol, utkledningsutstyr som blir brukt i forbindelse med skuespill, bandasjer, munnbind eller verneutstyr.

Andre ledd første punktum fastslår at styret ved folkehøgskolen fastsetter hvilke reaksjoner som skal gjelde ved brudd på forbudet. Reaksjoner kan bare benyttes når dialog med eleven ikke har ført frem. Dialog med eleven skal alltid forsøkes, for å unngå å bruke reaksjoner. Styret må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvilken reaksjon som er rimelig å benytte ved brudd på forbudet. I vurderingen av hvordan styret skal reagere, vil det blant annet være relevant å ta hensyn til motivene for å bruke plagget, om bruddet har skjedd gjentatte ganger, og hva som er årsaken til at eleven ikke har rettet seg etter eventuelle pålegg fra folkehøgskolen om å ta av plagget. Dersom styret skal benytte reaksjoner mot elever som bryter forbudet, skal dette fremgå av skolereglene, jf. § 17.

Andre ledd andre punktum fastslår at reaksjonene skal gjøres kjent for elevene på forhånd. Det betyr at folkehøgskolen må opplyse om hvilke reaksjoner elevene kan forvente dersom de bryter forbudet mot ansiktsdekkende plagg. Dette kan for eksempel gjøres samtidig som elevene får tilbud om plass. Hvilke reaksjoner som kan forventes skal fastsettes i skolereglene, jf. § 17. Dette gjelder også eventuelle reaksjoner om bortvisning eller utvisning innenfor rammen av § 19.

Andre ledd tredje punktum fastslår at reaksjonene ikke kan innebære fysisk refsing eller annen krenkende behandling.

Tredje ledd første punktum fastslår at de som underviser på folkehøgskolene, ikke skal bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet når de underviser elevene. Det er to separate vilkår som må være oppfylt samtidig for at en person skal anses som omfattet av forbudet etter tredje ledd. For det første må vedkommende ha undervisningsoppgaver på skolen. For det andre gjelder forbudet bare når vedkommende faktisk underviser, og ikke ellers i arbeidstiden.

Personkretsen omfatter lærere, assistenter, vikarer, lærerstudenter i praksis og andre med undervisningsoppgaver, uavhengig av om de underviser fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kort- eller langvarig, og uavhengig av hvem som er arbeidsgiveren deres, eller om de får lønn. Ansatte ved folkehøgskolen som ikke har undervisningsoppgaver, som administrativt personale, kjøkkenpersonale, «husvert» m.m., er ikke omfattet av forbudet, med mindre de deltar i undervisningen.

Uttrykket «på folkehøgskolen» betyr ikke på folkehøgskolen i fysisk forstand. Forbudet gjelder også der det blir gitt undervisning utenfor folkehøgskoleområdet, for eksempel på turer.

Det andre vilkåret innebærer at vedkommende faktisk underviser elevene. Forbudet gjelder ikke når vedkommende utfører oppgaver som ikke er undervisning, for eksempel når vedkommende deltar i personalmøte eller forbereder undervisning.

Bestemmelsen fastslår videre at forbudet mot bruk av ansiktsdekkende plagg ikke gjelder om bruken er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold. Ansatte og andre personer som underviser på folkehøgskolen, kan derfor uavhengig av forbudet bruke skjerf foran ansiktet om det er nødvendig på grunn av kulde.

Tredje ledd andre punktum fastslår at dersom personer som underviser på skolen og er omfattet av forbudet, bruker klesplagg i strid med forbudet i første punktum, skal styret gi pålegg om å fjerne klesplagget. Styret kan delegere myndigheten til å pålegge personer å fjerne ansiktsdekkende plagg som blir brukt i strid med forbudet til for eksempel skoleledelsen eller andre personer i skolen som naturlig representerer skoleeieren.

Tredje ledd fjerde punktum fastslår at gjentatte brudd på forbudet kan føre til oppsigelse. Oppsigelse må gjøres i tråd med regelverket for dette.

Til § 19 Bortvisning og utvisning

Bestemmelsen er ny og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 14. Bestemmelsen åpner for at styret kan gi nærmere regler om bortvisning eller utvisning i skolereglene, innenfor rammene av bestemmelsen. Det er opp til styret å vurdere hvilke regler som skal gis innenfor rammen av bestemmelsen her, jf. «kan».

Første ledd angir i hvilke tilfeller styret kan fastsette regler om bortvisning av elever fra undervisningen eller fra skolens område. Bestemmelsen omfatter alvorlige brudd på skolereglene eller flere brudd der mindre inngripende tiltak er forsøkt. Bestemmelsen omfatter bortvisning av mer langvarig karakter. Umiddelbar bortvisning fra undervisningen ved for eksempel mindre alvorlige tilfeller av forstyrrende opptreden eller lignende der bortvisningen er inntil én dag, er ikke omfattet av bestemmelsen.

Andre ledd gir tilsvarende hjemmel for styret til å regulere adgangen til å utvise en elev for resten av kurset. Det må fastsettes i skolereglene hva som kan føre til slik utvisning. Utvisningen må være forholdsmessig, jf. at det må være særlig alvorlig brudd på skolereglene.

Tredje ledd første punktum innebærer at det må vurderes andre tiltak enn bortvisning eller utvisning før det treffes slikt vedtak. Andre og tredje punktum regulerer saksbehandlingen. Det er organet for behandling av saker om brudd på skolereglene som fatter vedtak i første instans. Rektor skal delta i behandlingen av saker etter bestemmelsen.

Fjerde ledd fastsetter at vedtak om bortvisning eller utvisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder dermed for sakstypen. Elever kan klage på vedtak om bortvisning og utvisning til styret for skolen.

Til § 20 Forsøksvirksomhet

Bestemmelsen er ny og er omtalt i proposisjonen punkt 15.

Første ledd fastslår at departementet kan godkjenne at folkehøgskoler gjennomfører pedagogiske eller organisatoriske forsøk som forutsetter unntak fra folkehøgskoleloven eller forskrifter til folkehøgskoleloven. Departementet kan også gjøre tilsvarende unntak etter eget initiativ, uten søknad fra en folkehøgskole.

Det er et vilkår at forsøkene er tidsavgrenset. Hva som vil være hensiktsmessig varighet på forsøket, må vurderes konkret. Det vil blant annet være relevant å ta hensyn til hvilke unntak forsøkene krever, hva som er formålet med forsøket, og hva som er nødvendig for at man kan få erfaringer fra forsøket.

Forsøk som gjennomføres skal være etisk forsvarlige, og de samme forskningsetiske kravene som stilles til annen forskning, gjelder også for forsøk etter folkehøgskoleloven, jf. andre ledd første punktum.

Det er videre et krav at forsøkene skal være godt faglig underbygd og at forsøkene skal evalueres og rapporteres, jf. andre ledd første og andre punktum. Bakgrunnen for disse kravene er at det må være mulig å lære av gjennomførte forsøk. Målet med forsøksvirksomheten skal være å finne ut om nye eller alternative pedagogiske eller organisatoriske løsninger som blir forsøkt, bør føre til regelverksendringer. Hjemmelen bør ikke benyttes bare med den begrunnelsen at de vanlige reglene ikke passer. Forsøksordningen skal heller ikke benyttes som en ordinær unntakshjemmel eller få karakter av å være en dispensasjonshjemmel. At forsøkene ikke kan svekke elevenes grunnleggende rettigheter etter loven, innebærer blant annet at forsøkene ikke kan føre til at elevene som deltar i utprøvingen, får et vesentlig dårligere utgangspunkt enn andre elever, jf. andre ledd tredje punktum. For eksempel kan man ikke avgrense retten eleven har til dokumentasjon på fullført folkehøgskoleutdanning, noe som igjen kan få betydning for omgjøring av lån til stipend fra Lånekassen.

Til § 21 Tilsyn

Bestemmelsen er ny og er omtalt i proposisjonen punkt 16.

Første ledd første punktum innebærer at departementet fører tilsyn med skoler godkjent etter loven, og i den anledning skal ha tilgang på skoleanlegg og dokumentasjon.

Første ledd andre punktum fastsetter at tilsynsmyndigheten gis rett til dokumentasjon fra skolens eiere og deres nærstående. Retten til innsyn gjelder i tilfeller hvor skolens eiere og deres nærstående handler med skolen. Med «nærstående» menes begrepet slik dette er definert i § 1-5 både i aksjeloven og i allmennaksjeloven. Tilsynsmyndigheten har bare rett til innsyn hos skolens eiere og deres nærstående når slikt innsyn er nødvendig for å føre tilsyn med om skolen oppfyller kravene i folkehøgskoleloven. For eksempel kan det være nødvendig med innsyn i avtaler, timelister, fakturagrunnlag mv.

Første ledd tredje punktum presiserer at tilsynsmyndighetens krav på dokumentasjon gjelder uavhengig av taushetsplikt. Bestemmelsen sikter til både dokumentasjon fra skolen og fra skolens eiere og deres nærstående. Tilsynsmyndighetens krav på dokumentasjon gjelder uavhengig av både lovpålagt og avtalefestet taushetsplikt.

Tredje ledd viderefører dagens lov § 7 om hjemmel for departementet til å gi forskrift om kontroll, med nærmere presisering. Hjemmelen åpner for å gi regler om kontroll med offentlig tilskudd, regnskap og revisjon.

Til § 22 Mulige reaksjonsformer

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av dagens lov § 3. Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 16.

Første ledd fastsetter at tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å rette forholdene i tilfeller hvor det blir oppdaget forhold i strid med denne loven, forskrifter gitt med hjemmel i loven eller vilkår i vedtaket om godkjenning.

Andre ledd gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å holde tilbake tilskuddet eller trekke tilbake skolens godkjenning dersom vilkårene i denne loven, forskrifter gitt med hjemmel i loven eller vilkår i vedtaket om godkjenning.

Tredje ledd gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd og tilskudd som er brukt i strid med denne loven, forskrifter gitt med hjemmel i loven eller vilkår i vedtaket om godkjenning. Tilbakebetalingskrav som er begrunnet i at tilskuddet er brukt i strid med loven, kan ikke dekkes ved bruk av tilskudd og elevbetaling, jf. § 5.

Fjerde ledd er nytt bestemmer at første til tredje ledd også gjelder dersom det blir oppdaget forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdet svekker tilliten til skolen. Det er en forutsetning at eventuelle brudd på andre regelverk er relevante for folkehøgskoledriften, og dermed for utdanningsmyndighetenes tillit til skolen som læringstilbyder og som tilskuddsmottaker.

Femte ledd er nytt og fastsetter at det ved bruken av reglene i første til tredje ledd skal legges vekt på de verdiene som følger av § 1 om formål.

Til § 23 Kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet

Bestemmelsen er en videreføring av dagens lov § 7 og innebærer at departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet. De øvrige forskriftshjemlene i dagens lov § 7 er flyttet til andre bestemmelser i loven, se §§ 14 og 15.

Til § 24 Ikrafttredelse, opphevelse og overgangsregler

Bestemmelsen erstatter dagens lov §§ 8 og 9, og er omtalt i proposisjonen punkt 17. Etter første ledd første punktum er det Kongen som fastsetter når loven trer i kraft. På samme tidspunkt vil dagens lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) oppheves, jf. andre punktum. De ulike reglene i loven kan settes i kraft til ulike tidspunkter, jf. tredje punktum.

Andre ledd innebærer at dispensasjoner gitt med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar § 3 tredje ledd, videreføres. Bestemmelsen er en videreføring av dagens lov § 8 andre ledd.