7 Undersøkelser

7.1 Gjeldende forordning

Etter gjeldende markedstilsynsforordning artikkel 19 nr. 1 skal markedstilsynsorganene i tilstrekkelig omfang utføre egnede kontroller av produkters egenskaper ved dokumentkontroll og, der det er hensiktsmessig, fysisk kontroll og laboratorieundersøkelser på grunnlag av passende stikkprøver. I den forbindelse skal de ta hensyn til gjeldende prinsipper for risikovurdering, klager og annen informasjon. Videre kan markedstilsynsorganene kreve at markedsdeltakerne gjør den dokumentasjonen og informasjonen tilgjengelig som myndighetene anser som nødvendig for at de skal kunne utføre sin virksomhet, samt, når det er nødvendig og berettiget, å få adgang til markedsdeltakernes lokaler og rett til å ta nødvendige stikkprøver av produktene.

7.2 Ny forordning

Etter artikkel 14 nr. 4 bokstav f skal de nasjonale tilsynsorganene gis myndighet til selv å kunne ta initiativ til å igangsette undersøkelser, med henblikk på å avdekke og avslutte regelbrudd. Det samme fremgår også av forordningens fortale punkt 36. Myndigheten til å utføre undersøkelser er nærmere utdypet i artikkel 11 nr. 3.

7.3 Departementets forståelse av myndigheten

Undersøkelseskompetanse i bokstav f kan synes å gli noe over i de øvrige bokstavene. Etter departementets forståelse ligger det som et premiss at en undersøkelse er igangsatt der hvor øvrige bokstaver i artikkel 14 anvendes. Myndighet til å pålegge tiltak for å bringe brudd til opphør er nedfelt i bokstav g. Etter departementets vurdering ligger altså den selvstendige betydningen av bokstav f i at tilsynsorganet selvstendig skal kunne utøve sin myndighet. De skal således ikke være avhengig av anmodninger fra andre aktører.

7.4 Arbeidstilsynet

7.4.1 Gjeldende rett

At Arbeidstilsynet etter eget initiativ kan igangsette undersøkelser følger implisitt av arbeidsmiljøloven § 18-1, hvor etaten gis myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsene i og i medhold av arbeidsmiljøloven. Lovens kapittel 18 hjemler en rekke virkemidler som Arbeidstilsynet kan benytte for å avdekke manglende samsvar med regelverket og bringe dette til opphør.

7.4.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) (nåværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet) at arbeidsmiljølovens tilsynsbestemmelser i arbeidsmiljøloven kapittel 18 hjemler Arbeidstilsynets myndighet til å igangsette undersøkelser på eget initiativ, og at dette er i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav f.

ASD foreslo ingen endringer i arbeidsmiljøloven.

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om dette. Departementet opprettholder ASDs forslag fra høringsnotatet.

7.5 Direktoratet for byggkvalitet

7.5.1 Gjeldende rett

Etter plan- og bygningsloven §§ 29-7 og 29-7a har tilsynsorganet hjemmel til å føre tilsyn med produkter, herunder heiser og sikkerhetskomponenter til heiser. Bestemmelsene er nærmere presisert i byggevareforskriften §§ 21 og 22, samt forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser mv. §§ 28 og 29. Plan- og bygningsloven § 29-7a første ledd annet punktum lyder: «[t]ilsynsmyndigheten avgjør hvilke saker og hvilke områder det skal føre tilsyn med».

Bestemmelsene i byggevareforskriften og forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser mv. legger ingen begrensninger for tilsynsorganets mulighet til å sette i gang tilsyn på eget initiativ.

7.5.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Vurderingen til daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) (nåværende Kommunal- og distriktsdepartementet) var at plan- og bygningsloven samt tilhørende forskrifter oppfyller krav i markedstilsynsforordningen til å iverksette undersøkelser på eget initiativ.

KMD foreslo derfor ingen endringer i norsk rett på dette punktet.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser knyttet til dette. Departementet opprettholder derfor KMDs forslag fra høringsnotatet.

7.6 Direktoratet for medisinske produkter

7.6.1 Gjeldende rett

Av lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr § 11 første ledd fremgår det at departementet fastsetter hvem som er kompetent myndighet etter forordning (EU) 2017/745 om medisinsk utstyr artikkel 101 og forordning (EU) 2017/746 om medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk artikkel 96. Tilsynsorganet etter lov om medisinsk utstyr § 11 fører tilsyn med etterlevelsen av de kravene som følger av § 1. Tilsynsorganet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak som ellers er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, jf. § 11 femte ledd. Videre er det presisert i forskrift om medisinsk utstyr § 17 at Direktoratet for medisinske produkter fører tilsyn og fatter enkeltvedtak i samsvar med lov om medisinsk utstyr § 11 første ledd, jf. § 4 i denne forskriften.

7.6.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr samt tilhørende forskrift oppfyller krav i markedstilsynsforordningen om å kunne igangsette undersøkelser på eget initiativ. HOD vurderte derfor at det ikke var behov for endringer i nasjonal rett og foreslo derfor ingen slike endringer.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder HODs forslag fra høringsnotatet.

7.7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Miljødirektoratet

7.7.1 Gjeldende rett

Etter brann- og eksplosjonsvernloven §§ 33, 34 og 35 kan tilsynsorganet føre tilsyn og gjøre nødvendige undersøkelser. Tilsynsorganet har etter dette blant annet rett til å kreve opplysninger, rett til adgang og rett til å innhente prøver. Det er ikke satt begrensninger for når tilsynsorganet kan innlede undersøkelser for å avdekke manglede overholdelse av regelverket. Det er praksis i dag at tilsynsorganet innleder slike undersøkelser på eget initiativ. Tilsvarende gjelder for tilsyn og undersøkelser etter el-tilsynsloven §§ 5 og 11 og produktkontrolloven §§ 5 og 8.

Miljødirektoratet fører tilsyn med flere EØS-rettsakter etter produktkontrolloven og har således samme myndighet og hjemmelsgrunnlag som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

7.7.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Justis- og beredskapsdepartementet (JD) at bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven og produktkontrolloven oppfyller kravene i forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav f. Klima- og miljødepartementet (KLD) konkluderte med det samme når det gjelder Miljødirektoratet. JD og KLD foreslo derfor ingen endringer i norsk rett.

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om dette. Departementet opprettholder JD og KLDs forslag fra høringsnotatet.

7.8 Forbrukertilsynet

7.8.1 Gjeldende rett

Forbrukertilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskrift om forordning om tekstilfibre, forskrift om krystallglass og forskrift om merking av fottøy gitt med hjemmel i forbrukermerkeloven § 3. Det er ingen begrensninger i forbrukermerkeloven eller tilhørende forskrift som hindrer Forbrukertilsynet fra å foreta undersøkelser på eget initiativ for å avdekke overtredelser av forskriftene. Det er heller ingen begrensninger knyttet til dette i markedsføringsloven.

7.8.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Barne- og familiedepartementet (BFD) vurderte i høringsnotatet at forordningens krav om å igangsette undersøkelser på eget initiativ oppfylles både av forbrukermerkeloven og markedsføringsloven. Det ble også vist til i høringsnotatet at det er foreslått en ny bestemmelse i forbrukermerkeloven som fastsetter at Forbrukertilsynet fører tilsyn med forskrifter gitt i medhold av forbrukermerkeloven etter reglene i markedsføringsloven kapittel 7, se punkt 5.7 i denne proposisjonen. BFD foreslo ingen konkrete endringer på dette punktet.

Det har ikke kommet konkrete merknader på dette i høringsrunden. Forbrukertilsynet har i sitt høringssvar uttalt at de støtter BFDs vurderinger om at undersøkelses- og håndhevingskompetansen i markedsføringsloven oppfyller kravene i forordningen artikkel 14 nr. 4. Se punkt 5.7.3 for en nærmere omtale av Forbrukertilsynets høringsuttalelse.

Departementet opprettholder BFDs forslag fra høringsnotatet.

7.9 Havindustritilsynet

7.9.1 Gjeldende rett

På tilsvarende måte som Arbeidstilsynet, jf. punkt 7.4.1, kan Havindustritilsynet på eget initiativ igangsette undersøkelser i medhold av arbeidsmiljøloven § 18-1. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 hjemler flere virkemidler som Havindustritilsynet kan benytte for å avdekke manglende samsvar med regelverket og bringe dette til opphør. For mer omtale av Havindustritilsynet myndighet, vises det til punkt 5.8 over

Havindustritilsynet fører også tilsyn med nærmere angitte petroleumsanlegg på land, jf. rammeforskriften § 6 bokstav e. For slike landanlegg er blant annet brann- og eksplosjonsvernloven og el-tilsynsloven hjemmelslover for tilsynet. De vurderinger som gjør seg gjeldende for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i punkt 7.7. gjør seg derfor også for Havindustritilsynet for slike landanlegg og det henvises til omtalen der.

Havindustritilsynet fører tilsyn tilsvarende Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) etter forskrifter under ekomloven for «anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen, anlegg og innretninger av enhver art for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs etter havenergilovas virkeområde», jf. ekomloven § 1-3 første ledd. Se nærmere omtale av Nkoms myndighet i punkt 7.14 nedenfor.

7.9.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Olje- og energidepartementet (OED) (nåværende Energidepartementet) at arbeidsmiljølovens tilsynsbestemmelser i arbeidsmiljøloven kapittel 18 hjemler Petroleumstilsynets (nåværende Havindustritilsynet) myndighet til å igangsette undersøkelser på eget initiativ, og at dette er i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav f. OED foreslo derfor ingen endringer i norsk rett.

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om dette. Departementet opprettholder derfor OEDs forslag fra høringsnotatet.

7.10 Helsedirektoratet

7.10.1 Gjeldende rett

Tobakksskadeloven § 35 gir tilsynsorganene hjemmel til å føre tilsyn for å kontrollere etterlevelse av loven og forskrifter gitt med hjemmel i denne. Det er ingen begrensninger i lovverket som hindrer tilsynsorganet fra å foreta undersøkelser på eget initiativ, tvert imot er dette i tråd med langvarig praksis på området.

7.10.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at tobakksskadeloven dekker forordningens krav om å kunne igangsette undersøkelser på eget initiativ. HOD foreslo derfor ingen endringer i nasjonal rett.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder HODs forslag fra høringsnotatet.

7.11 Justervesenet

7.11.1 Gjeldende rett

Justervesenet har etter lov om målenheter, måling og normaltid § 20 hjemmel for å føre nødvendig tilsyn med bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av loven. Det er ikke satt begrensninger for når tilsynsorganet kan innlede undersøkelser for å avdekke manglede overholdelse av regelverket.

7.11.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Nærings- og fiskeridepartementet at hjemmelen i lov om målenheter, måling og normaltid § 20 dekker krav i markedstilsynsforordningen om å kunne igangsette undersøkelser på eget initiativ. Departementet tolket bestemmelsen slik at den også gir tilsynsorganet hjemmel til å utføre tilsyn på eget initiativ. Derfor vurderte departementet at det ikke var behov for endringer i nasjonal rett på dette punktet.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder sitt forslag fra høringsnotatet.

7.12 Luftfartstilsynet

7.12.1 Gjeldende rett

I medhold av luftfartsloven § 15-3 er Luftfartstilsynet utpekt som «luftfartsmyndighet» etter loven. Det følger av Instruksen for Luftfartstilsynet at tilsynet har generell plikt til å påse at luftfartsloven, forskrifter gitt i medhold av loven og enkeltvedtak fattet i medhold av loven blir etterlevd. Luftfartstilsynet har som luftfartsmyndighet rett til å benytte alle de myndighetsbestemmelsene som er inntatt i luftfartsloven kapittel 13 a, og kan gjøre dette av eget initiativ.

7.12.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet foreslo Samferdselsdepartementet (SD) å lovfeste innholdet i markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav f tilnærmet ordrett i luftfartsloven § 13 a-1. Fremstillingen av gjeldende rett kan tilsi at en slik bestemmelse er overflødig, men for å være sikker på at gjennomføringen i norsk rett er fullstendig ble en slik bestemmelse likevel foreslått. SD mente at bestemmelsen vil samspille med de øvrige hjemlene i luftfartsloven som gir luftfartsmyndigheten myndighet til å ilegge ulike reaksjoner for å sikre etterlevelse av alle de kravene som for øvrig følger av loven, forskrifter og enkeltvedtak.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser i SDs høring på dette punktet.

Departementet opprettholder derfor SDs forslag fra høringsnotatet.

Se forslag til luftfartsloven § 13 a-1.

7.13 Mattilsynet

7.13.1 Gjeldende rett

Markedstilsynsforordningen får betydning for Mattilsynets tilsyn med gjødselvarer og plantevernmidler i henhold til matloven, og for tilsyn etter kosmetikklova.

Matloven

Matloven § 23 gir Mattilsynet hjemmel til å føre tilsyn for å kontrollere etterlevelse av loven og forskrifter gitt i medhold av loven. Det er ikke satt begrensninger for når tilsynsorganet kan innlede undersøkelser for å avdekke manglede overholdelse av regelverket.

Kosmetikklova

Kosmetikklova § 16 gir hjemmel til å føre tilsyn og fatte de vedtak Mattilsynet vurderer at er nødvendige i det konkrete tilfellet. Det er ellers spesialbestemmelser i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter § 1 jf. kosmetikkforordningen artikkel 22 om kontroll på markedet og artikkel 27 om beskyttelsesklausul, som regulerer forhold som kan tolkes til å falle inn under undersøkelser og dermed relevant for markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav f. Det er heller ikke satt begrensninger i kosmetikklova eller tilhørende forskrift for når tilsynsorganet kan innlede undersøkelser for å avdekke manglede overholdelse av regelverket.

7.13.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Landbruks- og matdepartementet (LMD) at bestemmelsen i matloven § 23 oppfyller kravene i forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav f. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) anså også at kosmetikklova og tilhørende forskrift dekker krav i markedstilsynsforordningen til å igangsette undersøkelser på eget initiativ. LMD og HOD vurderte derfor at det ikke var behov for endringer i matloven eller kosmetikklova.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder LMD og HODs forslag fra høringsnotatet.

7.14 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

7.14.1 Gjeldende rett

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har hjemmel i ekomloven § 15-1 første ledd til å føre tilsyn med at krav fastsatt i eller i medhold av loven er oppfylt og til å benytte bistand fra andre ved utførelsen av tilsynet, og til å ta stikkprøver, foreta målinger og annen kontroll uten forhåndsvarsel.

7.14.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) (nåværende Digital- og forvaltningsdepartementet) at den tidligere ekomloven § 10-1 første ledd som tilsvarte § 15-1 i den nye loven ga hjemmel til å selv kunne ta initiativ til å sette i gang undersøkelser, med henblikk på å avdekke og avslutte regelbrudd, og at dette dekker krav i markedstilsynsforordningen etter artikkel 14 nr. 4 bokstav f. KMD anså derfor ikke behov for endringer i nasjonal rett.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder KMDs forslag fra høringsnotatet.

7.15 Norges vassdrags- og energidirektorat

7.15.1 Gjeldende rett

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fører tilsyn etter økodesignforskriften, som er gitt i medhold av produktkontrolloven §§ 4, 4 a, 8 og bærekraftige produkter-loven §§ 3 og 5, jf. produktkontrolloven § 8 første ledd og økodesignforskriften § 41 første ledd. Videre fører NVE tilsyn med krav til energimerking av produkter (unntatt dekk og kjøretøy), jf. forbrukermerkeloven § 6 første ledd og energimerkeforskriften for produkter § 22. Etter energimerkeforskriften for produkter § 22 annet ledd plikter enhver å medvirke til gjennomføring av tilsyn. Dette omfatter blant annet å fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre tilsynet.

7.15.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte daværende Olje- og energidepartementet (OED) (nåværende Energidepartementet) at hjemlene for Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) i nasjonal rett oppfyller krav i markedstilsynsforordningen til å kunne igangsette undersøkelser på eget initiativ. OED viste til Justis- og beredskapsdepartementets vurderinger knyttet til produktkontrolloven §§ 5 og 8. OED slår videre fast at det ikke er satt vilkår for når NVE kan innlede og gjennomføre kontroller etter forbrukermerkeloven og produktkontrolloven, og at NVE som tilsynsorgan kan starte undersøkelsene på eget initiativ. OED vurderte derfor at det ikke var behov for endringer i norsk rett på dette punktet.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder OEDs forslag fra høringsnotatet.

7.16 Sjøfartsdirektoratet

7.16.1 Gjeldende rett

Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med bestemmelsene i forskrift om skipsutstyr, jf. forskriftens § 8 første ledd. Sjøfartsdirektoratet fører også tilsyn med at forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy mv. følges, jf. forskriftens § 30. Det er ikke satt begrensninger i forskriftene for når tilsynsorganet kan innlede undersøkelser for å avdekke manglede overholdelse av regelverket, og Sjøfartsdirektoratet er derfor ikke avhengig av anmodning fra andre aktører for å gjøre dette.

7.16.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Nærings- og fiskeridepartementet at hjemlene til Sjøfartsdirektoratet i nasjonal rett oppfyller kravene i markedstilsynsforordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav f til å igangsette undersøkelser på eget initiativ. Departementet viste til at det å iverksette undersøkelser er en integrert del av det å «føre tilsyn». Å ta initiativ til undersøkelser er innenfor tilsynsorganets myndighetsområde og dekkes av de nevnte tilsynshjemlene, og departementet mente at det ikke var behov for endringer i nasjonal rett på dette punktet.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder sitt forslag fra høringsnotatet, herunder at det fastsettes klar hjemmel for markedstilsynet i skipssikkerhetsloven § 70 b, se punkt 5.15.

Se forslag til skipssikkerhetsloven ny § 70 b.

7.17 Statens jernbanetilsyn

7.17.1 Gjeldende rett

Det følger av taubaneloven § 12 at departementet, eller den departementet delegerer oppgaven til, skal føre tilsyn med at loven med tilhørende forskrifter overholdes. Myndigheten er delegert til Statens jernbanetilsyn, jf. også taubaneforskriften § 4-2. Det er ikke satt vilkår for når tilsynsorganet kan innlede og gjennomføre kontroller og avslutte disse. I kraft av å være tilsynsorgan kan Statens jernbanetilsyn starte undersøkelsene på eget initiativ.

7.17.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Samferdselsdepartementet (SD) at gjeldende rett oppfyller kravene etter markedstilsynsforordningen om å kunne igangsette undersøkelser på eget initiativ. SD vurderte derfor at det ikke var behov for endringer i nasjonal rett på dette punktet.

Det har ikke kommet noen konkrete høringsuttalelser på dette punktet. Statens jernbanetilsyn har i sin uttalelse gitt uttrykk for at de støtter endringene som er foreslått i taubaneloven. Departementet opprettholder SDs forslag fra høringsnotatet.

7.18 Statens vegvesen

7.18.1 Gjeldende rett

Statens vegvesen fører tilsyn med forbrukermerkeloven og produktkontrolloven. Det vises til redegjørelsen av tilsyn etter forbrukermerkeloven i punkt 7.8.1 og tilsyn etter produktkontrolloven i punkt 7.15.1 som gjelder tilsvarende. I kraft av å være tilsynsorgan kan Statens vegvesen foreta undersøkelser på eget initiativ.

7.18.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet vurderte Samferdselsdepartementet (SD) at forbrukermerkeloven og produktkontrolloven oppfyller krav i markedstilsynsforordningen om å kunne igangsette undersøkelser på eget initiativ og at det derfor ikke var behov for endringer i nasjonal rett på dette punktet. SD foreslo derfor ingen materielle endringer.

SD foreslo allikevel å flytte store deler av reguleringen av Statens vegvesens tilsynsorgan til vegtrafikklovgivningen. For en nærmere omtale av forslaget, se punkt 5.17.2 i proposisjonen. Etter SDs vurdering i høringsnotatet vil foreslåtte endringer i vegtrafikkloven, med ny § 19 d første ledd og annet ledd bokstav a, samt ny forskrift om markedstilsyn for kjøretøy m.m., innebære adgang til å igangsette undersøkelser på eget initiativ, i tråd med forordningen artikkel 14 nr. 4 bokstav f.

Det har ikke kommet noen høringsuttalelser på dette punktet. Departementet opprettholder SDs forslag fra høringsnotatet. Samferdselsdepartementet vil kort tid etter stortingsbehandling av proposisjonen fastsette de ovennevnte forskriftsendringene, med hjemmel i ny § 19 d. Det siktes til samtidig ikrafttredelse som øvrige bestemmelser som gjennomfører markedstilsynsforordningen.

Se forslag til ny § 19 d i vegtrafikkloven.