2 Bakgrunnen for lovforslaget

Vanlig regelstruktur innebærer at hovedregler fastsettes i lov, de mer detaljerte bestemmelsene i forskrift. På skatte- og avgiftsområdet må man i tillegg forholde seg til en tredje formell rettskilde – Stortingets avgiftsvedtak. Det kan variere i hvor stor grad brukerne er kjent med denne rettskilden. Stortingsvedtakene om særavgifter er relativt omfattende og inneholder bestemmelser som i stor utstrekning gjentas likelydende hvert år. Dette er bestemmelser som i stor grad er egnet for lovregulering.

Gjeldende særavgiftslover er gamle, fra henholdsvis 1933 (særavgiftsloven), 1959 (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven) og 1975 (dokumentavgiftsloven). Lovene er gjennomgående korte fullmaktslover med få materielle bestemmelser. Bortsett fra bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak, er dermed særavgiftsregelverket i hovedsak fastsatt i forskrift. Dette gjelder også sentrale materielle særavgiftsregler. Også dette er bestemmelser som i stor grad er egnet for lovregulering.

Særavgiftsregelverket har utviklet seg over tid, blant annet ved at det er innført nye avgifter og gamle er opphevet. Det er ikke tidligere foretatt en samlet vurdering av hele særavgiftsregelverket, verken av struktur, språk eller materielle regler. De siste tiårene har store deler av skatte- og avgiftslovgivningen blitt revidert. Det begynte med skatteloven av 1999, jf. NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket hvor det ble påpekt at en struktur med tre lover – én om skattegrunnlaget, én om innkreving og én om ligningsforvaltningen – ville være en god løsning. Deretter kom skattebetalingsloven av 2005, merverdiavgiftsloven av 2009, skatteforvaltningsloven av 2016, lovene om tollavgift og vareførsel i 2022 og innkrevingsloven i 2025. Særavgiftsregelverket er ett av de siste større områdene som gjenstår å revidere.

Et hovedformål med forslaget til ny særavgiftslov er å få en mest mulig samordnet og ensartet regulering av alle særavgifter som hører inn under Finansdepartementets ansvarsområde. Videre er det et sentralt mål at lovgivningen om særavgifter får en enkel og oversiktlig form, slik at den blir lettere tilgjengelig og brukervennlig, både for beslutningstakere, avgiftsmyndigheter, avgiftspliktige, domstoler, privatpersoner og andre. En modernisering og harmonisering av reglene for de ulike særavgiftene, bidrar til det. Et nytt og revidert regelverk vil også gi bedre rettssikkerhet og økt effektivitet for de som skal bruke og forvalte regelverket.