Godkjenning av regional planstrategi 2012-2015 for Hedmark

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Plan- og bygningsloven (pbl) av 2008 forutsetter at fylkene utarbeider en regional planstrategi som vedtas av fylkestinget og godkjennes ved kongelig resolusjon. Myndigheten til å godkjenne regionale planstrategier er delegert til Miljøvern­departementet ved kongelig resolusjon 24. mai 2013.

Miljøverndepartementet har i oversending av 1. november 2012 mottatt Regional planstrategi 2012-2015 for Hedmark til sentral godkjenning. Planstrategien er utarbeidet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven og vedtatt i fylkestinget 18. september 2012. Ved godkjenningen har departementet vurdert planstrategien på bakgrunn av plan- og bygningsloven, de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, samt øvrig nasjonal politikk. Godkjenningen skjer i samråd med berørte departement.

Miljøverndepartementet godkjenner, ved delegert myndighet gitt i kongelig resolusjon av 24. mai 2013, regional planstrategi 2012-2015 for Hedmark.

Departementet har følgende hovedsynspunkter på den regionale planstrategien for Hedmark:

  • Fylkets mål for befolkningsutviklingen er ambisiøst, men raskere kommunikasjoner kan på sikt bidra til å lede noe av befolkningsveksten i hovedstads­området til søndre deler av fylket.
  • Det forventes at det utarbeides en regional plan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i hele fylket, som blant annet videreutvikler senterstrukturen i fylket og som gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpe­sentre. I dette arbeidet må det også planlegges for tilstrekkelig boligbygging.
  • Det er en vesentlig svakhet at det ikke er dokumentert om det er gjennomført en helhetlig prioritering av hvordan de aktuelle plan­oppgavene skal følges opp og at det ikke er redegjort for hvordan medvirkning i planarbeidet skal organiseres. Departementet vil anbefale at det snarest utarbeides en helhetlig oversikt over hvilke planoppgaver som skal prioriteres i kommende periode og hvordan de skal følges opp. I dette arbeidet bør innspillene fra Fylkes­mannen vurderes.

1. Den regionale planstrategien

Regional planmyndighet skal minst en gang i hver valgperiode utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med de regionale aktørene som blir berørt av planarbeidet.

Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien skal også avklare hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning fra regionale statsetater, kommuner og andre i planarbeidet, jf. pbl § 7-1.

Planstrategien sendes til høring og ettersyn og vedtas av regional planmyndighet. Myndigheten til å godkjenne regionale planstrategier er delegert til Miljøvern­departementet ved kongelig resolusjon av 24. mai 2013. I godkjenningen kan det foretas endringer som er påkrevd for å ivareta nasjonale interesser. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge godkjent planstrategi til grunn for planarbeidet i regionen, jf. pbl § 7-2.

2. Grunnlaget for departementets godkjenning av planstrategien

Departementets godkjenning av regional planstrategi omfatter:

  • Departementets vurdering av de regionale utfordringene
  • Departementets vurdering av hva som skal følges opp gjennom regionale planer
  • Departementets vurdering av statlig medvirkning og oppfølgingsansvar

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt av regjeringen 24. juni 2011, er utgangspunkt for departementets godkjenning av regionale plan­strategier. Godkjenningen drøfter oppfølgingen i planstrategien av hovedtemaene i de nasjonale forventningene og oppfølging av konkrete for­ventninger om utarbeidelse, revisjon eller vurdering av behov for regionale planer.

Medvirkning og oppfølging fra statlige etater avklares ved departementets god­kjenning. Der det er nødvendig å ta opp helt nye spørsmål må det begrunnes med nasjonale interesser. Godkjenningen skal ikke legge inn krav eller forventninger til oppfølgingen. Dette skal avklares i de regionale planene som følger etter plan­strategien.

Ved godkjenningen kan departementet vedta de endringer i planstrategien som er påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser, jf. pbl § 7-2. Dette skjer etter drøfting der politisk ledelse i Miljøverndepartementet og berørt departement møter fylkes­kommunen for å drøfte behovet for endring.

3.  Departementets merknader

a. Departementets vurdering av de regionale utfordringene 

Regional planstrategi trekker fram befolkningsutviklingen som den største ut­fordringen i Hedmark. Befolkningsutviklingen har vært svak sammenlignet med lands­gjennom­snittet, bare Hamarregionen har hatt relativt stabil vekst siden 1980. Det er et mål å øke befolkningen til 220 000 innbyggere innen 2020. For å nå dette målet skal det legges til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling.

En relativt lav andel av Hedmarks befolkning har høyere utdanning. I tillegg er frafallet av elever i videregående opplæring stort. Fylket har de laveste FoU-utgiftene per inn­bygger i landet og er blant fylkene med lavest samlet bruttoinntekt i landet. Samtidig har Hedmark mange fortrinn, som nærhet til Osloregionen med Gardermoen kombinert med lave boligpriser, urbane kvaliteter i nærområdet og tilgang til unike fjell- og skogsområder.

Som grunnlagsdokument for planstrategien er det utarbeidet Regionalt framsyn som har sikret bred medvirkning og som peker ut hovedtema for å møte framtidige utfordringer i fylket. Gjennom dette framsynet framheves samferdsel (vei og jernbane) og digital kommunikasjon som prioriterte områder. Utvikling av disse områdene er en stor utfordring og vil legge grunnlag for fylkets attraktivitet for folk og næringsliv.

Departementet registrerer at Hedmark står overfor vesentlige folkehelseutfordringer. Forventet levealder både for menn og kvinner er lavere enn gjennomsnittet for landet. Fylket har en betydelig større andel uføre og en høy andel som røyker. Fylket har også høy andel av befolkningen med ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2 og KOLS. Sosiale og regionale forskjeller er ikke vurdert i plan­strategien.

Departementet vil påpeke at fylkets mål for befolkningsutviklingen er ambisiøst, men raskere kommunikasjoner kan på sikt bidra til å lede noe av befolkningsveksten i hovedstads­området til søndre deler av fylket. Regjeringen har i Nasjonal transportplan 2014-2023 lagt fram en framdriftsplan for utbygging av InterCity-forbindelsen i det sentrale østlandsområdet, med en tidfesting av når ulike strekninger kan ferdigstilles.

b. Departementets vurdering av hva som skal følges opp gjennom regionale planer

Generelt

I planstrategien understrekes sam­arbeid mellom ulike aktører som avgjørende for å utløse potensialet som ligger i fylkets mange fortrinn. Det er utpekt fire hoved­utviklings­områder: Kompetanse og nærings­utvikling; infrastruktur; attraktivitet, samt klima, energi og natur­ressurser, som det skal samarbeides om for å møte utfordringene i Hedmark.

Strategien søker å begrense antallet regionale planer og omfanget for hver enkelt plan slik at det sikres høy gjennomføringsgrad for de planene som iverksettes. Det er imidlertid flere regionale planer som er resultat av statlige krav, for eksempel knyttet til nasjonale verneinteresser. Det forutsettes derfor at staten følger opp disse kravene med ressurser til revisjon, oppfølging og gjennomføring.

Det legges opp til å bedre tilgjengeligheten for alle grupper i samfunnet, ved å ha universell utforming som et integrert premiss i alle utviklingsområdene i plan­strategien.

Departementet ser positivt på den plass samarbeid har fått som redskap til å utløse potensialet i fylkets mange fortrinn. Samarbeid mellom privat og offentlig sektor, mellom ulike forvaltningsnivå og forvaltningsorgan på regionalt nivå er viktig for å realisere verdi­skaping og for eksempel bostedsattraktivitet. Frivillig sektor har også en sentral rolle i dette arbeidet.

Departementet støtter beslutningen om å begrense antallet regionale planer, og understreker at fylket selv må sikre finansiering av de planene som vedtas utarbeidet, såfremt plan­arbeidet ikke er pålagt av nasjonale myndigheter. I slike tilfeller vil ansvarlig nasjonal myndighet stille med økonomisk bistand dersom dette er nødvendig.

Departementet vil peke på at samiske perspektiver i liten grad er omtalt i planstrategien. Det forutsettes at samiske interesser vurderes i de planene der det kan være aktuelt.

Klima og energi

Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klima­utfordringene, norsk energiomleggingspolitikk og klimatilpasning i planleggingen. De nasjonale for­vent­ningene forutsetter at klima- og energiplaner skal vurderes revidert minst hvert fjerde år, at det skal utarbeides regionale planer for samordnet areal og transport, og at fylkeskommunen avklarer om det skal utarbeides regionale planer for vindkraft og små vannkraftverk i regioner med potensial for det.

Den regionale planstrategien har klima, energi og naturressurser som ett av fire hoved­utviklings­områder. Det legges vekt på å utvikle samarbeid med kommuner, næringsliv og utdannings­institusjoner for å sikre kompetanseheving, kartlegging og utvikling på klima og energiområdet, særlig på klimatilpasning.

Fylket vedtok i 2009 en fylkesdelplan for energi og klima. Det framgår ikke av planstrategien om regionale planer for vindkraft eller små vannkraftverk er vurdert.

Departementet støtter fylkets vektlegging av å heve kompetansen på klima og energi­området, spesielt innen klimatilpasning. Departementet forventer at fylket legger til rette for økt produksjon av fornybar energi, herunder også bioenergi, uten at viktig naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt. Departementet savner at fylket redegjør for status for arbeidet med klima- og energiplanlegging i fylket, samt mulige planer for vindkraft og små vann­kraft­verk.

By- og tettstedutvikling

Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner har en aktiv planlegging der utvikling av kollektivknutepunkter, folkehelse, miljøvennlig transport og tiltak for å begrense biltrafikk ses i sammenheng med en arealbruk som bygger opp under kollektiv-, sykkel- og gangtransport. De nasjonale forventningene forutsetter at det utarbeides regionale planer som avklarer den overordnede senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre.

Attraktivitet er pekt ut som et hovedutviklingsområde i planstrategien. Dette handler om at kommuner og regioner må utvikle sin evne til å tiltrekke seg innbyggere, næringsliv og besøkende. Stedsutvikling er en avgjørende del av arbeidet med attraktivitet, og innebærer blant annet å utvikle et variert boligtilbud og næringsliv, samt gode sosiale og kulturelle tilbud.

Den regionale planstrategien omtaler senterstrukturen for Hamarregionen slik den framgår av fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i seks byer og tettsteder og to næringsområder i Hamarregionen 2009 – 2030, vedtatt i 2009. Det vil i neste fireårsperiode fokuseres på å videreutvikle en god senter­struktur gjennom samordnet areal- og transport­planlegging. Det finnes imidlertid ikke en regional plan for senterstrukturen i hele fylket.

Departementet forventer at det utarbeides en regional plan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i hele fylket, som blant annet videreutvikler senterstrukturen i hele fylket og som gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpe­sentre. I dette arbeidet må det også planlegges for tilstrekkelig boligbygging.

Samferdsel og infrastruktur

Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner samordner areal- og transport­politikken slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljø­vennlige transportformer styrkes. De nasjonale forventningene forutsetter at statlig, regionale og kommunale planprosesser for samferdsel og areal- og transport­planlegging samordnes og at fylkeskommune og kommuner har en aktiv rolle i statlig transport­planlegging og utredning.

Den fysiske infrastrukturen er valgt ut som et hovedutviklingsområde i planstrategien for å bedre tilgjengeligheten for innbyggere og næringsliv.

Det er startet opp arbeid med en regional samferdselsplan som skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehov for befolkning og næringsliv gjennom satsing på vei, kollektivtrafikk og bane. Planen skal ha fokus på miljø, trafikksikkerhet og universell utforming, og skal ha fire hovedstrategier; by- og tettstedsstrategi, regionstrategi, interregional strategi og transittstrategi.

Departementet vil framheve at statens samferdselspolitikk fastlegges gjennom Nasjonal transportplan, oppfølging av handlingsprogram og de årlige budsjettene.

Departementet forutsetter at fylkets arbeid med en regional samferdselsplan samordnes med en plan for samordnet miljø,- areal- og transportutvikling for hele fylket. Videre forutsettes det at fylket i den regionale samferdselsplanen ser tilrettelegging for gange og sykkel i sammenheng med de andre transportformene. Departementet forutsetter også at den videre planleggingen bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruksarealer og natur­miljøer.

Departementet mener videre at slike planer også skal vektlegge hensynet til natur­mangfold og friluftsliv og at tiltak med stor negativ konsekvens for naturmangfold i utgangspunktet ikke gjennomføres.

Verdiskaping og næringsutvikling

Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig utvikling må omfatte både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner legger til rette for utvikling av et balansert næringsliv som består av konkurranse­utsatte bransjer og bransjer med lokale og nasjonale markeder og som også gir grunnlag for sysselsetting av personer med behov for spesiell tilrettelegging.

Kompetanse og næringsutvikling er pekt ut som et hovedutviklingsområde i plan­strategien. Det legges vekt på å se næringsliv, innovasjon, forskning og utdanning i sammenheng, med styrket konkurransekraft og robust næringsstruktur som mål­setting.

Som en oppfølging av planstrategien er det i samarbeid med Oppland fylkeskommune startet en Innlands­offensiv for å øke innovasjons­takten og verdiskapingen i Innlandet. Offensiven skal gis god forankring i næringslivet, FoU-institusjoner, offentlig forvaltning og folkevalgte og skal kobles tett til øvrig plan- og utviklingsarbeid.

Det er igangsatt arbeid med en regional plan for opplevelsesnæringene. Det er også startet opp arbeid med en regional plan for kompetanse og nærings­utvikling.

Departementet er positiv til at fylket prioriterer kompetanse og næringsutvikling som et hoved­utviklingsområde og at dette konkretiseres gjennom regionale planer. Det er også positivt at det legges vekt på samarbeid med Oppland fylkeskommune om å utvikle innovasjon og verdi­skaping i Innlandet (Innlandsoffensiven). Dette vil kunne styrke fylkenes samlete konkurranseevne.

Departementet mener at planstrategien ikke godt nok synliggjør mineralressurser av nasjonal eller regional betydning i fylket. Departementet mener at fylkeskommunen bør vurdere å utarbeide en plan for mineral­ressursene i fylket, veid i forhold til andre arealhensyn og samfunnsinteresser. Planen bør bidra til å sikre effektiv og bærekraftig utnyttelse av slike ressurser og nåværende og framtidige behov for mineraler og bidra til verdiskaping.

Natur, kulturmiljø og landskap

Regjeringen forventer at fylkeskommuners og kommuners planlegging bygger på opp­datert og tilgjengelig kunnskap, nødvendig kartlegging og vurdering av arealbruk, naturmang­fold-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. De nasjonale forventningene forutsetter at det skal utarbeides regionale vannforvaltningsplaner og at det skal utarbeides regionale villreinplaner der det er aktuelt, samt at det skal vurderes behov for regionale kystsoneplaner og om nødvendig utarbeides slike.

Planstrategien har fokus på utnytting av naturressurser. Samtidig pekes det på at natur­ressursene skal utnyttes på en framtidsrettet og bærekraftig måte som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier.

Departementet ser positivt på at regional planstrategi på overordnet nivå framhever behovet for en bærekraftig tilnærming til natur, kulturmiljø og landskap. Under hovedutviklings­områdene prioriteres vekst og utvikling basert på naturressursene i fylket. Det er viktig at fylkets politikk også på dette nivået har en bærekraftig til­nærming og legger naturmang­foldlovens bestemmelser om bærekraftig bruk til grunn for planlegging som berører natur­mangfold og friluftsliv.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av fylkeskommunenes og kommunenes ansvar. Regjeringen forventer at fylkes­kommuner og kommuner gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar til å fremme folkehelsen og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger på befolkningen og bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger.

Gjennom hovedutviklingsområdet attraktivitet legges det til rette for godt oppvekst­miljø, tilgang til friluftsarealer og fysisk aktivitet.  Den regionale planstrategien peker også på at det er store utfordringer knyttet til en for­dobling av antall eldre de nærmeste tiårene. Dette stiller krav om økt tilgjengelighet i boliger og utearealer. Fylkeskommunen har vedtatt prinsipper for hvordan folke­helse­arbeidet skal følges opp i alt utviklings- og planarbeid.

Departementet støtter fokuset på gode oppvekstmiljøer og fysisk aktivitet og ser positivt på fylkes­kommunens utarbeiding av prinsipper for hvordan folkehelsearbeidet skal følges opp i alt utviklings- og planarbeid. Departementet forventer at fylkeskommunen identifiserer og drøfter sine folkehelseutfordringer, herunder sosiale og regionale forskjeller i helse, og legger dem til grunn i det videre regionale planarbeidet.

Andre tema

I den regionale planstrategien pekes det på at arbeidet med en regional plan for samfunns­sikkerhet og beredskap er startet opp. Klimaendringer vil være et eget tema i planen og det vil inngå i ulike tema som det blir gjennomført risiko- og sårbarhets­analyser for.

Departementet støtter arbeidet med en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap.

c. Departementets vurdering av statlig medvirkning og oppfølgingsansvar

Planstrategien gir ingen samlet oversikt over regionale planer som prioriteres i perioden, men i fylkesrådets vurdering og konklusjon finnes en oversikt over tre igangsatte planer og en plan som foreslås igangsatt snart. Det gis ingen oversikt over organisering og med­virkning i arbeidet med disse planene. Dette vil avklares senere gjennom arbeidet med planprogram for planene.

I høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Hedmark vises det til et vesentlig større antall pågående planer og planbehov. Dette gjelder blant annet plan for villrein­områder, plan for forvaltning av naturressursene, blant annet fornybar energi, plan for lokalisering av kjøpesentre og plan for landbruket. Fylkesmannen ber om prioritering av plan­oppgavene, slik at ikke for mange prosesser går samtidig.

Departementet vil peke på at den regionale planstrategien, i følge pbl §7-1, skal ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Videre skal den inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet.

Departementet vil påpeke at det er en vesentlig svakhet at det ikke er dokumentert om det er gjennomført en helhetlig prioritering av hvordan de aktuelle planoppgavene skal følges opp og at det ikke er redegjort for hvordan medvirkning i planarbeidet skal organiseres. Departementet vil anbefale at det snarest utarbeides en helhetlig oversikt over hvilke planoppgaver som skal prioriteres i kommende periode og hvordan de skal følges opp. I dette arbeidet bør innspillene fra fylkes­mannen vurderes.

Det påpekes også at manglende avklaring av regionale statsetaters rolle medfører at fylkesmannens koordinerende rolle blir svært viktig for å sikre de regionale stats­etatenes medvirkning i planarbeidet. Fylkes­mannen bør tidlig inn ved oppstart av alle plan­prosesser for å vurdere hvilke statlige etater som må trekkes inn i det enkelte planarbeid.  

4.   Avslutning

Godkjenningen av den regionale planstrategien har ikke tatt stilling til økonomiske prioriteringer, nye føringer eller forventninger til oppgaveløsning i fylkes­kommunene utover det som alt er pålagt i lov og forskrift. Godkjenningen har heller ikke tatt stilling til konkrete plan­spørsmål eller mål­konflikter. Dette skal tas opp i arbeidet med de regionale planene. Godkjenningen av regionale planstrategier omfatter ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser blir vurdert gjennom de årlige budsjettprosessene.

Departementets merknader i dette brevet bes fulgt opp i den videre planleggingen. Fylkeskommunen anmodes om å gjøre innholdet i brevet kjent for dem som berøres av den regionale planstrategien.

Vedtak

Miljøverndepartementet godkjenner, i medhold av plan- og bygningsloven § 7-2, ved delegert myndighet gitt i kongelig resolusjon av 24. mai 2013, regional planstrategi 2012-2015 for Hedmark, vedtatt av fylkestinget 18. september 2012. Godkjenningen skjer i samråd med berørte departement.

 

Med hilsen

Bård Vegar Solhjell

 

Kopi:
Fylkesmannen i Hedmark
Departementene