16 Merknader til de enkelte bestemmelsene

16.1 EØS-vareloven

Til § 1

Bestemmelsens tittel endres ved at det byttes ut «regler på varer» med «regler for varer». Dette er kun en redaksjonell endring.

I første ledd første punktum endres henvisningen til forordning om gjensidig godkjenning ved at navnet på forordningen forkortes av forenklingshensyn. Annet punktum er nytt, men viderefører deler av gjeldende bestemmelse uten at dette innebærer materielle endringer.

Någjeldende § 5 flyttes av redaksjonelle grunner og blir nytt annet ledd. Bestemmelsen hjemler Nærings– og fiskeridepartementets adgang til å gi forskrift om gjennomføring av utfyllende regelverk som vedtas med hjemmel i forordning (EU) 2019/515 artikkel 11 nr. 2 (forordning om gjensidig godkjenning av varer).

Til § 2

Bestemmelsens tittel endres i tråd med at «markedstilsyn» flyttes til § 4.

Bestemmelsen er endret for å reflektere endringene i forordning (EF) nr. 765/2008, herunder at reglene om markedstilsyn i forordning (EF) nr. 765/2008 erstattes av forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktsamsvar. Henvisninger til markedstilsyn er fjernet, og bestemmelsen omhandler nå kun akkreditering som er den gjenstående delen av forordning (EF) nr. 765/2008. Bestemmelsen er nå delt opp i to punktum uten at delingen innebærer materielle endringer. Bestemmelsens første punktum slår fast at forordning (EF) nr. 765/2008 gjelder som lov. Nytt annet punktum er tilpasset slik at det fremgår av forordning (EF) nr. 765/2008 gjelder med de endringene som følger av markedstilsynsforordning (EU) 2019/1020, jf. § 4.

Til § 3

Bestemmelsens tittel endres. Dette har kun til hensikt å unngå at § 2 og § 3 får samme tittel.

Til § 4

Bestemmelsen er ny og inkorporerer markedstilsynsforordning (EU) 2019/1020 i norsk rett ved at det tas inn en inkorporasjonsbestemmelse i første ledd. I første punktum slås det fast at markedstilsynsforordningen gjelder som lov. I annet punktum vises det til at forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I annet ledd utpekes Tolletaten som myndighet som har ansvar for kontrollen etter markedstilsynsforordningen artikkel 25 nr. 1. Se generelle merknader i punkt 3.3.

I tredje ledd tas det inn en forskriftshjemmel slik at Kongen kan gi forskrift for å gjennomføre rettsakter som vedtas med hjemmel i markedstilsynsforordningen og innlemmes i EØS-avtalen.

Se generelle merknader punkt 3.1.

Nåværende § 4 blir ny § 8, se merknader til denne.

Til § 5

Forskriftshjemmelen etter første ledd første punktum gir Kongen kompetanse til å gi forskrift om at tilsynsmyndigheter kan kreve tilbake kostnader ved sine aktiviteter i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 15 jf. § 4. Forskriftshjemmelen gjelder for alle varesektorer som faller inn under virkeområdet til markedstilsynsforordningen. I tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 15 nr. 1 kan det kreves tilbake kostnader ved tilsyn i forbindelse med tilfeller av manglende samsvar med relevant regelverk.

Kostnadene som kan kreves tilbake er nærmere konkretisert i markedstilsynsforordningen artikkel 15 nr. 2. Dette inkluderer kostnader ved prøving, kostnader ved å treffe tiltak i samsvar med markedstilsynsforordningen artikkel 28 nr. 1 og 2, lagerkostnader og kostnader i forbindelse med aktiviteter knyttet til produkter som viser seg å ikke være i samsvar med regelverket, og som er gjenstand for korrigerende tiltak før de frigis for fri omsetning eller bringes i omsetning. Det er presisert i annet punktum at krav etter forskrift gitt i medhold av første punktum utgjør tvangsgrunnlag for utlegg.

Se generelle merknader punkt 12.

Til § 6

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 41 jf. artikkel 14 nr. 4 bokstav i, der det blant annet fremgår at bestemmelsene i forordningen skal kunne sanksjoneres. Etter artikkel 41 skal statene vedta regler om sanksjoner for overtredelser av bestemmelser i markedstilsynsforordningen og i 18 rettsakter som fremgår av forordningens vedlegg II og som tillegger markedsdeltakerne plikter. Sanksjonene skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende.

Forslaget til § 6 innfører hjemmel til å kunne ilegge tvangsmulkt i forbindelse med vedtak som følge av overtredelser av nærmere angitte artikler i markedstilsynsforordningen. Tvangsmulktens formål er å sørge for at forbuds- og påbudsvedtak etterleves. Ved ileggelsen av tvangsmulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Etter bestemmelsens første ledd skal tilsynsmyndigheter som håndhever bestemmelser som gjennomfører rettsakter inntatt i markedstilsynsforordningen vedlegg I, ilegge tvangsmulkt for å sikre at tilsynsmyndighetenes vedtak i forbindelse med krav i forordningen artikkel 5 nr. 2 annet punktum overholdes.

Ifølge bestemmelsens annet ledd skal tilsynsmyndigheter som håndhever bestemmelser som gjennomfører rettsakter som nevnt i markedstilsynsforordningen artikkel 4 nr. 5, ilegge tvangsmulkt til markedsdeltakere for å sikre at tilsynsmyndighetenes vedtak i forbindelse med krav i forordningen artikkel 4 nr. 3 a og b og nr. 4 overholdes. Artikkel 4 fastsetter at en vare underlagt krav som fremgår av 18 spesifikt angitte rettsakter, kun kan bringes i omsetning på markedet dersom det finnes en markedsdeltaker etablert i EØS som er ansvarlig for visse konkrete oppgaver angitt i bestemmelsen. De forpliktelsene som pålegges etter artikkel 4, gjelder fullt ut for alle de markedsdeltakerne som nevnes.

Det vil variere, avhengig av markedsdeltaker, i hvilken grad forpliktelsene i artikkel 4 overlapper med andre forpliktelser etter gjeldende sektorregelverk. Tilsvarende bestemmelse som i artikkel 4 fremgår dessuten særskilt av flere av rettsaktene angitt i artikkel 4 nr. 5, blant annet rettsakter som regulerer kosmetikk, maritimt utstyr, personlig verneutstyr, leketøy, trykkpåkjent utstyr, gassapparater og maskiner. Artikkel 4 er særlig relevant for fjernsalg, i praksis først og fremst ved netthandel.

Se generelle merknader punkt 11.5.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt, om tvangsmulktens størrelse, varighet, fastsettelse og gjennomføring, herunder bestemmelser om inndriving, betaling og klagebehandling i forskrift.

Nåværende § 6 blir ny § 9, se merknader til denne.

Til § 7

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 41 jf. artikkel 14 nr. 4 bokstav i, der det blant annet fremgår at bestemmelsene i forordningen skal kunne sanksjoneres. Etter artikkel 41 skal overtredelser av bestemmelser i markedstilsynsforordningen og i 18 rettsakter som fremgår av forordningens vedlegg II og som tillegger markedsdeltakerne plikter, sanksjoneres. Bestemmelsen innfører overtredelsesgebyr for overtredelser av nærmere bestemte bestemmelser i forordningen.

Etter bestemmelsens første ledd kan tilsynsmyndigheter som håndhever bestemmelser som gjennomfører rettsakter som nevnt i markedstilsynsforordningen vedlegg I jf. § 4, ilegge den autoriserte representanten som forsettlig eller uaktsomt overtrer forordningen artikkel 5 nr. 2 første punktum et overtredelsesgebyr. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. Overtredelsesgebyret forfaller til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Begrepet «autorisert representant» er definert i artikkel 3 nr. 12 i markedstilsynsforordningen.

Etter bestemmelsens annet ledd kan tilsynsmyndigheter som håndhever bestemmelser som gjennomfører rettsakter som nevnt i markedstilsynsforordningens artikkel 4 nr. 5 ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer krav i forordningen artikkel 4 nr. 3 bokstav c og artikkel 4 nr. 4. For nærmere omtale av artikkel 4, se merknaden til § 6. Også her er skyldkravet forsett eller uaktsomhet. Overtredelsesgebyret forfaller til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Tredje ledd gir departementet forskriftshjemmel til å fastsette nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyrer etter første og annet ledd. Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrelse skal det legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger. Utmålingen skjer etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Et overordnet prinsipp er at overtredelsesgebyr bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å overtre regelverket.

Se generelle merknader punkt 11.5.

Til § 8

Bestemmelsen er ny, men viderefører ordlyden i gjeldende § 4.

Til § 9

Bestemmelsen er ny, men viderefører ordlyden i gjeldende § 6.

16.2 El-tilsynsloven

Til § 6

Bestemmelsens fjerde til syvende ledd er nye og gjennomfører samlet markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Myndigheten gjelder for alt av markedstilsyn vedrørende produktkrav i eller i medhold av loven.

Bestemmelsens fjerde ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i. Inngangsvilkårene for å benytte denne myndigheten er for det første at det enten må foreligge manglende samsvar med produktkrav fastsatt i eller i medhold av el-tilsynsloven eller at produktet vil kunne sette brukernes helse eller sikkerhet i fare. Disse vilkårene er alternative og følger av markedstilsynsforordningen artikkel 16 nr. 1 bokstav a og b. Artikkel 14 nr. 4 bokstav k oppstiller ytterligere vilkår direkte, herunder vilkår om alvorlig risiko og vilkår om at det ikke må være andre effektive midler tilgjengelig for å fjerne risikoen. Ettersom artikkel 14 nr. 4 er en minimumsbestemmelse, åpner bestemmelsen for å gi tilsynsmyndighetene videre hjemler enn det som fremgår av bestemmelsen. Alvorlig risiko er en høy terskel og innebærer at myndighetene kan måtte vente til risikoen er høy eller skadepotensialet tydelig dokumentert. Det vises til at tilsynsmyndighetene kan gi for eksempel omsetningsforbud selv om det ikke foreligger alvorlig risiko, og i lys av hvordan det digitale markedet bidrar til at produkter sprer seg fort, er det viktig at tilsynsmyndighetene kan agere for å fjerne tilgangen til produkter som utgjør en risiko, også selv om det ikke foreligger alvorlig risiko. Tilleggsvilkårene i artikkel 14 nr. 4 bokstav k gjennomføres ikke for myndighet etter punkt i. Dette innebærer at tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om fjerning av nettinnhold og advarselsmerking selv om det ikke foreligger alvorlig risiko og selv om det skulle være andre effektive måter å stanse overtredelsen på. Det understrekes imidlertid at det mest effektive tiltaket som regel vil være å gi pålegg til markedsdeltakeren, og tilsynsmyndigheten må i tråd med forholdsmessighetsprinsippet vurdere om det er behov for å gi pålegg til andre enn markedsdeltakeren for å få fjernet tilgangen til produktet. Dersom tilsynsmyndigheten vurderer at det foreligger slikt behov, kan den gi pålegg om å fjerne innhold som viser til produkter som ikke er i overenstemmelse med regler fastsatt i eller i medhold av denne loven fra et nettbasert grensesnitt, eller kreve at sluttbrukere skal se en tydelig advarsel når de får tilgang til et nettbasert grensesnitt. Bestemmelsen oppstiller ikke et konkret pliktsubjekt, men begrenser seg til aktører som har publisert eller har tilgang til et innhold som viser til tilknyttede produktene. Med «fjerne» menes for eksempel å fjerne innholdet midlertidig eller permanent fra det nettbaserte grensesnittet. Med «innhold» menes «innhold som viser til tilknyttede produkter». Begrepet «innhold» må tolkes vidt, og er ikke begrenset til tekst. Begrepet omfatter også andre former som bilde og lyd. Også tekniske løsninger som er konstruert i form av en datakode må kunne betegnes som nettinnhold, for eksempel en automatisk omdirigering til et annet nettsted. Innhold som viser til eksempelvis bestillingsrubrikker, annonser, reklame, produktomtale og bruksanvisninger er også omfattet. Nettinnholdet må videre vise til «tilknyttede produkter». Det må altså være en kobling mellom innholdet og produktet. Med «nettbasert grensesnitt» menes «enhver programvare, herunder et nettsted, en del av et nettsted eller et program, som drives av eller på vegne av en markedsdeltaker, og som gir sluttbrukere tilgang til markedsdeltakerens produkter», jf. markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 15. For mer informasjon og nærmere vurderinger knyttet til aktørene og ulike tekniske tiltak, se forarbeidene til markedsføringsloven Prop. 8 LS (2019–2020) punkt 13 og merknadene til § 43.

Bestemmelsens femte ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii som omhandler myndighet til å pålegge leverandører av informasjonssamfunnstjenester å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt. I tillegg til vilkårene som fremgår av artikkel 16 nr. 1 bokstav a og b, oppstilles her også tilleggsvilkåret om alvorlig risiko i tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav k. I tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii er det en forutsetning for bruk av femte ledd, at pålegg etter fjerde ledd ikke har blitt etterkommet. Myndigheten etter femte ledd er mer inngripende enn myndigheten etter fjerde ledd og har også en side til ytringsfrihet, ettersom tilgangsbegrensning kan ramme mer enn bare det aktuelle innholdet. På denne bakgrunn skal denne myndigheten ligge til retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten. Leverandør av informasjonssamfunnstjenester er definert i markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 14 som «en leverandør av en tjeneste som definert i artikkel 1 nr. 1 bokstav b) i direktiv om informasjonsprosedyre for tekniske regler og standarder og informasjonssamfunnstjenester (EU) 2015/1535». I nevnte direktiv er «tjeneste» definert som «enhver informasjonssamfunnstjeneste, det vil si enhver tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag, over avstand, og som formidles elektronisk og på individuell anmodning fra en tjenestemottaker». Dersom leverandøren av informasjonssamfunnstjenester trenger bistand fra en relevant tredjepart for å teknisk kunne gjennomføre begrensningen av tilgangen til det nettbaserte grensesnittet, så kan de anmode at den relevante tredjeparten yter slik bistand, jf. markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii siste bisetning. Tiltak etter femte ledd omfatter å «begrense tilgangen» til et nettbasert grensesnitt. Dette tar sikte på ulike måter å vanskeliggjøre tilgangen til det aktuelle innholdet, for eksempel gjennom blokkering. For en omtale av forskjellige blokkeringsmetoder, se generelle merknader i Prop. 8 LS (2019–2020) punkt 13.4.2. For mer informasjon og nærmere vurderinger knyttet til aktørene og de ulike tekniske tiltak, se de sistnevnte forarbeidene punkt 13 og merknadene til § 43.

Ifølge sjette ledd skal det, før det fremmes en begjæring om pålegg for retten, eller ilegges et pålegg selv, foretas en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2. Her fremkommer det blant annet at tilsynsmyndighetene skal utøve myndigheten på en hensiktsmessig og effektiv måte og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. Videre skal myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold utøves i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, og i samsvar med prinsippene i nasjonal rett knyttet til ytringsfrihet og medienes frihet og mangfold. Det skal altså vurderes om mindre inngripende tiltak kan benyttes, og behovet for pålegget må vurderes opp mot ytringsfriheten. Bestemmelsen fastsetter at det må foretas en bred interesseavveiing av om myndigheten skal benyttes. Hva som veier tyngst, må avgjøres ut fra det konkrete tilfellet. Forholdsmessighet er kun ett av mange hensyn som skal tas. Se generelle merknader punkt 10.6.

Syvende ledd fastslår at markedsføringslovens regler i §§ 43 a til c (domstolsprosessen) får tilsvarende anvendelse ved pålegg etter femte ledd.

Se generelle merknader punkt 10.7.

Til § 11

I tredje ledd annet punktum tydeliggjøres det at tilsynsorganet har adgang til å iverksette undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll med produkter, inkludert under skjult identitet. Dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett og en lovteknisk justering som gir en eksplisitt hjemmel for tilsynsorganet til å gjøre anonyme kjøp. Hjemmelen til å iverksette undersøkelser omfatter også myndighet til å foreta omvendt utvikling jf. markedstilsynsforordningen artikkel 14 bokstav j. Med omvendt utvikling menes å plukke et ferdig produkt fra hverandre for å analysere det og kartlegge hvordan det fungerer. Bestemmelsen er ikke begrenset til å gjelde kun for produkter omfattet av markedstilsynsforordningen. Det vises ellers til merknadene i arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende.

Se også generelle merknader punkt 8.7.

I nytt fjerde ledd tydeliggjøres det at for produkter som er omfattet av markedstilsynsforordningen kan tilsynsorganet kreve tilbake kostnader i forbindelse med tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Dette innebærer at det for disse produktene kun kan kreves tilbake kostnader ved tilfeller av manglende samsvar med regelverket, se generelle merknader i punkt 12. Dette er ikke ment å innskrenke eksisterende nasjonale bestemmelser for andre produkter som faller innenfor lovens virkeområde, men utenfor markedstilsynsforordningen.

I nytt femte ledd slås fast at krav på refusjon av kostnader etter § 11 er tvangsgrunnlag for utlegg. Forslaget innebærer en flytting av gjeldende § 11 tredje ledd fjerde punktum som følgelig strykes.

16.3 Vegtrafikkloven

Til § 19 d

Bestemmelsen er en ny forskriftshjemmel som gir departementet adgang til å fastsette nærmere regler for å gjennomføre markedstilsynsforordningen. Vegtrafikkloven § 19 d gjelder tilsyn med produkter og tjenester som omfattes av vegtrafikklovens kapittel III (om kjøretøyer m.m.) med forskrifter.

I første ledd slås det fast at Statens vegvesen fører tilsyn med at den som produserer, innfører, omsetter eller på annen måte behandler produkt eller tjenester som omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet, oppfyller de krav som stilles til produktet eller tjenesten.

Gjennomgående vil det være produsent, importør, samt øvrige markedsdeltakere som er underlagt forpliktelser i forbindelse med at produkter framstilles og gjøres tilgjengelig på markedet. Det er disse det skal føres markedstilsyn med og som det vil være aktuelt å treffe tiltak ovenfor ved brudd på regelverk.

De detaljerte kravene til kjøretøy, samt kravene til produkter og tjenester til kjøretøy, fremgår av forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene i vegtrafikkloven kapittel III. Vegtrafikkloven §§ 13, 14, 15 og 16 hjemler forskrift om godkjenning av tekniske krav og godkjenning av kjøretøy (kjøretøyforskriften), forskrift om bil og tilhenger til bil (bilforskriften), forskrift om godkjenning av moped og motorsykkel (motorsykkelforskriften) og forskrift om godkjenning av traktor og tilhenger til traktor (traktorforskriften). Rettsaktene som følger av vedlegg I i markedstilsynsforordningen som Statens vegvesen har ansvaret for, er inkorporert i disse fire forskriftene (foruten forordning (EF) nr. 1222/2009 som er tatt inn i norsk rett gjennom dekkmerkeforskriften).

Bestemmelsen dekker dermed virkeområdet til markedstilsynsforordningen, jf. forordningen art. 2, jf. vedlegg I, men er noe videre, ettersom den omfatter alle produkter og tjenester som omfattes av kapittel III i vegtrafikkloven. Forordningen dekker kjøretøykategorier som bil, traktor og motorsykkel mfl. Flere kjøretøykategorier som i dag reguleres av det kjøretøytekniske regelverket er imidlertid ikke omfattet av forordningens virkeområde. Det finnes for eksempel nasjonale bestemmelser i det kjøretøytekniske regelverket for motorredskap og liten elektrisk motorvogn som ikke omfattes av forordningen. Det kan på sikt være behov for å kunne føre markedstilsyn med andre typer kjøretøy, og bestemmelsene åpner for dette.

Ifølge bestemmelsens annet ledd kan Statens vegvesen ilegge tvangsmulkt til den som unnlater å oppfylle en plikt fastsatt i et enkeltvedtak innen en fastsatt frist. Det fremgår av første punktum at mulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Tvangsmulktens størrelse skal fastsettes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Annet punktum åpner for at Samferdselsdepartementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse, gjennomføring og tidsrom tvangsmulkten skal gjelde for.

Tredje ledd åpner for at Samferdselsdepartementet i forskrift kan gi nærmere regler om tilsyn som nevnt i første ledd.

Det følger av bokstav a at departementet kan gi nærmere regler om tilsynet, herunder krav til tilsynsorganet og tilsynspersonell, regler om uanmeldt tilsyn, ervervelse av vareprøver, også under skjult identitet, og om adgang til lokaler, arealer eller transportmidler. Bestemmelsen gir hjemmel til å gjennomføre markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d, e og j. Når det gjelder ervervelse av vareprøver, jf. artikkel 14 nr. 4 bokstav j, vises det til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende. Se generelle merknader punkt og 6.17 og 8.18.

Etter bokstav b kan det gis nærmere regler om plikt til å bistå tilsynsorganet, herunder fremlegge relevant informasjon. Bestemmelsen gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav a, b og c. Se generelle merknader i punkt 5.17.

Etter bokstav c kan det gis regler om pålegg om tiltak og retting, forbud eller begrensninger i tilgjengeliggjøringen av et produkt eller en tjeneste på markedet, tilbakekalling eller tilbaketrekking av produkt. Bestemmelsen gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav g, h og i. Se generelle merknader i punkt 9.18 og 11.4.2.

Fjerde ledd første punktum hjemler at Statens vegvesen i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 15 kan kreve tilbake kostnader ved sine aktiviteter i forbindelse med tilfeller av manglende samsvar med regelverket. Kostnadene som kan kreves tilbake er nærmere konkretisert i forordningen artikkel 15 nr. 2 og «kan inkludere kostnader ved prøving, kostnader ved å treffe tiltak i samsvar med artikkel 28 nr. 1 og 2, lagerkostnader og kostnader i forbindelse med aktiviteter knyttet til produkter som viser seg å ikke være i samsvar med regelverket, og som er gjenstand for korrigerende tiltak før de frigis for fri omsetning eller bringes i omsetning.» Annet punktum slår fast at kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

Se generelle merknader i punkt 12.

Til § 19 e

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader 10.8.17.

16.4 Tobakksskadeloven

Til § 35

Bestemmelsens sjette ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j og artikkel 15. I første punktum hjemles tilsynsorganets kompetanse til å foreta testkjøp herunder under skjult identitet. Bestemmelsen gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende. Se generelle merknader punkt 8.10. Annet punktum hjemler at tilsynsorganet i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 15 kan kreve tilbake kostnader ved sine aktiviteter i forbindelse med tilfeller av manglende samsvar med regelverket. Kostnadene som kan kreves tilbake er nærmere konkretisert i sistnevnte forordning artikkel 15 nr. 2 og «kan inkludere kostnader ved prøving, kostnader ved å treffe tiltak i samsvar med artikkel 28 nr. 1 og 2, lagerkostnader og kostnader i forbindelse med aktiviteter knyttet til produkter som viser seg å ikke være i samsvar med regelverket, og som er gjenstand for korrigerende tiltak før de frigis for fri omsetning eller bringes i omsetning.» Se generelle merknader i punkt 12. Tredje punktum fastslår at kravet etter annet punktum er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav e.

Gjeldende sjette ledd blir nytt syvende ledd.

Til § 36 d

Annet ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende. Første og annet punktum tilsvarer arbeidsmiljøloven § 18-6 a første ledd. Tredje punktum tilsvarer arbeidsmiljøloven § 18-6 a annet ledd. Fjerde punktum gjelder for pålegg etter første punktum og tilsvarer arbeidsmiljøloven § 18-6 a tredje ledd. Se generelle merknader punkt 10.8.8.

Gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.

16.5 Produktkontrolloven

Til § 4 b

Bestemmelsen endres ved at det tas inn en henvisning til § 4 a. Dette har til hensikt å sikre at Norges vassdrags- og energidirektorat har den myndighet som markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav g forutsetter.

Se generelle merknader punkt 9.15.

Til § 4 c

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Bestemmelsen er delvis en tydeliggjøring og presisering av gjeldende rett. Myndigheten gjelder for alt av markedstilsyn vedrørende produktkrav gitt i eller i medhold av loven og er ikke ment å innebære begrensninger i tilsynsmyndighetenes adgang til å treffe vedtak etter produktkontrollovens øvrige bestemmelser.

Første ledd gjennomfører artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i, og er en videreføring og presisering av gjeldende rett. Inngangsvilkårene for å benytte denne myndigheten er at krav gitt i eller i medhold av loven er overtrådt, eller at det foreligger en risiko for at produkt medfører virkning som nevnt i § 1. Alternativene oppfyller markedstilsynsforordningen artikkel 16 nr. 1 bokstav a og b, som angir at tilsynsmyndighetene skal treffe egnede tiltak både ved brudd på konkrete plikter i regelverket, og ved risiko for helse eller sikkerhet. Henvisningen til formålet i produktkontrolloven er kun en tilpasning til lovens struktur.

Det følger av artikkel 14 nr. 4 bokstav k at tilsynsmyndighetene som et minimum skal ha myndighet etter punkt i og punkt ii der det foreligger alvorlig risiko. Det stilles ikke krav etter første ledd om at det må foreligge alvorlig risiko. Det har sin bakgrunn i at artikkel 14 nr. 4 er en minimumsbestemmelse som gir adgang til å gi tilsynsmyndighetene videre hjemler enn det som fremgår av bestemmelsen, og at den myndighet som følger av lovens gjeldende bestemmelser bør videreføres.

Artikkel 14 nr. 4 bokstav k oppstiller videre som vilkår at det ikke finnes andre effektive midler tilgjengelig for å fjerne risikoen før myndighet kan brukes. Tilsvarende vilkår følger ikke eksplisitt av § 4 c. Myndighet etter produktkontrolloven § 4 c må imidlertid utøves i samsvar med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper. I tråd med det alminnelige forholdsmessighetsprinsippet i norsk rett må det derfor vurderes om det finnes andre egnede og mindre inngripende virkemidler for å redusere risiko ved produkt, før det kan fattes et pålegg om fjerning av nettinnhold eller om å sette inn advarsel om et produkt.

Bestemmelsen oppstiller ikke konkrete pliktsubjekter, men kan benyttes til å rette pålegg mot de aktører som har mulighet til å fjerne innhold eller å sette inn advarselsmerking om et produkt. Se punkt 10.4.3.3 for en nærmere omtale av pliktsubjekt. Med «fjerne» menes for eksempel å fjerne innholdet midlertidig eller permanent fra det nettbaserte grensesnittet.

Pålegg om fjerning av innhold omfatter både fjerning av innhold om et produkt, og innhold som viser til produktet. Begrepet «innhold» må tolkes vidt, og er ikke begrenset til tekst. Begrepet omfatter også andre former som bilde og lyd. Også tekniske løsninger som er konstruert i form av en datakode må kunne betegnes som nettinnhold, for eksempel en automatisk omdirigering til et annet nettsted. Innhold som viser til eksempelvis bestillingsrubrikker, annonser, reklame, produktomtale og bruksanvisninger er også omfattet. Nettinnholdet må videre vise til det aktuelle produktet. Det må altså være en kobling mellom innholdet og produktet.

Med «nettbasert grensesnitt» menes «enhver programvare, herunder et nettsted, en del av et nettsted eller et program, som drives av eller på vegne av en markedsdeltaker, og som gir sluttbrukere tilgang til markedsdeltakerens produkter», jf. markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 15. Se generelle merknader punkt 10.4.2.

Bestemmelsens annet ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii og innebærer at retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten kan fatte pålegg mot «leverandører av informasjonssamfunnstjenester». Se generelle merknader om dette begrepet og vurderingen av pliktsubjekter i punkt 10.4.4.2. Bestemmelsen oppstiller et tilleggsvilkår om alvorlig risiko i tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Ordlyden knytter vilkåret om alvorlig risiko til formålsbestemmelsen i § 1, men dette innebærer i likhet med henvisningen i første ledd kun en tilpasning til loven struktur. I tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii er det en forutsetning for bruk av annet ledd, at pålegg etter første ledd ikke har blitt etterkommet.

Pålegg etter annet ledd rettes mot leverandører av informasjonssamfunnstjenester. Leverandørene kan anmode en relevant tredjepart å yte teknisk bistand dersom det er nødvendig for å kunne gjennomføre begrensningen av tilgangen til det nettbaserte grensesnittet.

Tiltak etter annet ledd omfatter å «begrense tilgangen» til et nettbasert grensesnitt. For en nærmere omtale av forskjellige blokkeringsmetoder og tekniske tiltak, se generelle merknader punkt 10.4.4.1.

Vurderingene rundt fordeling av ansvar mellom tilsynsmyndighetene og domstolene er omtalt i punkt 10.7 og 10.8.5.

Ifølge tredje ledd skal det, før det fremmes en begjæring om pålegg for retten, eller gis et pålegg, foretas en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2. Her fremkommer det blant annet at tilsynsmyndighetene skal utøve myndigheten på en hensiktsmessig og effektiv måte og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. Videre skal myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold utøves i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, og i samsvar med prinsippene i nasjonal rett knyttet til ytringsfrihet og medienes frihet og mangfold. Det skal altså vurderes om mindre inngripende tiltak bør benyttes, og behovet for pålegget må vurderes opp mot ytringsfriheten. Hensynet til ytringsfrihet vil sjelden være et tungtveiende hensyn på produktkontrollovens området, som gjelder produkter som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse. Bestemmelsen fastsetter likevel at det må foretas en interesseavveiing av om myndigheten skal benyttes. Hva som veier tyngst må avgjøres ut fra det konkrete tilfellet. Forholdsmessighet er kun ett av mange hensyn som skal tas. Se generelle merknader punkt 10.6.

Fjerde ledd fastslår at markedsføringslovens regler i §§ 43 a til c (domstolsprosessen) får tilsvarende anvendelse ved pålegg etter annet ledd.

Se generelle merknader punkt 10.7.

Til § 8

Annet ledd er endret for å sikre tilstrekkelig gjennomføring av markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav e, ved å tydeliggjøre at tilsynsorganet skal ha tilgang til alle lokaler, eiendommer eller transportmidler som benyttes i markedsdeltakerens virksomhet og ikke bare der hvor produktet befinner seg. Se generelle merknader i punkt 6.6.

Fjerde ledd er nytt og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Tilsynsmyndigheten kan iverksette undersøkelser av varer på eget initiativ, jf. produktkontrolloven §§ 5 og 8. Dagens myndighet omfatter også undersøkelser under skjult identitet. Nytt fjerde ledd er kun en presisering av gjeldende rett, hvor tilsynsmyndigheten kan gjennomføre undersøkelser av produkt både for å avdekke brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, og for å undersøke produktets virkninger og egenskaper.

Eksisterende myndighet etter produktkontrolloven omfatter også myndighet til å foreta «omvendt utvikling» jf. markedstilsynsforordningen artikkel 14 bokstav j. Med omvendt utvikling menes å plukke et ferdig produkt fra hverandre for å analysere det og kartlegge hvordan det fungerer. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader punkt 8.7.

16.6 Forbrukermerkeloven

Til § 6

I første ledd er det kun gjort språklige forenklinger.

Annet ledd får nytt innhold og fastsetter Forbrukertilsynets undersøkelses- og håndhevingskompetanse ved tilsyn med bestemmelsene i eller i medhold av lov som Forbrukertilsynet håndhever. Tilsynet foreslås utøvet i samsvar med håndhevingsreglene i markedsføringsloven. Henvisningen til markedsføringsloven § 41 gir bestemmelsen om tvangsmulkt i markedsføringsloven anvendelse ved brudd på bestemmelsene i eller i medhold av forbrukermerkeloven som Forbrukertilsynet håndhever. Markedsføringsloven §§ 32 til 40, og § 42 første ledd annet punktum gir regler om kompetanse, organisering og oppgaver. Det gis blant annet hjemmel til å kreve opplysninger, gjennomføre stedlige kontroller, ta beslag, gjennomføre testkjøp og fatte forbuds- og påbudsvedtak. Henvisningen til § 42 første ledd annet punktum gir kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr dersom den næringsdrivende eller dens representanter og ansatte motsetter seg stedlig kontroll. I tillegg til reglene i markedsføringsloven fremgår det at forbrukermerkeloven § 7 første ledd og § 11 også gjelder ved Forbrukertilsynets håndheving. Se nærmere omtale i merknadene til disse bestemmelsene.

Se generelle merknader punkt 5.7.

Gjeldende annet ledd blir ny § 6 a første ledd.

I tredje ledd er det gjort språklige endringer.

Fjerde ledd viderefører gjeldende femte ledd. Gjeldende fjerde ledd blir ny § 6 a tredje ledd.

Til § 6 a

Bestemmelsen er ny og regulerer tilsynsmyndighetenes kompetanse til å kreve opplysninger og gjennomføre stedlige kontroller i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav a til e.

Første ledd viderefører gjeldende § 6 annet ledd og tilsvarer markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav e. Det er presisert at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen skal ha myndigheten til å gjennomføre stedlige kontroller og kreve opplysninger der Kongen etter § 6 første ledd bestemmer at disse er tilsynsmyndighet. For Forbrukertilsynet følger tilsvarende kompetanse av markedsføringsloven, se nytt § 6 annet ledd jf. markedsføringsloven § 34. Det er tydeliggjort i første punktum at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen skal ha tilgang til alle lokaler, arealer og transportmidler som benyttes i næringsvirksomheten. Tilsynsmyndighetene kan ikke undersøke eiendommer og transportmidler som kun brukes privat av den næringsdrivende, for eksempel privat bolig. Hva som brukes i «næringsvirksomheten» må vurderes konkret. Annet punktum viderefører gjeldende § 6 annet ledd annet punktum uten endringer.

Annet ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende.

Tredje ledd første og annet punktum viderefører gjeldende § 6 fjerde ledd med enkelte språklige justeringer. Tredje punktum er nytt og angir at for varer som omfattes av markedstilsynsforordningen kan Kongen gi forskrift om tilsynsmyndighetenes adgang til å kreve omkostninger tilbake i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 15, se generelle merknader i punkt 12. Det er presisert i nytt fjerde punktum at krav etter forskrift gitt i medhold av første, annet eller tredje punktum utgjør tvangsgrunnlag for utlegg.

Til § 7

Bestemmelsens overskrift endres til «pålegg, forbud og tvangsmulkt» for å også dekke myndighet til å fatte vedtak om forbud slik at den bedre gjenspeiler innholdet.

Første ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav h. I første punktum er Forbrukertilsynet lagt til. Det er tilføyet et nytt annet punktum som fastsetter at Forbrukertilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen kan forby eller begrense tilgjengeliggjøringen av et produkt, eller vedta at produktet skal trekkes tilbake fra markedet eller tilbakekalles. Bruk av myndigheten forutsetter at det tidligere er gitt et pålegg om retting innen en gitt frist, jf. første punktum, og at forholdet ikke er rettet innen fristen. For Forbrukertilsynet supplerer bestemmelsen håndhevingskompetansen som ellers fremgår av markedsføringsloven, jf. forbrukermerkeloven § 6 annet ledd.

Forbud mot, eller begrensning av tilgjengeliggjøring, kan rette seg mot alle ledd i distribusjonskjeden. Slike vedtak kan forby enhver form for markedsføring og tilbud av et bestemt produkt.

Vedtak om tilbaketrekking fra markedet innebærer at produktet ikke lengre skal gjøres tilgjengelig i markedet, og at senere salgsledd skal informeres om at produktet er trukket tilbake og at kjøpet kan heves.

Vedtak om tilbakekall går lengre enn vedtak om tilbaketrekking, ved at også sluttbrukere skal gjøres kjent med at det aktuelle produktet kan returneres.

Forbud mot tilgjengeliggjøring og vedtak om tilbaketrekking og tilbakekall kan treffes som enkeltvedtak eller forskriftsvedtak.

Det er gjort mindre språklige justeringer i bestemmelsens annet og fjerde ledd.

Se generelle merknader punkt 9.3, 9.8, 9.15 og 9.18.

Til § 8

Bestemmelsen har fått overskrift.

Til § 9

Det er gjort språklige justeringer i første ledd.

Til § 11

Bestemmelsen gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k, og gjelder for Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen og Forbrukertilsynet.

Første ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i og punkt ii. Inngangsvilkårene for å benytte denne myndigheten er for det første at det enten må foreligge manglende samsvar med produktkrav fastsatt i eller i medhold av forbrukermerkeloven eller at produktet vil kunne sette brukernes helse eller sikkerhet i fare. Disse vilkårene er alternative og følger av markedstilsynsforordningen artikkel 16 nr. 1 bokstav a og b.

Videre må vilkårene som følger direkte av artikkel 14 nr. 4 bokstav k være oppfylt. Dette innebærer for det første at produktet det føres tilsyn med må utgjøre en alvorlig risiko. Et vilkår om «alvorlig risiko» gjelder kun overfor tredjeparter og ikke ved pålegg rettet mot markedsdeltakeren, se punkt 10.5.5.4.2. Begrepet alvorlig risiko er definert i markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 20 slik: «et produkt som utgjør en risiko, og der kombinasjonen av sannsynligheten for at det skal oppstå en fare som forårsaker skade, og den aktuelle skadens alvorlighetsgrad – ut fra en risikovurdering, samtidig som det tas hensyn til normal, forutsigbar bruk av produktet – anses å kreve rask inngripen fra markedstilsynsorganene, herunder tilfeller der risikoen ikke får umiddelbare konsekvenser». For det andre må det ikke være andre effektive midler tilgjengelig for å fjerne risikoen. Dette innebærer at tilsynsorganene må ha prøvd eller vurdert andre effektive måter å stanse overtredelsen eller fjerne risikoen på.

Når samtlige vilkår er oppfylt, kan retten fatte pålegg etter begjæring fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen eller Forbrukertilsynet. De strenge inngangsvilkårene viser at terskelen for å kunne bruke denne myndigheten er høy. For en nærmere omtale av vilkårene, se punkt 10.5.

Artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i, i motsetning til artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii, angir ikke hvilke aktører som er pliktsubjekter for rettens, alternativt tilsynsmyndighetens, pålegg. Ordlyden åpner for at det også kan rettes pålegg mot markedsdeltakeren, men fordi pålegg mot disse i de fleste tilfeller heller vil bli gjort med hjemmel i artikkel 14 nr. 4 bokstav g og h, som har et videre virkeområde, vil hjemmelen i praksis være aktuell for tredjeparter som vertstjenesteleverandør og eiere av nettbaserte grensesnitt. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende.

Pålegg mot markedsdeltakeren kan ilegges av tilsynsmyndighetene selv. For mer informasjon om pliktsubjekter og ulike tekniske tiltak, se punkt 10.4. At Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen og Forbrukertilsynet gis myndighet til å begjære for retten pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning skal forstås slik at det er tilsynsorganene som er innehaver av den prosessuelle handleevnen på vegne av staten.

For pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii oppstilles det, i tillegg til de ovennevnte inngangsvilkårene, et tilleggsvilkår om at pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i ikke har blitt etterkommet. Adressat av rettens pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii er leverandører av informasjonssamfunnstjenester. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende.

Ifølge annet ledd skal det, før det fremmes en begjæring om pålegg for retten, eller ilegges et pålegg selv, foretas en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2. Her fremkommer det blant annet at tilsynsmyndighetene skal utøve myndigheten på en hensiktsmessig og effektiv måte og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. Videre skal myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold utøves i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, og i samsvar med prinsippene i nasjonal rett knyttet til ytringsfrihet og medienes frihet og mangfold. Det skal altså vurderes om mindre inngripende tiltak kan benyttes, og behovet for pålegget må vurderes opp mot ytringsfriheten. Bestemmelsen fastsetter at det må foretas en bred interesseavveiing av om myndigheten skal benyttes. Hva som veier tyngst, må avgjøres ut fra det konkrete tilfellet. Forholdsmessighet er kun ett av mange hensyn som skal tas. Se generelle merknader punkt 10.6.

Tredje ledd fastslår at markedsføringslovens regler i §§ 43 a til c (domstolsprosessen) får tilsvarende anvendelse ved pålegg etter første ledd første punktum. Dette gjelder kun for pålegg som tilsynsmyndigheten begjærer for retten. Se generelle merknader punkt 10.7.

Se generelle merknader punkt 10.8.6, 10.8.13 og 10.8.17.

16.7 Luftfartsloven

Til § 13-8 a

Bestemmelsen er ny.

Første ledd hjemler at luftfartstilsynsmyndigheten i tråd med markedstilsynsmyndigheten artikkel 15 kan kreve tilbake kostnader ved sine aktiviteter i forbindelse med tilfeller av manglende samsvar med regelverket. Kostnadene som kan kreves tilbake er nærmere konkretisert i sistnevnte forordning artikkel 15 nr. 2 og «kan inkludere kostnader ved prøving, kostnader ved å treffe tiltak i samsvar med artikkel 28 nr. 1 og 2, lagerkostnader og kostnader i forbindelse med aktiviteter knyttet til produkter som viser seg å ikke være i samsvar med regelverket, og som er gjenstand for korrigerende tiltak før de frigis for fri omsetning eller bringes i omsetning.»

Se generelle merknader punkt 12.

Til § 13 a-1

Bestemmelsens tittel endres ved at det legges til «mv.», slik at tittel gjenspeiler innholdet bedre.

Annet og tredje ledd i paragrafen er nye. Gjeldende annet ledd blir nytt fjerde ledd.

Første, annet og tredje ledd skiller nå klart mellom hvem opplysningsplikten er rettet mot (første ledd), hva det kan kreves opplysninger om (annet ledd) og på hvilken måte eller med hvilke midler opplysningene kan innhentes (tredje ledd). Det gjøres kun redaksjonelle endringer i første ledd nr. 2 bokstav e og nr. 3 for å få lagt til ny nr. 4.

Bestemmelsens første ledd nr. 4 er ny og klargjør at departementet, luftfartsmyndigheten eller andre som utfører oppgaver på deres vegne, også kan pålegge markedsdeltakere – i tråd med regler om markedstilsyn og produktsamsvar – å gi opplysninger som er nødvendige for utføringen av deres oppgaver etter denne loven, eller etter forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av loven. Det er med andre ord tydeliggjort at opplysningsplikten og forpliktelsene etter annet og tredje ledd kan rettes mot markedsdeltakere som pliktsubjekt. Definisjonen av begrepet «markedsdeltaker» fremgår av markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 13.

Innledningen til både annet og tredje ledd inneholder uttrykket «blant annet» for å markere at de typene opplysninger, og de måtene å innhente opplysninger på, som er listet opp ikke er uttømmende. Hovedregelen i paragrafen er fremdeles den som fremgår av innledningen til første ledd, nemlig at den hjemler rett til å kreve alle opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter luftfartsloven, eller etter forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av loven.

Annet og tredje ledd gjennomfører bestemmelser i markedstilsynsforordningen:

Annet ledd nr. 1 gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav b.

Annet ledd nr. 2 gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav c.

Tredje ledd nr. 1 gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav a.

Tredje ledd nr. 2 gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d.

Tredje ledd nr. 3 gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav e.

Fjerde ledd tilsvarer dagens annet ledd med kun mindre språklige endringer som ikke er av materiell betydning.

Se generelle merknader punkt 5 og 6, og særlig 5.11 og 6.11.

Til § 13 a-1a

Bestemmelsen gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader punkt 8.12.

Til §13 a-3

Bestemmelsens annet ledd er nytt og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav g og h. Gjeldende § 13 a-3 inneholder generelt formulerte bestemmelser om pålegg om retting og endring. Etter norsk lovtradisjon er tilføyelsen av nytt annet ledd neppe nødvendig. Bestemmelsen er i stedet foreslått for å tilfredsstille det EØS-rettslige kravet til klar gjennomføring. Bestemmelsen har en ordlyd som ligger nokså tett opp mot ordlyden i markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav g og h for å sikre en forordningsnær gjennomføring

Gjeldende annet ledd i § 13 a-3 blir nytt tredje ledd.

Se generelle merknader punkt 9 og særlig 9.12.

Til § 13 a-3a

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende. Det vises også til generelle merknader i punkt 10 og særlig punkt 10.8.10.

Til § 13 a-8

Den tilføyde referansen i bestemmelsens første ledd første punktum til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav e er ikke ment som en realitetsendring, bare som en pedagogisk presisering. Siden luftfartsloven § 13 a-8 allerede har en generell bestemmelse om at statlige refusjonskrav etter loven er tvangsgrunnlag for utlegg, vil eventuelle krav luftfartsmyndigheten får etter ny § 13-8 a også fanges opp av den bestemmelsen. Det er kun gjort en mindre språklig justering i annet punktum.

16.8 Brann- og eksplosjonsvernloven

Til § 35

I første ledd tredje punktum tydeliggjøres det at tilsynsmyndigheten har adgang til å iverksette undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll med produkter, inkludert under skjult identitet. Dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett og en lovteknisk justering som gir en eksplisitt hjemmel for tilsynsorganet til å gjøre anonyme kjøp. Hjemmelen til å iverksette undersøkelser omfatter også myndighet til å foreta omvendt utvikling jf. markedstilsynsforordningen artikkel 14 bokstav j. Med omvendt utvikling menes å plukke et ferdig produkt fra hverandre for å analysere det og kartlegge hvordan det fungerer. Bestemmelsen er ikke begrenset til å gjelde kun for produkter omfattet av markedstilsynsforordningen. Det vises ellers til merknadene i arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader punkt 8.7.

I nytt fjerde ledd tydeliggjøres det at for produkter som er omfattet av markedstilsynsforordningen kan tilsynsmyndigheten kreve tilbake kostnader i forbindelse med tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Dette innebærer at det for disse produktene kun kan kreves tilbake kostnader ved tilfeller av manglende samsvar med regelverket, se generelle merknader punkt 12. Dette er ikke ment å innskrenke eksisterende nasjonale bestemmelser for andre produkter som faller innenfor lovens virkeområde, men som er utenfor markedstilsynsforordningen.

I nytt femte ledd slås fast at krav på refusjon av kostnader etter § 35 er tvangsgrunnlag for utlegg. Forslaget innebærer en flytting av gjeldende § 35 tredje ledd tredje punktum som følgelig strykes.

Til § 38

Bestemmelsens første ledd første punktum foreslås endret for å gjennomføre markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav g og h jf. artikkel 16 nr. 1 bokstav b om at tilsynsmyndigheten skal gjennomføre tiltak dersom et produkt ikke er i overenstemmelse med harmonisert vareregelverk. Bestemmelsen anses å utgjøre en passiv transformasjon av elementer av både markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 og artikkel 16 nr. 3. Bestemmelsen må tolkes i lys av forordningen når det gjelder varer som faller inn under forordningens virkeområde, men skal ikke anses å begrense dagens hjemmel verken for slike produkter eller for andre produkter. Det presiseres at tilsynsmyndigheten har adgang til å fatte vedtak også i tilfeller der et produkt ikke tilfredsstiller krav gitt i medhold av lovens § 26, jf. punkt 9.7. For å presisere at § 38 oppstiller alternative vilkår strykes formuleringen «for øvrig» fra gjeldende bestemmelse.

Se generelle merknader punkt 9.3 og 9.7.

Til § 38 a

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Myndigheten gjelder for alt av markedstilsyn vedrørende produktkrav i eller i medhold av loven.

Første ledd gjennomfører artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i. Inngangsvilkårene for å benytte denne myndigheten er for det første at det enten må foreligge manglende samsvar med produktkrav fastsatt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven eller at produktet vil kunne sette brukernes helse eller sikkerhet i fare. Disse vilkårene er alternative og følger av markedstilsynsforordningen artikkel 16 nr. 1 bokstav a og b. Artikkel 14 nr. 4 bokstav k oppstiller ytterligere vilkår direkte, herunder vilkår om alvorlig risiko og vilkår om at det ikke må være andre effektive midler tilgjengelig for å fjerne risikoen. Ettersom artikkel 14 nr. 4 er en minimumsbestemmelse, åpner bestemmelsen for å gi tilsynsmyndighetene videre hjemler enn det som fremgår av bestemmelsen. Alvorlig risiko er en høy terskel og innebærer at myndighetene kan måtte vente til risikoen er høy eller skadepotensialet tydelig dokumentert. Det vises til at tilsynsmyndighetene kan gi for eksempel omsetningsforbud selv om det ikke foreligger alvorlig risiko, og i lys av hvordan det digitale markedet bidrar til at produkter sprer seg fort, er det viktig at tilsynsmyndighetene kan agere for å fjerne tilgangen til produkter som utgjør en risiko, også selv om det ikke foreligger alvorlig risiko. Tilleggsvilkårene i artikkel 14 nr. 4 bokstav k gjennomføres ikke for myndighet etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i. Dette innebærer at tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om fjerning av nettinnhold og advarselsmerking selv om det ikke foreligger alvorlig risiko og selv om det skulle være andre effektive måter å stanse overtredelsen på. Det understrekes imidlertid at det mest effektive tiltaket som regel vil være å gi pålegg til markedsdeltakeren, og tilsynsmyndigheten må i tråd med forholdsmessighetsprinsippet vurdere om det er behov for å gi pålegg til andre enn markedsdeltakeren for å få fjernet tilgangen til produktet. Dersom tilsynsmyndigheten vurderer at det foreligger slikt behov, kan den gi pålegg om å fjerne innhold som viser til produkter som ikke er i overenstemmelse med regler fastsatt i eller i medhold av denne loven fra et nettbasert grensesnitt, eller kreve at sluttbrukere skal se en tydelig advarsel når de får tilgang til et nettbasert grensesnitt.

Bestemmelsen oppstiller ikke et konkret pliktsubjekt, men begrenser seg til aktører som har publisert eller har tilgang til et innhold som viser til tilknyttede produktene. Med «fjerne» menes for eksempel å fjerne innholdet midlertidig eller permanent fra det nettbaserte grensesnittet. Med «innhold» menes «innhold som viser til tilknyttede produkter». Begrepet «innhold» må tolkes vidt, og er ikke begrenset til tekst. Begrepet omfatter også andre former som bilde og lyd. Også tekniske løsninger som er konstruert i form av en datakode må kunne betegnes som nettinnhold, for eksempel en automatisk omdirigering til et annet nettsted. Innhold som viser til eksempelvis bestillingsrubrikker, annonser, reklame, produktomtale og bruksanvisninger er også omfattet. Nettinnholdet må videre vise til «tilknyttede produkter». Det må altså være en kobling mellom innholdet og produktet. Med «nettbasert grensesnitt» menes «enhver programvare, herunder et nettsted, en del av et nettsted eller et program, som drives av eller på vegne av en markedsdeltaker, og som gir sluttbrukere tilgang til markedsdeltakerens produkter», jf. markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 15. For mer informasjon og nærmere vurderinger knyttet til aktørene og ulike tekniske tiltak, se forarbeidene til markedsføringsloven Prop. 8 LS (2019–2020) punkt 13 og merknadene til § 43.

Bestemmelsens annet ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii som omhandler myndighet til å pålegge leverandører av informasjonssamfunnstjenester å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt. I tillegg til vilkårene som fremgår av artikkel 16 nr. 1 bokstav a og b, oppstilles her også tilleggsvilkåret om alvorlig risiko i tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav k. I tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii er det en forutsetning for bruk av annet ledd, at pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i ikke har blitt etterkommet. Myndigheten etter annet ledd er mer inngripende enn myndigheten etter første ledd og har også en side til ytringsfrihet, ettersom tilgangsbegrensning kan ramme mer enn bare det aktuelle innholdet. På denne bakgrunn skal denne myndigheten legges til retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten.

Leverandør av informasjonssamfunnstjenester er definert i markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 14 som «en leverandør av en tjeneste som definert i artikkel 1 nr. 1 bokstav b) i direktiv om informasjonsprosedyre for tekniske regler og standarder og informasjonssamfunnstjenester (EU) 2015/1535». I nevnte direktiv er «tjeneste» definert som «enhver informasjonssamfunnstjeneste, det vil si enhver tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag, over avstand, og som formidles elektronisk og på individuell anmodning fra en tjenestemottaker». Dersom leverandøren av informasjonssamfunnstjenester trenger bistand fra en relevant tredjepart for å teknisk kunne gjennomføre begrensningen av tilgangen til det nettbaserte grensesnittet, så kan de anmode at den relevante tredjeparten yter slik bistand, jf. markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii siste bisetning. Tiltak etter annet ledd omfatter å «begrense tilgangen» til et nettbasert grensesnitt. Dette tar sikte på ulike måter å vanskeliggjøre tilgangen til det aktuelle innholdet, for eksempel gjennom blokkering. For en omtale av forskjellige blokkeringsmetoder, se generelle merknader i Prop. 8 LS (2019–2020) punkt 13.4.2. For mer informasjon og nærmere vurderinger knyttet til aktørene og de ulike tekniske tiltak, se de sistnevnte forarbeidene punkt 13 og merknadene til § 43.

Ifølge tredje ledd skal det, før det fremmes en begjæring om pålegg for retten, eller ilegges et pålegg selv, foretas en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2. Her fremkommer det blant annet at tilsynsmyndighetene skal utøve myndigheten på en hensiktsmessig og effektiv måte og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. Videre skal myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold utøves i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, og i samsvar med prinsippene i nasjonal rett knyttet til ytringsfrihet og medienes frihet og mangfold. Det skal altså vurderes om mindre inngripende tiltak kan benyttes, og behovet for pålegget må vurderes opp mot ytringsfriheten. Bestemmelsen fastsetter at det må foretas en bred interesseavveiing av om myndigheten skal benyttes. Hva som veier tyngst, må avgjøres ut fra det konkrete tilfellet. Forholdsmessighet er kun ett av mange hensyn som skal tas. Se generelle merknader punkt 10.6.

Fjerde ledd fastslår at markedsføringslovens regler i §§ 43 a til c (domstolsprosessen) får tilsvarende anvendelse ved pålegg etter annet ledd.

Se generelle merknader punkt 10.7.

16.9 Matloven

Til § 23

Bestemmelsens første ledd første punktum gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Bestemmelsen er en tydeliggjøring av gjeldende rett om at Mattilsynet har adgang til å tilegne seg vareprøver, herunder under skjult identitet, for å undersøke varer. Endringen er dermed bare en lovteknisk justering, men gir nå en eksplisitt hjemmel for Mattilsynet til å gjøre anonyme kjøp. Bestemmelsen er ikke begrenset til å gjelde kun for produktkategoriene som er omfattet av markedstilsynsforordningen, men er ment å gjelde for alle produktkategoriene i matloven.

Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader i punkt 8.13.

Bestemmelsens nye fjerde ledd første punktum gir hjemmel til at Kongen kan gi regler i forskrift om at tilsynsorganet kan kreve tilbake kostnader for tilsyn etter markedstilsynsforordningen etter vilkårene i artikkel 15. Bestemmelsen hjemler at det kun kan kreves tilbake kostnader ved tilsyn i forbindelse med tilfeller av manglende samsvar med regelverket. Kostnadene som kan kreves tilbake er nærmere konkretisert i markedstilsynsforordningen artikkel 15 nr. 2 og «kan inkludere kostnader ved prøving, kostnader ved å treffe tiltak i samsvar med artikkel 28 nr. 1 og 2, lagerkostnader og kostnader i forbindelse med aktiviteter knyttet til produkter som viser seg å ikke være i samsvar med regelverket, og som er gjenstand for korrigerende tiltak før de frigis for fri omsetning eller bringes i omsetning.» Når det gjelder spørsmålet om hva slags kostnader som kan kreves tilbake etter artikkel 15 vises det til punkt 12. Bestemmelsens nye fjerde ledd annet punktum slås fast at kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

Se generelle merknader punkt 12.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Til § 23 a

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for alle produktkategoriene i matloven, men er begrenset til å gjelde for produktkategorier som faller inn under virkeområdet i markedstilsynsforordningen, det vil si EØS-regelverk om gjødselvarer og om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger som gjelder for plantevernmidler.

Forslaget til ny § 23 a første ledd første punktum gir retten, etter begjæring fra tilsynsmyndigheten, myndighet til å gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning innenfor rammen av artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i og ii. Bestemmelsen er basert på at bokstav k punkt i og punkt ii i hovedsak retter seg mot pliktsubjekter som er å regne som tredjeparter. Etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan dette for eksempel være vertstjenesteleverandører og eiere av nettbaserte grensesnitt. Pliktsubjekt etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii er leverandører av informasjonssamfunnstjenester. Matloven har generelt ikke hjemmel til å rette tiltak mot tredjeparter. Det er vurdert at det er domstolen som bør ha denne myndigheten overfor tredjeparter.

Artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan også rette seg mot markedsdeltaker og det er presisert i første ledd annet punktum at pålegg mot markedsdeltaker etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av tilsynsmyndigheten selv. Tilsynsmyndigheten har allerede hjemmel til å gi pålegg, ved forbuds- og påbudsvedtak mot markedsdeltakeren om å fjerne digitalt nettinnhold eller å sette inn en advarsel på et nettbasert grensesnitt etter § 23. Matloven bruker ikke begrepet markedsdeltaker, men har hjemmel i § 23 for å rette tiltak mot virksomheter. Hva som er å regne som en virksomhet følger av definisjonen i matloven § 4 jf. § 2.

Ifølge annet ledd skal det, før det fremmes en begjæring om pålegg for retten, eller ilegges et pålegg selv, foretas en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2. Her fremkommer det blant annet at tilsynsmyndighetene skal utøve myndigheten på en hensiktsmessig og effektiv måte og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. Videre skal myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold utøves i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, og i samsvar med prinsippene i nasjonal rett knyttet til ytringsfrihet og medienes frihet og mangfold. Det skal altså vurderes om mindre inngripende tiltak kan benyttes, og behovet for pålegget må vurderes opp mot ytringsfriheten. Bestemmelsen fastsetter at det må foretas en bred interesseavveiing av om myndigheten skal benyttes. Hva som veier tyngst, må avgjøres ut fra det konkrete tilfellet. Forholdsmessighet er kun ett av mange hensyn som skal tas. Se generelle merknader punkt 10.6.

Tredje ledd fastslår at markedsføringslovens regler i §§ 43 a til c (domstolsprosessen) får tilsvarende anvendelse ved pålegg etter første ledd første punktum. Dette gjelder kun for pålegg som tilsynsmyndigheten begjærer for retten. Se generelle merknader punkt 10.7.

Se generelle merknader i punkt 10.8.11.

16.10 Arbeidsmiljøloven

Til § 18-3

I første ledd nytt annet punktum tydeliggjøres det at for produkter som er omfattet av markedstilsynsforordningen kan Arbeidstilsynet kreve tilbake kostnader i forbindelse med tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Dette innebærer at det for disse produktene kun kan kreves tilbake kostnader ved tilfeller av manglende samsvar med regelverket. Dette er ikke ment å innskrenke eksisterende nasjonale bestemmelser for andre produkter som faller innenfor lovens virkeområde, men utenfor markedstilsynsforordningen. Det påpekes at § 18-3 første ledd første punktum åpner for dekning av kostnader også der det ikke foreligger brudd, og vil følgelig gjelde utenfor markedstilsynsforordningens virkeområde.

Annet ledd første punktum forblir uendret, og vil fremdeles gi hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om slike gebyrer og sektoravgifter som omtales i første ledd første punktum. For forskriftshjemmel knyttet til tilbakekreving av kostnader i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 15 vises det til forslag til ny § 5 i EØS-vareloven.

I nytt tredje ledd fastslås det at krav etter første ledd og forskrift gitt i medhold av annet ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Regelen i gjeldende annet ledd annet punktum blir dermed overflødig, og slettes.

Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Se generelle merknader punkt 12.

Til § 18-5 a

Bestemmelsen er ny, og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Bestemmelsen gir Arbeidstilsynet myndighet til å tilegne seg varer fra det åpne markedet, også under skjult identitet, med sikte på å avdekke manglende samsvar med regelverket og innhente dokumentasjon. Hjemmelen til å «undersøke vareprøver» omfatter også myndighet til å foreta omvendt utvikling, jf. markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Med omvendt utvikling menes å plukke et ferdig produkt fra hverandre for å analysere det og kartlegge hvordan det fungerer. Med skjult identitet menes en annen identitet enn tilsynsorganets. Det trenger ikke å være en falsk identitet. Testkjøp kan benyttes til å avdekke brudd på produktregelverket.

Se generelle merknader under punkt 8.4.

Til § 18-6

I paragrafoppregningen i første ledd legges til nye § 18-5 a, se over.

I nye femte og sjette ledd gjennomføres markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav g og h, som må sees i sammenheng, jf. drøftelsen over i punkt 9.3. Ordlyden legges tett opp til forordningen. Begrepet «markedsdeltaker» tilsvarer forordningens definisjon, se artikkel 3 nr. 13.

Av nåværende femte ledd fremgår allerede at Arbeidstilsynet har kompetanse til å blant annet kreve stans i levering eller markedsføring og tilbakekalling av produkter der produktet kan medføre fare for liv eller helse. Denne kompetansen videreføres i nytt sjette ledd, og vil også fremgå av nytt femte ledd. Endringene i bestemmelsen innebærer at det fremgår tydeligere at tilsynskompetansen også gjelder ved regelbrudd som i seg selv ikke innebærer fare for liv eller helse, jf. ovenfor under punkt 9.3.

Nåværende sjette til åttende ledd blir nye syvende til niende ledd.

Se generelle merknader under punkt 9.3 og 9.4.

Til § 18-6 a

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Myndigheten gjelder for alt av markedstilsyn som Arbeidstilsynet utfører vedørende produktkrav i eller i medhold av loven. Havindustritilsynet fører også tilsyn med arbeidsmiljøloven for petroleumsvirksomheten og annen virksomhet til havs, jf. omtale i punkt 5.8 ovenfor. Det som gjelder for Arbeidstilsynet, gjelder derfor også for Havindustritilsynet på deres myndighetsområde. Bakgrunnen for oppbygningen av bestemmelsen er at det stilles strengere krav avhengig av hvilket innhold som begrenses, samt hvem pålegget rettes mot.

Se generelle merknader punkt 10 og særlig punkt 10.8.3.

Første ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i og punkt ii.

Inngangsvilkårene for å benytte myndigheten etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k er for det første at det enten må foreligge manglende samsvar med produktkrav fastsatt i eller i medhold av arbeidsmiljøloven eller at produktet vil kunne sette brukernes helse eller sikkerhet i fare. Disse vilkårene er alternative og følger av markedstilsynsforordningen artikkel 16 nr. 1 bokstav a og b. Videre må vilkårene som følger direkte av artikkel 14 nr. 4 bokstav k være oppfylt. Dette innebærer for det første at produktet det føres tilsyn med må utgjøre en alvorlig risiko. Dette er legaldefinert i markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 20 slik: «et produkt som utgjør en risiko, og der kombinasjonen av sannsynligheten for at det skal oppstå en fare som forårsaker skade, og den aktuelle skadens alvorlighetsgrad – ut fra en risikovurdering, samtidig som det tas hensyn til normal, forutsigbar bruk av produktet – anses å kreve rask inngripen fra markedstilsynsmyndighetene, herunder tilfeller der risikoen ikke får umiddelbare konsekvenser». Et vilkår om «alvorlig risiko» gjelder kun overfor tredjeparter og ikke ved pålegg rettet mot markedsdeltakeren, se punkt 10.5.5.4.2. For det andre må det ikke være andre effektive midler tilgjengelig for å fjerne risikoen. Dette innebærer at Arbeidstilsynet må ha prøvd eller vurdert andre effektive måter å stanse overtredelsen eller fjerne risikoen på. Når samtlige vilkår er oppfylt, kan retten fatte pålegg etter begjæring fra Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet. De strenge inngangsvilkårene viser at terskelen for å kunne bruke denne myndigheten er høy. For en nærmere omtale av vilkårene, se punkt 10.5.

Retten kan så, etter begjæring fra Arbeidstilsynet, gi pålegg om å fjerne digitalt innhold som viser til tilknyttede produkter på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel på det nettbaserte grensesnittet i henhold til artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i. Det er likevel foreslått en presisering i ordlyden slik at det fremgår at markedstilsynsmyndigheten ikke skal måtte be retten om å gi pålegg om fjerning av digitalt nettinnhold overfor markedsdeltakeren.

Artikkel 14 nr. bokstav k punkt i, i motsetning til artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii, angir ikke hvilke aktører som er pliktsubjekter for rettens, alternativt markedstilsynsmyndighetens, pålegg. Ordlyden åpner for at det også kan rettes pålegg mot markedsdeltakeren, men fordi pålegg mot disse i de fleste tilfeller heller vil bli gjort med hjemmel i artikkel 14 nr. 4 bokstav g og h, som har et videre virkeområde, vil hjemmelen i praksis være aktuell for tredjeparter som vertstjenesteleverandør og eiere av nettbaserte grensesnitt.

Vertstjenesteleverandører og enhver som eier et nettbasert grensesnitt har tilgang til det lovstridige innholdet og vil derfor kunne fjerne det eller sette inn en advarsel til brukerne om at det nettbaserte grensesnittet gir tilgang til lovstridig innhold. Med «vertstjenesteleverandør» menes en som tilbyr lagring av innhold på sine servere. Med «fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen» menes for eksempel å fjerne et nettbasert grensesnitt midlertidig eller permanent fra internett. Med «fjerne» menes for eksempel å fjerne innholdet midlertidig eller permanent fra det nettbaserte grensesnittet. Med «innhold» menes «innhold som viser til tilknyttede produkter». Begrepet «innhold» må tolkes vidt, og er ikke begrenset til tekst. Begrepet omfatter også andre former som bilde og lyd. Også tekniske løsninger som er konstruert i form av en datakode må kunne betegnes som nettinnhold, for eksempel en automatisk omdirigering til et annet nettsted. Innhold som viser til eksempelvis bestillingsrubrikker, annonser, reklame, produktomtale og bruksanvisninger er også omfattet. Nettinnholdet må videre vise til «tilknyttede produkter». Det må altså være en kobling mellom innholdet og produktet. Med «nettbasert grensesnitt» menes «enhver programvare, herunder et nettsted, en del av et nettsted eller et program, som drives av eller på vegne av en markedsdeltaker, og som gir sluttbrukere tilgang til markedsdeltakerens produkter», jf. markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 15. For mer informasjon og nærmere vurderinger knyttet til aktørene og ulike tekniske tiltak, se forarbeidene til markedsføringsloven Prop. 8 LS (2019–2020) punkt 13 og merknadene til § 43.

Vertstjenesteleverandører og eiere av nettbaserte grensesnitt vil normalt være dekkende for hvilke tredjeparter som er aktuelle pliktsubjekt etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er andre tredjeparter som kan være mer nærliggende å pålegge fjerning av innhold eller innsetting av advarsler. Se punkt 10.4.3.3 for en nærmere omtale av pliktsubjekt.

Bestemmelsens første ledd gjennomfører også markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii. For pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii oppstilles det, i tillegg til de ovennevnte inngangsvilkårene, et tilleggsvilkår om at pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i ikke har blitt etterkommet.

Adressat av rettens pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii er leverandører av informasjonssamfunnstjenester. Disse er definert i markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 14 som «en leverandør av en tjeneste som definert i artikkel 1 nr. 1 bokstav b) i direktiv om informasjonsprosedyre for tekniske regler og standarder og informasjonssamfunnstjenester (EU) 2015/1535». I nevnte direktiv er «tjeneste» definert som «enhver informasjonssamfunnstjeneste, det vil si enhver tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag, over avstand, og som formidles elektronisk og på individuell anmodning fra en tjenestemottaker». Dersom leverandøren av informasjonssamfunnstjenester trenger bistand fra en relevant tredjepart for å teknisk kunne gjennomføre begrensningen av tilgangen til det nettbaserte grensesnittet, så kan de anmode at den relevante tredjeparten yter slik bistand, jf. markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii siste bisetning.

Et tiltak etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii omfatter å «begrense tilgangen» til et nettbasert grensesnitt. Dette tar sikte på ulike måter å vanskeliggjøre tilgangen til lovstridig innhold, for eksempel gjennom blokkering. For en omtale av forskjellige blokkeringsmetoder, se generelle merknader i Prop. 8 LS (2019–2020) punkt 13.4.2. For mer informasjon og nærmere vurderinger knyttet til aktørene og de ulike tekniske tiltak, se de sistnevnte forarbeidene punkt 13 og merknadene til § 43.

At Arbeidstilsynet gis myndighet til å begjære for retten pålegg om ovennevnte tekniske tiltak, skal forstås slik at det er Arbeidstilsynet som er innehaver av den prosessuelle handleevnen på vegne av staten.

Ifølge annet ledd skal det, før det fremmes en begjæring om pålegg for retten, eller ilegges et pålegg selv, foretas en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2. Her fremkommer det blant annet at tilsynsmyndighetene skal utøve myndigheten på en hensiktsmessig og effektiv måte og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. Videre skal myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold utøves i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, og i samsvar med prinsippene i nasjonal rett knyttet til ytringsfrihet og medienes frihet og mangfold. Det skal altså vurderes om mindre inngripende tiltak kan benyttes, og behovet for pålegget må vurderes opp mot ytringsfriheten. Bestemmelsen fastsetter at det må foretas en bred interesseavveiing av om myndigheten skal benyttes. Hva som veier tyngst, må avgjøres ut fra det konkrete tilfellet. Forholdsmessighet er kun ett av mange hensyn som skal tas. Se generelle merknader punkt 10.6.

Tredje ledd fastslår at markedsføringslovens regler i §§ 43 a til c (domstolsprosessen) får tilsvarende anvendelse ved pålegg etter første ledd første punktum. Dette gjelder kun for pålegg som tilsynsmyndigheten begjærer for retten.

Se generelle merknader punkt 10.7.

16.11 Kosmetikklova

Til § 16

Første ledd nytt annet punktum gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. I bestemmelsen tydeliggjøres det at tilsynsorganet har adgang til å tilegne seg vareprøver, inkludert under skjult identitet, for å undersøke produkter. Dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett og en lovteknisk justering, som gir en eksplisitt hjemmel for tilsynsorganet til å gjøre anonyme kjøp. Bestemmelsen er ikke begrenset til å gjelde kun for produkter omfattet av markedstilsynsforordningen, men er ment å gjelde for alle produkter omfattet av kosmetikklova.

Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende. Se generelle merknader punkt 8.13.

Nytt femte ledd gir hjemmel til at departementet kan gi bestemmelser i forskrift om at tilsynsorganet kan kreve tilbake kostnader for tilsyn i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 15. Etter artikkel 15 kan det kun kreves tilbake kostnader ved tilsyn i forbindelse med tilfeller av manglende samsvar med regelverket. Kostnadene som kan kreves tilbake er nærmere konkretisert i markedstilsynsforordningen artikkel 15 nr. 2 og «kan inkludere kostnader ved prøving, kostnader ved å treffe tiltak i samsvar med artikkel 28 nr. 1 og 2, lagerkostnader og kostnader i forbindelse med aktiviteter knyttet til produkter som viser seg å ikke være i samsvar med regelverket, og som er gjenstand for korrigerende tiltak før de frigis for fri omsetning eller bringes i omsetning.» Det vises til punkt 12 om nærmere vurderinger av kostnader som kan kreves tilbake. Femte ledd annet punktum slår fast at kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

Se generelle merknader punkt 12.

Nåværende femte og sjette ledd blir sjette og nytt syvende ledd.

Til § 16 b

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende. Bestemmelsen gjelder for produkter omfattet av EØS-regelverk om kosmetiske produkt omfattet av markedstilsynsforordningen. Dette innebærer i praksis at de omfattes av kosmetikkforordningen.

Første ledd første punktum gir retten, etter begjæring fra tilsynsorganet, myndighet til å gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking, eller tilgangsbegrensning innenfor rammen av artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i og punkt ii. Bestemmelsen er basert på at bokstav k punkt i og punkt ii i hovedsak retter seg mot pliktsubjekter som er å regne som tredjeparter. Etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan dette for eksempel være vertstjenesteleverandører og eiere av nettbaserte grensesnitt. Pliktsubjekt etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii er leverandører av informasjonssamfunnstjenester. Det er vurdert at det er domstolen som bør ha myndighet til å gi pålegg overfor tredjeparter. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende. Se også generelle merknader i punkt 10.7.5.

I første ledd annet punktum presiseres det at pålegg mot markedsdeltaker kan gis av tilsynsorganet selv, ettersom artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i også kan rette seg mot markedsdeltaker. Tilsynsorganet har allerede hjemmel til å gi pålegg, ved forbuds- og påbudsvedtak mot markedsdeltakeren om å fjerne digitalt nettinnhold eller å sette inn en advarsel på et nettbasert grensesnitt etter § 16. Kosmetikklova bruker ikke begrepet markedsdeltaker, men har hjemmel i § 16 for å rette tiltak mot virksomheter. Hva som er å regne som en virksomhet følger av definisjonen i kosmetikklova § 4 b.

Ifølge annet ledd skal det, før det fremmes en begjæring om pålegg for retten, eller ilegges et pålegg selv, foretas en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2. Her fremkommer det blant annet at tilsynsmyndighetene skal utøve myndigheten på en hensiktsmessig og effektiv måte og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. Videre skal myndigheten til å fjerne utøves i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, og i samsvar med prinsippene i nasjonal rett knyttet til ytringsfrihet og medienes frihet og mangfold. Det skal altså vurderes om mindre inngripende tiltak kan benyttes, og behovet for pålegget må vurderes opp mot ytringsfriheten. Bestemmelsen fastsetter at det må foretas en bred interesseavveiing av om myndigheten skal benyttes. Hva som veier tyngst, må avgjøres ut fra det konkrete tilfellet. Forholdsmessighet er kun ett av mange hensyn som skal tas. Se generelle merknader punkt 10.6.

Tredje ledd fastslår at markedsføringslovens regler i §§ 43 a til c (domstolsprosessen) får tilsvarende anvendelse ved pålegg etter første ledd første punktum. Dette gjelder kun for pålegg som tilsynsorganet begjærer for retten. Se generelle merknader punkt 10.7.

Se generelle merknader i punkt 10.8.11.

16.12 Lov om målenheter, måling og normaltid

Til § 25 a

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader punkt 8.11.

Til § 25 b

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende. Se generelle merknader punkt 10.8.9.

Til § 25 c

Bestemmelsen regulerer dekning av kostnader for tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4. Etter første punktum kan tilsynsmyndigheten kreve tilbake kostnader ved et slikt tilsyn i tråd med markedsforordningen artikkel 15. I annet punktum fremgår det at kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

16.13 Skipssikkerhetsloven

Til § 2

Det foreslås endringer i annet ledd. Bokstav c endres ved at bestemmelsen sluttes med komma istedenfor punktum. Dette fordi det legges til en ny bokstav d. Gjennom ny bokstav d klargjøres det at skipssikkerhetsloven via forskrift også kan gjøres gjeldende for skipsutstyr før det er tatt om bord, når det gjøres tilgjengelig på markedet for plassering om bord på EØS-skip. «EØS-skip» er definert i forskrift om skipsutstyr § 1 tredje ledd, og er skip som fører EØS-flagg og som faller inn under virkeområdet til relevante konvensjoner fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). Definisjonen stammer fra skipsutstyrsdirektivet (2014/90/EU), og bruken av begrepet sikrer dermed samsvar mellom lovens virkeområde for skipsutstyr og direktivets virkeområde.

Skipsutstyr som skal plasseres eller er plassert om bord anses å allerede være omfattet av lovens saklige virkeområde. Dersom utstyret er påført rattmerket, vil det være en presumsjon for at produktet er gjort tilgjengelig i markedet for plassering om bord i EØS-skip.

Se generelle merknader punkt 5.15.

Til § 70 a

Bestemmelsen er ny og klargjør markedsdeltakernes plikter. Bestemmelsen angir at den som produserer, innfører, omsetter eller på annen måte behandler skipsutstyr, samt produsentens representant, skal sørge for eller medvirke til at produktkravene som er fastsatt i eller i medhold av skipssikkerhetsloven oppfylles. Ved å benytte ordlyden «på annen måte behandler skipsutstyr» omfattes også «leverandør av distribusjonstjenester» som definert i markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 11. Samlet omfatter bestemmelsen de aktørene som omfattes av definisjonen av «markedsdeltaker» i markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 13 jf. artikkel 3 nr. 8 til 12.

Gjennomgående vil det være produsent og dennes representant, importør, distributør samt øvrige markedsdeltakere som er underlagt forpliktelser i forbindelse med at produkter framstilles og gjøres tilgjengelig på markedet, som det vil bli ført markedstilsyn med og som det vil være aktuelt å gjøre tiltak ovenfor ved brudd på regelverk. De detaljerte kravene til skipsutstyr og markedsdeltakernes plikter fremgår av forskrift om skipsutstyr som gjennomfører skipsutstyrsdirektivet (2014/90/EU) i norsk rett. Forskriften er hjemlet i skipssikkerhetsloven.

Til § 70 b

Bestemmelsen er ny og er utformet som en forskriftshjemmel om markedstilsyn i skipssikkerhetsloven for å gjennomføre markedstilsynsforordningen på skipsutstyrsdirektivets område. Sistnevnte direktiv omfattes av både vedlegg I og vedlegg II til markedstilsynsforordningen. De nye bestemmelsene i §§ 70 a til 70 c sikrer en klar hjemmel for tilsyn og sanksjonering også overfor markedsdeltakere på dette produktområdet.

I første ledd slås det fast at det skal føres tilsyn med at markedsdeltakerne oppfyller pliktene i § 70 a. Bestemmelsen gir videre departementet hjemmel til å fastsette hvem som skal være markedstilsynsmyndighet etter loven.

Annet ledd åpner for at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om markedstilsyn som nevnt i første ledd. Det gis altså hjemmel for at de detaljerte reglene som gjennomfører kravene i markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 kan gis i forskrift.

Etter bokstav a kan departementet gi nærmere regler om tilsynet, herunder krav til markedstilsynsmyndigheten og tilsynspersonell, regler om uanmeldt tilsyn, ervervelse av vareprøver, også under skjult identitet, og om adgang til lokaler, arealer eller transportmidler. Bestemmelsen gir hjemmel for å gjennomføre markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d, e og j. Når det gjelder ervervelse av vareprøver, jf. artikkel 14 nr. 4 bokstav j, vises det til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende. Se generelle merknader punkt 6.15 og 8.16.

Etter bokstav b kan det gis nærmere regler om plikt til å bistå markedstilsynsmyndigheten, herunder fremlegge relevant informasjon. Bestemmelsen gir hjemmel for å gjennomføre markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav a, b og c. Se generelle merknader punkt 5.15.

Etter bokstav c kan det gis regler om pålegg om tiltak og retting, advarsel, tilbakekalling eller tilbaketrekking av produkt og tvangsmulkt. Bestemmelsen gir hjemmel for å gjennomføre markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav g, h og i. Se generelle merknader punkt 9.16 og 11.4.3.

Til § 70 c

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Dette fastsettes i motsetning til de andre tiltakene mot markedsdeltakerne på lovs nivå på grunn av forholdet til Grunnloven § 100, se nærmere omtale i punkt 10.6.

Bestemmelsen åpner for at Sjøfartsdirektoratet, der kriteriene er oppfylt, kan pålegge en markedsdeltaker å fjerne innhold fra et nettbasert grensesnitt, eller å innsette en advarsel til brukerne om at det nettbaserte grensesnittet gir tilgang til lovstridig innhold. Direktoratet kan også begjære retten å pålegge andre aktører å fjerne innhold, sette inn en advarsel, eller å begrense tilgangen til det nettbaserte grensesnittet.

Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader punkt 10.8.14.

16.14 Plan- og bygningsloven

Til § 29-7a

Det presiseres i fjerde ledd at tilsyn kan skje både forhåndsvarslet og uanmeldt. Dette er kun kodifisering av allerede gjeldende rett.

Se generelle merknader punkt 6.4.

I femte ledd gjennomføres markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende. Se generelle merknader punkt 8.5. Gjeldende femte ledd blir nytt sjette ledd.

Sjette ledd er nytt og viderefører gjeldende femte ledd. Det er kun gjort noen språklige justeringer.

Nytt syvende ledd første punktum slår fast at tilsynsmyndigheten kan for tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Annet punktum slår fast at kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

Se generelle merknader punkt 12.

Til § 29-7d

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader punkt 10.8.4.

16.15 Markedsføringsloven

Til § 43 a

Annet ledd første punktum er endret ved at «Oslo byfogdembete» er endret til «Oslo tingrett».

16.16 Taubaneloven

Til § 2

Det foreslås en presisering av lovens virkeområde i bestemmelsens første ledd slik at det fremkommer at loven også omfatter tilgjengeliggjøring av delsystemer og sikkerhetskomponenter for taubaneanlegg.

Til § 13

Bestemmelsens første punktum gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e. Bestemmelsen blir utvidet ved at det presiseres at tilsynsmyndigheten skal ha tilgang til lokaler, eiendommer eller transportmidler som en markedsdeltaker benytter i sin virksomhet eller yrke. Se generelle merknader punkt 6.16. I annet og tredje punktum gjøres det kun språklige justeringer uten materiell betydning.

Til § 14

Bestemmelsen endres for å gjennomføre markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav a, b og c. Det presiseres i bestemmelsens første punktum at enhver, etter pålegg fra tilsynsmyndigheten, skal legge frem opplysninger som tilsynsmyndigheten mener er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Etter annet punktum kan tilsynsmyndigheten bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Se generelle merknader punkt 5.16.

Til § 16 a

Bestemmelsen er ny. Første ledd er tilsvarende taubaneforskriften § 1-5 første ledd.

Første ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav g og h. Se generelle merknader punkt 9.17.

Annet ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende. Se generelle merknader punkt 8.17.

Tredje ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 15. Se generelle merknader punkt 12.

Til § 16 b

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader punkt 10.8.15.

Til § 24

Bestemmelsen endres ved at henvisningene i annet ledd til § 4 annet ledd bokstav d og e sløyfes for halvparentes.

16.17 Lov om medisinsk utstyr

Til § 11

Bestemmelsens tredje ledd endres ved at dagens hjemmel for tilsynsmyndigheten til å uføre inspeksjoner tydeliggjøres i et nytt annet punktum. Dette følger allerede implisitt av forordning (EU) 2017/745 om medisinsk utstyr artikkel 93 nr. 3 bokstav b og forordning (EU) 2017/746 om in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr artikkel 88 nr. 3 bokstav b og lov om medisinsk utstyr § 11. Det foreslås likevel å utdype gjeldende virkemidler i tråd med ordlyden i markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav e. Teksten legges så nært opp til forordningsteksten som mulig, jf. forslag til nytt annet punktum i lov om medisinsk utstyr § 11 tredje ledd.

Den nye bestemmelsen vil tydeliggjøre at tilsynsmyndigheten for å kunne utføre inspeksjoner skal ha adgang til lokaler, grunn eller transportmidler som den aktuelle markedsaktøren benytter for formål knyttet til sin virksomhet.

Bestemmelsens sjette ledd er ny. Første punktum gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-5 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader punkt 8.

Nytt syvende ledd første punktum slår fast at tilsynsmyndigheten kan for tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15.

Disse aktivitetene kan medføre kostnader utover selve anskaffelsen, for eksempel kostnader i forbindelse med testing og undersøkelse av utstyret som er ervervet under skjult identitet. Se generelle merknader punkt 8.10. Bestemmelsen hjemler at tilsynsmyndigheten i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 15 kan kreve tilbake kostnader ved sine aktiviteter i forbindelse med tilfeller av manglende samsvar med regelverket. Kostnadene som kan kreves tilbake er nærmere konkretisert i sistnevnte forordning artikkel 15 nr. 2 og «kan inkludere kostnader ved prøving, kostnader ved å treffe tiltak i samsvar med artikkel 28 nr. 1 og 2, lagerkostnader og kostnader i forbindelse med aktiviteter knyttet til produkter som viser seg å ikke være i samsvar med regelverket, og som er gjenstand for korrigerende tiltak før de frigis for fri omsetning eller bringes i omsetning.» Se generelle merknader punkt 12. Det er viktig for Direktoratet for medisinske produkter å kunne gjennomføre testing og undersøkelse av utstyr, spesielt i alvorlige saker.

Annet punktum slår fast at kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg. Nåværende sjette og syvende ledd blir åttende og niende ledd.

Til § 11 a

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k. Det vises til merknadene til arbeidsmiljøloven § 18-6 a som gjelder tilsvarende.

Se generelle merknader punkt 10.8.8.

16.18 Ekomloven

Til § 15-3

Tredje ledd er nytt, og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j, som blant annet gir adgang til å erverve utstyrseksemplarer under skjult identitet og til å foreta omvendt utvikling. Med skjult identitet menes en annen identitet enn tilsynsorganets. Det trenger ikke å være en falsk identitet. Med «utstyr som omfattes av markedstilsynsforordningen» menes utstyr som er omfattet av følgende direktiver, slik de er gjennomført i forskrift: Radioutstyrsdirektivet 2014/53/EU og norsk forskrift om gjennomføring av EØS-krav til radioutstyr (FOR-2016-04-15-377 –forskrift om EØS-krav til radioutstyr), EMC-direktivet 2014/30/EU og norsk forskrift om EØS-krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for utstyr til elektronisk kommunikasjon (FOR-2016-04-15-378 – forskrift om EØS-krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for utstyr til elektronisk kommunikasjon), Skipsutstyrsdirektivet 2014/90/EU og norsk forskrift om EØS-krav til maritimt Radioutstyr (FOR-2016-09-29-1161 – forskrift om EØS-krav til maritimt radioutstyr), Lavspenningsdirektivet 2014/35/EU og norsk forskrift om EØS-krav til sikkerhet for utstyr til elektronisk kommunikasjon (FOR-2016-04-15-379 – forskrift om EØS-krav til sikkerhet for utstyr til elektronisk kommunikasjon), se også vedlegg 3 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Testkjøp kan benyttes til å avdekke brudd på produktregelverket. I dette ligger det ikke et krav om konkret mistanke om et lovbrudd.

Fjerde ledd inneholder en hjemmel for departementet til å gi forskrift om at tilsynsmyndigheten kan kreve tilbake kostnader for tilsyn med produkter som faller inn under markedstilsynsforordningen, i tråd med forordningen artikkel 15. Dette innebærer at det for disse produktene kun kan kreves tilbake kostnader ved tilfeller av manglende samsvar med regelverket, se generelle merknader i punkt 12. Kostnadene som kan kreves tilbake er konkretisert i markedstilsynsforordningen artikkel 15 nr. 2. Dette inkluderer kostnader ved prøving, kostnader ved å treffe tiltak i samsvar med markedstilsynsforordningen artikkel 28 nr. 1 og 2, lagerkostnader og kostnader i forbindelse med aktiviteter knyttet til produkter som viser seg å ikke være i samsvar med regelverket, og som er gjenstand for korrigerende tiltak før de frigis for fri omsetning eller bringes i omsetning. Slike bestemmelser vil supplere reglene om at utstyr som er gjenstand for tilsyn, vederlagsfritt skal overleveres til departementet, og forskrift 17. januar 2024 nr. 79 om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit som er fastsatt med hjemmel i ekomloven § 17-1. Nytt fjerde ledd berører med andre ord ikke departementets kompetanse etter § 17-1 til å gi sektoravgift og gebyr.

Femte ledd fastsetter at krav som fremmes etter fjerde ledd skal utgjøre tvangsgrunnlag for utlegg.

Se også generelle merknader under punkt 12.

Til § 15-8 a

Bestemmelsen er ny og gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k, jf. ekomloven § 15-5 første ledd og omtalen i punkt 10.8.12.

Første ledd gjennomfører markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i og punkt ii. Inngangsvilkårene for å benytte denne kompetansen er for det første at utstyret (produktet) enten vil kunne sette brukernes helse eller sikkerhet i fare eller at det må foreligge manglende samsvar med produktkrav fastsatt i eller i medhold av ekomloven. Disse vilkårene er alternative og følger av markedstilsynsforordningen artikkel 16 nr. 1 bokstav a og b..

Videre må vilkårene som følger direkte av artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller ii være oppfylt. Dette innebærer for det første at produktet det føres tilsyn med må utgjøre en alvorlig risiko. Et vilkår om «alvorlig risiko» gjelder kun overfor tredjeparter og ikke ved pålegg rettet mot markedsdeltakeren, se punkt 10.5.5.4.2. Begrepet alvorlig risiko er legaldefinert i markedstilsynsforordningen artikkel 3 nr. 20 slik: «et produkt som utgjør en risiko, og der kombinasjonen av sannsynligheten for at det skal oppstå en fare som forårsaker skade, og den aktuelle skadens alvorlighetsgrad – ut fra en risikovurdering, samtidig som det tas hensyn til normal, forutsigbar bruk av produktet – anses å kreve rask inngripen fra markedstilsynsorganene, herunder tilfeller der risikoen ikke får umiddelbare konsekvenser». For det andre må det ikke være andre effektive midler tilgjengelig for å fjerne risikoen. Dette innebærer at departementet må ha prøvd eller vurdert andre effektive måter å stanse overtredelsen eller fjerne risikoen på.

Når samtlige vilkår er oppfylt, kan retten fatte pålegg etter begjæring fra departementet. De strenge inngangsvilkårene viser at terskelen for å kunne bruke denne myndigheten skal være høy. For en nærmere omtale av vilkårene, se punkt 10.5.

Artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i, i motsetning til artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii, angir ikke hvilke aktører som er pliktsubjekter for rettens pålegg. Ordlyden åpner for at det også kan rettes pålegg mot markedsdeltakeren, men fordi pålegg mot disse i de fleste tilfeller heller vil bli gjort med hjemmel i artikkel 14 nr. 4 bokstav g og h, som har et videre virkeområde, vil hjemmelen i praksis være aktuell for tredjeparter som vertstjenesteleverandør og eiere av nettbaserte grensesnitt. Det er likevel foreslått en presisering i ordlyden slik at det fremgår at departementet ikke skal måtte be retten om å gi pålegg om fjerning av digitalt nettinnhold overfor markedsdeltakeren. Bestemmelsens første ledd gjennomfører som nevnt også markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii. For pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii oppstilles det, i tillegg til de ovennevnte inngangsvilkårene, et tilleggsvilkår om at pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i ikke har blitt etterkommet. Adressat av rettens pålegg etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii er leverandører av informasjonssamfunnstjenester. Se nærmere omtale av artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt ii i merknadene i arbeidsmiljøloven 18-6 a.

For mer informasjon om pliktsubjekter og ulike tekniske tiltak, se punkt 10.4.

Ifølge annet ledd skal det, før det fremmes en begjæring om pålegg for retten, eller ilegges et pålegg selv, foretas en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2. Her fremkommer det blant annet at tilsynsmyndighetene skal utøve myndigheten på en hensiktsmessig og effektiv måte og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. Videre skal myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold utøves i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, og i samsvar med prinsippene i nasjonal rett knyttet til ytringsfrihet og medienes frihet og mangfold. Det skal altså vurderes om mindre inngripende tiltak kan benyttes, og behovet for pålegget må vurderes opp mot ytringsfriheten. Bestemmelsen fastsetter at det må foretas en bred interesseavveiing av om myndigheten skal benyttes. Hva som veier tyngst, må avgjøres ut fra det konkrete tilfellet. Forholdsmessighet er kun ett av mange hensyn som skal tas. Se generelle merknader i punkt 10.6 om forholdet til ytringsfriheten.

Tredje ledd fastslår at markedsføringslovens regler i §§ 43 a til c (domstolsprosessen) får tilsvarende anvendelse ved pålegg etter første ledd første punktum. Dette gjelder kun for pålegg som departementet begjærer ilagt av retten.

Se generelle merknader punkt 10.7.