6 Stedlig tilsyn

6.1 Gjeldende forordning

Gjeldende forordning bruker ikke begrepet stedlig tilsyn, men fastslår i artikkel 19 nr. 1 annet ledd at tilsynsorganene skal «få adgang til markedsdeltakernes lokaler og rett til å ta nødvendige stikkprøver av produktene» når det er berettiget og nødvendig for at de skal kunne utføre sin virksomhet.

6.2 Ny forordning

Artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e har et innhold som er overlappende. De behandles derfor samlet.

I artikkel 14 nr. 4 bokstav d fremgår det at de nasjonale markedstilsynsorganene skal gis myndighet til å utføre uanmeldte inspeksjoner og fysiske undersøkelser av varer. Dette fremgår også av forordningens fortale punkt 38.

Markedstilsynsorganene skal ved slike inspeksjoner kunne gå inn i alle lokaler, eiendommer eller transportmidler som markedsdeltakeren benytter i sin virksomhet eller yrke, for å kunne avdekke manglende samsvar med regelverk eller for å samle dokumentasjon, jf. artikkel 14 nr. 4 bokstav e. Det fremgår av forordningens fortale punkt 39 at tilsynsorganene i forbindelse med stedlig tilsyn bør kunne kreve at en representant eller relevant ansatt hos den berørte markedsdeltakeren avgir forklaringer eller framlegger fakta, opplysninger eller dokumenter som gjelder gjenstanden for det stedlige tilsynet, og at de skal kunne registrere svarene fra vedkommende representant eller ansatt.

Bokstav e begrenser seg ikke til produksjonslokaler, lagre eller lignende hvor aktuelle varer befinner seg. Det kan tenkes at opplysninger om en vare befinner seg på andre steder, for eksempel på et kontor. Det er departementets forståelse at myndigheten etter bokstav d og e skal gjelde alle steder hvor den aktuelle markedsdeltakeren utøver sin virksomhet. Gjennomføringen av bestemmelsene må således ikke begrense seg til lokaler hvor varen oppbevares.

Myndigheten etter artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e må ses i sammenheng med myndigheten til å få tilgang til opplysninger og dokumentasjon etter artikkel 14 nr. 4 bokstav a, b og c. Blant annet skal markedstilsynsorganene etter artikkel 14 nr. 4 bokstav a kunne ta kopier av dokumenter og informasjon til bruk i saksbehandlingen når stedlige tilsyn gjennomføres. For myndighetene i bokstav a, b og c, se punkt 5. Forordningen oppstiller ikke krav om at tilsynsorganet skal kunne ta beslag i eiendeler eller dokumenter.

6.3 Arbeidstilsynet

6.3.1 Gjeldende rett

Etter arbeidsmiljøloven § 18-4 første ledd første punktum skal Arbeidstilsynet «til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven». I dette ligger blant annet at tilsynsmyndighetene ikke skal kunne hindres ved gjennomføringen av kontrollen. Eksempelvis kan ikke en virksomhet vise til interne retningslinjer om adgangsbegrensning på særskilte områder for å hindre tilsynspersonell adgang til disse», jf. Ot.prp.nr 67 (1999–2000) punkt. 5.3.1.2. Begrepet «ethvert sted» er vidt og må anses som fri tilgang til alle steder hvor det utføres arbeid. Dette dekker både arbeidssteder som går inn under loven, for eksempel et kontor, men også produksjonssteder for produkter. Bestemmelsen omfatter mulighet til å gjøre uanmeldte inspeksjoner for å gjennomføre fysisk kontroll av produkter, slik forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e krever.

6.3.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) (nåværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet) at arbeidsmiljølovens formulering i § 18-4 første ledd første punktum oppfyller kravene i markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d. Videre anførte ASD at forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav e også anses dekket gjennom arbeidsmiljøloven § 18-4.

ASD vurderte at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig hjemmel i eksisterende sektorregelverk til å tilfredsstille kravet i forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e. ASD foreslo derfor ingen endringer i norsk lov.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet.

Departementet opprettholder ASDs forslag fra høringsnotatet.

6.4 Direktoratet for byggkvalitet

6.4.1 Gjeldende rett

Direktoratet for byggkvalitet fører tilsyn med byggevarer, heiser og sikkerhetskomponenter til heiser. Det følger av plan- og bygningsloven § 29-7a fjerde ledd at «[t]ilsynsmyndigheten skal gis tilgang til produkt, rom, areal eller annet område som er nødvendig for å kunne føre tilsynet. Enhver plikter etter krav fra tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger som er nødvendig for tilsynsmyndighetens gjennomføring av oppgaver etter denne bestemmelse.». Etter Kommunal- og distriktsdepartementets oppfatning gir lovens ordlyd også hjemmel til å gjøre uanmeldte tilsyn, slik forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d krever. Byggevareforskriften § 22 annet ledd og forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser mv. § 29 annet ledd, jf. plan- og bygningsloven § 29-7a fjerde ledd, åpner for stedlig tilsyn og hjemler også adgang til fysisk kontroll av produkter, herunder også heiser og sikkerhetskomponenter til heis.

6.4.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) (nåværende Kommunal- og distriktsdepartementet) at byggevareforskriften § 22 annet ledd og forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser mv. § 29 annet ledd regulerer tilsvarende forhold som artikkel 14 nr. 4 bokstav d. Selv om bestemmelsene ikke direkte regulerer at tilsyn kan være uanmeldt, anførte KMD at man ikke kan se noen forvaltningsrettslige regler som er til hinder for at tilsynet gjøres uanmeldt. Etter KMDs vurdering gir ordlyden i plan- og bygningsloven § 29-7a tilsvarende rekkevidde som forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav e.

KMD vurderte dermed at Direktoratet for byggkvalitet har tilstrekkelig hjemmel i eksisterende sektorregelverk til å tilfredsstille kravet i forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e. KMD foreslo derfor ingen endringer i norsk lov.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet.

Departementet opprettholder i all hovedsak KMDs forslag fra høringsnotatet. Allikevel foreslår departementet at det i plan- og bygningsloven § 29-7a presiseres at tilsyn også kan gjøres uanmeldt. Departementet anser dette kun som kodifisering av allerede gjeldende rett.

Se forslag til endringer i plan- og bygningsloven § 29-7a.

6.5 Direktoratet for medisinske produkter

6.5.1 Gjeldende rett

Av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/745 om medisinsk utstyr (MDR) artikkel 93 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/746 om medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk (IVDR) artikkel 88, som er implementert i norsk rett i lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr § 1, fremgår det at tilsynsorganene skal, for å foreta kontroller av utstyrets egenskaper og ytelse med henblikk på samsvar, utføre både anmeldte og ved behov uanmeldte inspeksjoner av lokaler som tilhører markedsdeltakere, samt leverandører og/eller underleverandører, og ved behov på anlegg som tilhører yrkesbrukere. For å kunne oppfylle forpliktelser etter loven vil det imidlertid være nødvendig for Direktoratet for medisinske produkter å kunne komme på uanmeldte tilsyn. Det påpekes imidlertid at systemrevisjoner vil være planlagte tilsyn.

Tilsynsorganet kan også kreve at markedsdeltakerne framlegger den dokumentasjon og informasjonen som er nødvendig for at myndighetene skal kunne utføre sine oppgaver, og, dersom det er berettiget, stiller til rådighet nødvendige stikkprøver av utstyr eller gir tilgang til utstyr vederlagsfritt. Videre fører Direktoratet for medisinske produkter tilsyn og fatter enkeltvedtak i samsvar med lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr, jf. forskrift om medisinsk utstyr § 19.

6.5.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vurderte i høringsnotatet at tilsynshjemlene i forordning (EU) 2017/745 og forordning (EU) 2017/746 som er inkorporert i norsk rett i lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr § 1, oppfyller kravene etter markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e. HOD foreslo derfor ingen endringer i norsk rett på dette punktet. Det har ikke kommet noen høringsuttalelser.

Direktoratet for medisinske produkter har i etterkant av høringen påpekt at ordlyden i markedstilsynsforordningen artikkel 14. nr. 4 bokstav e er tydeligere når det gjelder hva tilsynsorganet skal ha adgang til enn forordningene om medisinsk utstyr og lov om medisinsk utstyr. Det foreslås derfor å tydeliggjøre/utdype det som allerede følger implisitt av forordningene av medisinsk utstyr og lov om medisinsk utstyr § 11 i samsvar med ordlyden i markedstilsynsforordningen.

Se forslag til lov om medisinsk utstyr § 11.

6.6 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Miljødirektoratet

6.6.1 Gjeldende rett

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) er tilsynsorganet etter el-tilsynsloven, brann- og eksplosjonsvernloven og produktkontrolloven. Miljødirektoratet fører tilsyn med flere EU/EØS-rettsakter etter produktkontrolloven. Miljødirektoratet har således samme myndighet og hjemmelsgrunnlag som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter denne loven.

El-tilsynsloven § 5 første ledd hjemler tilsynsorganet (DSB og DLE) uhindret adgang til anlegg og virksomhet underlagt loven til enhver tid. «Virksomhet» ble lagt til bestemmelsen ved lovendring 8. desember 2000 nr. 85 for å klargjøre at tilsynsorganet skal ha adgang til hele virksomheten. Endringen skulle sikre adgang til steder hvor det drives aktiviteter som omfattes av el-tilsynsloven, og til produkter som tilsynsorganene skal føre kontroll med, jf. Ot.prp. nr. 67 (1999–2000) punkt 5.3.1. «Virksomhet» vurderes å omfatte «transportmidler», jf. artikkel 14 nr. 4 bokstav e. Det er ikke spesifisert særskilt i bestemmelsen at tilsyn kan være uanmeldte, men det er praksis i dag. For eksempel gjennomføres deler av markedskontrollen med elektriske produkter ved uanmeldte besøk hos relevante markedsdeltakere.

Etter el-tilsynsloven § 11 tredje ledd kan tilsynsorganet kreve at markedsdeltakerne fremlegger representativ prøve av et produkt eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendig for å vurdere produktets egenskaper eller virkninger. Tilsynsorganet kan selv iverksette slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll av produkter.

Brann- og eksplosjonsvernloven § 34 første ledd gir hjemmel for tilsynsorganet til å kreve adgang til ethvert sted, enhver innretning og kjøretøy som tilsynsorganet finner nødvendig for å kunne utføre tilsyn etter loven. Loven har også en tilsvarende bestemmelse som el-tilsynsloven § 11 tredje ledd, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 35 første ledd.

Produktkontrolloven § 8 annet ledd gir tilsynsorganet rett til fri adgang til bygning, transportmiddel, lager, innretning, område mv. hvor produkter som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, befinner seg. Det er ikke spesifisert særskilt, men det er lagt til grunn at tilsynsorganet kan gjennomføre uanmeldte tilsyn i medhold av bestemmelsen. Det fremgår av § 8 tredje ledd at tilsynsorganet kan foreta nødvendig prøvetaking og kontroll med produkter. Etter loven § 5 annet ledd kan tilsynsorganet kreve at den som produserer, innfører eller omsetter produkt fremlegger representativ prøve av produktet vederlagsfritt eller sørger for eller bekoster undersøkelser som finnes nødvendig for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger.

6.6.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Justis- og beredskapsdepartementet (JD) at el-tilsynsloven §§ 5 og 11 og brann- og eksplosjonsvernloven §§ 34 og 35 gir tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre uanmeldte tilsyn, fysisk kontroll av varer og til å gi tilsynsorganet tilgang til alle lokaler, områder eller transportmidler som markedsdeltakerne bruker slik forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e krever.

JD vurderte også at nevnte bestemmelser i produktkontrolloven samlet sett oppfyller kravene i forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d). JD mente at det kan synes som artikkel 14 nr. 4 e) har et noe videre anvendelsesområde enn produktkontrolloven § 8 annet ledd ved å kreve at tilsynsorganet skal ha tilgang til alle lokaler, eiendommer eller transportmidler som benyttes i markedsdeltakerens virksomhet, ikke kun der produkter befinner seg. JD foreslo derfor å tydeliggjøre i produktkontrolloven § 8 annet ledd at tilsynsorganet også skal ha adgang til øvrige lokaler mv. som benyttes i næringsvirksomheten.

Klima- og miljødepartementet (KLD) sluttet seg i høringsnotatet til JDs vurdering.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet.

Departementet opprettholder JD og KLDs forslag fra høringsnotatet.

Se forslag til produktkontrolloven § 8 annet ledd.

6.7 Forbrukertilsynet

6.7.1 Gjeldende rett

Tilsynsorganet skal etter forbrukermerkeloven § 6 annet ledd ha adgang til ethvert sted hvor det produseres, lagres, transporteres eller omsettes varer som er merkepliktig etter forskrifter gitt i medhold av § 3 og § 3 a. Tilsynsorganet har rett til å utta prøver til undersøkelse og kan kreve de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av tilsynet.

6.7.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Barne- og familiedepartementet (BFD) vurderte i høringsnotatet at forbrukermerkeloven gir tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre inspeksjoner og undersøke varer i samsvar med kravene i forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d. Det ble vist til at forbrukermerkeloven ikke stiller krav om at inspeksjoner må varsles på forhånd, og at den gir Forbrukertilsynet adgang til å gjennomføre stedlige kontroller på ethvert sted hvor det produseres, lagres, transporteres eller omsettes varer.

Når det gjelder myndigheten etter forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav e stilte BFD spørsmål ved om denne går lenger ved å kreve tilgang til alle lokaler, eiendommer eller transportmidler som benyttes i markedsdeltakerens virksomhet eller yrke. For å tydeliggjøre at Forbrukertilsynet kan kreve tilgang til alle steder som benyttes i markedsdeltakerens virksomhet, foreslo BFD at markedsføringslovens § 34 annet ledd får anvendelse ved tilsyn med etterlevelsen av forskrifter gitt i eller i medhold av forbrukermerkeloven. BFD viste til at denne bestemmelsen gir Forbrukertilsynet og Markedsrådet hjemmel til å undersøke alle lokaler, grunn, innretninger og utstyr, herunder transportmidler som den næringsdrivende bruker i sin næringsvirksomhet. Det kan videre anmodes om bistand fra politiet til å gjennomføre kontrollen. Det ble også vist til § 34 tredje ledd som gir myndighet til å selv ta beslag i dokumenter og gjenstander.

BFD vurderte at adgangen til å gjennomføre stedlige kontroller etter markedsføringsloven § 34 annet ledd vil oppfylle kravene i artikkel 14 nr. 4 bokstav e. Markedsføringsloven oppfyller følgelig også kravene i artikkel 14 nr. 4 bokstav d om å gjennomføre inspeksjoner og undersøke varer, ifølge departementet.

Som nevnt i punkt 5.7.4. foreslår departementet en ny bestemmelse i forbrukermerkeloven som fastsetter at Forbrukertilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskrifter gitt i eller i medhold av forbrukermerkeloven, etter reglene i markedsføringsloven kapittel 7.

Det har ikke kommet noen konkrete høringsuttalelser på dette punktet. Forbrukertilsynet støtter i sin høringsuttalelse BFDs forslag om en ny bestemmelse i forbrukermerkeloven som fastsetter at Forbrukertilsynet fører tilsyn med forskrifter gitt i medhold av loven etter reglene i markedsføringsloven kapittel 7. Departementet merker seg at ingen høringsinstanser har uttalt seg kritisk til forslaget fra høringsnotatet.

Departementet opprettholder derfor BFDs forslag fra høringsnotatet.

6.8 Havindustritilsynet

6.8.1 Gjeldende rett

Som beskrevet i punkt 6.3.1. over, følger det av arbeidsmiljøloven § 18-4 første ledd første punktum at tilsynsorganet skal «til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven». § 18-4 omhandler eksplisitt Arbeidstilsynet, men gjelder også for Havindustritilsynet for sitt ansvarsområde jf. beskrivelse i punkt 5.8 over.

Arbeidsmiljøloven § 18-4 omfatter mulighet til å gjøre uanmeldte inspeksjoner for å gjennomføre fysisk kontroll av produkter, slik forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e krever. For mer omtale av hvordan § 18-4 er å forstå, vises det til omtalen i punkt 6.3.1 over.

Havindustritilsynet fører også tilsyn med nærmere angitte petroleumsanlegg på land, jf. rammeforskriften § 6 bokstav e. For slike landanlegg er blant annet brann- og eksplosjonsvernloven og el-tilsynsloven hjemmelslover for tilsynet. De vurderinger som gjør seg gjeldende for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i punkt 6.6 gjør seg derfor også for Havindustritilsynet for slike landanlegg og det henvises til omtalen der.

Havindustritilsynet fører også tilsyn tilsvarende Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) etter forskrifter under ekomloven for «anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen, anlegg og innretninger av enhver art for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs etter havenergilovas virkeområde», jf. ekomloven § 1-3 første ledd. Se nærmere omtale av Nkoms myndighet i punkt 6.13 nedenfor.

6.8.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) (nåværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet) at arbeidsmiljøloven § 18-4 vil dekke forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e, jf. punkt 6.3.2 over. Disse vurderingene gjelder også for Havindustritilsynet. ASD foreslo derfor ingen endringer i norsk rett.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet.

Departementet opprettholder ASDs forslag fra høringsnotatet.

6.9 Helsedirektoratet

6.9.1 Gjeldende rett

Etter tobakksskadeloven § 35 fjerde ledd pålegges registreringspliktige og bevillingshavere en plikt til å gi tilsynsorganene tilgang til lokaler (herunder varelager), nødvendige opplysninger, vareprøver og annen relevant bistand. I henhold til bestemmelsens femte ledd kan tilsynsorganene foreta slik granskning som den finner nødvendig, herunder kreve utlevert eller beslaglegge gjenstander og vareprøver.

6.9.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vurderte i høringsnotatet at kravene som markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e stiller, er oppfylt i gjeldende rett. Departementet viste også til at tobakksskadeloven ikke spesifiserer at kontrollene kan være uanmeldt, men at dette har vært forutsatt i praksis. HOD foreslo ingen endringer i norsk rett på dette punktet.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser.

Departementet opprettholder HODs forslag fra høringsnotatet.

6.10 Justervesenet

6.10.1 Gjeldende rett

Justervesenet har hjemmel for å føre tilsyn i lov om målenheter, måling og normaltid § 20. Etter lovens § 22 første ledd skal Justervesenet ha uhindret adgang til steder og innretninger når dette anses nødvendig for å føre tilsyn etter denne lov. Det kan videre kreves bistand fra politiet for å sikre slik adgang om nødvendig, jf. annet ledd.

I forskrift om krav til nettoinnhold i ferdigpakninger fremgår det i § 12 at Justervesenet har myndighet til å føre tilsyn med ferdigpakningene. Det fremgår av forskrift om krav til måleflasker § 3 annet ledd at Justervesenet har myndighet til å føre tilsyn med måleflasker, og at tilsynet utføres ved stikkprøver hos produsenten eller, dersom dette ikke er praktisk mulig, hos importøren eller dens representant.

6.10.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Nærings- og fiskeridepartementet at tilsynsbestemmelsen i lov om målenheter, måling og normaltid § 20 åpner for at Justervesenet i stor grad selv avgjør hvordan det føres tilsyn, ut fra hva som anses som hensiktsmessig. Departementet vurderte at lovens §§ 20 og 22 samlet sett oppfyller kravene etter forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e.

Departementet viste videre til tilsynsbestemmelsene i forskrift om krav til nettoinnhold i ferdigpakninger § 12 og forskrift om krav til måleflasker § 3, og vurderte at bestemmelsene innebærer at det ligger innenfor tilsynsorganenes handlingsrom å avgjøre hvorvidt tilsynet varsles eller ikke. Departementet viste til at bestemmelsene også gir hjemmel til å utføre fysiske kontroller, og vurderte at disse samlet sett gir tilstrekkelig hjemmel til å oppfylle kravene som stilles i forordningen i artikkel 14 nr. 4 bokstav d. Departementet vurderte videre at myndigheten etter forskrift om krav til måleflasker § 3 annet ledd omfatter i praksis alle markedsdeltakerne det vil være relevant å føre tilsyn hos i henhold til det aktuelle direktivet som forskriften gjennomfører. Departementet foreslo ingen endringer i norsk rett.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet.

Departementet opprettholder sitt forslag fra høringsnotatet.

6.11 Luftfartstilsynet

6.11.1 Gjeldende rett

Etter luftfartsloven § 7-26 tredje ledd skal foretak som mottar avgifter som betaling for flyplasstjenester og flysikringstjenester legge til rette for inspeksjoner og besiktigelser, herunder kontroller på stedet, som foretas av luftfartsmyndigheten eller et annet organ som opptrer på luftfartsmyndighetens vegne. Videre skal luftfartsmyndigheten etter bestemmelsens tredje punktum nr. 4 uten hinder av taushetsplikt ha rett til å kreve adgang til relevant eiendom, områder eller transportmidler. Bestemmelsen gjelder for tilsyn med fastsetting av avgifter. Luftfartsloven har ikke en tilsvarende bestemmelse med generelt anvendelsesområdet som tilsvarer markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e.

6.11.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet foreslo Samferdselsdepartementet (SD) å gjennomføre forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e ved å innarbeide nye hjemler i forslaget til ny § 13 a-1 i luftfartsloven. Det ble foreslått separate bestemmelser for å beholde skillet mellom bokstavene, for å være sikker på at markedstilsynsforordningen blir fullstendig gjennomført.

Når det gjelder gjennomføringen av bokstav e, foreslo SD å innlede gjennomføringsbestemmelsen i luftfartsloven med en mer generelt formulert bestemmelse. Målet var å bygge bro mellom behovet for en bestemmelse som er anvendbar innenfor hele luftfartslovens virkeområde og behovet for presis gjennomføring av forordningen. SD mente at opplistingen i bokstav e er tilpasset markedstilsyn og kan virke fremmed i en generell tilsynsbestemmelse. SD foreslo noen mindre justeringer i gjennomføringsbestemmelsen sammenlignet med forordningsteksten.

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forslaget i høringsnotatet. Departementet opprettholder derfor SDs forslag i høringsnotatet.

Se forslag til luftfartsloven ny § 13 a-1.

6.12 Mattilsynet

6.12.1 Gjeldende rett

Markedstilsynsforordningen får betydning for Mattilsynets tilsyn med gjødselvarer og plantevernmidler i henhold til matloven, og for Mattilsynets tilsyn etter kosmetikklova.

Matloven

Matloven § 23 gir hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak. Bestemmelsen gir også hjemmel til å føre fysisk tilsyn på stedet. Etter europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og forvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen) artikkel 9 nr. 4, som er gjennomført i forskrift om offentlig kontroll for å sikre etterlevelse av regelverket for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og, skal den offentlige kontrollen som hovedregel gjennomføres uten forhåndsvarsel. Et praktisk unntak fra dette er revisjoner siden virksomhetene må involveres i planleggingen av disse. Matloven § 13 gir hjemmel for at virksomheten skal gi Mattilsynet tilgang til sted eller lokale der det foregår virksomhet omfattet av loven.

Kosmetikklova

Kosmetikklova § 16 gir hjemmel til å føre tilsyn. Bestemmelsen viser til at tilsynet kan fatte nødvendige vedtak blant annet om å forby produksjon, import eller om destruksjon og stenging. Loven angir ikke konkret hvordan tilsynet skal utføres, men dette må vurderes av tilsynet ut fra hva som er nødvendig, enten det er fysiske, stedlige tilsyn eller tilsyn basert på dokumentasjon, og om det skal være varslede eller uanmeldte tilsyn. Revisjoner krever for eksempel planlegging også for virksomhetene og må derfor varsles på forhånd. Etter forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter § 1, jf. kosmetikkforordningen artikkel 22 om kontroll på markedet, skal revisjoner og vurderinger foretas minst hvert fjerde år. Kontrollene skal være hensiktsmessige og i passende omfang. Prøvetaking og analyse er regulert nærmere i forordningen artikkel 12.

Kosmetikklova § 13 gir hjemmel til at virksomhetene skal gi Mattilsynet tilgang til sted eller lokale der det foregår virksomhet omfattet av loven. Loven omfatter i henhold til § 2 alle forhold relatert til «utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, distribusjon, eksport og omsetning» av kosmetikk og kroppspleieprodukt. Videre omfatter loven «alle forhold i samband med produksjon av materiale og gjenstandar som er bestemte til å kome i kontakt med eller kan ha innverknad på produkta». All omsetning i kommersielt øyemed omfattes.

6.12.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) vurderte i høringsnotatet at eksisterende hjemler i matloven og kosmetikklova oppfyller markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d om uanmeldte inspeksjoner og e om fysiske undersøkelser av varer. Derfor foreslo HOD og LMD ingen endringer i norsk rett på dette punktet.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser.

Departementene opprettholder HOD og LMDs forslag fra høringsnotatet.

6.13 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

6.13.1 Gjeldende rett

Ekomloven § 15-1 første ledd gir Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) (etter delegasjon) hjemmel til å føre tilsyn med at krav fastsatt i eller i medhold av loven er oppfylt, herunder gjennomføre stikkprøver uten forhåndsvarsel og annen kontroll. Videre gir § 15-2 første ledd hjemmel til å kreve opplysninger fra enhver når det er nødvendig for å gjennomføre bestemmelsene i loven, vedtak i medhold av loven, eller forpliktelser som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til. I ekomloven § 15-3 første ledd fremgår det at den som er gjenstand for tilsyn har plikt til å sikre en uhindret adgang til lokaler, områder mv. og en plikt til å gjøre nødvendig dokumentasjon og informasjon tilgjengelig for tilsynsorganene. Av ekomloven § 15-3 annet ledd er det også presisert at den som er gjenstand for tilsyn har plikt til å skaffe til veie radioutstyr, terminalutstyr og annet utstyr som tilsynsorganet ber om å få utlevert eller tilsendt for nærmere kontroll. Dette gjelder selv om utstyret ikke er tilgjengelig på lager, og slik overlevering skal være vederlagsfri.

I de tilhørende utstyrsforskriftene som er gitt med hjemmel i ekomloven § 13-1 er den sistnevnte plikten også gjentatt, se for eksempel forskrift om EØS-krav til sikkerhet for utstyr til elektronisk kommunikasjon § 17 annet ledd.

6.13.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Kommunal- og distriktsdepartementet (KMD) (nåværende Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet) at bestemmelsene i ekomloven av 2003 og tilhørende forskrifter gir Nkom tilstrekkelig hjemmel til å oppfylle kravene etter markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e. KMD foreslo derfor ingen endringer i norsk rett på dette punktet.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser.

Etter departementets syn er gjeldende rett i tråd med kravene i forordningen og departementet opprettholder derfor forslaget fra høringsnotatet.

6.14 Norges vassdrags- og energidirektorat

6.14.1 Gjeldende rett

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er delegert myndighet etter produktkontrolloven i forbindelse med tilsyn av økodesignkrav hjemlet i loven § 4 a. Det vises til punkt 6.6.1 for en nærmere omtale av produktkontrolloven.

NVE fører også tilsyn med noen av bestemmelsene i forbrukermerkeloven. Det vises til punkt 6.7.1 for en nærmere omtale av forbrukermerkeloven.

6.14.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet sluttet daværende Olje- og energidepartementet (OED) (nåværende Energidepartementet) seg til Justis- og beredskapsdepartementets vurdering av at produktkontrolloven langt på vei oppfyller kravene etter markedstilsynsforordningen på dette punktet. OED sluttet seg også til at produktkontrolloven § 8 annet ledd endres, slik at tilsynsmyndighetene får tilgang til alle lokaler den næringsdrivende benytter seg av i sin virksomhet, ikke bare der produktene befinner seg.

Når det gjelder tilsyn etter forbrukermerkeloven, foreslo OED å klargjøre hjemmelsgrunnlaget ved å presisere i lovens § 6 annet ledd at tilsynsorganet skal ha tilgang til alle lokaler, arealer og transportmidler som benyttes i næringsvirksomheten, ikke bare steder der produkt befinner seg. Ut over dette vurderte OED at eksisterende regelverk gir Norges vassdrags- og energidirektoratet den myndighet som kreves etter artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet.

Departementet opprettholder OEDs forslag fra høringsnotatet.

Se forslag til forbrukermerkeloven § 6 annet ledd.

6.15 Sjøfartsdirektoratet

6.15.1 Gjeldende rett

Etter forskrift om skipsutstyr § 8 annet ledd første punktum har Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å be om tilgang til produsentens lokaler og til å be om produktprøver for kontroll. Bestemmelsen omfatter ikke andre pliktsubjekter enn produsenten.

Forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy mv. § 30 gir samme hjemmel for tilgang til markedsdeltakerens lokaler og mulighet for stikkprøver for produktkontroll.

6.15.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Nærings- og fiskeridepartementet vurderte i høringsnotatet at hjemmelsgrunnlaget i forskrift om skipsutstyr § 8 må endres slik at den også omfatter andre markedsdeltakere enn produsenten for å oppfylle kravene i markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d. Departementet foreslo derfor å endre forskriften slik. Angående forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy mv. § 30, vurderte departementet at hjemmelen er tilstrekkelig til å oppfylle kravene i artikkel 14 nr. 4 bokstav d, og foreslo ingen endringer.

Når det gjelder artikkel 14 nr. 4 bokstav e, vurderte departementet at denne bestemmelsen kan synes å gi tilsynsorganet en noe mer omfattende adgang til steder hvor det kan gjøres undersøkelser, og at en slik hjemmel til å gjøre undersøkelser ikke finnes tilsvarende verken i forskrift om skipsutstyr eller i forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy mv. Departementet viste til at sistnevnte forskrift er hjemlet i produktkontrolloven som åpner opp for at tilsynsorganet skal ha fri adgang til bygning, transportmiddel, lager, innretning, område mv., jf. § 8 annet ledd. Departementet viste til vurderingene knyttet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps tilsynsområde, se punkt 6.6 i denne proposisjonen. Der viste departementet til at produktkontrolloven 8 annet ledd foreslås utvidet, og at det derfor er tilstrekkelig å utvide forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy mv. § 30 ved å tilføye et nytt ledd som gir tilsynshjemmel som kreves i artikkel 14 nr. 4 bokstav e.

Når det gjaldt forskrift om skipsutstyr, viste departementet til at denne er hjemlet i skipssikkerhetslovens § 9, § 32 og § 45. Det ble videre vist til forslag om å fastsette en ny hjemmel i skipssikkerhetsloven, se punkt 5.15 i denne proposisjonen, hvor det foreslås at dagens forskriftsbestemmelse om markedstilsyn i forskriftens § 8 hjemles i en ny bestemmelse i skipssikkerhetsloven. Departementet foreslo en forskriftshjemmel i § 71 b annet ledd bokstav a som ville gi departementet myndighet til å gi nærmere regler om tilsyn med markedsdeltakere, herunder om uanmeldt tilsyn og adgang til lokaler, arealer eller transportmidler. I tillegg ble det foreslått å endre forskriftens § 8 ved å innta en slik tilsynshjemmel som kreves i forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet.

Departementet opprettholder sitt forslag fra høringsnotatet, med de endringer som er beskrevet i punkt 5.15. Nytt forslag til § 70 b annet ledd bokstav a tilsvarer høringens § 71 b annet ledd bokstav a. Departementet vil kort tid etter stortingsbehandling av proposisjonen fastsette disse forskriftsendringene. Det vises til at departementet vil ha hjemmel til dette i skipssikkerhetsloven § 70 b annet ledd bokstav a og produktkontrolloven § 8 annet ledd. Det tas sikte på samtidig ikrafttredelse som øvrige bestemmelser som gjennomfører markedstilsynsforordningen.

Se forslag til skipssikkerhetsloven ny § 70 b annet ledd bokstav a og produktkontrolloven § 8 annet ledd.

6.16 Statens jernbanetilsyn

6.16.1 Gjeldende rett

Etter taubaneloven § 13 første ledd første punktum, har tilsynsorganet til enhver tid uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. «Ethvert sted» vil normalt være selve taubanen, taubaneanlegget eller taubanevirksomheten, samt andre områder som kan knyttes til taubaner, jf. forarbeidene Prop. 162 L (2015–2016) punkt 15 merknad til § 13.

Taubaneregelverket har ingen uttrykkelig adgang for tilsynsorganet til å gjennomføre fysiske kontroller. En slik adgang må i så fall utledes av taubanelovens §§ 13 og 14 om Statens jernbanetilsyns adgang til virksomheten og krav om opplysninger.

6.16.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Samferdselsdepartementet (SD) at eksisterende hjemmelsgrunnlag i taubaneloven er tilstrekkelig når det gjelder adgang til uanmeldte inspeksjoner i markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav d. SD viste videre til dets forslag til presisering av taubanelovens virkeområde, se punkt 5.16 i denne proposisjonen.

SD foreslo å presisere i taubaneloven § 13 at tilsynsorganet gis myndighet til å gå inn i alle lokaler, eiendommer eller transportmidler som markedsdeltakeren benytter i sin virksomhet eller yrke for å kunne avdekke manglende samsvar med regelverket eller for å samle dokumentasjon. For øvrig foreslo SD at begrepet «taubanevirksomhet» i bestemmelsen erstattes med begrepet «virksomhet», slik at bestemmelsene om representasjon under tilsyn også omfatter tilsyn med markedsdeltakerne.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Statens jernbanetilsyn har i sin uttalelse gitt uttrykk for at de støtter endringene som er foreslått i taubaneloven.

Departementet opprettholder SDs forslag fra høringsnotatet.

Se forslag til taubaneloven § 13.

6.17 Statens vegvesen

6.17.1 Gjeldende rett

Statens vegvesen fører tilsyn med blant annet dekkmerkeforskriften som er gitt med hjemmel i forbrukermerkeloven, samt markedstilsyn på kjøretøyområdet som er hjemlet i produktkontrolloven etter delegasjonsvedtak av 17. juni 2016 nr. 700. Det vises til redegjørelsen under punkt 6.6.1 om tilsyn etter produktkontrolloven, samt punkt 6.7.1 om tilsyn etter forbrukermerkeloven.

6.17.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet foreslo Samferdselsdepartementet (SD) en generell forskriftshjemmel for markedstilsyn i vegtrafikkloven ny § 19 d for å gjennomføre markedstilsynsforordningen, se punkt 5.16.2 i denne proposisjonen.

I forslag til § 19 d annet ledd bokstav a foreslo SD en hjemmel til å gi nærmere regler om tilsyn med markedsdeltakere, herunder om uanmeldt tilsyn og om adgang til lokaler, arealer eller transportmidler.

I SDs forslag til forskrift om markedstilsyn for kjøretøy m.m. § 4 i høringsnotatet fremgikk det at Statens vegvesen som tilsynsorganet, kan anskaffe og undersøke produkter, herunder omvendt utvikling for å avdekke manglende samsvar med regelverket og for å innhente dokumentasjon til bruk i saksbehandlingen. SD foreslo at det fremgår i forskriften at slike tilsyn kan skje uanmeldt.

I forslag til forskriftens § 5 første ledd fremgikk det at markedsdeltakere skal bistå tilsynsorganet slik det er nødvendig for å gjennomføre tilsyn, herunder gi tilsynsorganet adgang til alle lokaler, eiendommer eller transportmidler som markedsdeltakeren benytter i sin virksomhet eller yrke, for å kunne avdekke manglende samsvar med regelverk.

SD mente at disse bestemmelsene vil sikre at Statens vegvesen vil ha hjemmel som oppfyller kravene i artikkel 14 nr. 4 bokstav d og e, når vegtrafikkloven § 19 d og forskriften trer i kraft.

SD foreslo videre at det for tilsyn med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametre presiseres i forbrukermerkeloven § 6 a første ledd første punktum at tilsynsorganet skal ha tilgang til alle lokaler, arealer og transportmidler som benyttes i næringsvirksomheten, ikke bare steder der produkt befinner seg. Dette fordi tilsyn med forordningen, ifølge departementet, krever det.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser.

Departementet opprettholder SDs forslag fra høringsnotatet. Departementet vil etter stortingsbehandling av proposisjonen fastsette ovennevnte forskriftsendringer, med hjemmel i ny § 19 d. Det siktes til samtidig ikrafttredelse som øvrige bestemmelser som gjennomfører markedstilsynsforordningen.

Se forslag til forbrukermerkeloven § 6 a første ledd første punktum.