16 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

Proposisjonen inneholder forslag til lov om særavgifter. Loven vil bli supplert av stortingsvedtak om særavgifter og forskrift til loven.

Forslag om forskrift til særavgiftsloven vil bli sendt på høring etter framleggelsen av denne proposisjonen.

Konkrete forslag til stortingsvedtak om særavgifter vil bli fremmet i regjeringens skatte- og avgiftsproposisjon for 2027. Lovforslaget bygger på de forslag til stortingsvedtak som var på høring sammen med lovforslaget.

Stortingsvedtakene som ble foreslått i høringen, inneholder gjennomgående to paragrafer, én som slår fast avgiftsplikten og én med avgiftssats(er). Avgiftsplikten og dens omfang vil dermed bli regulert både i stortingsvedtak og lov, gjennomgående slik at lovens bestemmelser presiserer og utfyller den avgiftsplikten som slås fast i stortingsvedtaket.

16.1 Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Til § 1-1 Saklig virkeområde

Bestemmelsen regulerer lovens saklige virkeområde, og viderefører deler av særavgiftsloven § 1, dokumentavgiftsloven § 1 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1.

Første ledd slår fast at loven gjelder særavgifter, se omtale av særavgifter i punkt 3.2 og betegnelsen særavgift i punkt 11.2.

Andre ledd fastsetter at det er Stortinget som vedtar særavgifter og de satser som skal gjelde. Dette følger av Grunnloven § 75 bokstav a. Andre ledd er derfor rettslig sett overflødig. Hensynet til brukervennlighet tilsier imidlertid at Stortingets myndighet til å vedta særavgifter også framkommer av særavgiftsloven.

I Stortingets avgiftsvedtak henvises det til den aktuelle loven, se omtale i punkt 4.1. Loven anses da i realiteten som en del av vedtaket. Loven kommer bare til anvendelse dersom Stortinget vedtar en avgift og det i Stortingets avgiftsvedtak vises til loven.

Til § 1-2 Geografisk virkeområde

Bestemmelsen regulerer lovens geografiske virkeområde.

Etter første ledd gjelder loven i særavgiftsområdet hvis ikke annet følger av loven. Betegnelsen særavgiftsområdet er ny, men at særavgiftene er knyttet til dette området er en kodifisering av forvaltningspraksis, se punkt 11.3. Forbeholdet hvis ikke annet følger av loven sikter til de særavgifter som har et annet geografisk virkeområde enn det som i andre ledd er definert som særavgiftsområdet. Hvilket geografisk virkeområde som da gjelder, er fastsatt i kapitlet om den enkelte avgiften.

I andre ledd defineres særavgiftsområdet som det norske fastland og alt område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene. Definisjonen er sammenfallende med definisjonene av tollområdet og merverdiavgiftsområdet, se tollavgiftsloven § 1-1, vareførselsloven § 1-2 og merverdiavgiftsloven § 1-2.

Til § 1-3 Satser og regler for avgiftsberegningen

Bestemmelsen regulerer hvilke satser og regler som skal benyttes ved beregning av avgiften.

I første ledd fastsettes at avgiften skal beregnes etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt avgiften etter denne loven skal beregnes. På hvilket tidspunkt avgiften skal beregnes er fastsatt i kapitlet om den enkelte avgiften – i paragrafen som har overskriften Avgiftsplikt og gjennomgående i paragrafens andre ledd.

For vareavgiftene skal avgiften i utgangspunktet beregnes når varer innføres til særavgiftsområdet og når de produseres, se § 2-2 første ledd. Dersom importør eller produsent er registrert i Særavgiftsregisteret og varene legges på lokale som er registrert etter § 2-5, skal avgiften beregnes først når varene tas ut av lokalet, se § 2-2 andre ledd. § 1-3 første ledd innebærer at avgiften skal beregnes med de satser og regler som gjelder på disse tidspunktene. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsloven § 5 første ledd og særavgiftsforskriften § 2-1. Se punkt 11.5 om betegnelsen når avgiften skal beregnes og når avgiftsplikten oppstår.

For varer som innføres til særavgiftsområdet og ikke legges på et lokale som er registrert etter § 2-5, er det i andre ledd fastsatt at avgiften skal beregnes etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt som følger av tollavgiftsloven § 2-2. Bestemmelsen er en kodifisering av gjeldende rett, se særavgiftsforskriften § 2-6 som fastsetter at bestemmelsene i vareførselsloven og tollavgiftsloven gjelder så langt de passer og ikke annet er bestemt. Forholdet til vareførselsloven og tollavgiftsloven er nærmere omtalt i punkt 5.2. Når avgiften skal beregnes, er omtalt i punkt 11.5 og 13.2.

Til § 1-4 Dispensasjon

Bestemmelsen gir departementet fullmakt til å treffe enkeltvedtak om å frita for eller sette ned avgiften dersom særlige grunner taler for det.

Dispensasjonsbestemmelsen er i dag fastsatt i Stortingets avgiftsvedtak, samt dokumentavgiftsloven § 3. § 1-4 er en videreføring av disse. Det foreslås en annen ordlyd enn i gjeldende dispensasjonsbestemmelser, og at fullmakten avgrenses til å fatte vedtak i enkelttilfeller, se omtale i kapittel 12.

Til § 1-5 Avgiftsfritak som følger av folkerettslig avtale

Bestemmelsen gir departementet fullmakt til å gi forskrift om avgiftsfritak som følger av folkerettslig avtale.

Avgiftsfritak, også fritak som følger av folkerettslige avtaler, er i dag fastsatt i det enkelte stortingsvedtak, der det konkretiseres hvilke grupper som er fritatt for avgift, for eksempel diplomater og NATO. Enkelte av fritakene er nærmere regulert i forskrift.

De fleste avgiftsfritakene er tatt inn i loven, se omtale i punkt 9.3.2. Med hjemmel i § 1-5 kan avgiftsfritak som følger av folkerettslig avtale, fastsettes i og reguleres nærmere i forskrift. Gjeldende avgiftsfritak vil bli videreført. Fullmakten innebærer at det kan fastsettes ytterligere fritak i forskrift dersom det senere inngås folkerettslige avtaler som forplikter Norge til dette.

Til § 1-6 Forskriftsfullmakt

Bestemmelsen gir departementet fullmakt til å gi forskrift om en rekke forhold. Fullmaktene gjelder for alle kapitlene og avgiftene i loven, men er i praksis ikke like aktuelle for alle. Forskriftsfullmakter som kun gjelder én eller noen få særavgifter, er tatt inn i de aktuelle kapitlene, se §§ 3-1, 4-1, 7-1, 7-4, 21-13, 21-14, 22-2 og 22-3.

Siden skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven ikke omfatter dokumentavgiften, må forvaltnings- og betalingsregler om dokumentavgiften fastsettes i særavgiftsregelverket. Det anses hensiktsmessig at disse reglene fastsettes i forskrift, slik som i dag. Dokumentavgiftsloven § 2 bokstav a til d gir departementet fullmakt til å gi forskrift om hvem som er ansvarlig for avgift, beregning og oppkreving av avgift, kontroll og plikt til å føre regnskap og gi opplysninger. Disse fullmaktene anses dekket av § 1-6. Dokumentavgiftsloven § 2 bokstav e om renter og bokstav f om innbetalingsordningen og bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag, videreføres i § 21-14.

Etter bokstav a kan departementet gi forskrift om avgiftspliktens omfang, det vil si hva som omfattes av avgiftsplikten. Dette er en videreføring av forskriftsfullmakter som i dag er fastsatt i stortingsvedtakene, normalt i § 1 andre ledd. Bestemmelsen omfatter hjemmel til å fastsette en nedre grense for avgiftsplikt.

Etter bokstav b kan departementet gi forskrift om avgiftsgrunnlag og -beregning. Regler om avgiftsgrunnlag og -beregning er gjennomgående ikke fastsatt i loven og er tenkt fastsatt kun i forskrift. At det kan gis forskrift om avgiftsgrunnlaget er en videreføring av forskriftsfullmakter som i dag er fastsatt i stortingsvedtakene, normalt i § 1 andre ledd. At det kan gis forskrift om beregning av avgift, er i dag fastsatt i særavgiftsloven § 1 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1 første ledd. Alternativet omfatter forenklet avgiftsberegning. Dette gjelder blant annet for varer som bringes med som reisegods, se særavgiftsforskriften § 4-13-1.

Videre omfattes fastsetting av sjablonger, blant annet for avgiftene på HFK og PFK og NO_X, se særavgiftsforskriften § 3-18-2 og § 3-19-9. Fullmakten omfatter også beregning av i) engangsavgift for bruktimporterte motorvogner (bruksfradrag), ii) engangsavgift ved endring av motorvognens avgiftsmessige status, iii) forholdsmessig avgift for motorvogner som skal benyttes i særavgiftsområdet i et avgrenset tidsrom, iv) avgift på tunge kjøretøy som registreres eller avregistreres i løpet av året og v) omregistreringsavgift ved vraking og omregistrering.

Etter bokstav c kan departementet gi forskrift om når avgiften skal beregnes og rapporteres. Gjeldende forskriftsfullmakter gir ikke uttrykkelig kompetanse til å gi forskrift om når avgiften skal beregnes, men de er tolket slik at dette omfattes. Bokstav c er en kodifisering av dette. Etter særavgiftsforskriften § 2-2 kan registrerte virksomheter overføre avgiftspliktige varer til godkjente lokaler uten at avgiftsplikten oppstår. Dette anses som en administrativ ordning som omfattes av bokstav c.

Etter bokstav d kan departementet gi forskrift om hvem som skal beregne og betale avgiften, se punkt 11.5. Gjeldende forskriftsfullmakter gir ikke uttrykkelig kompetanse til å gi forskrift om hvem som skal beregne og betale avgiften, men de er tolket slik at dette omfattes. Bokstav d er en kodifisering av dette. Bestemmelsen gir hjemmel til å gi pålegg om avgiftsplikt og ansvar for avgift også for andre enn den som etter loven er avgiftspliktig, og at det kan oppstilles solidaransvar for disse. Dette kan blant annet være aktuelt for leverandører av avgiftsfrie varer, se § 2-4 fjerde ledd og merknaden til bestemmelsen.

Etter bokstav e kan departementet gi forskrift om gjennomføring og vilkår for reduserte avgiftssatser og -fritak. Fullmakten er en videreføring av forskriftsfullmakter som i dag er fastsatt i stortingsvedtakene, normalt i § 2 andre ledd. Etter disse fullmaktene kan det også gis forskrift om avgrensing av fritak. Dette alternativet anses overflødig ved siden av alternativene gjennomføring og vilkår. Eksempler på vilkår er at varer må være levert fra en som er registrert i Særavgiftsregisteret eller at det kreves en bestemt form for dokumentasjon. Et annet eksempel er minstegrenser ved utførsel, se blant annet særavgiftsforskriften § 3-6-4. Uttrykkelig fullmakt til å fastsette forskrift om minstegrenser som vilkår for fritak, er i dag fastsatt i særavgiftsforskriften § 7-1 fjerde ledd.

Etter bokstav f kan departementet gi forskrift om fritak av avgiftstekniske hensyn. Bestemmelsen er ny. Fullmakten er blant annet aktuell for fritak for små mengder, se gjeldende stortingsvedtak om avgift på smøreolje § 2 første ledd bokstav k, som fastsetter avgiftsfritak for forbrukerpakninger som inneholder mindre enn 0,15 liter. Et annet tilfelle er fritak for smøreolje som er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- og utførsel, se gjeldende stortingsvedtak om avgift på smøreolje § 2 første ledd bokstav l, se også omtale i kapittel 10.

Etter bokstav g kan departementet gi forskrift om plikt til og vilkår for registrering i Særavgiftsregisteret. Gjeldende forskriftsfullmakter nevner ikke uttrykkelig at det kan gis forskrift om plikt til og vilkår for registrering, men de er tolket slik at dette omfattes. Bokstav g er en kodifisering av dette. Fullmakten omfatter vilkår for registrering, og regler om opphør og tilbakekalling av registrering. Enkelte avgiftsfritak er betinget av at den fritaksberettigede er registrert som bruker. Registrering som bruker, er noe annet enn registrering i Særavgiftsregisteret. At det kan settes vilkår om registrering som bruker, følger av bokstav e.

Den som er registrert i Særavgiftsregisteret skal registrere lokale hos skattemyndighetene dersom det brukes til produksjon eller lagring av avgiftspliktige varer, jf. § 2-5. Etter bokstav h kan departementet gi forskrift om plikt til og vilkår for registrering av slike lokaler. Fullmakten er bare relevant for vareavgiftene. Gjeldende forskriftsfullmakter nevner ikke uttrykkelig at det kan gis forskrift om plikt til og vilkår for registrering av lokaler, men de er tolket slik at dette omfattes. Bokstav h er en kodifisering av dette. Godkjenning av lokaler er i dag regulert i særavgiftsforskriften § 5-7.

Bokstav i gir departementet fullmakt til å gi forskrift om plikt til å iverksette tiltak som er nødvendige for kontroll. Dette blant annet for at avgiftsmyndighetene skal kunne kontrollere om avgiftsberegningen er korrekt. Slike tiltak kan være krav om prøvetaking, analyser og installering av måleutstyr, noe som blant annet er aktuelt for NO_X-avgiften, se særavgiftsforskriften § 3-19-6. Fullmakten til å gi forskrift om slike forhold er i dag fastsatt i særavgiftsforskriften § 7-1 andre ledd.

Etter bokstav j kan departementet gi forskrift om registrering og dokumentasjon. Dette omfatter blant annet registrering og dokumentasjon av disposisjoner eller andre hendelser som grunnlag for særavgiftsmeldingen, blant annet plikt til å føre lagerregnskap og utarbeide spesifikasjoner av råvareforbruk og ferdigvareproduksjon. Krav til dokumentasjon for avgiftsfritak kan også fastsettes med hjemmel i bokstav e. Se også kapittel 14 om opplysningsplikt, regnskap og kontroll.

16.2 Kapittel 2 Fellesbestemmelser om særavgifter på varer

Til § 2-1 Kapitlets virkeområde

Bestemmelsen regulerer kapitlets virkeområde og fastsetter at kapittel 2 gjelder for særavgiftene i kapitlene 3 til 12. Særavgiftene i kapitlene 3 til 12 omtales gjerne som vareavgifter, se punkt 3.2. Disse avgiftene er utformet etter de samme prinsipper og med flere felles regler. Bestemmelsene i kapitlene 3 til 12 må dermed leses i sammenheng med fellesbestemmelsene i kapittel 2. For eksempel suppleres bestemmelsen i § 4-2 om registrering for alkoholavgiften av registreringsbestemmelsen i § 2-3.

Flere av paragrafene i kapitlet viser til bestemmelser i tollavgiftsloven og vareførselsloven. Disse erstatter den generelle henvisningen i gjeldende særavgiftsforskrift § 2-6, se omtale i punkt 13.1.

Til § 2-2 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for varer som produseres i og varer som innføres til særavgiftsområdet. I dag er dette fastsatt i Stortingets avgiftsvedtak. Nærmere bestemmelser om avgiftspliktens omfang fastsettes i det enkelte kapitlet.

Tidspunktet for når avgiften skal beregnes reguleres i andre og tredje ledd. Bestemmelsene er en videreføring av særavgiftsforskriften § 2-1, som regulerer når avgiftsplikten oppstår. Se punkt 11.5 om betegnelsen når avgiftsplikten oppstår og punkt 13.2 om når avgift skal beregnes ved innførsel av varer.

Andre ledd fastsetter at for varer som produseres og legges på et lokale som er registrert etter § 2-5, skal avgiften beregnes når varene tas ut av lokalet. Produsenter av avgiftspliktige varer skal registreres i Særavgiftsregisteret, se § 2-3 første ledd, og må dermed registrere sine lokaler. At avgiften skal beregnes først ved uttak fra lokalet, er en videreføring av særavgiftsforskriften § 2-1 første ledd bokstav a.

Tredje ledd regulerer avgiftsberegningen for varer som innføres. Første punktum fastsetter at for varer som innføres, skal avgiften beregnes når varene går over til fri disponering, jf. tollavgiftsloven § 2-1 første ledd første punktum. Bestemmelsen gjelder generelt og kommer til anvendelse med mindre den avgiftspliktige er registrert i Særavgiftsregisteret og varene legges på et lokale som er registrert, se andre punktum. Tollavgiftsloven § 2-1 første ledd første punktum fastsetter at tollavgift skal beregnes når en vare går over til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1. Dette følger også av vareførselsloven § 4-1 andre ledd, som fastsetter at tollavgift og andre innførselsavgifter skal beregnes ved overgang til fri disponering. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 2-1 første ledd bokstav a. Se nærmere omtale i punkt 13.2.

Etter fjerde ledd første punktum skal det beregnes avgift dersom vilkårene for avgiftsfritak eller redusert sats ikke oppfylles. Dette er en presisering av avgiftsplikten. Brudd på vilkår for avgiftsfritak kan skje hos en avgiftspliktig eller hos en bruker som er fritatt for avgift, se merknaden til § 2-4 fjerde ledd. Bestemmelsen gjelder både når vilkårene for fritak aldri har vært oppfylt og når vilkårene brytes på et senere tidspunkt. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 2-1 femte ledd.

Fjerde ledd andre punktum fastsetter at det også skal beregnes avgift ved brudd på vilkår eller plikter nevnt i tollavgiftsloven § 2-1 andre og tredje ledd. Tollavgiftsloven § 2-1 andre ledd fastsetter at det skal beregnes tollavgift for varer som er innført under en prosedyre etter vareførselsloven §§ 4-2 til 4-8 dersom vilkårene for bruk av prosedyren ikke er oppfylt. Tollavgiftsloven § 2-1 tredje ledd fastsetter at det skal beregnes avgift ved brudd på plikter etter vareførselsloven kapittel 2, som fører til at en vare ikke blir tollbehandlet. Reglene om tollavgift i tollavgiftsloven § 2-1 andre og tredje ledd vil dermed gjelde tilsvarende for særavgift ved innførsel av varer.

Til § 2-3 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret og viderefører deler av særavgiftsforskriften §§ 5-1 og 5-2. Se omtale i punkt 11.4.

I første ledd fastsettes at produsenter av avgiftspliktige varer skal registreres i Særavgiftsregisteret for hver enkelt avgift.

Etter andre ledd kan importører av avgiftspliktige varer registreres hvis ikke annet følger av loven. Kan innebærer at importører har rett til å registrere seg dersom de ønsker det, forutsatt at vilkårene for registrering er oppfylt. Forbeholdet med mindre annet følger av loven sikter til at enkelte importører har registreringsplikt. Med importør menes den som etter vareførselsloven er deklarasjonspliktig når varen deklareres ved overgang til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1.

Til § 2-4 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften, se omtale i punkt 11.5. Hvem som skal beregne avgift ved innførsel av varer, er nærmere omtalt i punkt 13.3.

Etter første ledd skal avgiften beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Plikt og rett til registrering i Særavgiftsregisteret reguleres i § 2-3. I gjeldende regelverk er rett og plikt til registrering regulert i særavgiftsforskriften §§ 5-1 og 5-2. Bestemmelsene forstås slik at den som er registrert, er den som har plikt til å beregne avgiften. Første ledd er en kodifisering av dette. Det samme gjelder presiseringen om at avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert.

Etter andre ledd skal avgiften for varer som innføres til særavgiftsområdet av andre enn registrerte, beregnes av den som etter vareførselsloven er deklarasjonspliktig når varen deklareres for overgang til fri disponering. Bestemmelsen henger sammen med skatteforvaltningsloven § 8-4 femte ledd. Den fastslår at skattepliktig som ikke er registrert i medhold av særavgiftsloven, skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsettingen av særavgift som oppstår ved innførsel. Skatteforvaltningsforskriften § 8-4-2 niende ledd viser til leveringsfristene for deklarasjonen for prosedyren overgang til fri disponering gitt i eller i medhold av vareførselsloven kapittel 3. Skatteforvaltningsregelverket legger til rette for at den som ikke er registrert, skal fastsette grunnlaget for og beregne særavgift ved innførsel på tolldeklarasjonen og betale avgift ved innførsel. Etter tollavgiftsloven § 2-3 første ledd er det den som leverer melding for tollavgift etter tollavgiftsloven § 9-2 som er tollavgiftspliktig. § 9-2 første ledd fastsetter at melding for tollavgift skal leveres av den deklarasjonspliktige når en vare deklareres for prosedyren overgang til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1.

Etter tredje ledd gjelder tollavgiftsloven § 2-3 andre og tredje ledd og §§ 2-4 til 2-6 om brudd på vilkår og ansvar for avgift tilsvarende for særavgift på varer som innføres. De nevnte bestemmelsene i tollavgiftsloven regulerer hvem som er tollavgiftspliktig og har medansvar for tollavgift ved brudd på vilkår og plikter ved innførsel av varer.

Etter fjerde ledd skal brukere av avgiftsfrie varer eller varer med redusert sats, beregne avgiften dersom vilkårene for avgiftsfritaket eller den reduserte satsen ikke oppfylles. Bestemmelsen omfatter andre enn produsenter og importører som er avgiftspliktige etter første og andre ledd.

Etter skattebetalingsloven § 16-42 første punktum kan departementet gi forskrift om at mottaker av avgiftsfrie varer og tjenester er ansvarlig for avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfrihet. Bestemmelsen anses å regulere hvem som er avgiftspliktig og den overføres dermed til særavgiftsloven, jf. § 2-4 fjerde ledd. Se omtale i punkt 11.5. Ansvar for brukere følger i dag av særavgiftsforskriften § 2-1 femte ledd.

Til § 2-5 Registrering av lokale

Etter bestemmelsen skal den som er registrert i Særavgiftsregisteret, registrere lokale hos skattemyndighetene dersom det brukes til produksjon eller lagring av avgiftspliktige varer.

Rett og plikt til registrering i Særavgiftsregisteret er regulert i § 2-3. Etter § 2-2 er registrering av lokale et vilkår for utsatt avgiftsberegning. § 2-5 er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-7 første ledd første punktum.

Til § 2-6 Avgiftsfritak ved utførsel

Første punktum fastsetter avgiftsfritak for varer som utføres fra særavgiftsområdet til utlandet, Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene. Avgiftsfritak for varer som utføres til utlandet, er i dag fastsatt i Stortingets avgiftsvedtak med nærmere regulering i særavgiftsforskriften § 2-7. I særavgiftsforskriften § 2-7 første ledd første punktum likestilles Svalbard og Jan Mayen med utlandet. Dette er tatt inn i lovbestemmelsen, sammen med de norske bilandene.

Etter andre punktum gjelder fritaket også varer som legges på tollager og skal utføres. Fritaket er i dag fastsatt i Stortingets avgiftsvedtak, samt særavgiftsforskriften § 2-7 første ledd tredje punktum.

Til § 2-7 Avgiftsfritak ved deklarasjonsunntak

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for varer som med hjemmel i vareførselsloven § 4-1 tredje ledd er unntatt fra deklarasjonsplikt ved innførsel til særavgiftsområdet. Se omtale i punkt 13.4. På grunn av ulik regulering av proviant om bord i henholdsvis fartøy og luftfartøy etter vareførselsregelverket, og behovet for å fastsette fritak for proviant som leveres innenlands, er fritak for proviant i fartøy eller luftfartøy fastsatt i § 3-2, § 4-4, § 5-5 og § 6-4. Dette er en kodifisering av praksis.

Til § 2-8 Avgiftsfritak ved destruksjon

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for varer som destrueres. Fritaket framkommer ikke av gjeldende stortingsvedtak, men er forutsatt i særavgiftsforskriften § 2-5. Fritaket er i likhet med andre avgiftsfritak tatt inn i loven.

16.3 Kapittel 3 Avgift på tobakk mv.

Til kapittel 3 Avgift på tobakk mv.

Kapittel 3 regulerer avgiften på tobakk mv. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 3-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen fastsetter avgiftspliktens omfang.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for sigarer, sigaretter, røyke- og råtobakk, skråtobakk, snus, sigarettpapir og -hylser, tobakk til oppvarming, samt e-væske og andre varer med nikotin. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 og særavgiftsforskriften § 3-1-1.

Etter andre ledd kan departementet gi forskrift om at det skal beregnes avgift for varer som er til bruk som tobakksvare mv., det vil si erstatningsvarer. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2. Med hjemmel i sistnevnte bestemmelse er det fastsatt avgiftsplikt for urtesigaretter og vannpipemelasse av urter, se særavgiftsforskriften § 3-1-1 tiende ledd.

Til § 3-2 Avgiftsfritak for proviant

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for tobakk mv. som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav a nr. 2 og bokstav b nr. 2 med nærmere regulering i særavgiftsforskriften kapittel 4-10. Se merknad til § 2-7.

Til § 3-3 Avgiftsfritak for utsalg på flyplass

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for tobakk mv. til tollavgiftsfritt utsalg på flyplass. Med tollavgiftsfritt utsalg på flyplass menes tollager C (tax free). Tollager C er regulert i vareførselsforskriften § 4-4-11. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav a nr. 3 med nærmere regulering i særavgiftsforskriften kapittel 4-11.

16.4 Kapittel 4 Avgift på alkohol

Til kapittel 4 Avgift på alkohol

Kapittel 4 regulerer avgiften på alkohol. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 4-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen fastsetter avgiftspliktens omfang.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for alkoholholdige drikkevarer og etanol til teknisk bruk med over 0,7 volumprosent alkohol. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 og særavgiftsforskriften § 3-2-1 første ledd første punktum.

Etter andre ledd skal det ikke beregnes avgift for alkoholholdige drikkevarer som produseres privat til eget bruk. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav g og særavgiftsforskriften § 3-2-1 første ledd andre punktum. Etter alkoholloven er det kun tillatt å produsere øl og vin til egen bruk, ikke brennevin.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om produksjon, lagring, transport, denaturering og omsetning av etanol til teknisk bruk. Dette er en videreføring av forskriftshjemmelen i særavgiftsloven § 1 andre punktum. Slike bestemmelser er i dag fastsatt i særavgiftsforskriften kapittel 3-3.

Til § 4-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 2-3.

Etter § 4-2 skal importører av alkoholholdige drikkevarer og etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent registreres i Særavgiftsregisteret, med mindre importøren har tillatelse til innførsel etter alkoholloven § 2-1. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav e. Importører av alkoholholdige drikkevarer har dermed en plikt til registrering, og ikke bare en rett som fastsatt i § 2-3.

Til § 4-3 Avgiftsfritak for råstoff

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for etanol som brukes i produksjon av varer. Fritaket omfatter både alkoholholdige drikkevarer og etanol til teknisk bruk. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav f. Ordlyden er samordnet med ordlyden i tilsvarende fritak for CO₂-avgift på mineralske produkter og avgiftene på sukker og smøreolje.

Til § 4-4 Avgiftsfritak for proviant

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for alkoholholdige drikkevarer som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav a nr. 2 og bokstav b nr. 2 med nærmere regulering i særavgiftsforskriften kapittel 4-10. Se merknad til § 2-7.

Til § 4-5 Avgiftsfritak for utsalg på flyplass

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for alkoholholdige drikkevarer til tollavgiftsfritt utsalg på flyplass. Med tollavgiftsfritt utsalg på flyplass menes tollager C (tax free). Tollager C er regulert i vareførselsforskriften § 4-4-11. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav a nr. 3 med nærmere regulering i særavgiftsforskriften kapittel 4-11.

Til § 4-6 Avgiftsfritak for denaturert etanol

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for etanol som er denaturert. Med denaturert etanol menes etanol som er gjort udrikkelig gjennom tilsetning av nærmere angitte stoffer. Nærmere regler om denaturering vil bli fastsatt i forskrift. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav e som blant annet fastsetter fritak for etanol som er gjort utjenlig til drikk (denaturert).

Til § 4-7 Avgiftsfritak for teknisk bruk

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for etanol til nærmere bestemt teknisk bruk. Hvilke brukere og bruksområder som er fritatt for avgift og på hvilke vilkår, vil bli fastsatt i forskrift. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav e som blant annet fastsetter fritak for etanol som leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som på annen måte er garantert mot å bli brukt til drikk.

For å være garantert mot å bli brukt til drikk, må omsetning og bruk av etanol skje i tråd med reglene i særavgiftsforskriften. Her er det blant annet bestemmelser om hvem som kan motta denaturert etanol, registrering av brukere og håndtering av varene. Disse reglene vil bli videreført i forskrift.

16.5 Kapittel 5 Avgifter på drikkevareemballasje

Kapittel 5 regulerer avgiftene på drikkevareemballasje. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 5-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen fastsetter avgiftspliktens omfang.

Etter første ledd skal det beregnes miljøavgift for emballasje som inneholder drikkevarer. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2, jf. særavgiftsforskriften § 3-5-1 første ledd bokstav a. Etter andre ledd skal det for emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form, i tillegg beregnes grunnavgift. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3, jf. særavgiftsforskriften § 3-5-1 første ledd bokstav b.

Etter tredje ledd skal det ikke beregnes avgift for emballasje som rommer fire liter eller mer. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav e. Sistnevnte bestemmelse er utformet som fritak for avgiftsplikt, men er i praksis en avgrensning av avgiftsplikten, jf. særavgiftsforskriften § 3-5-1 andre ledd.

Til § 5-2 Avgiftsfritak for returemballasje

Etter bestemmelsen er emballasje som inngår i et retursystem, fritatt for miljøavgift etter returandel. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 andre ledd, jf. særavgiftsforskriften §§ 3-5-3 og 3-5-4. Bestemmelsen i stortingsvedtaket er formulert som en fullmakt for departementet til å gi forskrift om fritak dersom emballasjen inngår i et retursystem. Bestemmelsen er omformulert slik at fritaket framkommer uttrykkelig.

Til § 5-3 Avgiftsfritak for melkeprodukter mv.

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for emballasje som inneholder melk og melkeprodukter og produkter som er laget av korn og soya til erstatning for slike produkter. Fritaket for melk og melkeprodukter er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 4 første ledd bokstav a. Fritaket for korn og soya til erstatning for slike produkter, er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 4 første ledd bokstav d. Fritaket omfatter også morsmelkerstatning, jf. gjeldende stortingsvedtak § 4 første ledd bokstav e.

Til § 5-4 Avgiftsfritak for kakaoprodukter mv.

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for emballasje som inneholder drikkevarer av kakao og sjokolade og er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 4 første ledd bokstav b.

Til § 5-5 Avgiftsfritak for proviant

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for emballasje med drikkevarer som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav a nr. 2 og bokstav b nr. 2 med nærmere regulering i særavgiftsforskriften kapittel 4-10. Se merknad til § 2-7.

Til § 5-6 Avgiftsfritak for utsalg på flyplass

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for varer til tollavgiftsfritt utsalg på flyplass. Med tollavgiftsfritt utsalg på flyplass menes tollager C (tax free). Tollager C er regulert i vareførselsforskriften § 4-4-11. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav a nr. 3 med nærmere regulering i særavgiftsforskriften kapittel 4-11.

Til § 5-7 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for emballasje til produkter som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav f med nærmere regulering i særavgiftsforskriften kapittel 4-12. Tilsvarende fritak er fastsatt i §§ 6-5, 19-4, 20-4 og merverdiavgiftsloven § 6-19 andre ledd.

16.6 Kapittel 6 Avgift på sukker mv.

Kapittel 6 regulerer avgiften på sukker mv. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 6-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen fastsetter avgiftspliktens omfang.

Etter bestemmelsen skal det beregnes avgift for sukker mv. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1. I sistnevnte bestemmelse presiseres at avgiftsplikten omfatter sirup og sukkeroppløsninger, se særavgiftsforskriften § 3-16-1. Presiseringen vil bli videreført i forskrift.

Til § 6-2 Avgiftsfritak for råstoff

Første ledd fastsetter avgiftsfritak for sukker som brukes i produksjon av varer. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav e med nærmere regulering i særavgiftsforskriften § 3-16-3. Ordlyden er samordnet med ordlyden i tilsvarende fritak for CO₂-avgift på mineralske produkter og avgiftene på alkohol og smøreolje.

Etter andre ledd gis det tilskudd for avgift på sukker som brukes i produksjon av honning, det vil si birøkt. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav f med nærmere regulering i særavgiftsforskriften § 3-16-4. Det gis tilskudd for en maksimal mengde, det vil si at det ikke gis refusjon krone for krone.

Til § 6-3 Avgiftsfritak for dyrefôr

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for sukker som ikke er egnet til å konsumeres av mennesker og brukes som dyrefôr.

Etter § 2-8 er varer som destrueres, fritatt for avgift. Bestemmelsen omfatter også sukker. Etter forvaltningspraksis gis det også avgiftsfritak for sukker som er skadet e.l. og er uegnet for ordinær omsetning, men som i stedet for å bli destruert leveres som dyrefôr. § 6-3 kodifiserer dette.

Til § 6-4 Avgiftsfritak for proviant

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for sukker mv. som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav a nr. 2 og bokstav b nr. 2 med nærmere regulering i særavgiftsforskriften kapittel 4-10. Se merknad til § 2-7.

Til § 6-5 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Bestemmelsen fastsetter fritak for sukker som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav g med nærmere regulering i særavgiftsforskriften kapittel 4-12. Tilsvarende fritak er fastsatt i §§ 5-7, 19-4, 20-4 og merverdiavgiftsloven § 6-19 andre ledd.

16.7 Kapittel 7 Veibruksavgift på drivstoff

Kapittel 7 regulerer veibruksavgiften på drivstoff. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 7-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang. For naturgass og LPG regulerer bestemmelsen også når avgiften skal beregnes.

Første ledd fastsetter at det skal beregnes veibruksavgift for mineralolje, biodiesel, bensin og bioetanol. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1, jf. særavgiftsforskriften § 3-9-1 og § 3-11-1. For disse produktene følger det av § 2-2 andre og tredje ledd når avgiften skal beregnes.

Etter andre ledd skal det betales avgift dersom merkede produkter brukes til formål som ikke er fritatt for avgift etter § 7-4 første og andre ledd (urettmessig bruk). Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 andre ledd bokstav b og særavgiftsforskriften § 3-11-7. Ved urettmessig bruk skal det beregnes en særskilt avgift fastsatt etter sjablong. Andre ledd omfatter også de tilfeller der det gis tillatelse til bruk av merket olje til formål som ikke er fritatt for avgift, blant annet ved feilfylling. Avgiften skal da beregnes etter de ordinære avgiftssatsene.

Etter tredje ledd første punktum skal det beregnes avgift for naturgass og LPG som leveres til autogassanlegg. Naturgass og LPG som leveres til andre aktører, omfattes ikke av avgiftsplikten. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-21-1 første ledd. Betegnelsen autogassanlegg omfatter alle fyllestasjoner som leverer gass til veibruk.

Etter tredje ledd andre punktum skal avgiften på naturgass og LPG beregnes når produktene leveres til autogassanlegget. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-21-2.

Fjerde ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrift om beregning og betaling av avgift etter andre ledd. Fullmakten er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 andre ledd bokstav b, se merknaden til andre ledd.

Til § 7-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 2-3.

Etter første ledd skal importører av mineralolje, bensin, bioetanol og biodiesel registreres i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav m. Importører av disse produktene har dermed en plikt til registrering, og ikke bare en rett som fastsatt i § 2-3.

Etter andre ledd skal leverandører av naturgass og LPG til autogassanlegg, registreres i Særavgiftsregisteret. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav l.

Til § 7-3 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften. Bestemmelsen kommer i tillegg til § 2-4 første ledd som fastsetter at avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

Etter første punktum skal den som er registrert som eier i Kjøretøyregisteret, betale avgiften dersom det brukes merket mineralolje eller merket biodiesel til formål som ikke er fritatt for avgift etter § 7-4 første eller andre ledd (urettmessig bruk). Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-11-7 tredje ledd. Med Kjøretøyregisteret menes Statens vegvesens kjøretøyregister.

Etter andre punktum skal den som har disposisjonsrett over kjøretøyet betale avgiften dersom vedkommende har hatt fordel av bruken. Bestemmelsen er en videreføring av skattebetalingsloven § 16-41. Se omtale i punkt 11.5.

Til § 7-4 Avgiftsfritak for mineralolje og biodiesel

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for mineralolje og biodiesel. Slike avgiftsfritak gjennomføres i utgangspunktet gjennom merkesystemet, det vil si ved bruk av merket olje.

Etter første ledd er mineralolje og biodiesel som brukes som annet enn som drivstoff på kjøretøy, fritatt for avgift. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 bokstav b, jf. § 2 første ledd.

Etter andre ledd er mineralolje og biodiesel til traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper, fritatt for avgift. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 bokstav a nr. 1, 2 og 3, jf. § 2 første ledd.

Etter tredje ledd første punktum gjennomføres avgiftsfritak ved bruk av merkede produkter, jf. gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd. Andre og tredje punktum gir departementet fullmakt til å gi forskrift om merkestoffer, plikt til å merke mineralolje og at fritak for avgift kan gjennomføres på annen måte enn ved bruk av merkede produkter. Disse fullmaktene følger i dag av stortingsvedtaket § 2 andre ledd.

Til § 7-5 Avgiftsfritak for bensin

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for bensin.

Etter første ledd er bensin til luftfartøy, unntatt Forsvarets luftfartøy, fritatt for avgift. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav a, nærmere regulert i særavgiftsforskriften kapittel 4-6.

Etter andre ledd er gjenvunnet bensin og bensin med nærmere bestemte helse- og miljømessige egenskaper, fritatt for avgift. Fritaket for gjenvunnet bensin er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav e uten vilkåret om at gjenvinningen må skje i et VRU (Vapour Recovery Unit)-anlegg. Fritaket for bensin med nærmere bestemte helse- og miljømessige egenskaper er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav d, nærmere regulert i særavgiftsforskriften kapittel 4-7.

Etter tredje ledd gis det tilskudd for avgift på bensin til båter og snøskutere til bruk i områder uten vei. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav c, med nærmere regulering i særavgiftsforskriften § 3-9-5. Tilskuddssatsene er fastsatt som sjablonger, det vil si at det ikke gis refusjon krone for krone.

Til § 7-6 Avgiftsfritak for bioetanol

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for bioetanol.

Etter første ledd er bioetanol som brukes til annet enn som drivstoff på kjøretøy, fritatt for avgift. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 6 første ledd bokstav b.

Etter andre ledd er bioetanol til traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper, fritatt for avgift. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 6 første ledd bokstav a nr. 1, 2 og 3.

Til § 7-7 Avgiftsfritak for naturgass og LPG

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for naturgass og LPG.

Første ledd fastsetter avgiftsfritak for biokomponenter i naturgass og LPG og er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 andre ledd. Sistnevnte bestemmelse er utformet som et unntak, det vil si er ikke omfattet av avgiftsplikten, men praktiseres som et fritak. Det kodifiseres i første ledd. Det samme gjelder fritaket for andel hydrogen i naturgass og LPG, se andre ledd. Sistnevnte unntak framgår i dag av særavgiftsforskriften § 3-21-3 tredje ledd andre punktum.

Tredje ledd fastsetter avgiftsfritak for naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg til annet enn som drivstoff på kjøretøy. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 6 første ledd bokstav b. Etter fjerde ledd er naturgass som leveres fra autogassanlegg til bruk på traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper, fritatt for avgift. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 6 første ledd bokstav a nr. 1, 2 og 3. Fritakene i tredje og fjerde ledd gjelder kun ved levering fra autogassanlegg direkte til bruker.

16.8 Kapittel 8 Svovelavgift

Kapittel 8 regulerer svovelavgiften. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 8-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang.

Etter bestemmelsen skal det beregnes avgift for mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1, jf. særavgiftsforskriften § 3-7-1.

Til § 8-2 Redusert avgift ved rensing

Etter bestemmelsen reduseres avgiften forholdsmessig dersom svovelutslippet reduseres på grunn av rensing. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav i, med den presisering at det reduserte svovelinnholdet skal skyldes rensing, jf. særavgiftsforskriften § 3-7-4.

Til § 8-3 Avgiftsfritak for biokomponenter

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for biokomponenter i mineralolje og er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 andre ledd.

Til § 8-4 Avgiftsfritak for skip i utenriksfart

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for mineralolje til skip i utenriksfart. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav f, nærmere regulert i særavgiftsforskriften kapittel 4-4.

Til § 8-5 Avgiftsfritak for luftfartøy i utenriksfart

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for mineralolje til luftfartøy i utenriksfart og er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav g, nærmere regulert i særavgiftsforskriften kapittel 4-6.

Til § 8-6 Avgiftsfritak for fiske og fangst

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for mineralolje til fartøy som driver fiske og fangst utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen, det vil si det som i gjeldende regelverk betegnes som fjerne farvann. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav h, nærmere regulert i særavgiftsforskriften kapittel 4-4.

16.9 Kapitel 9 Avgift på smøreolje

Kapittel 9 regulerer smøreoljeavgiften. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 9-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for mineraloljebaserte smøreoljer og tilsvarende oljer av annen opprinnelse. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 og særavgiftsforskriften § 3-8-1 andre ledd. Etter andre ledd skal det ikke beregnes avgift for prosess-, transformator- og bryteroljer. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-8-1 tredje ledd.

Til § 9-2 Avgiftsfritak for skip i utenriksfart

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for smøreolje til skip i utenriksfart. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav f, nærmere regulert i særavgiftsforskriften kapittel 4-4.

Til § 9-3 Avgiftsfritak for luftfartøy

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for smøreolje til luftfartøy, unntatt Forsvarets luftfartøy. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav i, nærmere regulert i særavgiftsforskriften kapittel 4-6.

Til § 9-4 Avgiftsfritak for fiske og fangst

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for smøreolje til fartøy som driver fiske og fangst utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen, det vil si det som i gjeldende regelverk betegnes som fjerne farvann. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav g, nærmere regulert i særavgiftsforskriften kapittel 4-4.

Til § 9-5 Avgiftsfritak for petroleumsvirksomheten

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for smøreolje til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen og forsyningsskip i slik virksomhet. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav h, nærmere regulert i særavgiftsforskriften kapittel 4-4.

Til § 9-6 Avgiftsfritak for råstoff

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for smøreolje som brukes i produksjon av varer og er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav j. Ordlyden er samordnet med ordlyden i tilsvarende fritak i CO₂-avgiften på mineralske produkter og avgiftene på alkohol og sukker.

16.10 Kapittel 10 Avgift på HFK og PFK

Kapittel 10 regulerer avgiften på HFK og PFK. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 10-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang.

Etter bestemmelsen skal det beregnes avgift for hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), også HFK og PFK i produkter. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 første ledd første punktum og andre ledd, jf. særavgiftsforskriften § 3-18-1, uten presiseringene om at gjenvunnet HFK og PFK og blandinger av HFK og PFK er omfattet av avgiftsplikten.

16.11 Kapittel 11 Avgift på SF₆

Kapittel 11 regulerer avgiften på SF₆. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 11-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for SF₆ (svovelheksafluorid), også SF₆ i produkter. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1, jf. særavgiftsforskriften § 3-27-1.

Etter andre ledd skal det ikke beregnes avgift for SF₆ som tappes fra SF₆-isolerte anlegg og gjenbrukes. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 andre ledd, se særavgiftsforskriften § 3-27-1 andre ledd bokstav c. Bestemmelsen er et utslag og en presisering av at slik tapping ikke anses som avgiftspliktig produksjon.

Til § 11-2 Avgiftsfritak for høyspentanlegg

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for SF₆ som første gang fylles på nye høyspentanlegg. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav f, jf. særavgiftsforskriften § 3-27-3.

Til § 11-3 Avgiftsfritak ved rensing

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for SF₆ som renses. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav g, jf. særavgiftsforskriften § 3-27-5.

16.12 Kapittel 12 CO₂-avgift på mineralske produkter

Kapittel 12 regulerer CO₂-avgiften på mineralske produkter. Kapitlet må leses i sammenheng med fellesbestemmelsene om særavgifter på varer i kapittel 2.

Til § 12-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og fastsetter at det skal beregnes avgift for mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-1.

Til § 12-2 Avgiftsfritak for biokomponenter

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for biokomponenter i mineralske produkter. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 andre ledd, § 4 andre ledd og § 5 andre ledd, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-2 fjerde ledd.

Til § 12-3 Avgiftsfritak for kvotepliktig utslipp

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for mineralske produkter til bruk som gir kvotepliktig utslipp som ikke er omfattet av innsatsfordelingsforordningen. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 bokstav h, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-6.

Til § 12-4 Avgiftsfritak for skip i utenriksfart

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for mineralske produkter til skip i utenriksfart. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav b og § 5 første ledd bokstav b, jf. særavgiftsforskriften kapittel § 4-4. I motsetning til i dag omfatter fritaket også bensin til skip i utenriksfart, selv om dette anses lite aktuelt i praksis.

Til § 12-5 Avgiftsfritak for luftfartøy i utenriksfart

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for mineralske produkter til luftfartøy i utenriksfart. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav c, § 4 første ledd bokstav d og § 5 første ledd bokstav c, jf. særavgiftsforskriften kapittel § 4-6.

Til § 12-6 Avgiftsfritak for karbonfangst og -lagring

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for mineralske produkter dersom CO₂-utslippet fra produktene fanges og lagres permanent. Fritaket gjennomføres ved refusjon etter den refusjonssats som er fastsatt i stortingsvedtaket. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav g og § 1 andre ledd, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-13.

Til § 12-7 Avgiftsfritak for råstoff

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for mineralske produkter som brukes i produksjon av varer dersom det ikke oppstår utslipp av karbon i forbindelse med produksjonen. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 bokstav f, nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-6-3, jf. § 2-3. Ordlyden er samordnet med ordlyden i tilsvarende fritak i avgiftene på alkohol, sukker og smøreolje.

Til § 12-8 Avgiftsfritak for bensin

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak som kun gjelder produktet bensin.

Første ledd fastsetter avgiftsfritak for gjenvunnet bensin. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 4 første ledd bokstav e, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-5, uten vilkåret om at gjenvinningen må skje i et VRU (Vapour Recovery Unit)-anlegg.

Andre ledd fastsetter avgiftsfritak for bensin med nærmere bestemte helse- og miljømessige egenskaper. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldene stortingsvedtak § 4 første ledd bokstav c, jf. særavgiftsforskriften kapittel 4-7.

Til § 12-9 Avgiftsfritak for naturgass og LPG

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak som kun gjelder produktene naturgass og LPG.

Første ledd fastsetter avgiftsfritak for andel hydrogen i naturgass og LPG. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 andre ledd, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-2 fjerde ledd.

Etter andre ledd er naturgass og LPG som er avgiftspliktig etter § 13-1, fritatt for avgift. Det er foreløpig ikke utarbeidet bestemmelser til kapittel 13 om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten, men det legges til grunn at § 13-1 vil regulere avgiftspliktens omfang. Se omtale i kapittel 8. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav d, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-11.

16.13 Kapittel 13 CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten

Forslag til bestemmelser om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten vil bli utarbeidet og sendt på høring på ordinær måte. Se omtale i kapittel 8.

16.14 Kapittel 14 Avgift på avfallsforbrenning

Kapittel 14 regulerer avgiften på avfallsforbrenning og omfattes ikke av kapittel 2.

Til § 14-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for forbrenning av avfall som inneholder fossilt materiale. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 første, jf. andre ledd, og særavgiftsforskriften § 3-13-1 første, jf. andre ledd.

Etter andre ledd skal avgiften beregnes når avfallet leveres til forbrenningsanlegget. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-13-2.

Til § 14-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret og fastsetter at anlegg som forbrenner avgiftspliktig avfall, skal registreres i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav p.

Til § 14-3 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften.

Bestemmelsen fastsetter at avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis, se merknaden til § 2-4 første ledd.

Til § 14-4 Avgiftsfritak for kvotepliktig utslipp

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav c, jf. særavgiftsforskriften § 3-13-7.

Til § 14-5 Avgiftsfritak for farlig avfall

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for forbrenning av farlig avfall. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav a, jf. særavgiftsforskriften § 3-13-5.

Til § 14-6 Avgiftsfritak for fangst og lagring

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for utslipp av CO₂ fra forbrenning av avfall som fanges og lagres. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav b, jf. særavgiftsforskriften § 3-13-6.

16.15 Kapittel 15 Flypassasjeravgift

Kapittel 15 regulerer flypassasjeravgiften. Avgiften er knyttet til en tjeneste og omfattes ikke av kapittel 2.

Til § 15-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for passasjerer på ervervsmessige flyginger. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1. Vilkåret om ervervsmessig innebærer at flygingen må skje som del av flyselskapets kommersielle virksomhet, i motsetning til privatflyginger. Om flypassasjeren reiser i fritids- eller jobbsammenheng, er uten betydning for avgiftsplikten. Avgiften omfatter flyginger fra flyplass og andre landingsplasser.

Det følger av § 1-1 at loven gjelder i særavgiftsområdet og at dette ikke omfatter områder utenfor territorialgrensen, Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene. Avgiften omfatter dermed ikke flyginger fra kontinentalsokkelen, Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene, jf. særavgiftsforskriften § 3-22-1 første ledd.

I andre ledd fastsettes at avgiften skal beregnes når luftfartøyet tar av. Dette er en videreføring og presisering av særavgiftsforskriften § 3-22-3 som fastsetter at avgiftsplikten oppstår når flygingen påbegynnes.

Til § 15-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret.

I første ledd fastsettes at luftfartsselskaper som utfører avgiftspliktige flyginger, skal registreres i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav h. Med luftfartsselskaper menes virksomheter som utfører flyginger.

I andre ledd fastsettes at luftfartsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, skal registreres ved representant. Dette er en videreføring og presisering av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav i.

Til § 15-3 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften.

I første punktum fastsettes det at avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis, se merknaden til § 2-4 første ledd.

Etter andre punktum er luftfartsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet og deres representanter, solidarisk ansvarlige for avgiften. Dette er en kodifisering av forvaltningspraksis.

Til § 15-4 Avgiftsfritak for transitt og transfer

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for passasjerer som reiser i transitt eller transfer. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav c, jf. særavgiftsforskriften § 3-22-5.

Til § 15-5 Avgiftsfritak for ansatte

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for luftfartsselskapets ansatte på tjenestereise. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav a. Fritaket omfatter flyginger som bringer den ansatte til det sted hvor tjenestereisen starter.

Til § 15-6 Avgiftsfritak for barn

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for barn under to år. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav b, jf. særavgiftsforskriften § 3-22-4.

16.16 Kapittel 16 Avgift på NO_X

Kapittel 16 regulerer avgiften på NO_X. Avgiften er knyttet til utslipp av NO_X og omfattes ikke av kapittel 2.

Til § 16-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Innledningen i første ledd angir at det skal beregnes avgift for utslipp av NO_X ved energiproduksjon i de kildene som er nevnt i bokstav a til c. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 første ledd og særavgiftsforskriften § 3-19-1 første ledd. Etter bokstav a skal det beregnes avgift for utslipp fra framdriftsmaskineri med effekt over 750 kW. Etter bokstav b skal det beregnes avgift for utslipp fra motorer, kjeler og turbiner med effekt over 10 MW, og etter bokstav c skal det beregnes avgift for utslipp fra flammetårn. Bokstav c omfatter flammetårn både på norsk kontinentalsokkel og på land.

Etter andre ledd skal det beregnes avgift for utslipp av NO_X i særavgiftsområdet. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-19-2 første ledd bokstav a. Tredje til femte ledd bestemmer at avgiftsplikten også omfatter enkelte utslipp utenfor særavgiftsområdet, se nedenfor. Dette innebærer en utvidelse av lovens alminnelige geografiske virkeområde, jf. § 1-2.

Etter tredje ledd første punktum skal det for fartøy beregnes avgift også for utslipp fra fart mellom havner i særavgiftsområdet, og mellom havner i særavgiftsområdet og Svalbard, Jan Mayen, bilandene og innretninger på kontinentalsokkelen. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-19-2 første ledd bokstav b, jf. § 3-19-3 bokstav b og c. Andre punktum fastsetter at for norskregistrerte fartøy skal det beregnes avgift også for utslipp fra fart innenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-19-2 første ledd bokstav c, jf. § 3-19-3 bokstav e.

Etter fjerde ledd første punktum skal det for luftfartøy beregnes avgift også for utslipp fra fart mellom landingsplasser i særavgiftsområdet og landingsplasser på Svalbard, Jan Mayen, bilandene og innretninger på kontinentalsokkelen. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-19-2 andre ledd første og tredje punktum. Etter andre punktum skal det for fly bare beregnes avgift for utslipp ved avgang og landing. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-19-2 andre ledd andre og fjerde punktum.

Etter femte ledd skal det for innretninger som driver virksomhet på kontinentalsokkelen, beregnes avgift for utslipp på kontinentalsokkelen. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-19-2 fjerde ledd. Bestemmelsen omfatter utslipp fra både faste og flyttbare innretninger på norsk kontinentalsokkel. Videre omfattes utslipp både fra petroleumsvirksomheten og fra annen virksomhet.

Sjette ledd fastslår at avgiften skal beregnes når utslippet skjer. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-19-4.

Til § 16-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret.

Det følger av første ledd første punktum at eiere av avgiftspliktige enheter skal registreres i Særavgiftsregisteret. Etter andre punktum gjelder dette ikke for enheter som bare har avgiftsfrie utslipp. Første og andre punktum er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav f. Andre punktum fastsetter videre at unntaket for enheter som bare har avgiftsfrie utslipp, ikke gjelder for enheter som er omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO_X-utslipp. Dette er en kodifisering av forvaltningspraksis.

Etter andre ledd skal operatører av avgiftspliktige enheter på kontinentalsokkelen registreres i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav g.

Etter tredje ledd skal eiere og operatører som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, registreres ved representant. Særavgiftsforskriften fastsetter at representant for utenlandsk virksomhet som eier NO_X-avgiftspliktige fartøy eller luftfartøy, kan registreres og at utenlandsk eier som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal betale avgift ved representant, jf. henholdsvis § 5-2 bokstav c og § 3-19-13 første ledd. At eiere og operatører som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge plikter å registrere seg, er en kodifisering av forvaltningspraksis.

Til § 16-3 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften.

I første punktum fastsettes at avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis, se merknaden til § 2-4 første ledd.

Etter andre punktum er eiere og operatører som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet og deres representanter, solidarisk ansvarlige for avgiften. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-19-13 tredje ledd.

Til § 16-4 Avgiftsfritak ved miljøavtale

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for utslipp fra enheter som er omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO_X-utslipp. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav d, se særavgiftsforskriften § 3-19-12.

Til § 16-5 Avgiftsfritak for utenriksfart

Bestemmelsen fastsetter at utslipp fra fartøy og luftfartøy i utenriksfart er fritatt for avgift for hele farten. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav a og c, se særavgiftsforskriften § 3-19-11 første ledd.

Til § 16-6 Avgiftsfritak for fiske og fangst

Bestemmelsen fastsetter at utslipp fra fartøy som driver fiske og fangst er fritatt for avgift for utslipp utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen, det vil si det som i gjeldende regelverk betegnes som fjerne farvann. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav b, se særavgiftsforskriften § 3-19-11 andre ledd.

16.17 Kapittel 17 Avgift på elektrisk kraft

Kapittel 17 regulerer avgiften på elektrisk kraft. Elektrisk kraft er en vare, men siden avgiften på elektrisk kraft er utformet på en annen måte enn de øvrige vareavgiftene, er avgiften ikke omfattet av kapittel 2.

Til § 17-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Første ledd slår fast at det skal beregnes avgift for elektrisk kraft. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 første ledd. Avgiften omfatter elektrisk kraft som leveres i særavgiftsområdet. Det skal beregnes avgift også når elektrisk kraft tas ut til eget bruk, se gjeldende stortingsvedtak § 1 tredje ledd og særavgiftsforskriften § 3-12-1 andre ledd.

Etter andre ledd skal avgiften beregnes når kraften leveres til forbruker. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-12-2 første ledd.

Til § 17-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret.

Første ledd første punktum fastsetter registreringsplikt for nettselskaper. Med nettselskaper menes transportører av elektrisk kraft, jf. andre punktum. Første ledd er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav d.

Andre ledd fastsetter at produsenter av elektrisk kraft som leverer eller tar ut avgiftspliktig kraft, skal registreres i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav a. Det framkommer av sistnevnte bestemmelse at registreringsplikten ikke omfatter mikrokraftverk, energigjenvinningsanlegg som leverer elektrisk kraft direkte til sluttbruker, produsenter av elektrisk kraft som ikke har avgiftspliktig uttak og produsenter av kraft fra solceller som bruker all solkraften direkte selv. Unntakene fra registreringsplikten vil bli videreført i forskrift.

Til § 17-3 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften.

Første ledd fastsetter at avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis, se merknaden til § 2-4 første ledd.

Etter andre ledd skal brukere og produsenter av avgiftsfri elektrisk kraft eller elektrisk kraft med redusert sats, beregne avgift dersom vilkårene for avgiftsfritaket eller den reduserte satsen ikke oppfylles. Bestemmelsen er en videreføring av skattebetalingsforskriften § 16-42-1 første ledd bokstav b og tredje ledd første punktum. Se omtale i punkt 11.5.

Til § 17-4 Avgiftsfritak for innsatssonen

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for elektrisk kraft til husholdninger og offentlig forvaltning i innsatssonen. Med innsatssonen menes Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav a.

Til § 17-5 Avgiftsfritak for enkelte produksjonsanlegg

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for enkelte produksjonsanlegg, det vil si for elektrisk kraft som produseres i energigjenvinningsanlegg, mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og mottrykksanlegg.

Fritaket for elektrisk kraft som produseres i energigjenvinningsanlegg er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav a, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-12.

Fritaket for elektrisk kraft som produseres i mikrokraftverk er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav b, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-12.

Fritak for elektrisk kraft som produseres i nødstrømsaggregat er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav c.

Fritaket for elektrisk kraft som produseres i mottrykksanlegg er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav d.

Til § 17-6 Avgiftsfritak for enkelte bruksområder

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for enkelte bruksområder.

Første ledd fastsetter avgiftsfritak for elektrisk kraft til produksjon av elektrisk kraft. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav f.

Andre ledd fastsetter avgiftsfritak for elektrisk kraft til kjemisk reduksjon og i elektrolytiske, metallurgiske og mineralogiske prosesser. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav d, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-13.

Tredje ledd fastsetter avgiftsfritak for elektrisk kraft til veksthusnæringen. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav e, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-14.

Fjerde ledd fastsetter avgiftsfritak for elektrisk kraft til skinnegående transportmidler og trolleybuss. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav g, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-16.

Til § 17-7 Avgiftsfritak for fornybar kraft

Bestemmelsen fastsetter enkelte avgiftsfritak for fornybar kraft.

Første ledd fastsetter avgiftsfritak for elektrisk kraft som produseres i solceller. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav e, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-17.

Andre ledd fastsetter avgiftsfritak for elektrisk kraft som produseres fra fornybare energikilder og som brukes på henholdsvis den eiendom eller det næringsområde hvor den er produsert. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav f og g, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-18.

16.18 Kapittel 18 Avgift på vindkraft

Kapittel 18 regulerer avgiften på vindkraft. Elektrisk kraft er en vare, men siden avgiften på vindkraft er utformet på en annen måte enn de øvrige vareavgiftene, er avgiften ikke omfattet av kapittel 2.

Til § 18-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for elektrisk kraft som produseres i konsesjonspliktige vindkraftverk på land. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1, jf. særavgiftsforskriften § 3-26-1. Avgiftsplikten er avgrenset til vindkraftverk på land som er konsesjonspliktige etter energiloven § 3-1. Energiloven gjelder ut til og med grunnlinjene. Avgift på vindkraft omfatter dermed vindkraftverk på land innenfor grunnlinjene. Dette innebærer en innsnevring av lovens alminnelige geografiske virkeområde, jf. § 1-2.

Etter andre ledd skal avgiften beregnes når kraften produseres. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-26-2.

Til § 18-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret og fastsetter at produsenter av avgiftspliktig vindkraft skal registreres. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav q.

Til § 18-3 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften.

Etter bestemmelsen skal avgiften beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis, se merknaden til § 2-4 første ledd.

16.19 Kapittel 19 Avgift på oppdrettsfisk

Kapittel 19 regulerer avgiften på oppdrettsfisk. Oppdrettsfisk er en vare, men siden avgiften på oppdrettsfisk er utformet på en annen måte enn de øvrige vareavgiftene, er avgiften ikke omfattet av kapittel 2.

Til § 19-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Første ledd fastsetter at det skal beregnes avgift for laks, ørret og regnbueørret som produseres i territorialfarvannet. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 og særavgiftsforskriften § 3-24-1, jf. § 5-1 bokstav n. Avgiftsplikten omfatter akvakultur som har eller skal ha tillatelse etter akvakulturloven kapittel II. Akvakulturloven gjelder både landterritoriet og territorialfarvannet, men avgiftsplikten gjelder kun produksjon i territorialfarvannet. Dette er en innsnevring av lovens geografiske virkeområde, jf. § 1-2.

Etter andre ledd skal avgiften beregnes når fisken slaktes. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-24-3.

Til § 19-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret og fastsetter at produsenter av avgiftspliktig fisk skal registreres. Dette er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav n.

Til § 19-3 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften.

Bestemmelsen fastsetter at avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis, se merknaden til § 2-4 første ledd.

Til § 19-4 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for fisk som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav d, jf. særavgiftsforskriften kapittel § 4-12. Tilsvarende fritak er fastsatt i §§ 5-7, 6-5, 20-4 og merverdiavgiftsloven § 6-19 andre ledd.

16.20 Kapittel 20 Avgift på viltlevende marine ressurser

Kapittel 20 regulerer avgiften på viltlevende marine ressurser. Viltlevende marine ressurser er varer, men siden avgiften på viltlevende marine ressurser er utformet på en annen måte enn de øvrige vareavgiftene, er avgiften ikke omfattet av kapittel 2.

Til § 20-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for viltlevende marine ressurser som høstes av norskregistrerte fartøy. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1, jf. særavgiftsforskriften § 3-25-1.

Etter andre ledd skal avgiften beregnes når ressursene omsettes i førstehånd i samsvar med fiskesalslagslova. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-25-3.

Til § 20-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret.

Bestemmelsen fastsetter at fiskesalgslag som førstehåndsomsetter marine ressurser og er godkjent etter fiskesalslagslova, skal registreres i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav o.

Til § 20-3 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften.

Bestemmelsen fastsetter at avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis, se merknaden til § 2-4 første ledd.

Til § 20-4 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for viltlevende marine ressurser som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav d, jf. særavgiftsforskriften kapittel § 4-12. Tilsvarende fritak er fastsatt i §§ 5-7, 6-5, 19-4 og merverdiavgiftsloven § 6-19 andre ledd.

16.21 Kapittel 21 Dokumentavgift

Kapittel 21 regulerer dokumentavgiften. Avgiften er knyttet til tinglysing i grunnboken og omfattes ikke av kapittel 2.

Til § 21-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Etter første ledd første punktum skal det beregnes avgift for dokument som ved tinglysing overfører hjemmel som eier til fast eiendom. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1. Bestemmelsen fastsetter at det er overføring av hjemmel som formell eier som utløser avgiftsplikt, det vil si at det underliggende reelle eierforholdet er uten betydning. Bestemmelsen omfatter også tinglysing ved oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, jf. gjeldende stortingsvedtak § 1 andre ledd. Første ledd andre punktum fastsetter at det også skal beregnes avgift ved overføring av hjemmel til bygg mv. på festet grunn. Dette er en presisering av første punktum.

Etter andre ledd skal avgiften beregnes når dokumentet tinglyses i grunnboken. Dette er en videreføring av dokumentavgiftsloven § 6 første ledd.

Til § 21-2 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal betale avgiften.

Etter første punktum skal avgiften betales av den eiendommen overføres til. Etter andre punktum er den eiendommen overføres til og meglere og andre som krever tinglysing på vegne av denne, solidarisk ansvarlige for avgiften. § 21-2 er en videreføring av dokumentavgiftsloven § 6 andre ledd.

Til § 21-3 Avgiftsfritak for ektefelle mv.

Etter første ledd er overføring av hjemmel til fast eiendom til ektefelle, fritatt for avgift. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav e om overføring mellom ektefeller under ekteskapet. Fritaket omfatter også overføringer ved en ektefelles død og i forbindelse med separasjon, skilsmisse og konkurs. Dette er i dag regulert i dokumentavgiftsloven § 8 første ledd bokstav a og b.

Andre ledd fastsetter avgiftsfritak ved overføring av hjemmel til felles bolig til samboer ved samlivsbrudd. Bestemmelsen er en videreføring av dokumentavgiftsloven § 8 andre ledd.

Til § 21-4 Avgiftsfritak ved arv

Etter første ledd første punktum er overføring av ideell arveandel etter arveloven i den enkelte eiendom ved skifte av arv eller fra uskiftet bo, fritatt for avgift. Etter første ledd andre punktum gjelder ikke fritaket ved overføring av eiendom som forskudd på arv. Testamentsarv omfattes ikke av fritaket dersom den overstiger lovens arveandel. Første ledd er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav f.

Etter andre ledd er overføring av eiendom til testamentsarving fritatt for avgift dersom eiendommen overføres videre til ny eier samme dag. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav j.

Til § 21-5 Avgiftsfritak ved oppløsning av sameie

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak ved overføring av egen sameieandel ved oppløsning av sameie. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav d.

Til § 21-6 Avgiftsfritak for Kongen mfl.

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak ved overføring av hjemmel til fast eiendom mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og deres ektefeller, samt disses felles barn under 20 år. Dette er samme personkrets som i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav a og som fastsetter fritak for skatteplikt. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav i.

Til § 21-7 Avgiftsfritak for gave til det offentlige mv.

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak ved overføring av hjemmel til fast eiendom som gave til det offentlige og nærmere bestemte organisasjoner mv. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav a. Dette omfatter gaver til i) det offentlige, ii) stiftelser og legater med allmennyttige formål og iii) foreninger med allmennyttige formål som har styresete i særavgiftsområdet.

Til § 21-8 Avgiftsfritak ved omorganisering mv.

Etter første ledd er overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganisering som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-2 til § 11-5, § 11-11 og § 11-20, fritatt for avgift. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav k første punktum.

Andre ledd fastsetter avgiftsfritak for overføring av hjemmel til fast eiendom ved omdanning etter helseforetaksloven § 50. Bestemmelsen viderefører avgiftsfritak som i dag er fastsatt i helseforetaksloven § 50 tredje ledd. Se omtale i punkt 11.6.2.

Til § 21-9 Avgiftsfritak etter Finnmarksloven og veglova

Første ledd fastsetter avgiftsfritak ved overføring av hjemmel til fast eiendom etter Finnmarksloven § 45 andre ledd, mens andre ledd fastsetter fritak for overføring av hjemmel i forbindelse med overføring av vegmyndighet etter veglova. Bestemmelsene viderefører avgiftsfritak som i dag er fastsatt i henholdsvis Finnmarksloven § 45 andre ledd og veglova § 52 andre ledd. Se omtale i punkt 11.6.2.

Til § 21-10 Avgiftsfritak for kommunal stiftelse

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak ved overføring av hjemmel til fast eiendom fra kommunal stiftelse til kommunen som opprettet stiftelsen. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav l.

Til § 21-11 Avgiftsfritak ved tvangssalg

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak ved overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle etter tvangsfullbyrdelsesloven. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav g.

Til § 21-12 Avgiftsfritak ved ugyldig avtale

Etter første punktum er overføring av hjemmel til fast eiendom på grunnlag av en avtale som var ugyldig på avtaletidspunktet, fritatt for avgift. Andre punktum fastsetter avgiftsfritak også ved overføring av eiendom tilbake til den opprinnelige eieren. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis om å gi dispensasjon i disse tilfellene.

Til § 21-13 Forholdet til forvaltningsloven

Første ledd fastsetter at forvaltningsloven gjelder for dokumentavgiften. Se omtale i punkt 5.1. Bestemmelsen er tatt inn av opplysningshensyn.

Andre ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrift som utfyller og fraviker reglene i forvaltningsloven. Det presiseres at fullmakten omfatter regler om taushetsplikt, opplysningsplikt, kontroll, endring av fastsatt avgift og klageinstans.

Til § 21-14 Betaling av avgift

Bestemmelsen fastsetter at departementet kan gi forskrift om betaling av dokumentavgift. Se omtale i punkt 5.1. Det presiseres at fullmakten omfatter regler om renter og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.

Til § 21-15 Tilleggsavgift

Det følger av første ledd at avgiftspliktig som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, kan ilegges tilleggsavgift når de uriktige eller ufullstendige opplysningene kan føre til avgiftsfordeler. Etter andre ledd beregnes tilleggsavgiften inntil det dobbelte, i gjentagelsestilfelle inntil det firedobbelte, av den unndratte avgiften. Dette er en videreføring av dokumentavgiftsloven § 4. Etter sistnevnte bestemmelse beregnes tilleggsavgiften av det pliktige avgiftsbeløp. Andre ledd begrenser grunnlaget for tilleggsavgiften til å gjelde den unndratte avgiften.

Til § 21-16 Tvangsgrunnlag

Bestemmelsen fastsetter at krav på avgift og tilleggsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Bestemmelsen er en videreføring av dokumentavgiftsloven § 5 første ledd.

Til § 21-17 Straff

Bestemmelsen fastsetter at den som unnlater å medvirke til kontroll straffes med bot eller fengsel inntil to år. Bestemmelsen er en videreføring av dokumentavgiftsloven § 5a.

16.22 Kapittel 22 Engangsavgift på motorvogner mv.

Kapittel 22 regulerer engangsavgiften på motorvogner mv. Avgiften er knyttet til registrering i Kjøretøyregisteret og omfattes ikke av kapittel 2.

Til § 22-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Etter første ledd første punktum skal det beregnes avgift for motorvogner som registreres i Kjøretøyregisteret for første gang. Med Kjøretøyregisteret menes Statens vegvesens kjøretøyregister. Etter andre punktum skal avgiften beregnes når motorvognen registreres. Første ledd er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1, jf. forskrift om engangsavgift § 1-2 nr. 1.

Etter andre ledd skal det også beregnes avgift for motorvogner som skal registreres, men likevel brukes uten å være registrert. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 bokstav b. Bestemmelsen omfatter tilfeller der oppbygd motorvogn tas i bruk uten ny registrering, jf. gjeldende stortingsvedtak § 1 første ledd bokstav c.

I enkelte tilfeller er det åpnet for bruk av uregistrerte og utenlandsregistrerte kjøretøy. Dette gjelder blant annet midlertidig bruk av utenlandsregistrerte kjøretøy, se forskrift 20 juni 1991 nr. 381 om midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge, og bruk av uregistrert kjøretøy med prøvekjennemerker, se forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy §§ 2-19 flg. Det samme gjelder motorvogn som er registrert etter de særskilte ordningene for turistvogn og eksportvogn, se forskrift 28. mars 1967 nr. 9350 om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk §§ 4 og 7. Disse tilfellene omfattes ikke av andre ledd siden de ikke skal registreres.

Tredje ledd fastsetter at dersom en motorvogn etter registrering endres slik at det påvirker grunnlaget for avgiftsberegningen, skal det beregnes engangsavgift for endringen. Dette omfatter tilfeller der motorvognen bygges om til en annen kjøretøytype eller avgiftsgrunnlaget endres. Bestemmelsen er en videreføring av forskrift om engangsavgift § 1-2 nr. 3.

Etter fjerde ledd skal det beregnes avgift dersom vilkår for avgiftsfritak ikke oppfylles. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 bokstav a, jf. forskrift om engangsavgift § 1-2 nr. 2.

Til § 22-2 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal betale avgiften. Reglene om dette følger i dag av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 6, jf. forskrift om engangsavgift § 1-3.

Etter første ledd første punktum skal avgiften betales av den som melder motorvognen til registrering i Kjøretøyregisteret. Med Kjøretøyregisteret menes Statens vegvesens kjøretøyregister. Normalt vil bilforhandleren sørge for registreringen og dermed være avgiftspliktig. Etter andre punktum skal avgiften betales av den som eier motorvognen dersom det skal beregnes avgift før eller etter registrering. Dette gjelder blant annet dersom motorvogn som skulle vært registrert, tas i bruk uten å være registrert. Videre gjelder det dersom forutsetningene som lå til grunn for avgiftsberegningen endres. Eksempler på dette er fysiske endringer som påvirker motorvognens avgiftsmessige status eller -grunnlag, eller at motorvognen omdisponeres fra bruk som er fritatt for avgift.

Etter andre ledd kan departementet gi forskrift om at brukeren av motorvognen skal betale avgiften. Dette er blant annet aktuelt ved brudd på reglene om midlertidig bruk av utenlandsregistrert kjøretøy, jf. midlertidigforskriften § 10.

Til § 22-3 Tilbakebetaling av avgift ved utførsel

Etter første ledd skal vrakpantavgiften og en andel av engangsavgiften betales tilbake dersom motorvognen utføres fra særavgiftsområdet. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 6 første ledd.

Etter andre ledd kan departementet gi forskrift om beregning av og vilkår for tilbakebetaling av avgift ved utførsel. Reglene om dette følger i dag av forskrift om engangsavgift §§ 7-1 til 7-4.

Til § 22-4 Avgiftsfritak for spesialkjøretøy mv.

Bestemmelsen fastsetter fritak for engangsavgift for nærmere bestemte spesialkjøretøy mv.

Fritaket for ambulanser er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav f, jf. forskrift om engangsavgift § 4-1. Fritaket for brannbiler er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav m (spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet), jf. forskrift om engangsavgift § 4-4. Fritaket for lett pansrede motorvogner til offentlig bruk er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav d. Fritaket for begravelsesbiler er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav g (begravelseskjøretøy), jf. forskrift om engangsavgift § 4-2.

Fritaket for amatørbygde motorvogner er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav n (amatørbygde kjøretøy), jf. forskrift om engangsavgift § 4-9. Fritaket for motorvogner registrert som lisensiert rallybil, trial- eller enduromotorsykkel er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav e.

Til § 22-5 Avgiftsfritak for motorvogner til enkelte anvendelser

Bestemmelsen fastsetter fritak for engangsavgift for motorvogner til enkelte anvendelser.

Fritaket for minibusser klasse 1 og 2 til transport av personer med funksjonsnedsettelse er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav i.

Fritaket for snøskutere i ambulansetjeneste er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav h (beltemotorsykler), jf. forskrift om engangsavgift § 4-3.

Fritaket for motorsykler og snøskutere til bruk i reindriftsnæringen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav o, jf. forskrift om engangsavgift § 4-10.

Fritaket for drosjer tilpasset transport av rullestolbrukere er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 bokstav p, jf. forskrift om engangsavgift § 4-5.

Til § 22-6 Avgiftsfritak for midlertidig bruk

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for motorvogner som innføres til særavgiftsområdet for midlertidig bruk. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav k, jf. forskrift om engangsavgift § 4-8 og forskrift om midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge.

Til § 22-7 Avgiftsfritak ved arv

Bestemmelsen fastsetter fritak for engangsavgift for arvede motorvogner som innføres til særavgiftsområdet. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 8 første ledd bokstav j, jf. forskrift om engangsavgift § 4-7.

16.23 Kapittel 23 Omregistreringsavgift

Kapittel 23 regulerer omregistreringsavgiften for kjøretøy. Avgiften er knyttet til omregistrering i Kjøretøyregisteret og omfattes ikke av kapittel 2.

Avgiften omfatter både motorvogner og tilhengere. Med kjøretøy menes begge deler med mindre noe annet er angitt.

Til § 23-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for kjøretøy som omregistreres på ny eier i Kjøretøyregisteret. Med Kjøretøyregisteret menes Statens vegvesens kjøretøyregister. Etter andre ledd skal avgiften beregnes når motorvognen omregistreres. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1, jf. forskrift om omregistreringsavgift § 1.

Til § 23-2 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal betale avgiften.

Etter bestemmelsen skal avgiften betales av den som melder motorvognen til omregistrering i Kjøretøyregisteret. Med Kjøretøyregisteret menes Statens vegvesens kjøretøyregister. Dette er en kodifisering av forvaltningspraksis. Dette er samme regel som for engangsavgiften, se § 22-2 første ledd første punktum. Ved kjøp fra bilforhandler vil normalt forhandleren sørge for omregistreringen og denne vil dermed være avgiftspliktig.

Til § 23-3 Avgiftsfritak for ektefelle

Etter første punktum er omregistrering av kjøretøy på ektefelle, fritatt for avgift. Etter andre punktum gjelder fritaket også omregistrering av kjøretøy på ektefelle ved separasjon, skilsmisse og dødsfall. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav b, jf. forskrift om omregistreringsavgift § 6 nr. 2.

Til § 23-4 Avgiftsfritak ved arv

Etter første punktum er omregistrering av kjøretøy mellom foreldre og barn ved arv, fritatt for avgift. Fritaket gjelder ikke omregistrering ved forskudd på arv, jf. andre punktum. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav c, jf. forskrift om omregistreringsavgift § 6 nr. 3.

Til § 23-5 Avgiftsfritak ved omorganisering mv.

Første ledd fastsetter fritak for omregistrering av kjøretøy ved omorganisering som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet eller kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav k.

Andre ledd fastsetter avgiftsfritak for omregistrering av kjøretøy ved omdanning etter helseforetaksloven § 50. Bestemmelsen er en videreføring av helseforetaksloven § 50 tredje ledd. Se omtale i 11.6.2.

Til § 23-6 Avgiftsfritak ved kortvarig registrering

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak ved omregistrering av kjøretøy på ny eier innen to måneder. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav i, jf. forskrift om omregistreringsavgift § 6 nr. 7.

Til § 23-7 Avgiftsfritak ved heving mv.

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak ved omregistrering av kjøretøy i forbindelse med heving eller omlevering. Dette er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav j, jf. forskrift om omregistreringsavgift § 6 nr. 8 og nr. 9. Bestemmelsen omfatter også omregistrering på ny eier.

Til § 23-8 Avgiftsfritak for eldre kjøretøy

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak ved omregistrering av kjøretøy som er 30 år eller eldre (veterankjøretøy). Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 2 første ledd bokstav d, jf. forskrift om omregistreringsavgift § 6 nr. 4.

16.24 Kapittel 24 Avgift på tunge kjøretøy

Kapittel 24 regulerer avgiften på tunge kjøretøy. Avgiften er en årlig avgift og omfattes ikke av kapittel 2.

Avgiften betegnes i dag som vektårsavgift. Avgift på tunge kjøretøy anses som mer forklarende.

Til § 24-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang.

Etter første punktum skal det beregnes vektgradert årsavgift for motorvogner og kombinasjoner av kjøretøy (vogntog) med tillatt totalvekt på minst 7 500 kr som er registrert i Kjøretøyregisteret. Med Kjøretøyregisteret menes Statens vegvesens kjøretøyregister. Etter andre punktum skal det for kjøretøy med dieselmotor i tillegg beregnes miljødifferensiert årsavgift. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1. Det framkommer av tabellene i vedtaket at den vektgraderte avgiften beregnes etter antall aksler, type fjæringssystem og tillatt totalvekt, mens den miljødifferensierte avgiften beregnes etter motorvognens avgasskravnivå og tillatt totalvekt.

Til § 24-2 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal betale avgiften.

I bestemmelsen fastslås at avgiften skal betales av den som er registrert som eier i Kjøretøyregisteret. Med Kjøretøyregisteret menes Statens vegvesens kjøretøyregister. Bestemmelsen er en videreføring av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 6 første ledd, jf. forskrift om vektårsavgift § 2, hvor det framgår at faktura for avgiften sendes registrert eier.

Til § 24-3 Avgiftsfritak for traktorer mv.

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper. Fritaket for traktorer er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav a. Fritaket for anleggskjøretøy er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav b som fastsetter fritak for kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn. Fritaket for motorredskaper er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav c.

Til § 24-4 Avgiftsfritak for eldre kjøretøy

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for kjøretøy som er 30 år eller eldre (veterankjøretøy). Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 5 første ledd bokstav d.

16.25 Kapittel 25 Avgift på trafikkforsikringer

Kapittel 25 regulerer avgiften på trafikkforsikringer. Avgiften er knyttet til en tjeneste og omfattes ikke av kapittel 2.

Til § 25-1 Avgiftsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftspliktens omfang og når avgiften skal beregnes.

Etter første ledd skal det beregnes avgift for trafikkforsikringer for motorvogner som er registrert i Kjøretøyregisteret, jf. bilansvarslova § 15, og for gebyrer for uforsikrede motorvogner som er mottatt av Trafikkforsikringsforeningen, jf. bilansvarslova § 17a. Med Kjøretøyregisteret menes Statens vegvesens kjøretøyregister. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1. Bilansvarslova § 15 slår fast at eier av motorvogn skal tegne ansvarsforsikring. Dersom motorvognen ikke har slik forsikring, skal eieren betale et gebyr til Trafikkforsikringsforeningen, se bilansvarslova § 17a. Dette er for eksempel aktuelt dersom forsikringsforholdet opphører som følge av manglende betaling eller dersom det ikke tegnes ny forsikring i forbindelse med eierskifte.

Etter andre ledd skal det ikke beregnes avgift for trafikkforsikringer og gebyrer som gjelder motorvogner som er avgiftspliktige etter § 24-1. Avgiften omfatter dermed ikke tunge kjøretøy. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 1 andre ledd. Avgiften omfatter kun motorvogner som er forsikret i henhold til bilansvarslova. Utenlandsregistrerte kjøretøy og kjøretøy utstyrt med eksport- eller prøveskilt er forsikret gjennom andre ordninger og omfattes ikke av avgiften.

Tredje ledd regulerer når avgiften skal beregnes og er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-23-3. Etter første punktum skal avgiften for trafikkforsikringer beregnes når forsikringsselskapets ansvar begynner å løpe. I praksis vil selskapene beregne avgiften samlet for det antall døgn de har forsikret kjøretøyet forrige skattleggingsperiode. For gebyrer skal avgiften beregnes når Trafikkforsikringsforeningen har mottatt gebyret, se andre punktum.

Til § 25-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Bestemmelsen regulerer registrering i Særavgiftsregisteret.

Første punktum fastsetter at Trafikkforsikringsforeningen og forsikringsselskaper som skal være medlem av Trafikkforsikringsforeningen, skal registreres i Særavgiftsregisteret. I andre punktum fastsettes at forsikringsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, skal registreres ved representant. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav j og k.

Til § 25-3 Avgiftspliktig

Bestemmelsen regulerer hvem som er avgiftspliktig og dermed skal beregne avgiften.

Etter første punktum skal avgiften beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis, se merknaden til § 2-4 første ledd.

Etter andre punktum er forsikringsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet og deres representanter, solidarisk ansvarlige for avgiften. Bestemmelsen er en videreføring av særavgiftsforskriften § 3-23-9 andre ledd.

Til § 25-4 Avgiftsfritak for Svalbard

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for trafikkforsikringer og gebyrer som gjelder motorvogn som er registrert til bruk på Svalbard. Svalbard er utenfor særavgiftsområdet, jf. § 1-2 andre ledd, men motorvogn til bruk der registreres i Kjøretøyregisteret og er dermed i utgangspunktet omfattet av avgiften. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav d.

Til § 25-5 Avgiftsfritak for stjålet motorvogn

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for trafikkforsikringer og gebyrer som gjelder motorvogn som er stjålet. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav e.

Til § 25-6 Avgiftsfritak for tapte krav

Bestemmelsen fastsetter avgiftsfritak for trafikkforsikringer dersom kravet på forsikringspremie er endelig tapt. Fritaket er en videreføring av gjeldende stortingsvedtak § 3 første ledd bokstav f. For gebyrer skal det ikke beregnes avgift før gebyret er mottatt av Trafikkforsikringsforeningen, og tap på fordringer er derfor ingen problemstilling.

16.26 Sluttbestemmelser

Til § 26-1 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer, jf. første punktum. Fra samme tid oppheves lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter og lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, jf. andre punktum.

Til § 26-2 Endringer i andre lover

Fra det tidspunkt særavgiftsloven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. Lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger [kraftledningsregisterloven]

Etter kraftledningsregisterloven § 14 skal det ikke svares stempelavgift av dokumenter ved overdragelse av registrert kraftledning. Stempelavgiften ble opphevet da dokumentavgiften ble innført 1. januar 1975. Kraftledningsregisterloven § 14 er dermed utdatert og kan oppheves.

2. Lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova)

Etter veglova § 52 andre ledd andre punktum skal det ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift eller rettsgebyr etter § 21 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr ved overføring av veimyndighet. Med lovforslaget overføres fritaket for dokumentavgift fra veglova til særavgiftsloven, se omtale i punkt 11.6.2 og loven § 21-9 andre ledd. Fritaket for dokumentavgift i veglova § 52 andre ledd andre punktum kan fjernes.

Rettsgebyrloven § 21 er opphevet og erstattet av en ny bestemmelse i tinglysingsloven § 12 b. Henvisningen i veglova § 52 andre ledd andre punktum til rettsgebyrloven 21 erstattes av en henvisning til tinglysingsloven § 12 b.

3. Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)

Etter helseforetaksloven § 50 tredje ledd skal det ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter § 21 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med omdanninger i medhold av denne bestemmelsen. Med lovforslaget overføres fritakene for dokumentavgift og omregistreringsavgift til særavgiftsloven, se omtale i punkt 11.6.2 og loven § 21-8 andre ledd og § 23-5 andre ledd. Fritakene for dokumentavgift og omregistreringsavgift i helseforetaksloven § 50 tredje ledd kan fjernes.

Rettsgebyrloven § 21 er opphevet og erstattet av en ny bestemmelse i tinglysingsloven § 12 b. Henvisningen i helseforetaksloven § 50 tredje ledd til rettsgebyrloven 21 erstattes av en henvisning til tinglysingsloven § 12 b.

Helseforetaksloven § 52 nr. 8 fastsetter overgangsbestemmelser om dokumentavgift, omregistreringsavgift og rettsgebyr. Bestemmelsen er ikke lenger aktuell og kan oppheves.

4. Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark (Finnmarksloven)

I Finnmarksloven § 45 andre ledd første punktum er fastslått feilskrevet som fastlått. Dette rettes. I bestemmelsens andre punktum fastsettes at det ikke skal betales gebyr eller dokumentavgift ved tinglysingen. Med lovforslaget overføres fritaket for dokumentavgift til særavgiftsloven, se omtale i punkt 11.6.2 og loven § 21-9 første ledd. Fritaket for dokumentavgift i § 45 andre ledd andre punktum kan fjernes.

5. Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

Til § 1-1 Virkeområde

§ 1-1 fastsetter hvilke skatter og avgifter loven gjelder for. Etter § 1-1 andre ledd bokstav h og i, gjelder loven for henholdsvis særavgifter etter særavgiftsloven og avgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven.

Motorvognavgiftene er særavgifter som reguleres av den nye særavgiftsloven. Henvisningen i § 1-1 bokstav h til særavgifter etter særavgiftsloven, vil dermed omfatte de avgifter som i dag reguleres av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven. § 1-1 andre ledd bokstav i kan oppheves.

Gjeldende bokstav h viser til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter. Det foreslås at det vises til særavgiftsloven uten angivelse av dato/nr. Siden ny særavgiftslov også regulerer dokumentavgiften og skattebetalingsloven ikke gjelder for denne, må det i bokstav h gjøres unntak for dokumentavgiften.

Til § 3-3 Unntak fra forvaltningslovens regler om begrunnelse, klageadgang, utsatt iverksetting mv.

§ 3-3 fastsetter unntak fra forvaltningslovens regler om begrunnelse, klageadgang, utsatt iverksetting mv. Etter bestemmelsens første ledd gjelder forvaltningsloven §§ 16, 24 og 25 ikke for vedtak som treffes under avregningen. Etter tredje ledd gjelder forvaltningsloven § 42 ikke for vedtak som treffes under avregningen og vedtak om årsavgift for motorvogn. Årsavgiften er opphevet og henvisningen til årsavgiften kan fjernes. Henvisningen til at forvaltningsloven § 42 ikke skal gjelde for vedtak som treffes under avregningen, kan flyttes til første ledd. Det betyr at tredje ledd oppheves, og fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

Til §§ 10-30 flg.

Det foreslås flere tekniske endringer i §§ 10-30 flg.

Loven kapittel 10 om forfall skiller mellom innenlands merverdiavgift og merverdiavgift som oppstår ved innførsel. Det samme gjelder for særavgifter. Innenlands merverdiavgift reguleres i § 10-30, mens merverdiavgift ved innførsel reguleres i § 10-41. Innenlands særavgifter reguleres i § 10-40, mens særavgifter som oppstår ved innførsel reguleres i § 10-41. Tollavgift oppstår kun ved innførsel og reguleres i § 10-41. Innenlands merverdiavgift og arveavgift reguleres under én deloverskrift, mens innenlands særavgifter, tollavgift og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel reguleres under en annen.

Det foreslås at forfall for merverdiavgift, særavgifter og tollavgift reguleres under én felles deloverskrift; Merverdiavgift, særavgifter og tollavgift. Videre foreslås det at merverdiavgiften, særavgiftene og tollavgiften reguleres uttømmende i hver sin paragraf, det vil si at innførsel og innenlands omsetning mv. reguleres i samme paragraf. Merverdiavgiften reguleres i § 10-30, særavgifter i § 10-31 og tollavgift i § 10-32. Arveavgift (gjeldende §§ 10-31 og 10-32) flyttes til §§ 10-40 og 10-41 under deloverskriften Arveavgift.

Det foreslås at forfall for merverdiavgiften reguleres først og at det for særavgifter og tollavgift vises til bestemmelsen for merverdiavgift når den skal gjelde tilsvarende.

Til § 10-30 Merverdiavgift

Bestemmelsen regulerer når merverdiavgift forfaller til betaling, både ved innenlands omsetning og ved innførsel.

Etter første ledd forfaller merverdiavgift til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-3 første og annet ledd. Dette er en videreføring av gjeldende § 10-30 første ledd uten presiseringen om at den gjelder merverdiavgift for en periode. Presiseringen anses overflødig.

Andre ledd første punktum fastsetter at merverdiavgift for varer som innføres, forfaller til betaling samtidig som avgiften i henhold til tollavgiftsloven § 2-1 skal beregnes. Dette er en videreføring av gjeldende § 10-41 første ledd. Sistnevnte bestemmelse bruker betegnelsen når avgiftsplikten oppstår. I lovforslaget benyttes betegnelsen når avgiften skal beregnes, se omtale i punkt 11.5. Ordlyden i § 10-30 endres i samsvar med dette. Når tollavgiften skal beregnes, reguleres i tollavgiftsloven § 2-1. Gjeldende § 10-41 første ledd viser ikke til bestemmelsen. En slik henvisning tas inn av opplysningshensyn.

Gjeldende § 10-41 første ledd tar forbehold for de tilfeller at avgift belastes tollkreditten, dags- eller månedsoppgjørsordningen, jf. § 14-20. Krav som belastes tollkreditten eller månedsoppgjørsordningen forfaller til betaling den 18. i neste måned, se gjeldende § 10-41 andre ledd. Det foreslås at avgift som belastes tollkreditten eller månedsoppgjørsordningen, reguleres i § 10-30 andre ledd andre punktum, mens avgift som belastes dagsoppgjørsordningen, reguleres i tredje punktum. Etter andre punktum forfaller avgift som belastes tollkreditten eller månedsoppgjørsordningen en kalendermåned, se § 14-20, til betaling den 18. i neste måned. Etter tredje punktum forfaller avgift som belastes dagsoppgjørsordningen til betaling første virkedag etter frigjøring for prosedyren overgang til fri disponering. Tredje punktum er en videreføring av gjeldende § 10-41 tredje ledd første punktum.

Fullmakten i fjerde punktum til å fastsette en nærmere frist for når på forfallsdagen betaling av dagsoppgjør må ha skjedd, viderefører gjeldende § 10-41 tredje ledd andre punktum.

Etter gjeldende § 10-30 andre ledd forfaller beløp som nevnt i merverdiavgiftsloven § 11-4 annet ledd til betaling samme dag som det skal leveres melding etter merverdiavgiftsloven § 15-11 annet ledd. Merverdiavgiftsloven § 11-4 gjelder beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift. Av opplysningshensyn er dette tatt inn i § 10-30 tredje ledd.

Fjerde ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrift om avvikende forfallstidspunkt for enkelte situasjoner. Dette er en videreføring av gjeldende § 10-30 tredje ledd.

Til § 10-31 Særavgifter

§ 10-31 regulerer når særavgifter forfaller til betaling, både ved innførsel og ved innenlands omsetning mv., se merknad til §§ 10-30 flg. Innførsel til særavgiftsområdet er bare relevant for varer og særavgifter knyttet til vareavgiftene. De andre særavgiftene er knyttet til omstendigheter innenfor særavgiftsområdet, se merknad til § 1-2.

Gjeldende skattebetalingslov § 10-40 fastsetter i første ledd første punktum at innenlands særavgifter forfaller til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår. Når avgiftsplikten oppstår, er fastsatt i det materielle særavgiftsregelverket. Av opplysningshensyn foreslås det at forfallstidspunktet for de ulike særavgiftene tas inn i skattebetalingsloven. For dokumentavgiften, som ikke reguleres av skattebetalingsloven, må forfallstidspunktet reguleres i særavgiftsregelverket, se særavgiftsloven § 21-14.

Gjeldende skattebetalingslov § 10-40 første ledd andre punktum bokstav a til d fastsetter unntak fra regelen i første punktum. Unntakene gjelder avgifter som myndighetsfastsettes, det vil si årsavgiften, vektårsavgiften, engangsavgiften og avgift ved urettmessig bruk av merket mineralolje. For disse avgiftene er forfallstidspunktet fastsatt i skattebetalingsloven. Årsavgiften er opphevet og bokstav a videreføres ikke. De andre avgiftene reguleres i § 10-31, se nedenfor.

Gjeldende § 10-40 andre ledd regulerer forfallstidspunktet dersom virksomheten er registrert som særavgiftspliktig hos skattekontoret. Bortsett fra for de særavgifter som myndighetsfastsettes, er avgiftsplikten som hovedregel knyttet til registrering. Den som er registrert skal levere skattemelding for særavgifter, se skatteforvaltningsloven § 8-4 første ledd. Det foreslås derfor at hovedregelen om forfall for særavgiftene knyttes til dette, se forslaget første ledd som fastsetter at særavgifter forfaller til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-4 første ledd. Første ledd viser også til skatteforvaltningsloven § 8-4 fjerde ledd. Denne bestemmelsen gjelder brukere som er berettiget til helt eller delvis avgiftsfri bruk av ellers avgiftspliktige varer. Disse brukerne er ikke registreringspliktige. Dersom vilkårene for fritak ikke oppfylles, skal det beregnes avgift. I så fall skal brukeren levere skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-4 fjerde ledd. Særavgiften forfaller da til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding.

Importører av avgiftspliktige varer er som hovedregel ikke registreringspliktige, se lovforslaget § 2-3 andre ledd. Etter andre ledd forfaller særavgifter for varer som innføres til betaling etter reglene i § 10-30 annet ledd, det vil si etter reglene for merverdiavgift. Dette gjelder ikke dersom den avgiftspliktige er registrert i Særavgiftsregisteret. I så fall forfaller avgiften til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding, det vil si etter § 10-31 første ledd.

Etter tredje ledd forfaller veibruksavgift på drivstoff ved bruk av merket mineralolje og merket biodiesel til formål som ikke er fritatt for avgift, til betaling tre uker etter at avgiftskravet er sendt. Dette er en videreføring av gjeldende § 10-40 første ledd bokstav d. Sistnevnte bestemmelse benytter uttrykket urettmessig bruk av merket mineralolje. Dette benyttes ikke i loven. I stedet vises det til særavgiftsloven § 7-1 andre ledd som fastsetter at det skal betales avgift dersom merket mineralolje og merket biodiesel brukes til formål som ikke er fritatt for avgift.

Fjerde ledd regulerer forfallstidspunktet for engangsavgift på motorvogner mv. Etter første punktum forfaller avgiften til betaling når kjøretøyet registreres for første gang i Kjøretøyregisteret. Dette følger i dag forutsetningsvis av § 10-40 første ledd første punktum, hvor det framgår at innenlands særavgifter forfaller til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår. Andre punktum gjelder registrerte virksomheter som er innvilget kreditt, se § 14-21. Når kreditt benyttes, forfaller avgiften til betaling den 18. i måneden etter at kjøretøyet ble registrert. Dette er en videreføring av gjeldende § 10-40 første ledd bokstav c. Krav om engangsavgift kan også oppstå uten registering, typisk ved brudd på vilkår for avgiftsfritak. Etter tredje punktum forfaller da engangsavgiften til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-4 sjette ledd. Dette er en kodifisering av gjeldende rett.

Etter femte ledd forfaller omregistreringsavgift til betaling når kjøretøyet omregistreres i Kjøretøyregisteret. I gjeldende skattebetalingslov § 10-40 er omregistreringsavgiften ikke nevnt. Forfallstidspunktet følger dermed av hovedregelen i første ledd første punktum om at avgiften forfaller til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår. Etter særavgiftsloven § 23-1 andre ledd skal avgiften beregnes når kjøretøyet omregistreres.

Sjette ledd gjelder avgift på tunge kjøretøy (den gjeldende vektårsavgiften). Avgiften beregnes av skattemyndighetene og faktureres i to terminer. For kjøretøy som er registrert i Kjøretøyregisteret 1. januar forfaller avgiften til betaling 20. februar, se første punktum. For kjøretøy som er registrert i Kjøretøyregisteret 1. juli forfaller avgiften til betaling 20. august, se andre punktum. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende skattebetalingslov § 10-40 første ledd bokstav b. Det skrives ikke ut avgift for kjøretøy som er avregistrert i Kjøretøyregisteret. For kjøretøy som førstegangsregistreres eller påregistreres, forfaller avgiften til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt. Døgnbasert avgift for kortvarig bruk av tilhenger forfaller til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt. Dette vil bli fastsatt i forskrift.

Syvende ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrift om forfallstidspunktene og avvikende forfallstidspunkt i enkelte situasjoner. Dette er en videreføring av gjeldende § 10-40 tredje ledd med den forenkling at fullmakten til å gi forskrift om henholdsvis forfallstidspunkt og avvikende forfallstidspunkt gjelder for alle avgiftene som reguleres av bestemmelsen.

Til § 10-32 Tollavgift

Forslaget innebærer at flere av de bestemmelsene som i dag står i § 10-41 om tollavgift, flyttes til § 10-30 om merverdiavgift, se merknad til §§ 10-30 flg.

§ 10-32 regulerer når tollavgiften forfaller til betaling. Tollavgift ilegges bare ved innførsel. Det anses ikke nødvendig å presisere dette i bestemmelsen. Etter bestemmelsen forfaller tollavgift til betaling etter reglene i § 10-30 andre ledd, det vil si etter de samme regler som gjelder for merverdiavgift.

Gjeldende § 10-41 første ledd regulerer forfall for tollavgift og andre avgifter som oppstår ved innførsel. Med andre avgifter menes merverdiavgift og særavgifter, se bestemmelsens overskrift. Etter skattebetalingsforskriften § 1-2-1 bokstav b gjelder skattebetalingsloven for forskningsavgift på landbruksprodukter, se forskrift 20. desember 2012 nr. 1417 om forskningsavgift på landbruksprodukter. Bestemmelsen om forfall for tollavgift kommer dermed til anvendelse også for forskningsavgift på landbruksprodukter selv om dette ikke framkommer uttrykkelig av ordlyden i § 10-32.

Til §§ 10-40 og 10-41

Det foreslås at forfall for arveavgift reguleres under en egen deloverskrift – arveavgift – med §§ 10-40 og 10-41 som viderefører §§ 10-31 og 10-32, se merknad til §§ 10-30 flg.

Til § 11-2 Renter ved vedtak om endring, egenretting, arveavgift betalt etter forfall mv.

Gjeldende syvende ledd viser til bestemmelsen om forfall for arveavgift i § 10-31. Bestemmelsen om forfall i § 10-31 er videreført i § 10-40. Henvisningene endres i tråd med dette.

Til § 14-11 Stansning av kjøretøy

Etter gjeldende § 14-11 første ledd kan skattekontoret kreve at bruk av kjøretøy stanses dersom årsavgift, vektårsavgift, engangsavgift, omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig bruk av merket mineralolje eller merket biodiesel ikke betales i rett tid. Årsavgiften er opphevet. Årsavgift utgår dermed fra oppregningen i første ledd første punktum.

Betegnelsene vektårsavgift og engangsavgift erstattes med lovforslagets betegnelser avgift på tunge kjøretøy og engangsavgift på motorvogner mv., se lovforslaget kapittel 22 og 24. Betegnelsen urettmessig bruk benyttes ikke i lovforslaget. Etter § 7-1 andre ledd skal det betales avgift dersom merket mineralolje og merket biodiesel brukes til formål som ikke er fritatt for avgift etter § 7-4 første og andre ledd. Ordlyden i skattebetalingsloven endres i tråd med dette, se andre punktum.

I gjeldende § 14-11 første ledd benyttes betegnelsen motorkjøretøy. For å reflektere at stansningsretten også gjelder ved manglende betaling av avgift knyttet til tilhengere, erstattes dette med betegnelsen kjøretøy.

Etter gjeldende § 14-11 andre ledd kan registreringsmyndighetene nekte på- eller omregistrering i Statens vegvesens motorvognregister dersom krav ikke betales i rett tid. Det foreslås å benytte den korrekte kortformen Kjøretøyregisteret.

Gjeldende § 14-11 fjerde ledd andre punktum viser til §§ 16-40 og 16-41. Lovforslaget innebærer at § 16-41 overføres til særavgiftsloven § 7-3. Henvisningen endres i tråd med dette.

Til § 14-20 Kreditt for avgift ved innførsel

Gjeldende § 14-20 har overskriften Tollkreditt og dags- og månedsoppgjørsordning. Det foreslås å endre overskriften til Kreditt for avgift ved innførsel, ettersom alle ordningene som omfattes av bestemmelsen innebærer kreditt og betegnelsen harmonerer bedre med endringene i §§ 10-30 til 10-32. Det er bare avgifter som oppstår ved innførsel som omfattes av bestemmelsen, det vil si at bestemmelsen kun gjelder vareavgiftene.

I første ledd foreslås det å endre rekkefølgen av avgiftene slik at kravene angis i rekkefølgen merverdiavgift, særavgifter og tollavgift. I fjerde ledd foreslås tollkreditt erstattet med kreditt etter første ledd.

Til § 14-21 Kreditt for engangsavgift

Første ledd slår fast at skattekontoret kan innvilge kreditt for engangsavgift og at det er et vilkår for kreditt at virksomheten stiller sikkerhet for skyldig avgift. De nærmere kravene til sikkerheten, også sikkerhetens omfang, kan fastsettes av skattekontoret både når kreditt innvilges og senere.

Andre ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift.

Paragrafen viderefører § 14-21 første ledd med enkelte språklige endringer. Den erstatter også engangsavgiftsforskriften §§ 8-1 til 8-4, hvor det stilles vilkår for å bli registrert virksomhet. Disse kravene har ingen selvstendig betydning ut over å være vilkår for kreditt. Kravene som stilles for å bli registrert virksomhet, er derfor omformulert som vilkår for kreditt slik at det reelle innholdet reflekteres.

Endringen medfører at krav om sikkerhetsstillelse, som i dag er regulert i skattebetalingsregelverket, og vilkårene i engangsforskriften som må være oppfylt for å få kreditt, blir samlet i skattebetalingsregelverket.

Til § 14-22 Sikkerhetsstillelse for særavgifter

Bestemmelsen er en videreføring av skattebetalingsloven § 14-21 andre og tredje ledd, kun med språklige justeringer. I samsvar med betegnelsen i ny særavgiftslov er registrering av avgiftspliktige etter særavgiftsloven erstattet med registrert i Særavgiftsregisteret.

Til § 16-40 Ansvar for erverver av motorvogn

Gjeldende § 16-40 regulerer ansvar for avgift ved overdragelse av motorkjøretøy og båter og viser til motorkjøretøy- og båtavgiftsloven av 1959. Sistnevnte lov vil med lovforslaget bli opphevet og erstattet av ny særavgiftslov. Ny særavgiftslov åpner ikke for avgift på båter og båter foreslås tatt ut av bestemmelsen, også i paragrafens overskrift.

Bestemmelsen er kun relevant for avgifter som betales i terminer. Etter oppheving av årsavgiften, er det bare avgiften på tunge kjøretøy (gjeldende vektårsavgift) som er aktuell. Det foreslås at avgiften nevnes uttrykkelig i bestemmelsen, uten henvisning til særavgiftsloven.

Særavgiftsregelverket og vegmyndighetenes regelverk benytter betegnelsen motorvogn om det som i skattebetalingsloven omtales som motorkjøretøy. For å samordne begrepsbruken foreslås det å benytte betegnelsen motorvogn også i § 16-40.

Til § 16-41 Ansvar for bruker av kjøretøy

Gjeldende § 16-41 fastsetter at den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje eller merket biodiesel har disposisjonsrett over motorkjøretøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk når han har fordel av den urettmessige bruken. Bestemmelsen er i realiteten en regel om hvem som er avgiftssubjekt. Bestemmelsen overføres til særavgiftsloven, se § 7-3 andre punktum, og § 16-41 kan oppheves.

Til § 16-42 Ansvar ved avgiftsfri levering av varer og tjenester

Etter gjeldende § 16-42 kan departementet gi forskrift om at mottakeren av avgiftsfrie varer og tjenester er ansvarlig for avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfrihet. I slike tilfeller er også leverandøren ansvarlig for avgiften dersom han visste eller burde ha visst at vilkårene for avgiftsfritak ikke var oppfylt. Bestemmelsen er i realiteten en regel om hvem som er avgiftssubjekt. Bestemmelsen overføres til særavgiftsloven, se § 2-4 fjerde ledd og § 17-3 andre ledd, og § 16-42 kan oppheves.

6. Lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven)

Eiendomsmeglingsloven § 6-10 regulerer oppdragstakerens plikter ved gjennomføring av handelen. Andre ledd viser til dokumentavgiftsloven fra 1975. Lovforslaget innebærer at dokumentavgiftsloven oppheves og at dokumentavgiften reguleres av den nye særavgiftsloven. § 6-10 oppdateres slik at det vises til særavgiftsloven kapittel 21.

7. Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

Gjeldende merverdiavgiftslov § 6-7 første ledd første punktum fastsetter fritak for merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift. Etter andre punktum omfatter fritaket også kjøretøy som nevnt i stortingsvedtaket § 1 avgiftsgruppe c og som har tillatt totalvekt på 7 500 kg eller mer. Det foreslås at § 6-7 i stedet for å vise til stortingsvedtaket uttrykkelig nevner hvilke kjøretøy som omfattes, det vil si lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser.

8. Lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)

Til § 1-1 Lovens virkeområde

§ 1-1 fastsetter hvilke skatter og avgifter loven gjelder for. Etter § 1-1 bokstav h og i gjelder loven for henholdsvis særavgifter etter særavgiftsloven (særavgifter) og avgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven (motorkjøretøyavgifter). Motorkjøretøy- og båtavgiftsloven gjelder i dag for engangsavgiften på motorvogner mv., vektårsavgiften og omregistreringsavgiften. Motorkjøretøyavgiftene er særavgifter som reguleres av den nye særavgiftsloven. Henvisningen i § 1-1 bokstav h til særavgifter etter særavgiftsloven, vil dermed omfatte de avgifter som i dag reguleres av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1-1 bokstav i kan oppheves.

Dokumentavgiften reguleres av ny særavgiftslov. Siden skatteforvaltningsloven ikke gjelder for denne, gjøres det unntak for dokumentavgiften i bokstav h.

Til § 2-6 Motorkjøretøyavgifter

Loven kapittel 2 fastsetter hvem som er myndighet for de skatter som er nevnt i § 1-1. Etter §§ 2-5 og 2-6 er skattekontoret og Skattedirektoratet myndigheter for henholdsvis særavgifter og motorkjøretøyavgifter. Motorkjøretøyavgiftene er særavgifter som foreslås regulert av den nye særavgiftsloven. Det følger da av § 2-5 at det er skattekontoret og Skattedirektoratet som er myndigheter for motorkjøretøyavgiftene. § 2-6 kan oppheves.

Til skatteforvaltningsloven §§ 8-4 og 8-5

Gjeldende lov skiller mellom skattemelding for særavgifter, jf. § 8-4 og skattemelding for motorkjøretøyavgifter, jf. § 8-5. De to kategoriene reguleres i dag av hver sin lov. Siden både motorvognavgiftene og de andre særavgiftene med lovforslaget vil bli regulert i ny særavgiftslov, er det ikke nødvendig med en egen bestemmelse om skattemelding for motorvognavgifter. De særlige bestemmelsene om bruk og endring av motorvogn i gjeldende § 8-5 overføres til § 8-4 sjette ledd, og gjeldende § 8-4 sjette ledd blir nytt syvende ledd.

Gjeldende § 8-4 første og femte ledd fastsetter plikt til å levere skattemelding for den som henholdsvis er og ikke er registrert i medhold av særavgiftsloven. I samsvar med betegnelsen i ny særavgiftslov erstattes i medhold av særavgiftsloven med i Særavgiftsregisteret. I første ledd presiseres dessuten at plikten til å levere skattemelding også gjelder den som skal være registrert i Særavgiftsregisteret, se ordlyden i § 2-4 første ledd. Dette er også i tråd med ordlyden i § 8-3 første ledd bokstav a som gjelder plikt til å levere skattemelding for merverdiavgift.

Lovforslaget innebærer at betegnelsen godkjente lokaler endres til registrerte lokaler, se § 2-5. Ordlyden i § 8-4 første ledd endres i tråd med dette.

Gjeldende § 8-4 andre ledd bokstav b fastsetter fritak for å levere skattemelding blant annet når varer er til avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak. Lovforslaget innebærer at avgiftsfritakene overføres fra Stortingets avgiftsvedtak til ny særavgiftslov. Stortingets avgiftsvedtak erstattes med særavgiftsloven.

Etter § 8-4 fjerde ledd nytt andre punktum vil det være plikt til å levere skattemelding også for den som bruker merket mineralolje og merket biodiesel til formål som ikke er fritatt for avgift etter særavgiftsloven § 7-4 første og andre ledd. Det innebærer blant annet at den som ved en feil fyller merket diesel på en personbil, har plikt til å melde fra til skattemyndighetene. Skattemyndighetene mottar slike meldinger i dag.

§ 8-4 femte ledd regulerer plikten for ikke registrerte skattepliktige til å levere skattemelding ved innførsel. I samsvar med ordlyden i ny særavgiftslov erstattes registrert i medhold av særavgiftsloven med registrert i Særavgiftsregisteret.

I forslaget § 8-4 sjette ledd fastsettes plikt til å levere skattemelding med opplysninger om bruk eller endring av motorvognen og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift. Dette er en videreføring av gjeldende § 8-5. Gjeldende § 8-4 sjette ledd blir nytt syvende ledd.

Til § 9-1 Fastsetting av skattegrunnlaget

Etter gjeldende § 9-1 første ledd skal den skattepliktige fastsette skattegrunnlaget blant annet for særavgifter, mens det etter § 9-1 andre ledd er skattemyndighetene som fastsetter grunnlaget for motorkjøretøyavgifter. Motorkjøretøyavgiftene (motorvognavgiftene) omfatter engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy (dagens vektårsavgift) og omregistreringsavgift. Med lovforslaget vil både motorvognavgifter og andre særavgifter bli regulert av samme lov. Det er derfor behov for å endre § 9-1 slik at det av første ledd framgår at skattepliktige fastsetter grunnlaget for særavgifter, unntatt dokumentavgift. I andre ledd framgår det at skattemyndighetene fastsetter grunnlaget for engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift. Når særavgifter omtales i første ledd, gjøres det derfor også unntak for særavgifter som omfattes av andre ledd.

Til § 9-2 Beregning av skatt

Etter gjeldende § 9-2 første ledd skal den skattepliktige beregne særavgifter, det vil si særavgifter etter særavgiftsloven. Skattemyndighetene beregner øvrig skatt, se § 9-2 tredje ledd. Det gjøres endringer i § 9-2 første ledd som følge av at særavgiftsloven etter forslaget også omfatter dokumentavgift, engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift.

Til § 9-4 Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv.

Etter gjeldende § 9-4 første ledd første punktum kan den skattepliktige endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger for blant annet særavgifter. Egenendringsadgangen gjelder ikke dokumentavgift, engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift. Etter forslaget vil disse avgiftene omfattes av særavgiftsloven og det inntas derfor en særskilt bestemmelse om at de ikke er omfattet av egenendringsadgangen.

Til § 10-8 Kontroll av motorvogner

Gjeldende § 10-8 første ledd omtaler årsavgift for motorvogn, vektårsavgift og engangsavgift. Årsavgiften er opphevet og tas ut fra oppregningen. I forslaget til ny særavgiftslov omtales vektårsavgiften som avgift på tunge kjøretøy, og engangsavgiften som engangsavgift på motorvogner mv. Første ledd endres i tråd med dette. § 10-8 regulerer også kontroll med bruk av avgiftsfri biodiesel og merket mineralolje. Avgiftsfritaket for biodiesel gjennomføres på samme måte som for mineralolje, det vil si ved merking. Lovteksten oppdateres som følge av dette.