8 Vareprøver

8.1 Gjeldende forordning

Etter gjeldende markedstilsynsforordning artikkel 19 nr. 1 skal tilsynsorganene i tilstrekkelig omfang utføre egnede kontroller av produkters egenskaper ved dokumentkontroll og, der det er hensiktsmessig, fysisk kontroll og laboratorieundersøkelser på grunnlag av passende stikkprøver. I den forbindelse skal de ta hensyn til gjeldende prinsipper for risikovurdering, klager og annen informasjon.

Tilsynsorganene kan videre kreve at markedsdeltakerne gjør den dokumentasjon og informasjon tilgjengelig som myndighetene anser som nødvendig for at de skal kunne utføre sin virksomhet, samt når det er nødvendig og berettiget, å få adgang til markedsdeltakernes lokaler og rett til å ta nødvendige stikkprøver av produktene.

8.2 Ny forordning

Artikkel 14 nr. 4 bokstav j i ny markedstilsynsforordning krever at tilsynsorganene gis myndighet til å kunne anskaffe vareprøver, herunder under skjult identitet, til å undersøke disse prøvene og til å ta vareprøvene fra hverandre (omvendt utvikling) med sikte på å avdekke manglende samsvar med regelverket og framskaffe dokumentasjon.

Myndigheten er nærmere omtalt i forordningens fortalepunkt 40 som lyder følgende:

«Markedstilsynsmyndighetene bør kunne kontrollere at produkter som skal gjøres tilgjengelige på markedet i Unionen, er i samsvar med Unionens harmoniseringsregelverk, og bør kunne innhente dokumentasjon på manglende samsvar. De bør derfor ha myndighet til å anskaffe produkter, og i tilfeller der dokumentasjon ikke kan framskaffes på andre måter, anskaffe produktene under skjult identitet.»

8.3 Rettslige utgangspunkter

Gjeldende forordning nevner at tilsynsorgan skal kunne «utføre egnede kontroller […] på grunnlag av passende stikkprøver», men forordningen krever ikke konkret at tilsynsorganene skal ha myndighet til å kunne anskaffe vareprøver også under skjult identitet slik som ny markedstilsynsforordning gjør. Gjeldende forordning nevner heller ikke at vareprøvene skal kunne tas fra hverandre med sikte på å avdekke manglende samsvar eller for å innhente dokumentasjon.

Myndigheten til å anskaffe vareprøver blant annet under skjult identitet etter ny markedstilsynsforordning omfatter etter departementets vurdering enhver form for ervervelse, herunder kjøp og lån. Videre forstår departementet bestemmelsen slik at tilsynsorgan skal kunne kreve en vareprøve utlevert, på tross av et eventuelt manglende samtykke. Tilsynsorgan skal kunne ta vareprøvene fra hverandre (omvendt utvikling) med sikte på å avdekke manglende samsvar eller for å innhente dokumentasjon. Gjennomgangen av gjeldende rett i de etterfølgende punkter viser at det kun er markedsføringsloven som inneholder en eksplisitt hjemmel til å anskaffe vareprøver under skjult identitet.

Departementet opprettholder sitt forslag fra høringsnotatet om at det ved gjennomføring av markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j i nasjonal rett bør gis et klart hjemmelsgrunnlag. Ingen høringsinstanser har kommentert dette i høringen. En klar hjemmel vil tydeliggjøre for tilsynsorganene at denne myndigheten finnes, samtidig som markedsdeltakerne gjøres oppmerksomme på virkemiddelet. Anskaffelse av vareprøver, også under skjult identitet, er et viktig virkemiddel for tilsynsorganene og kan være helt sentralt for å få nødvendig tilgang på de varer som undersøkes. Departementet foreslår en hjemmel som gir adgang til å erverve og undersøke vareprøver, også under skjult identitet, og at det i bestemmelsen inntas en henvisning til markedstilsynsforordningen art. 14 nr. 4 bokstav j. Etter departementets oppfatning er det ikke nødvendig å ta inn en eksplisitt omtale av adgangen til «omvendt utvikling» i selve lovteksten, men at det i stedet presiseres i merknadene til lovbestemmelsen. Det følger av markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j at undersøkelse av varer inkluderer adgangen til omvendt utvikling, og det er derfor ikke nødvendig å presisere dette også eksplisitt i loven. I tillegg vurderer departementet at ordlyden «undersøke», som inntas i lovteksten, inkluderer muligheten til å ta en vare fra hverandre/foreta omvendt utvikling. Det er videre ikke ønskelig å benytte begrepet i lovteksten av den grunn at det er et lite intuitivt begrep og et fremmedord.

Departementet anførte i høringsnotatet at god forvaltningsskikk innebærer at et tilsynsorgan i utgangspunktet bør opptre i eget navn når det innhentes vareprøver. Dette ble blant annet begrunnet med at undersøkelsen kan medføre følbare konsekvenser for markedsdeltakeren. Samtidig anførte departementet at det kan være unntak fra dette utgangspunktet der det gjør seg gjeldende «særlige hensyn». Det vises til omtalen i høringsnotatet punkt 8.6.3.1.

Klima- og miljødepartementet er inne på dette i sitt høringsinnspill. Instansen anfører at:

«Vi er ikke enig i at det verken av god forvaltningsskikk eller av markedstilsynsforordningen kan utledes at anskaffelse av vareprøver under skjult identitet kun kan skje der det foreligger særlige hensyn. Bruken av begrepet «særlige hensyn» i høringsnotatet kan forstås som om det er tale om noe ekstraordinært, men for eksempel er det for Miljødirektoratet det å handle under skjult identitet en ordinær del av tilsynsoppgaven og dette bidrar til effektivt tilsyn og avdekking av flere avvik. Dersom man stilte vilkår om «særlige hensyn» i disse tilfellene ville det innebære en innskjerping av dagens tilsynspraksis. Etter departementets vurdering er det uheldig om omtalen av bestemmelsen gir inntrykk av at adgangen til å anskaffe varer under skjult identitet er et unntak der det foreligger særlige hensyn. Lovbestemmelsene som er foreslått inneholder ikke noe slikt vilkår, og det er viktig at omtalen av bestemmelsen i kommende lovproposisjon med merknader til bestemmelsene ikke gir inntrykk av at det er strammere rammer for anvendelsen av bestemmelsen enn det som er ment.»

Departementet er enig i innspillet fra Klima- og miljødepartementet om at det ikke skal oppstilles et tilleggsvilkår om «særlige hensyn» ved nasjonal gjennomføring av markedstilsynsforordningen. Det vises også til at forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j ikke innehar et slikt vilkår. For å sikre en god og riktig gjennomføring av forordningen i norsk rett er det derfor essensielt at man ikke stiller opp flere eller ulike vilkår for myndighetene enn det forordningen gjør. Dette vil slik departementet ser det, kunne føre til at forordningens krav ikke oppfylles ved gjennomføringen i norsk rett. Departementet går derfor bort fra sitt forslag i høringsnotatet om at det må foreligge «særlige hensyn» for at tilsynsorganet skal kunne innhente vareprøver under skjult identitet.

8.4 Arbeidstilsynet

8.4.1 Gjeldende rett

For kjemikalier og biologisk materiale følger det uttrykkelig av arbeidsmiljøloven § 18-6 fjerde ledd at Arbeidstilsynet kan kreve at en produsent eller importør foretar undersøkelser eller «leverer prøve» til undersøkelse for å få fastslått kjemikalets eller materialets farlighetsgrad. Arbeidsmiljøloven har ikke tilsvarende bestemmelser for andre produktkategorier og heller ikke regler om å adgang til å innhente vareprøve under skjult identitet.

8.4.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått å ta inn en uttrykkelig hjemmel i arbeidsmiljøloven § 18-6 sjette ledd om at Arbeidstilsynet skal kunne «erverve produktprøve i markedet, eventuelt under skjult identitet, for å kontrollere at prøven tilfredsstiller lovens krav og for å innhente dokumentasjon».

8.4.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidstilsynet uttaler seg om dette i høringsrunden. Arbeidstilsynet anfører:

«Grunnet manglende hjemmelsgrunnlag foreslås tilsyn under skjult identitet og omvendt utvikling inntatt som nytt sjette ledd i arbeidsmiljøloven § 18-6, mens adgangen til fjerning av nettinnhold mv. foreslås gjennomført som en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven, § 18-6 a. Vi imøteser endringsforslagene da disse vil kunne gi flere muligheter for tilsyn enn etter gjeldende regelverk. Det påpekes imidlertid at det i høringsnotatets i behandlingen av tilsyn med skjult identitet og omvendt utvikling benytter begrepet «vareprøver», mens lovforslaget viser til «produktprøve». I ny § 18-6 benyttes begrepet «produkt». Vi gjør oppmerksom på at valgt ordlyd kan medføre en utilsiktet innskrenking da stoffer og stoffblandinger kan anses å falle utenfor.».

8.4.4 Departementets vurdering

Departementet merker seg høringsinnspillet fra Arbeidstilsynet, og noterer seg at tilsynsorganet imøteser endringsforslagene og mener de vil styrke tilsynsverktøyene ytterligere. Departementet har videre merket seg, og følger opp Arbeidstilsynets innspill om å benytte begrepet «vareprøve» i lovteksten, fremfor «produktprøve» som i høringsnotatet. For øvrig opprettholder departementet høringsforslaget, herunder at det hjemles en adgang til å erverve og undersøke vareprøver, også under skjult identitet med en henvisning til bestemmelsen i forordningen, se punkt 8.3.

Se forslag til arbeidsmiljøloven § 18-5 a.

8.5 Direktoratet for byggkvalitet

8.5.1 Gjeldende rett

Verken plan- og bygningsloven, byggevareforskriften eller forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser mv. har uttrykkelig hjemmel til å anskaffe vareprøver. Det er heller ikke hjemmel til å anskaffe vareprøver med skjult identitet.

Det følger av plan- og bygningsloven § 29-7a fjerde ledd at «[t]ilsynsmyndigheten skal gis tilgang til produkt, rom, areal eller annet område som er nødvendig for å kunne føre tilsynet». Bestemmelsen hjemler tilsynsorganets rett til å undersøke om de egenskapene produsenten har oppgitt stemmer overens med produktets faktiske egenskaper, noe som gjøres for eksempel ved hjelp av laboratorietester.

8.5.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) (nåværende Kommunal- og distriktsdepartementet) at relevant sektorregelverk ikke har uttrykkelig hjemmel for Direktoratet for byggkvalitet til å anskaffe vareprøver, og heller ikke til å anskaffe vareprøver med skjult identitet for å foreta omvendt utvikling, det vil si å ta et ferdig produkt og plukke dette fra hverandre for å analysere det, og kartlegge hvordan det fungerer. KMD antok likevel at ordlyden i plan- og bygningslovens § 29-7a fjerde ledd «tilgang til produkt […]» tilsvarer tilsynsorganenes tilgang til «vareprøver». KMD la derfor til grunn at «tilgang til produkt» tilsvarer «myndighet til å anskaffe vareprøver». KMD foreslo i høringsnotatet å gjennomføre markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j i byggevareforskriften § 22 annet ledd samt forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser mv. § 29 annet ledd.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet.

Departementet har etter høringen vurdert at det er mer hensiktsmessig at adgangen til å anskaffe og undersøke vareprøver, også under skjult identitet, for å foreta omvendt utvikling, fremgår av lov i stedet for forskrift. For å unngå tvil om tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag foreslår derfor departementet å ta inn en uttrykkelig bestemmelse i plan- og bygningsloven § 29-7a som hjemler adgang til å erverve og undersøke vareprøver, også under skjult identitet, med en henvisning til bestemmelsen i forordningen, se punkt 8.3.

Se forslag til plan- og bygningsloven § 29-7a.

8.6 Direktoratet for medisinske produkter

8.6.1 Gjeldende rett

Verken lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr som gjennomfører forordningene (EU) 2017/745 og (EU) 2017/746, eller forskrift om medisinsk utstyr, inneholder bestemmelser som hjemler innkjøp av utstyr under skjult identitet eller såkalt «mystery shopping». Det finnes heller ingen klar hjemmel for at vareprøvene som er innhentet eller anskaffet gjennom skjult identitet skal kunne tas fra hverandre (omvendt utvikling) med sikte på å avdekke manglende samsvar eller for å innhente bevis.

8.6.2 Forslag i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at lov 7. mai 2020 nr. 37 (lov om medisinsk utstyr) samt tilhørende forskrifter verken har hjemler til å anskaffe vareprøver under skjult identitet eller omvendt utvikling, og at dette dermed ikke oppfyller kravene etter markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. HOD foreslo derfor å gi tilsynsorgan hjemmel til å kjøpe utstyr, om nødvendig med skjult identitet, for å avdekke brudd på lov om medisinsk utstyr, og for å innhente dokumentasjon til bruk i saksbehandlingen. Videre foreslo HOD at tilsynsorganet helt eller delvis kan kreve tilbake kjøpesummen eller kreve betalingskrav ettergitt, i den grad dette ikke fører til en uforholdsmessig ulempe for markedsdeltakeren.

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om dette. Departementet opprettholder HODs forslag fra høringsnotatet når det gjelder at det gis hjemmel til å kjøpe utstyr, om nødvendig med skjult identitet. Departementet foreslår at hjemmel til å erverve og undersøke vareprøver, også under skjult identitet, fremgår av loven sammen med en henvisning til artikkel 14 nr. 4 bokstav j, se punkt 8.3.

Departementet opprettholder imidlertid ikke HODs forslag fra høringsnotatet om at tilsynsorganet ved testkjøp generelt kan helt eller delvis kreve tilbake kjøpesummen i den grad dette ikke fører til en uforholdsmessig ulempe for markedsdeltakeren. Departementet viser til redegjørelsen i punkt 12.6, der departementet konkluderer med at forordningen artikkel 15 ikke gir en slik generell adgang til å kreve dekning av kostnader i alle tilfeller, også hvor det ikke konkluderes med manglende samsvar med regelverket. Departementet foreslår at Direktoratet for medisinske produkter kan kreve dekning av kostnader ved testkjøp i tråd med artikkel 15 nr. 2 jf. nr. 1 der varen viser seg å ikke være i samsvar med produktregelverket. Se punkt 12.6 for en nærmere omtale.

Se forslag til lov om medisinsk utstyr § 11 nytt syvende ledd.

8.7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Miljødirektoratet

8.7.1 Gjeldende rett

Brann- og eksplosjonsvernloven §§ 34 første ledd og 35 første ledd, el-tilsynsloven §§ 5 første ledd og 11 tredje ledd samt produktkontrolloven §§ 5 første og annet ledd og 8 annet og tredje ledd gir hjemmel til å innhente vareprøver og til å gjennomføre nødvendige undersøkelser av et produkt. Regelverket setter for øvrig ingen begrensning for hva slags type undersøkelser tilsynsorganet kan gjennomføre så lenge det er «nødvendig for gjennomføring av gjøremål etter loven», jf. § 5.

Miljødirektoratet fører tilsyn med flere EU/EØS-rettsakter etter produktkontrolloven.

8.7.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet anførte Justis- og beredskapsdepartementet (JD) at de tolker ovennevnte bestemmelser i brann- og eksplosjonsloven, el-tilsynsloven og produktkontrolloven slik at disse gir tilsynsorganet hjemmel til å gjennomføre såkalt omvendt utvikling av produkter. Videre vurderte JD at regelverket også kan tolkes til å gi hjemmel til å anskaffe vareprøver under skjult identitet. Samtidig viste JD til at anskaffelse av vareprøver under skjult identitet er en undersøkelsesaktivitet som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, etter dagens praksis, normalt ikke utfører. JD konkluderte med og foreslo at tilsynsorganets adgang til å anskaffe vareprøver under skjult identitet i brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven og produktkontrolloven bør presiseres. JD foreslo derfor endringer i brann- og eksplosjonsvernloven § 35, el-tilsynsloven § 11 og produktkontrolloven § 8. Klima- og miljødepartementet (KLD) viste til de samme vurderingene når det gjelder Miljødirektoratet som har myndighet og hjemmelsgrunnlag som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

8.7.3 Høringsinstansenes syn

I høringen har Klima- og miljødepartementet uttalt seg om de foreslåtte endringene i produktkontrolloven § 8. Instansen uttaler at «[d]et er foreslått at hjemmelen til å anskaffe varer under skjult identitet presiseres i produktkontrolloven § 8, selv om vår vurdering er at bestemmelsen allerede i dag har slik hjemmel.»

8.7.4 Departementets vurdering

Departementet merker seg at ingen av høringsinstanser hadde innvendinger mot JD og KLDs forslag. Samtidig merker departementet seg KLDs innspill i høringen om at produktkontrolloven etter deres vurdering allerede i dag har hjemmel til å anskaffe varer under skjult identitet. Departementet mener at klarhetshensyn tilsier at det bør presiseres i loven. En forordningsnær gjennomføring av forordningen taler også for dette. Departementet opprettholder derfor JD og KLDs forslag fra høringsnotatet.

Se forslag til endringer i brann- og eksplosjonsvernloven § 35, el-tilsynsloven § 11 og produktkontrolloven § 8.

8.8 Forbrukertilsynet

8.8.1 Gjeldende rett

Etter forbrukermerkeloven § 6 annet ledd har tilsynsorganet rett til å utta prøver til undersøkelse. Det er ikke nærmere angitt hva slags typer undersøkelser som skal kunne gjennomføres.

Forbrukertilsynet har en uttrykkelig hjemmel til å gjennomføre testkjøp med skjult identitet i markedsføringsloven § 34 femte ledd. Etter bestemmelsen kan Forbrukertilsynet kjøpe varer og tjenester, om nødvendig med skjult identitet, for å avdekke brudd på bestemmelser som Forbrukertilsynet fører tilsyn med, og for å innhente dokumentasjon til bruk i Forbrukertilsynets saksbehandling. Med skjult identitet forstås en annen identitet enn Forbrukertilsynets, men det trenger ikke være en falsk identitet, jf. Prop. 8 LS (2019–2020) punkt 9.3.4. Et eksempel er når en ansatt bestiller en vare i eget navn til egen adresse.

8.8.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Barne- og familiedepartementet (BFD) at bestemmelsen i forbrukermerkeloven § 6 annet ledd som gir tilsynsorganet myndighet til å utta prøver, kan tolkes slik at den også hjemler omvendt utvikling. BFD vurderte videre at bestemmelsen i markedsføringsloven § 34 femte ledd som gir Forbrukertilsynet myndighet til å gjennomføre testkjøp med skjult identitet også hjemler at tilsynet kan inspisere, demontere og teste varene som bestilles via testkjøp. Samlet sett vurderte BFD i høringsnotatet at markedsføringsloven § 34 femte ledd oppfyller kravene i forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Her ble det vist til at det foreslås en ny bestemmelse i forbrukermerkeloven som fastsetter at Forbrukertilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskrifter gitt i medhold av forbrukermerkeloven etter reglene i markedsføringsloven kapittel 7. For en omtale av dette forslaget, se punkt 5.7.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder BFDs forslag fra høringsnotatet.

8.9 Havindustritilsynet

8.9.1 Gjeldende rett

På tilsvarende måte som Arbeidstilsynet, jf. punkt 8.4.1 over, kan Havindustritilsynet kreve at produsent eller importør foretar undersøkelser eller «leverer prøve» til undersøkelse for å få fastslått kjemikalets eller materialets farlighetsgrad, jf. arbeidsmiljøloven § 18-6 fjerde ledd.

Havindustritilsynet fører også tilsyn med nærmere angitte petroleumsanlegg på land, jf. rammeforskriften § 6 bokstav e. For slike landanlegg er blant annet brann- og eksplosjonsvernloven og el-tilsynsloven hjemmelslover for tilsynet. De vurderinger som gjør seg gjeldende for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i punkt 8.7 gjør seg derfor også for Havindustritilsynet for slike landanlegg og det henvises til omtalen der.

Havindustritilsynet fører i tillegg også tilsyn tilsvarende Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) etter forskrifter under ekomloven for «anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen, anlegg og innretninger av enhver art for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs etter havenergilovas virkeområde», jf. ekomloven § 1-3 første ledd. Se nærmere omtale av Nkoms myndighet i punkt. 8.14 nedenfor.

8.9.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet hadde daværende Olje- og energidepartementet (OED) (nåværende Energidepartementet) tilsvarende vurderinger som daværende Arbeids- og sosialdepartementet (nåværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet), som er omtalt i punkt 8.4.2 over, for daværende Petroleumstilsynet (nåværende Havindustritilsynet). Det vises derfor til omtalen der.

8.9.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidstilsynet hadde en uttalelse i høringsrunden som departementet også anser som relevant for Havindustritilsynet. Denne er gjengitt i punkt 8.4.3 over, og det vises til omtalen der.

8.9.4 Departementets vurdering

Departementet har merket seg innspillet til Arbeidstilsynet, og har hensyntatt dette, jf. omtalen i punkt 8.4.4 over og det vises til omtalen der. Ut over dette opprettholder departementet Olje- og energidepartementets forslag fra høringsnotatet.

Se forslag til arbeidsmiljøloven § 18-5 a.

8.10 Helsedirektoratet

8.10.1 Gjeldende rett

Tilsynsorganet kan i henhold til tobakksskadeloven § 35 innhente vareprøver, jf. omtale under punkt 6.9 over. Tobakksskadeloven har imidlertid ingen bestemmelse som gir tilsynsorganet hjemmel til å kjøpe varer, om nødvendig med skjult identitet, for å avdekke brudd på bestemmelser i tobakksskadeloven. Det er heller ingen eksplisitt hjemmel for at vareprøvene skal kunne tas fra hverandre (omvendt utvikling) med sikte på å avdekke manglende samsvar eller for å innhente dokumentasjon.

8.10.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at gjeldende bestemmelser i tobakksskadeloven ikke oppfyller krav i markedstilsynsforordningen på dette punktet. HOD viste til at tilsynsorganet har hjemmel til å innhente vareprøver, men at det mangler en hjemmel til å anskaffe disse under skjult identitet. Derfor foreslo HOD å gi tilsynsorganet hjemmel til å kjøpe tobakksvarer, om nødvendig med skjult identitet, og myndighet til å undersøke varen. Dette for å avdekke brudd på tobakksskadeloven, og for å innhente dokumentasjon til bruk i saksbehandlingen. I lovforslaget i høringsnotatet ble det derimot ikke foreslått en hjemmel til å kjøpe tobakkssurrogater under skjult identitet.

I tillegg foreslo HOD at tilsynsorganet helt eller delvis kan kreve tilbake kjøpesummen eller kreve betalingskrav ettergitt, i den grad dette ikke fører til en uforholdsmessig ulempe for den næringsdrivende.

Daværende Legemiddelverket (nåværende Direktoratet for medisinske produkter) uttaler i sitt høringssvar at det er hensiktsmessig at hjemmelen til å kjøpe vareprøver under skjult identitet også omfatter «tobakksurrogater», som blant annet omfatter e-sigaretter.

Departementet er enig i innspillet til Legemiddelverket og foreslår derfor at bestemmelsen utvides til også å gjelde tobakksurrogater. Det vises i denne forbindelse til at tobakksdirektiv 2014/40/EU også regulerer e-sigaretter og urtebaserte røykeprodukter, som faller innunder definisjonen av tobakkssurrogater. Departementet viser videre til at direktivet også regulerer tobakksutstyr, slik at også dette bør fremgå av bestemmelsen. For øvrig opprettholder departementet i all hovedsak HODs forslag fra høringsnotatet. Departementet opprettholder HODs forslag fra høringsnotatet når det gjelder at det gis hjemmel til å kjøpe produkter, om nødvendig med skjult identitet. Departementet foreslår at hjemmel til å erverve og undersøke vareprøver, også under skjult identitet, fremgår av loven, sammen med en henvisning til artikkel 14 nr. 4 bokstav j, se punkt 8.3.

Departementet opprettholder imidlertid ikke HODs forslag fra høringsnotatet om at tilsynsorganet ved testkjøp generelt kan helt eller delvis kreve tilbake kjøpesummen i den grad dette ikke fører til en uforholdsmessig ulempe for markedsdeltakeren. Departementet viser til redegjørelsen i punkt 12.6, der departementet konkluderer med at forordningen artikkel 15 ikke gir en slik generell adgang til å kreve dekning av kostnader i alle tilfeller, også hvor det ikke konkluderes med manglende samsvar med regelverket. Departementet foreslår at Helsedirektoratet kan kreve dekning av kostnader ved testkjøp i tråd med artikkel 15 nr. 2 jf. nr. 1 der varen viser seg å ikke være i samsvar med produktregelverket. Se punkt 12.6 for en nærmere omtale.

Se forslag til endringer i tobakksskadeloven § 35 sjette ledd.

8.11 Justervesenet

8.11.1 Gjeldende rett

Lov om målenheter, måling og normaltid § 20 gir Justervesenet hjemmel til å føre tilsyn, uten at det legges begrensninger på hvordan og i hvilket omfang tilsynet skal gjøres. Dette omfatter alle EU/EØS-rettsaktene som Justervesenet fører tilsyn med.

8.11.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet anførte Nærings- og fiskeridepartementet at bestemmelsen i lov om målenheter, måling og normaltid § 20 som gir Justervesenet hjemmel til å føre tilsyn kan tolkes slik at den gir myndighet til å skaffe vareprøver for å kontrollere og vurdere om disse tilfredsstiller gjeldende regelverket, herunder «omvendt utvikling». Departementet viste samtidig til at det fremstår noe usikkert i hvilken grad Justervesenet har adgang til å føre tilsyn under skjult identitet. Derfor foreslo departementet å ta inn en ny bestemmelse i lov om målenheter, måling og normaltid som gir Justervesenet myndighet til å anskaffe vareprøver under skjult identitet.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder sitt forslag fra høringsnotatet.

Se forslag til lov om målenheter, måling og normaltid ny § 25 a.

8.12 Luftfartstilsynet

8.12.1 Gjeldende rett

Luftfartsloven har ingen bestemmelser som gir tilsynsorganet hjemmel til å anskaffe vareprøver, herunder under skjult identitet, til å undersøke disse prøvene og til å foreta omvendt utvikling.

8.12.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Samferdselsdepartementet vurderte i høringsnotatet at luftfartsloven ikke har en lignende bestemmelse som markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. Departementet foreslo derfor å innføre en ny bestemmelse som gir tilsvarende hjemmel i luftfartsloven. Departementet vurderte plasseringen og foreslo en ny bestemmelse i lovens ny § 13 a-1a. Dette begrunnet departementet med at siden hjemmelen handler om å avdekke ulovlig virksomhet, og dermed om å skaffe til veie bevis vil den systematisk sett høre mest naturlig hjemme mellom § 13 a-1 og § 13 a-2 i gjeldende lov.

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om departementets forslag i Samferdselsdepartementets høring som opprettholdes.

Se forsalg til luftfartsloven § 13 a-1a.

8.13 Mattilsynet

8.13.1 Gjeldende rett

Markedstilsynsforordningen får betydning for Mattilsynets tilsyn med gjødselvarer og plantevernmidler i henhold til matloven, og for Mattilsynets tilsyn etter kosmetikklova.

Matloven

Matloven § 23 gir Mattilsynet vid hjemmel når det gjelder hvordan tilsyn skal gjennomføres og hvilke nødvendige vedtak som kan fattes for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven. § 23 gjelder for alle produkter omfattet av matloven. Det følger av bestemmelsen at Mattilsynet kan treffe «nødvendige vedtak».

Det fremgår ikke eksplisitt av matloven § 23 at Mattilsynet kan innhente vareprøver under skjult identitet. Bestemmelsen gir eksempler på hvilke enkeltvedtak det kan være aktuelt å treffe, men opplistingen er ifølge forarbeidene ikke uttømmende (Ot.prp. nr. 100 (2002–2003) s. 158). Det gjelder imidlertid et generelt vilkår i bestemmelsen om at tiltaket må være «nødvendig». Ifølge forarbeidene skal begrepet «nødvendig» også omfatte vedtak basert på føre-var betraktninger. Av hensyn til føre-var betraktninger kan det være nødvendig å gjøre anonyme bestillinger for å få riktig informasjon om produkter som ellers ikke ville vært tilgjengelige for tilsyn. Slike bestillinger kan dermed være en forutsetning for å kunne gjennomføre kontroll og ha mulighet til å sette inn tiltak etter lovens formål dersom et produkt som er omfattet av matloven ikke er i tråd med kravene. Mattilsynet gjør slike bestillinger allerede i dag med hjemmel i § 23, men dette har først og fremst vært gjort for andre produkter omfattet av matloven enn gjødselvarer og plantevernmidler.

Etter matloven §§ 13 og 14 kan Mattilsynet foreta nødvendige undersøkelser, inkludert ta analyser eller kreve å få resultater av gjennomførte analyser. Gjødselvarer, næringsmidler eller fôrvarer kan ikke bokstavelig talt «tas fra hverandre», men undersøkelser kan for eksempel gjøres ved laboratorieanalyser. Regelverket setter ingen begrensning for hva slags type undersøkelser som kan gjennomføres.

Kontrollforordningen på matområdet åpner også for at tilsynsorganene kan gjøre anonyme bestillinger (Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler m.m). I forordningens fortale punkt nr. 49 står det at «Med henblikk på gjennomføring av offentlig kontroll av handel som finner sted via internett eller andre former for fjernsalg, bør de vedkommende myndighetene kunne skaffe seg prøver gjennom anonyme bestillinger («mystery shopping») som deretter kan analyseres, undersøkes eller brukes til verifisering av overholdelse.»

Myndighet til å gjøre «mystery shopping» er ikke nevnt spesifikt i en bestemmelse i kontrollforordningen, men anses å være omfattet av den myndighet som tilsynsorganet har for å kunne gjennomføre nødvendig og effektiv kontroll, jf. også de alminnelige reglene om offentlig kontroll som fremgår i artikkel 9. Kontrollforordningen med underliggende regelverk er gjennomført i matloven og underliggende forskrifter. Ettersom det ble vurdert at matloven allerede hadde tilsvarende hjemmel for å gjøre anonyme kjøp på nett ble det ikke gjort noen endring i loven når kontrollforordningen ble gjennomført i norsk rett.

Kontrollforordningens virkeområde omfatter ikke gjødselvarer (forordning (EU) 2019/1009) eller CLP (forordning (EU) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av farlige kjemikalier).

Kosmetikklova

I kosmetikklova § 16 er Mattilsynet gitt hjemmel til å føre tilsyn og fatte de vedtak Mattilsynet vurderer at er nødvendige i det konkrete tilfellet. I lovbestemmelsen er det gitt konkrete eksempler på type vedtak uten at opplistingen er uttømmende. Det fremgår ikke eksplisitt av kosmetikklova § 16 at Mattilsynet kan innhente vareprøver under skjult identitet. I forarbeidene Ot.prp. nr. 93 (2004–2005) merknader til § 16 side 63 vises det til at føre-var betraktninger er relevante når det gjelder tolkningen av nødvendige vedtak. Det kan for eksempel være nødvendig å gjøre anonyme bestillinger for å få riktig informasjon om kosmetiske produkter og andre produkter omfattet av loven. Ved anonyme bestillinger gis Mattilsynet mulighet til å verifisere innholdet i produktet slik det presenteres for forbrukeren.

Etter kosmetikklova §§ 13 og 14 kan Mattilsynet foreta nødvendige undersøkelser, inkludert ta analyser eller kreve å få resultater av gjennomførte analyser. Måten tilsynet finner ut hva produktet inneholder innebærer å foreta analyser på egnede laboratorier. Loven setter ingen begrensning når det gjelder hva slags type undersøkelser som kan gjennomføres utover at de må være «nødvendige».

8.13.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Landbruks- og matdepartementet (LMD) at eksisterende hjemler i matloven er tilstrekkelig til å oppfylle krav i markedstilsynsforordningen til å anskaffe vareprøver, også under skjult identitet, selv om dette ikke eksplisitt fremgår i hjemlenes ordlyd. Likevel foreslo LMD å tydeliggjøre i matloven at Mattilsynet har anledning til å anskaffe produkter under skjult identitet. Dette ble begrunnet med klarhetshensyn, og for å sikre forutberegnelighet. I tillegg vil en mer eksplisitt hjemmel ifølge departementet kunne være en bedre lovteknisk løsning samt at det vil være en fordel at hjemmelen er noenlunde lik med tilsvarende hjemler på de andre sektorområdene. LMD understrekte at man anser en ny eksplisitt hjemmel kun som en lovteknisk justering, siden man vurderer at dagens matlov allerede har hjemmel for å gjøre anonyme kjøp for alle lovens produktkategorier. LMD viste i denne sammenhengen også til at de fleste produktkategoriene under matloven er underlagt kontrollregimet i kontrollforordningen (EU) 2017/625 som også åpner for at tilsynsorganene skal kunne anskaffe vareprøver under skjult identitet.

LMD vurderte at det er hensiktsmessig å innføre en eksplisitt hjemmel for å gjøre anonyme kjøp i § 23 første ledd første punktum i matloven for å tydeliggjøre det som allerede anses som gjeldende rett. Hjemmelen gjøres gjeldende for alle produkter under matloven selv om gjennomføringen av krav i markedstilsynsforordningen til hjemmel etter artikkel 14 nr. 4 bokstav j kun gjelder for gjødselvarer og deler av tilsynet med plantevernmidler (CLP).

Når det gjelder kosmetikklova, la Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i høringsnotatet til grunn at kosmetikklova, herunder § 16 jf. §§ 13 og 14, allerede i dag åpner for å anskaffe produkter under skjult identitet, og til å undersøke varene som angitt i artikkel 14 nr. 4 bokstav j, selv om dette ikke eksplisitt fremgår av bestemmelsenes ordlyd. Likevel foreslo departementet å tydeliggjøre at Mattilsynet har anledning til å anskaffe produkter under skjult identitet. Dette ble begrunnet med klarhetshensyn, og for å sikre forutberegnelighet. Samtidig understrekte HOD at en ny eksplisitt hjemmel kun anses som en lovteknisk justering. HOD foreslo en endring av kosmetikklova § 16 første ledd andre punktum for å tydeliggjøre at Mattilsynet har adgang til å foreta anonyme kjøp ved tilsyn etter loven. Endringen ble foreslått for hele lovens virkeområde i henhold til kosmetikklova § 2, og vil dermed omfatte kosmetikk og kroppspleieprodukter til mennesker og dyr, legemiddelnære kroppspleieprodukter, tatoveringsprodukter og injiseringsprodukter som definert i loven.

Kun Mattilsynet er inne på dette i sitt høringssvar. Høringsinstansen viser til at HOD foreslår å lovfeste retten til å innhente vareprøver under skjult identitet. Det vises videre til at dette er et forhold Mattilsynet allerede har vurdert å ha hjemmel til etter matloven § 23. Mattilsynet støtter samtidig forslaget til lovendringen av klarhetshensyn, og for å sikre forutberegnelighet.

Ingen andre høringsinstanser har uttalt seg om dette. Departementet opprettholder derfor i all hovedsak LMD og HODs forslag fra høringsnotatet.

Se forslag til matloven § 23 første ledd første punktum og kosmetikklova § 16 første ledd annet punktum.

8.14 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

8.14.1 Gjeldende rett

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har hjemmel i ekomloven § 15-3 annet ledd til å kreve produkter til test fra markedsdeltakerne. Nkom har imidlertid ikke hjemmel til å gjøre dette under skjult identitet.

Det fremgår av ekomloven § 15-1 første ledd at Nkom skal føre tilsyn med at krav fastsatt i eller i medhold av loven er oppfylt. Videre fremgår det av § 15-1 første ledd annet punktum at Nkom kan nytte bistand fra andre ved utførelsen av tilsynet, og ta stikkprøver og foreta målinger og annen kontroll uten forhåndsvarsel. Bestemmelsen gir hjemmel til å sette i gang undersøkelser og avdekke eventuelt manglende samsvar med regelverket (tilsyn).

I tillegg sier § 15-3 annet ledd at den som er gjenstand for tilsyn plikter å skaffe til veie utstyr som Nkom ber om å få utlevert eller tilsendt for nærmere kontroll, selv om utstyret ikke er tilgjengelig på lager. Utstyret skal overleveres til Nkom vederlagsfritt. Denne plikten er også presisert i de ulike utstyrsforskriftene som er hjemlet i ekomloven, nærmere bestemt forskrift om EØS-krav til radioutstyr § 33 annet ledd, forskrift om EØS-krav til (EMC) for utstyr til elektronisk kommunikasjon § 24 annet ledd, forskrift om EØS-krav til sikkerhet for utstyr til elektronisk kommunikasjon § 17 annet ledd samt forskrift om EØS-krav til maritimt radioutstyr § 12 annet ledd.

8.14.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) (nåværende Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet) at ekomloven og tilhørende forskrifter oppfylte markedstilsynsforordningens krav på dette punktet, med unntak av muligheten til å anskaffe vareprøver under skjult identitet. KMD foreslo derfor at det skulle tas inn en egen bestemmelse i ekomloven som gir Nkom hjemmel til å anskaffe utstyr under skjult identitet. I tillegg ble det foreslått å presisere at det er tillatt med såkalt omvendt utvikling.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder derfor sitt forslag fra høringsnotatet. Departementet foreslår at hjemmel til å erverve og undersøke vareprøver, også under skjult identitet, fremgår av loven. Etter departementets oppfatning er det som nevnt i punkt 8.3, ikke nødvendig å ta inn en eksplisitt omtale av adgangen til omvendt utvikling i selve lovteksten, men at det i stedet presiseres i merknadene til lovbestemmelsen, se punkt 16.18.

Se forslag til ekomloven § 15-3 nytt tredje ledd.

8.15 Norges vassdrags- og energidirektorat

8.15.1 Gjeldende rett

Norges vassdrags- og energidirektoratets (NVE) fører tilsyn etter produktkontrolloven. Det vises til omtalen av produktkontrolloven under punkt 8.7.1.

Når det gjelder tilsyn med energimerking av produkter, gir forbrukermerkeloven § 6 annet ledd tilsynsorganet myndighet til å ta ut prøver til undersøkelse ved stedlig kontroll. Etter lovens § 6 fjerde ledd kan Kongen gi forskrifter om at prøver til undersøkelse skal stilles til rådighet og hvis nødvendig avstås vederlagsfritt. Etter energimerkeforskriften for produkter § 23 annet ledd nr. 2 kan NVE treffe vedtak om å vederlagsfritt avstå prøver på eller fra energirelaterte produkter.

NVE har adgang til å skaffe produktprøver også ved ordinære innkjøp, og kan kontrollere produkt ved omvendt utvikling, uten at dette følger av særskilt lovhjemmel.

8.15.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Olje- og energidepartementet (OED) (nåværende Energidepartementet) at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har adgang til å anskaffe produktprøver også ved ordinære innkjøp. OED anførte at det fremstår som usikkert i gjeldende rett hvorvidt tilsynsorganet må tilkjennegi seg selv. Derfor mente OED at det med fordel kan klargjøres at NVE har hjemmel til å gjøre innkjøp under skjult identitet. OED foreslo å lovfeste i forbrukermerkeloven ny § 6 a annet ledd at NVE kan anskaffe varer, om nødvendig med skjult identitet, for å avdekke brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, og for å innhente bevis til bruk i saksbehandlingen.

OED vurderte videre i høringsnotatet at det ikke er noen begrensning når det gjelder hva slags type undersøkelser tilsynsorganet kan gjennomføre. OED la derfor til grunn at dette også omfatter såkalt omvendt utvikling.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet.

Departementet opprettholder derfor OEDs forslag fra høringsnotatet. Det vises også til omtalen i punkt 8.7.4 der det foreslås en endring i produktkontrolloven § 8 som presiserer tilsynsorganets adgang til å anskaffe produkt under skjult identitet ved utførelse av tilsyn med krav gitt i eller medhold av loven.

Se forslag til forbrukermerkeloven ny § 6 a annet ledd.

8.16 Sjøfartsdirektoratet

8.16.1 Gjeldende rett

Det legges til grunn at Sjøfartsdirektoratet i kraft av å være tilsynsorgan har anledning til å gjennomføre undersøkelser, herunder foreta tekniske undersøkelser som omvendt utvikling. Videre har både forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy mv. § 30 annet ledd og forskrift om skipsutstyr § 8 annet ledd hjemmel for å kontrollere prøver for å undersøke hvorvidt produktet er i samsvar med regelverket og for sikring av bevis.

Overnevnte tilsynsbestemmelser hjemler ikke uttrykkelig at vareprøver kan anskaffes under skjult identitet.

8.16.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Nærings- og fiskeridepartementet at Sjøfartsdirektoratet har anledning til å gjennomføre undersøkelser, herunder omvendt utvikling, i kraft av å være tilsynsorgan, og med grunnlag i hjemlene i forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy mv. og forskrift om skipsutstyr om produktprøver/stikkprøver.

Med henvisning til vurderingene i punkt 8.3 (rettslige utgangspunkter) om behovet for en tydelig hjemmel som oppfyller markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j, ble det i høringsnotatet foreslått å innføre et nytt ledd i forskrift om skipsutstyr § 8 og i forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy mv. § 30, slik at det fremgår uttrykkelig at produkter som omfattes av forskriftene kan anskaffes og undersøkes, og at dette kan gjøres med skjult identitet. Departementet vurderte at disse bestemmelsene sammenholdt med forslagene om innføring av en fullmaktsbestemmelse i skipssikkerhetsloven § 71 b annet ledd bokstav a og endringer i produktkontrolloven § 8, se punkt 8.7.4 i proposisjonen, vil oppfylle kravene i markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder sitt forslag fra høringsnotatet, med de endringer som er beskrevet under punkt 5.15. Ny § 70 b annet ledd bokstav a tilsvarer høringens § 71 b annet ledd bokstav a. Departementet vil etter stortingsbehandlingen av proposisjonen fastsette endringene i overnevnte forskrifter. Det vises til at departementet vil ha hjemmel til dette i skipssikkerhetsloven § 70 b annet ledd bokstav a og produktkontrolloven § 8 fjerde ledd. Det tas sikte på samtidig ikrafttredelse som øvrige bestemmelser som gjennomfører markedstilsynsforordningen.

Se forslag til skipssikkerhetsloven ny § 70 b annet ledd bokstav a og produktkontrolloven § 8 fjerde ledd.

8.17 Statens jernbanetilsyn

8.17.1 Gjeldende rett

Taubaneloven inneholder ingen bestemmelser som hjemler at tilsynsorganet kan anskaffe vareprøver, herunder under skjult identitet. Det er heller ingen særegen hjemmel for at vareprøvene skal kunne tas fra hverandre (omvendt utvikling) med sikte på å avdekke manglende samsvar eller for å innhente dokumentasjon.

8.17.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet foreslo Samferdselsdepartementet (SD) at det tas inn en ny § 21 annet ledd i taubaneloven som hjemler at Statens jernbanetilsyn kan anskaffe sikkerhetskomponenter og delsystemer, om nødvendig med skjult identitet, for å avdekke brudd på bestemmelser i forordning (EU) 2016/424 jf. taubaneforskriften § 4 annet ledd, og for å innhente dokumentasjon til bruk i saksbehandlingen. Vareprøvene skal, ifølge SDs forslag, kunne tas fra hverandre med sikte på å avdekke manglende samsvar eller for å innhente dokumentasjon (omvendt utvikling).

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg konkret om dette. Statens jernbanetilsyn har i sitt høringssvar uttrykt generelt støtte for endringene som er foreslått i taubaneloven.

Departementet opprettholder derfor SDs forslag fra høringsnotatet. Departementet har allikevel gjort noen lovtekniske endringer som ikke er av materiell natur etter høringen og endret plassering av bestemmelsen til ny § 16 a annet ledd.

Se forslag til taubaneloven ny § 16 a annet ledd.

8.18 Statens vegvesen

8.18.1 Gjeldende rett

Statens vegvesen fører tilsyn med forbrukermerkeloven og produktkontrolloven.

Etter forbrukermerkeloven § 6 annet ledd har tilsynsorganet rett til å utta prøver til undersøkelse. Det er ikke nærmere angitt hva slags typer undersøkelser som skal kunne gjennomføres. Det vises ellers til omtalen av forbrukermerkeloven i punkt 8.15.1

For tilsyn etter produktkontrolloven vises det til punkt 8.7.1.

8.18.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Samferdselsdepartementet (SD) at det er behov for flere endringer i sektorregelverket for å oppfylle kravene etter markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav j. SD foreslo en hjemmel i vegtrafikkloven § 19 d annet ledd bokstav a for SD til å gi nærmere regler om tilsyn, og at det presiseres at det blant annet kan gis regler om anskaffelse av vareprøver, også under skjult identitet. Dessuten foreslo SD å fastsette i forskrift om markedstilsyn for kjøretøy m.m. § 4 første og annet ledd at Statens vegvesen som tilsynsorgan kan anskaffe og undersøke produkter, herunder ta produktene fra hverandre (omvendt utvikling), for å avdekke manglende samsvar med regelverket og for å innhente dokumentasjon til bruk i saksbehandlingen. Det ble forslått presisert at slike tilsyn kan skje uanmeldt og under skjult identitet, og at bestemmelsen omfatter produkter som både kan bestilles (nett-, telefon- eller kataloghandel), så vel som produkter som befinner seg på fysisk utsalgssted.

Det har ikke kommet høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder SDs forslag fra høringsnotatet. Det er imidlertid gjort noen lovtekniske endringer i etterkant av høringsnotatet. Departementet vil etter Stortingsbehandlingen av lovproposisjonen fastsette endringene i overnevnte forskrift. Forskriftshjemmelen til å fastsette forskriftsendringene vil – etter at lovproposisjonen er vedtatt av Stortinget og lovendringen er satt i kraft – ligge hos SD.

Se forslag til vegtrafikkloven ny § 19 d tredje ledd bokstav a.