Forordning (EU) 2019/515 om gjensidig godkjenning av varer, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIX nr. 3u, gjelder som lov. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementet kan gi forskrift for å gjennomføre rettsakter om utfyllende regler som vedtas med hjemmel i artikkel 11 nr. 2 i forordning (EU) 2019/515 og innlemmes i EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 765/2008 om fastsetting av krav til akkreditering, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIX nr. 3b, gjelder som lov. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av forordning (EU) 2019/1020.

Forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktsamsvar (markedstilsynsforordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIX nr. 3v, gjelder som lov. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Tolletaten er myndighet etter markedstilsynsforordningen artikkel 25 nr. 1.

Kongen kan gi forskrift for å gjennomføre rettsakter som vedtas med hjemmel i markedstilsynsforordningen og innlemmes i EØS-avtalen.

Kongen kan gi forskrift om at tilsynsmyndighetene som fører kontroll med produkter som faller inn under markedstilsynsforordningen, jf. § 4, kan kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Krav etter forskrift gitt i medhold av første punktum utgjør tvangsgrunnlag for utlegg.

Tilsynsmyndigheter for produkter som faller inn under markedstilsynsforordningen, jf. § 4, skal ilegge tvangsmulkt i tilfeller hvor en autorisert representant ikke overholder kravene i forordningen artikkel 5 nr. 2 annet punktum.

Tilsynsmyndigheter for produkter som faller inn under markedstilsynsforordningen artikkel 4 nr. 5, jf. § 4, skal ilegge tvangsmulkt i tilfeller hvor en markedsdeltaker ikke overholder kravene i forordningen artikkel 4 nr. 3 bokstav a og b eller artikkel 4 nr. 4.

Departementet kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, om tvangsmulktens størrelse, varighet, fastsettelse og gjennomføring, herunder bestemmelser om inndriving, betaling og klagebehandling.

Tilsynsmyndigheter for produkter som faller inn under markedstilsynsforordningen, jf. § 4, kan ilegge den autoriserte representanten som forsettlig eller uaktsomt overtrer forordningen artikkel 5 nr. 2 første punktum overtredelsesgebyr.

Tilsynsmyndigheter for produkter som faller inn under markedstilsynsforordningen artikkel 4 nr. 5, jf. § 4, kan ilegge markedsdeltakeren som forsettlig eller uaktsomt overtrer forordningen artikkel 4 nr. 3 bokstav c og artikkel 4 nr. 4 overtredelsesgebyr.

Departementet skal gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr samt øvre rammer for overtredelsesgebyret etter første og annet ledd.

§ 6 nye fjerde til syvende ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan pålegge fjerning av innhold fra et nettbasert grensesnitt som viser til produkter som utgjør en risiko, eller som ikke er i overenstemmelse med regler fastsatt i eller i medhold av denne loven, eller kreve at sluttbrukere skal se en tydelig advarsel når de får tilgang til et nettbasert grensesnitt.

Dersom pålegg etter første ledd ikke etterkommes og det foreligger en alvorlig risiko, kan retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten pålegge at leverandør av informasjonssamfunnstjenester begrenser tilgangen til det nettbaserte grensesnittet, herunder ved å anmode en relevant tredjepart om å gjennomføre slike tiltak.

Før tilsynsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2, jf. EØS-vareloven § 4.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for pålegg etter femte ledd.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan kreve at den som tilbyr, omsetter, tilvirker, innfører eller markedsfører produkt, fremlegger representativ prøve av produktet eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendig for å vurdere produktets egenskaper eller virkninger. Tilsynsmyndigheten kan selv iverksette slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll av produkter, herunder erverve og undersøke vareprøver under skjult identitet. Kostnadene bæres av vedkommende tilvirker eller importør, med mindre departementet bestemmer at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.

§ 11 nytt fjerde ledd skal lyde:

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan tilsynsmyndigheten kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15.

§ 11 nytt femte ledd skal lyde:

Krav på refusjon av kostnader etter denne paragrafen er tvangsgrunnlag for utlegg.

Statens vegvesen skal føre tilsyn med at den som produserer, innfører, omsetter eller på annen måte behandler produkt eller tjeneste som omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet, oppfyller kravene som stilles til produktet eller tjenesten.

Statens vegvesen kan fastsette løpende eller engangs tvangsmulkt til den som unnlater å oppfylle en plikt fastsatt i et enkeltvedtak innen en fastsatt frist. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastsettelse, gjennomføring og tidsrom tvangsmulkten skal gjelde for.

Departementet kan videre gi forskrift om:

• a. tilsyn som nevnt i første ledd, herunder krav til tilsynsmyndigheten og tilsynspersonell, regler om uanmeldt tilsyn, ervervelse og undersøkelse av vareprøver, også under skjult identitet, og om adgang til lokaler, arealer eller transportmidler

• b. plikt til å bistå tilsynsmyndigheten, herunder fremlegge relevant informasjon

• c. pålegg om tiltak og retting, forbud eller begrensninger i tilgjengeliggjøringen av et produkt eller en tjeneste på markedet, tilbakekalling eller tilbaketrekking av produkt

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan Statens vegvesen kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av tilsynsmyndigheten selv.

Før tilsynsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

§ 35 sjette ledd skal lyde:

For tobakksvarer, tobakkssurrogater og tobakksutstyr som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan tilsynsmyndigheten åpent eller under skjult identitet erverve og undersøke vareprøver i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4. For tilsyn med slike produkter kan tilsynsmyndigheten kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Kravet etter annet punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd.

§ 36 d annet ledd skal lyde:

For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra Helsedirektoratet gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av Helsedirektoratet selv. Før tilsynsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2. Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første punktum.

Tilsynsmyndigheten kan treffe enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 3, 3 a, 3 b, 4, 4 a , 5, 6 a, 6 b, 8 og 12 a.

Ved overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av loven, eller når det foreligger en risiko for at produkt medfører virkning som nevnt i § 1, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om å fjerne innhold om eller som viser til produktet fra et nettbasert grensesnitt, eller å sette inn en tydelig advarsel om produktet til brukerne av det nettbaserte grensesnittet.

Dersom pålegg etter første ledd ikke etterkommes og det foreligger en alvorlig risiko for virkning som nevnt i § 1, kan retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten pålegge en leverandør av informasjonssamfunnstjenester å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt.

Før tilsynsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller gir pålegg selv, skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2, jf. EØS-vareloven § 4.

Markedsføringsloven §§ 43 a til § 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter annet.

§ 8 annet ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten skal ha fri adgang til bygning, transportmiddel, lager, innretning, område m.v. hvor produkt som kan medføre virkning som nevnt i § 1, befinner seg, eller som benyttes i næringsvirksomheten, eller hvor forbrukertjeneste som kan medføre helseskade, tilbys.

§ 8 nytt fjerde ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan erverve og undersøke produkter, herunder under skjult identitet, for å avdekke brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller for å vurdere produktets egenskaper eller virkninger.

Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og nytt sjette ledd.

Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven, blir overholdt.

For bestemmelser gitt i eller i medhold av loven som Kongen etter første ledd bestemmer at Forbrukertilsynet fører tilsyn med, gjelder § 7 første ledd og § 11, samt reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, og § 42 første ledd annet punktum tilsvarende.

Tilsyn med frivillig miljømerking av varer og tjenester skal skje i tråd med forordning (EF) nr. 66/2010, jf. § 9.

Vedkommende departement kan fastsette instruks for tilsynsvirksomheten og for den praktiske gjennomføring en.

Der Kongen etter § 6 første ledd bestemmer at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen er tilsynsmyndighet, skal tilsynsmyndighetene ha adgang til ethvert sted hvor det produseres, lagres, transporteres eller omsettes varer som er merkepliktig etter forskrifter gitt i medhold av §§ 3 og 3 a, samt øvrige lokaler, arealer og transportmidler som benyttes i næringsvirksomheten. Tilsynsmyndighetene har rett til å utta prøver til undersøkelse og kan kreve de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av tilsynet.

Der Kongen etter § 6 første ledd bestemmer at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen er tilsynsmyndighet, kan tilsynsmyndigheten erverve og undersøke vareprøver, herunder under skjult identitet, i tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav j i markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4.

Kongen kan gi forskrift om at vareprøver skal stilles til rådighet for undersøkelse og avstås vederlagsfritt til tilsynsmyndigheten. Kongen kan gi forskrift om at leverandør, forhandler eller importør kan pålegges å betale utgiftene til undersøkelse dersom produkter viser seg å være feilmerket. For tilsyn med varer som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan Kongen gi forskrift om tilsynsmyndighetenes adgang til å kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Krav etter forskrift gitt i medhold av første, annet eller tredje punktum utgjør tvangsgrunnlag for utlegg.

Der Kongen etter § 6 første ledd bestemmer at Forbrukertilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat eller Statens vegvesen er tilsynsmyndighet, kan tilsynsmyndigheten i de tilfeller hvor bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven er overtrådt, pålegg e retting av forholdet innen en gitt frist. Hvis forholdet ikke rettes innen fristen, kan tilsynsmyndighetene forby eller begrense tilgjengeliggjøringen av produktet, eller pålegge at produktet skal trekkes tilbake fra markedet eller tilbakekalles.

Der Kongen etter § 6 første ledd bestemmer at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen er tilsynsmyndighet, kan tilsynsmyndigheten for å sikre at påbud om retting overholdes , fastsette en tvangsmulkt som den vedtaket retter seg mot skal betale dersom retting ikke skjer innen fristen. Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller et engangsbeløp.

Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan gi forskrift om tvangsmulktens størrelse, varighet, fastsettelse og gjennomføring, herunder bestemmelser om inndriving, betaling og klagebehandling.

§ 9 første ledd skal lyde:

Forordning (EF) nr. 66/2010 om EU-miljømerking, som inntatt i EØS-avtalens vedlegg XX nr. 2 a, gjelder som lov. Forordningen gjelder med de tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med de endringene som følger av forordning (EU) nr. 782/2013 og forordning (EU) 1941/2017.

For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av tilsynsmyndigheten selv.

Før tilsynsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

Nåværende §§ 11 og 12 blir § 12 og ny § 13.

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan luftfartsmyndigheten kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15.

Departementet, luftfartsmyndigheten eller andre som utfører oppgaver på deres vegne, kan pålegge følgende personer å gi opplysninger som er nødvendige for utføringen av deres oppgaver etter denne loven, eller etter forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av loven:

• 1. eier eller bruker av luftfartøy,

• 2. innehaver av, eller personer som utfører tjeneste eller arbeid for

  • a. foretak som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet som nevnt i kapittel VIII,

  • b. foretak som eier eller driver godkjent landingsplass eller annet luftfartsanlegg,

  • c. foretak som leverer andre tjenester på lufthavner enn de som er nevnt i bokstav b, eller andre foretak som bruker lufthavner,

  • d. foretak som er godkjent etter § 4-10,

  • e. andre foretak som driver med godkjenning etter denne lov eller forskrift gitt med hjemmel i den,

• 3. personer som har relevante opplysninger om overtredelse av regler gitt i medhold av § 10-42 første ledd i et EØS-land, og

• 4. markedsdeltakere i tråd med regler om markedstilsyn og produktsamsvar.

Retten til å kreve opplysninger etter første ledd omfatter blant annet følgende opplysningstyper:

• 1. opplysninger om omsetningskjeder, distribusjonsnett, antall produkter på markedet og om andre modeller av produkt som har de samme tekniske egenskapene som det aktuelle produktet, dersom dette er relevant for samsvar med gjeldende krav.

• 2. opplysninger som er nødvendige for å kunne bringe på det rene hvem som eier et nettsted.

Opplysninger omfattet av første og annet ledd kan kreves blant annet på følgende måter når det er relevant:

• 1. som dokumenter, tekniske spesifikasjoner, data eller opplysninger om samsvar og tekniske forhold ved produkter, integrert programvare, organisasjoner, drift, innretning, anlegg, personer og kvalifikasjoner. Forutsetningen er at opplysningene gjør det mulig å vurdere samsvar med harmoniseringsregelverk som er innlemmet i EØS-avtalen, og er uavhengig av opplysningenes form, format, lagringsmedium og lagringssted.

• 2. ved å gjennomføre uanmeldt stedlig tilsyn og fysisk kontroll av produkter, anlegg og innretninger.

• 3. ved å kreve adgang til lokaler, anlegg, grunn eller transportmidler som benyttes til virksomhet omfattet av loven. Herunder kan det kreves adgang til handels-, forretnings-, håndverks- og yrkesvirksomhet.

Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikt etter første ledd, herunder at opplysningene skal gis til utenlandsk eller internasjonal myndighet eller organisasjon dersom dette er forenlig med § 13 a-2.

Luftfartsmyndigheten har i tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav j i markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, myndighet til å erverve og undersøke vareprøver, også under skjult identitet.

Nytt § 13 a-3 annet ledd skal lyde:

I vedtak etter første ledd kan luftfartsmyndigheten pålegge den som krav etter loven retter seg mot, å treffe hensiktsmessige tiltak for å bringe manglende samsvar med regelverket til opphør eller å fjerne en risiko. Dersom den pålegget er rettet mot unnlater å treffe slike tiltak, eller dersom det manglende samsvaret med regelverket fortsetter eller risikoen består, kan luftfartsmyndigheten fastsette hensiktsmessige tiltak, inkludert å forby eller begrense tilgjengeliggjøringen av et produkt og å kreve at det trekkes eller kalles tilbake fra et marked, eller at det ikke lenger brukes.

Nåværende § 13 a-3 annet ledd blir nytt tredje ledd.

Ny § 13 a-3 a skal lyde:

For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra luftfartsmyndigheten gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av luftfartsmyndigheten selv.

Før luftfartsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal den foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

§ 13 a-8 første ledd skal lyde:

Gebyrer som fastsettes etter § 3-1 annet ledd, avgifter etter § 7-26, gebyr etter § 13-8, endelig vedtak om tvangsmulkt etter § 13 a-4 eller overtredelsesgebyr etter § 13 a-5 og økonomiske reaksjoner etter § 13 a-6 er tvangsgrunnlag for utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav e. Det samme gjelder refusjonsbeløp som staten har krav på etter denne loven.

§ 35 første ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan kreve at den som eier, tilvirker, innfører eller markedsfører et produkt skal fremlegge en representativ prøve av produktet eller iverksette de undersøkelser som finnes nødvendige for å vurdere produktets egenskaper, virkninger eller egnethet. Tilsvarende gjelder når det er nødvendig for å avgjøre om et produkt faller inn under loven. Tilsynsmyndigheten kan selv sette i verk slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll av produktet, herunder erverve og undersøke vareprøver under skjult identitet.

§ 35 tredje ledd skal lyde:

Kostnadene bæres av den som kravet om undersøkelser, prøvetaking og kontroll er rettet mot. Departementet kan likevel bestemme at kostnadene skal fordeles på flere eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere, eller at de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.

§ 35 nytt fjerde ledd skal lyde:

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan tilsynsmyndigheten kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15.

§ 35 nytt femte ledd skal lyde:

Krav på refusjon av kostnader etter denne paragrafen er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 38 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom et produkt kan medføre en uakseptabel risiko for brann, eksplosjon eller annen ulykke eller ikke tilfredsstiller kravene fastsatt i eller i medhold av § 26, kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om å tilbakekalle produktet fra brukere eller distributører.

Tilsynsmyndigheten kan pålegge fjerning av innhold som viser til produkter som utgjør en risiko eller som ikke er i overenstemmelse med regler fastsatt i eller i medhold av denne loven fra et nettbasert grensesnitt, eller kreve at sluttbrukere skal se en tydelig advarsel når de får tilgang til et nettbasert grensesnitt.

Dersom pålegg etter første ledd ikke etterkommes og det foreligger en alvorlig risiko, kan retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten pålegge at leverandør av informasjonssamfunnstjenester begrenser tilgangen til det nettbaserte grensesnittet, herunder ved å anmode en relevant tredjepart om å gjennomføre slike tiltak.

Før tilsynsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2, jf. EØS-vareloven § 4.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter annet ledd.

§ 23 første ledd første punktum skal lyde:

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder å forby import, eksport og omsetning, å erverve og undersøke varer åpent eller under skjult identitet, eller å pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling.

§ 23 nytt fjerde ledd skal lyde:

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan Kongen gi forskrift om tilsynsmyndighetenes adgang til å kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Krav etter forskrift gitt i medhold av første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av tilsynsmyndigheten selv.

Før tilsynsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

§ 18-3 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan Arbeidstilsynet kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15.

§ 18-3 annet ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slike gebyrer og sektoravgift.

§ 18-3 nytt tredje ledd skal lyde:

Krav etter første ledd og forskrift gitt i medhold av andre ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Arbeidstilsynet har, i tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav j i markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, myndighet til å erverve og undersøke vareprøver, herunder under skjult identitet.

§ 18-6 første ledd skal lyde:

(1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2, § 2 A-6, kapittel 3 til kapittel 11, samt § 14-1 b andre ledd, §§ 14-5 til 14-8, § 14-12 første, andre, femte og sjette ledd, § 14-12 a første ledd, § 14-12 b første ledd, § 14-13 a, § 14-14 a, § 14-15 andre og sjette ledd og §§ 15-2, 15-15, § 18-4, 18-5, § 18-5 a og 18-8. Dette gjelder likevel ikke § 10-2 andre til fjerde ledd, § 10-6 tiende ledd og § 14-6 tredje og fjerde ledd.

§ 18-6 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Arbeidstilsynet kan gi pålegg om at en markedsdeltaker skal treffe hensiktsmessige tiltak for å bringe manglende samsvar med regelverket til opphør eller fjerne en risiko, i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav g, jf. EØS-vareloven § 4.

§ 18-6 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Dersom markedsdeltakeren unnlater å treffe hensiktsmessige korrigerende tiltak, eller dersom manglende samsvar med regelverket fortsetter eller risikoen består, kan Arbeidstilsynet treffe egnede tiltak i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav h, jf. EØS-vareloven § 4. Det kan blant annet kreves at:

• a. levering eller markedsføring stanses,

• b. produkter tilbaketrekkes eller tilbakekalles.

Nåværende sjette til åttende ledd blir nye syvende til niende ledd.

(1) For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra Arbeidstilsynet gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av Arbeidstilsynet selv.

(2) Før Arbeidstilsynet fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal Arbeidstilsynet foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2.

(3) Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

§ 16 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Tilsynsorganet kan erverve og undersøkje produkt åpent eller under skjult identitet.

§ 16 nytt femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at tilsynsorganet kan krevje tilbake kostnader til tilsyn med produkt som fell inn under marknadstilsynsforordninga jf. EØS-vareloven § 4, i tråd med artikkel 15 i forordninga. Krav etter forskrift gitt i medhald av første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

Nåværende femte og sjette ledd blir sjette og nytt syvende ledd.

For produkt omfatta av marknadstilsynsforordninga, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter krav frå tilsynsorganet gi pålegg om fjerning av nettinnhald, merking med åtvaring eller avgrensing av tilgang i tråd med forordninga artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot marknadsdeltakaren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan tilsynsmyndigheita gi sjølv.

Før tilsynsorganet legg fram krav om pålegg for retten eller legg fram krav sjølv, skal tilsynsorganet føreta ei vurdering i tråd med marknadstilsynsforordninga artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjeld tilsvarande for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra Justervesenet gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. bokstav k punkt i kan gis av tilsynsmyndigheten selv.

Før Justervesenet fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal Justervesenet foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan tilsynsmyndigheten kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 2 annet ledd bokstav c og ny bokstav d skal lyde:

• c. skip som nevnt i første ledd andre punktum hvor noen har sitt arbeid om bord,

• d. skipsutstyr som gjøres tilgjengelig på markedet for plassering om bord på EØS-skip.

§ 29-7a fjerde og nytt femte ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten skal gis tilgang til produkt, rom, areal eller annet område som er nødvendig for å kunne føre tilsynet. Tilsyn kan varsles på forhånd eller skje uanmeldt. Enhver plikter etter krav fra tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger som er nødvendige for tilsynsmyndighetens gjennomføring av oppgaver etter denne bestemmelsen. Offentlige myndigheter plikter, uten hinder av taushetsplikt, å gi den bistand og de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven blir fulgt. Tilsynsmyndigheten kan selv iverksette undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll av produkter, herunder erverve vareprøver under skjult identitet, i tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav j i markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4.

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan tilsynsmyndigheten kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av tilsynsmyndigheten selv.

Før tilsynsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

§ 43 a annet ledd første punktum skal lyde:

Begjæring om midlertidig forføyning settes frem skriftlig for Oslo tingrett.

§ 2 første ledd skal lyde:

Loven gjelder for taubaner og all aktivitet knyttet til taubanevirksomhet, herunder tilgjengeliggjøring av delsystemer og sikkerhetskomponenter for taubaneanlegg.

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven, inkludert lokaler, eiendommer eller transportmidler som en markedsdeltaker benytter i sin virksomhet eller sitt yrke. En representant for virksomheten har rett til, og kan pålegges, å være til stede under tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan likevel bestemme at representanter for virksomheten ikke skal være til stede ved intervjuer av arbeidstakere hvis tilstedeværelsen ikke kan skje uten vesentlig ulempe, eller hvis formålet med tilsynet kan settes i fare.

Enhver som er underlagt tilsyn, skaletter pålegg fra tilsynsmyndigheten,  og uten hinder av taushetsplikt, legge frem opplysninger som tilsynsmyndigheten mener er nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

Dersom det foreligger risiko for at et delsystem eller en sikkerhetskomponent ikke oppfyller kravene gitt i eller i medhold av loven eller ikke har nødvendig merking, kan tilsynsmyndigheten pålegge den som tilgjengeliggjør eller bringer i omsetning delsystemet eller sikkerhetskomponenten, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk, tilbaketrekking fra markedet eller tilbakekalling fra sluttbruker.

Tilsynsmyndigheten har i tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav j i markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, myndighet til å erverve og undersøke vareprøver, herunder under skjult identitet.

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan departementet gi forskrift om at Statens jernbanetilsyn kan kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Krav etter forskrift gitt i medhold av første punktum utgjør tvangsgrunnlag for utlegg.

For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av tilsynsmyndigheten selv.

Før tilsynsmyndigheten fremmer pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

§ 24 annet ledd skal lyde:

Departementet kan kreve gebyr som skal dekke kostnader knyttet til godkjenning av virksomheter etter § 4 annet ledd bokstav d og godkjenning eller sertifisering av personell etter § 4 annet ledd bokstav e.

§ 11 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Med sikte på å avdekke manglende samsvar med lovens krav og fremskaffe dokumentasjon skal tilsynsmyndigheten ha adgang til lokaler, grunn eller transportmidler som den aktuelle markedsaktøren benytter for formål knyttet til sin virksomhet.

§ 11 nye sjette og syvende ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten har i tråd med artikkel 14 nr. 4 bokstav j i markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, myndighet til å erverve og undersøke utstyrs- og vareprøver, herunder under skjult identitet.

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan tilsynsmyndigheten kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15. Kravet etter første punktum er tvangsgrunnlag for utlegg.

Nåværende sjette og syvende ledd blir åttende og niende ledd.

For produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra tilsynsmyndigheten gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av tilsynsmyndigheten selv.

Før tilsynsmyndigheten fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal tilsynsmyndigheten foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.

§ 15-3 nye tredje til femte ledd skal lyde:

For utstyr som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan departementet også erverve utstyrseksemplarer under skjult identitet.

For tilsyn med produkter som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan departementet gi forskrift om at tilsynsmyndigheten kan kreve tilbake kostnader ved tilsynet i tråd med forordningen artikkel 15.

Krav etter forskrift gitt i medhold av fjerde ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

For utstyr som omfattes av markedstilsynsforordningen, jf. EØS-vareloven § 4, kan retten etter begjæring fra departementet gi pålegg om fjerning av nettinnhold, advarselsmerking eller tilgangsbegrensning i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i eller punkt ii og artikkel 16 nr. 1. Pålegg mot markedsdeltakeren etter artikkel 14 nr. 4 bokstav k punkt i kan gis av departementet selv.

Før departementet fremmer begjæring om pålegg for retten eller ilegger pålegg selv, skal departementet foreta en vurdering i tråd med markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 2.

Markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c gjelder tilsvarende for behandling av pålegg etter første ledd første punktum.