1 Proposisjonens hovedinnhold
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i EØS-vareloven samt endringer i arbeidsmiljøloven, brann- og eksplosjonsvernloven, ekomloven, el-tilsynsloven, forbrukermerkeloven, kosmetikklova, lov om medisinsk utstyr, lov om målenheter, måling og normaltid, luftfartsloven, matloven, markedsføringsloven, plan- og bygningsloven, produktkontrolloven, skipssikkerhetsloven, taubaneloven, tobakksskadeloven og vegtrafikkloven. Lovendringene legges frem i samråd med ansvarlige fagdepartementer. Lovforslaget gjennomfører i norsk rett europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1020 av 20. juni 2019 om markedstilsyn og produktsamsvar og endring av direktiv 2004/42/EF og forordning (EF) nr. 765/2008 og (EU) nr. 305/2011 (heretter omtalt som «ny forordning» eller «ny markedstilsynsforordning»). Nærings- og fiskeridepartementet anmoder derfor samtidig om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 317/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1020.
For å gjennomføre den nye forordningen i norsk rett må det dessuten gjøres endringer i flere forskrifter. Disse forskriftsendringene vil bli fastsatt av det ansvarlige departementet i etterkant av stortingsbehandlingen av denne proposisjonen. Det tas sikte på en samtidig ikrafttredelse av forskrifts- og lovendringene.
Den nye markedstilsynsforordningen ble vedtatt 20. juni 2019 og erstatter bestemmelsene om markedstilsyn i gjeldende forordning om markedstilsyn og akkreditering (forordning (EF) nr. 765/2008), som i norsk rett er gjennomført i EØS-vareloven.
Ny markedstilsynsforordning har som formål å forbedre det indre markeds virkemåte ved å styrke markedstilsynet med produkter som omfattes av EUs harmoniseringsregelverk, med henblikk på å sikre at bare produkter som er i samsvar med regelverket og oppfyller krav som gir et høyt vernenivå for offentlige interesser som vernes av dette regelverket, gjøres tilgjengelig på unionsmarkedet. Norske markedstilsynsorganer som fører tilsyn med rettsaktene som er omfattet av forordningen er Arbeidstilsynet, Direktoratet for byggkvalitet, Direktoratet for medisinske produkter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forbrukertilsynet, Havindustritilsynet, Helsedirektoratet, Justervesenet, Luftfartstilsynet, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Sjøfartsdirektoratet, Statens jernbanetilsyn og Statens vegvesen.
Ettersom gjennomføringen av forordning (EU) 2019/1020 av 20. juni 2019 krever lovendringer, innebærer økonomiske konsekvenser og må anses som en sak av særlig stor viktighet, kreves Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komitébeslutningen etter Grunnloven § 26 annet ledd. EØS-komiteens beslutning omfatter flere rettsakter, men det er bare innlemmelse av forordning (EU) 2019/1020 i EØS-avtalen som reiser konstitusjonelle spørsmål, og dermed krever samtykke fra Stortinget.
EØS-komiteens beslutning nr. 317/2023 og forordning (EU) 2019/1020 i offisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg.
Punkt 2 omtaler den nye markedstilsynsforordningen og bakgrunnen for forslaget. Det redegjøres også nærmere for innlemmelsen av forordningen i EØS-avtalen, høringsrunden samt gjennomføringen av forordningen i Sverige og Danmark.
Punkt 3 omhandler gjennomføringen av forordningen i norsk rett, herunder hvilke regler som gjøres gjeldende som norsk rett ved inkorporasjon og hvilke regler som krever supplerende gjennomføringsregler i norsk rett. I samme punkt drøftes utpeking av nasjonale markedstilsynsorganer, myndighet for grensekontroll og nasjonalt samordningspunkt for markedstilsyn. En oversikt over rettsaktene som omfattes av forordningens virkeområde og gjeldende ansvarsfordeling mellom norske tilsynsorgan fremgår av vedlegg III til proposisjonen.
Punkt 4 omtaler undersøkelses- og håndhevingskompetanse etter artikkel 14, dens skranker samt handlingsrom ved gjennomføringen.
Punkt 5 til 8 omhandler tilsynsorganenes undersøkelseskompetanse. Dette er myndighet til å få tilgang til opplysninger og dokumentasjon, myndighet til å gjennomføre stedlige kontroller og undersøkelser samt myndighet til å kunne anskaffe vareprøver, om nødvendig med skjult identitet.
Punkt 9 til 11 omhandler tilsynsorganenes håndhevingskompetanse. Dette er blant annet myndighet til å stanse eller forby en overtredelse og til å ilegge sanksjoner. I punkt 10 omtales myndighet til å pålegge fjerning av digitalt nettinnhold og til å pålegge at det inntas tydelig advarsel på et nettbasert grensesnitt eller at leverandører av informasjonssamfunnstjenester må begrense tilgangen til det nettbaserte grensesnittet.
Punkt 12 omtaler dekning av kostnader som tilsynsorganene etter forordningen kan kreve.
Punkt 13 omtaler myndighet til å destruere varer.
Punkt 14 omhandler samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning.
Punkt 15 omtaler økonomiske og administrative konsekvenser.
Merknader til de enkelte bestemmelsene finnes i punkt 16.
I proposisjonen har departementet valgt å bruke begrepet «tilsynsorgan» i stedet for «markedstilsynsmyndighet». Begrepet «markedstilsynsmyndighet» benyttes i den norske oversettelsen av markedstilsynsforordningen. Dette er for å unngå mulig forveksling mellom begrepene «markedstilsynsmyndighet» og «myndighet». Sistnevnte begrep brukes for å beskrive den myndighetskompetansen som tilsynsorganene tildeles i forordningen.