6 Regelstruktur i andre land
6.1 Innledning
Felles for landene som omtales her, er at særavgiftene vedtas av parlamentet årlig. Den norske løsningen med omfattende stortingsvedtak om særavgifter virker imidlertid ikke å være vanlig i andre land. Landenes parlamenter vedtar rammer for statsbudsjettet, mens de nærmere reglene for de enkelte avgiftene er fastsatt i lov.
Ingen land har én lov som omfatter alle særavgiftene. I enkelte land er det fastsatt forskrifter til lovene. Fordelingen av de materielle reglene mellom lov og forskrift, varierer fra land til land.
6.2 Sverige
Den svenske statsbudsjettprosessen er på mange måter lik den norske. Den største forskjellen er at særavgiftene (punktskattene) vedtas ved lov, ikke plenarvedtak. Den svenske Riksdagen vedtar rammene for statsbudsjettet og lover til gjennomføring av dette. Det er gitt egne særavgiftslover, rundt 20 stykker. Lovene er detaljerte og omfattende. I tillegg har regjeringen gitt forskrifter til lovene. For enkelte av avgiftene er det også gitt forskrifter på direktoratsnivå.
6.3 Danmark
I Danmark vedtar Folketinget statsbudsjettet for påfølgende år i lovs form (finansloven). Statsbudsjettet gis kun som et rammebudsjett, med oversikt over inntekter og utgifter, og uten detaljer om særavgiftene.
Særavgifter reguleres av en rekke lover som vedtas av Folketinget. Det er stort sett én lov for hver avgift.
Lov om forbruksavgifter regulerer imidlertid ni avgifter. Loven har kapitler om den enkelte avgift og et kapittel med fellesbestemmelser. Den har blant annet bestemmelser om avgiftens omfang, satser, når avgiftsplikten oppstår, registrering som avgiftspliktig virksomhet, godkjent lager, forfall for avgiften, regnskap, fritak, innrapportering av avgiften (skattemelding), kontroll, straff og ansvar for avgiften. Tilhørende forskrifter har bestemmelser om blant annet avgiftsmerker (banderoler), sikkerhetsstillelse, registreringsbevis, krav til det godkjente lageret, definisjon av representant, grensekryssende transport av avgiftspliktige varer og informasjonsutveksling med andre EU-land.
6.4 Finland
Statsbudsjettprosessen i Finland er tilnærmet lik den svenske ved at regjeringen legger fram forslag til statsbudsjett, inkludert et rammeforslag for budsjettet og forslag til særavgiftslover.
Finland har én felles lov for alle særavgiftene (punktskattelagen), samt særskilte lover for de enkelte særavgiftene. Punktskattelagen har regler om blant annet virkeområde, forholdet til tollovgivningen, avgiftsmyndighet og når avgiftsplikten oppstår, i tillegg til fritaksbestemmelser som gjelder alle avgiftene. Loven har flere bestemmelser som i norsk rett står i skatteforvaltnings- og skattebetalingsregelverket, blant annet om forfall, tilleggsskatt, bindende forhåndsuttalelser, bokføring, klagebehandling og straff.
Det er ikke gitt forskrifter som er direkte knyttet til særavgiftslovene, men skattemyndighetene gir ut anvisninger. De ligner årsrundskrivene som Skatteetaten i Norge gir ut om de enkelte særavgiftene.
6.5 Storbritannia
I Storbritannia vedtar parlamentet årlig en Finance Act, som blant annet omfatter særavgifter. Finance Act baserer seg på Finance Bill (budsjettproposisjonen) for budsjettperioden. Finance Act regulerer avgiftsomfang og -satser, og gir fullmakt til skattemyndighetene til å gi nærmere bestemmelser.
Det er gitt lover for de enkelte avgiftene. Lovene har regler om hva som er avgiftspliktig, og blant annet om avgiftsforvaltning, straff, forskriftshjemler og ikrafttredelse. Det gis også nærmere bestemmelser i såkalte Statutory Instruments. Skattemyndighetene utgir utførlige veiledninger til regelverket.
6.6 EU
Som omtalt i punkt 5.4 innebærer EØS-avtalen ingen plikt til å harmonisere norske skatte- og avgiftsregler med EUs forordninger og direktiver. EØS-avtalens generelle bestemmelser om de fire friheter og forbudet mot statsstøtte, setter imidlertid begrensninger for de norske skatte- og avgiftsreglene.
EU har en viss harmonisering av særavgiftene på alkohol, tobakk, petroleumsprodukter og elektrisitet, blant annet med definisjoner av ulike produktkategorier, regler om beregning, fritak og minimumssatser. Det er gitt ett direktiv for hver produktkategori bortsett fra for energiskattedirektivet som gjelder flere. Det er også felles regler om produksjon, lagring og bevegelse av avgiftsbelagte produkter mellom medlemslandene.