Klage på avslag vedr søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond til restaurering av Snøheim Turistforeningshytte i Sunndalsfjella Nasjonalpark, Dovre kommune

Miljøverndepartementet viser til deres brev av 12.4.2011 vedrørende avslag på søknad om tilskudd til restaurering av Snøheim Turistforeningshytte i Sunndalsfjella Nasjonalpark, Dovre kommune. Departementet viser også til kommentarer til Norsk kulturminnefonds oversendelse, i brev av 15.1.2012.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det foreligger feil ved saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41.

Norsk kulturminnefonds vedtak oppheves og sendes tilbake for ny behandling.

Bakgrunn

Snøheim, som opprinnelig het Ranheim, ble overtatt av Den Norske Turistforening (DNT) i 1922. Foreningen erstattet den gamle hytta med et nytt mer tidsmessig anlegg i 1952. Hytta ble overtatt av Forsvaret i 1959. Forsvaret har stått for vedlikeholdet av anlegget frem til 2007 da det ble solgt tilbake til turistforeningen. I 2005 gav Miljøverndepartementet sin tilslutning til at anlegget ble åpnet som turisthytte. I 2009 ble hytta fredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter hovedbygningen, sidebygningen, aggregathuset og flaggstangen.

DNT søkte den 1.2.2011 Norsk kulturminnefond om tilskudd på kr 1 466.500,- til istandsetting av Snøheim turisthytte. Fondet avslo søknaden den 18.3.2011. Hovedbegrunnelsen for avslaget var at kostnadsberegningene i søknaden var svært summariske og tiltaket for istandsetting av tak var uavklart når det gjaldt underliggende konstruksjoner. I tillegg påpekte fondet at for få bilder av bygningen var vedlagt søknaden. Søker påklaget vedtaket den 12.4.2011. Fondet opprettholdt sin vurdering i saken og oversendte denne til endelig avgjørelse i Miljøverndepartementet den 14.12.2011.

Klagers anførsler, jf. brev av 12.4.2011

Klager har i hovedsak anført at fondet burde ha gitt tydeligere veiledning i hvilke krav som ble stilt til søknaden. Bilder og øvrige opplysninger kunne klager raskt ha ettersendt etter en henvendelse fra fondet. Spesielt må det legges vekt på at søknaden ellers tilfredsstiller alle formelle krav. Klager har et omfattende bildemateriale tilgjenglig og pristilbud på de planlagte arbeidene vil lett kunne fremskaffes.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. styrebehandling den 21.11.2011

Fondet påpeker at de omsøkte tiltakene på eksisterende bygningsmasse i stor grad bærer preg av restaurering. For eksempel vil ytterpanelet bli bevart med bare nødvendig utskiftning. Vinduene vil bli restaurert og malt, mens taket i større grad skiftes ut. Innvendig skal deler av den gamle innredningen bevares og restaureres. Det er foreslått at gulvene skal helslipes, noe som vil ta bort de gamle sporene etter tidligere bruk.

Fondet mener at anlegget, ved den planlagte utbyggingen, vil miste mye av sin opprinnelige karakter. Bygningen vil bli et stort moderne turistanlegg med et uttrykk som ikke helt tar vare på de viktige kulturminneverdiene som finnes i gamle Snøheim. Utbyggingen er kanskje nødvendig for å imøtekomme dagens behov og krav til overnattingssted, men vil redusere anleggets samlede kulturminneverdi og opprinnelige helhetlige preg. For fondet er det viktig å få mest mulig kulturminnevern ut av ressursene og fondet har en rekke andre søknader som fører til bedre kulturminnevern enn denne.   

Fondet viser forøvrig til at søknaden er tilstrekkelig opplyst. Mangelfull dokumentasjon eller lite spesifisert kostnadsoverslag har ikke vært avgjørende for vurderingen, idet saken er vurdert på grunnlag av en mer prinsipiell og overordnet holdning til denne kategorien anlegg. Fondet har videre begrenset med ressurser og saken er utenfor fondets satsningsområde. På bakgrunn av anleggets karakter finner styret etter en skjønnsmessig vurdering, at det ikke er grunnlag for å prioritere omsøkte tilskudd.   Fondet har videre ikke funnet feil ved saksbehandlingen som kan ha betydning for resultatet og opprettholder sitt vedtak i saken.

Klagers kommentarer til fondets oversendelse, i brev av 15.1.2012

Klager påpeker at begrunnelsene i avslaget og i fondets behandling av klagen er ulike. I avslaget legges det bl.a. vekt på at det mangler bilder og at kostnadsoverslagene burde vært bedre. I senere styrebehandling av klagen trekkes det inn nye momenter bl.a. bevaring av kulturminneverdiene og prioriterte satsningsområder, noe klager ikke finner lett tilgjenglig på fondets nettsider. At vedtaket om avslag og fondets styrebehandling gir ulike begrunnelser for avslaget er uheldig da saken hadde vært bedre belyst om alle momentene hadde vært på plass ved førstegangsbehandlingen. Dette hadde gitt klager mulighet til å kommentere hele begrunnelsen lagt til grunn for avslaget.

Klager mener at hvorvidt arbeidene i søknaden ivaretar kulturminneverdiene til anlegget er et skjønnsspørsmål. Mange innvendige detaljer vil ikke endres som følge av arbeidene. Den viktigste siden av Snøheim, mot Snøhetta, vil framstå tilnærmet som den var før utbyggingen.

Det store søknadsbeløpet må sees på som en ramme for søknaden. Klager har forutsatt at fondet ville vurdere et mindre beløp uavhengig av søknadsbeløpets størrelse. Klager mener for øvrig at sammenstillingen av hele saken taler for at søknaden vurderes på nytt.

Departementets vurdering

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan derfor ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i fvl § 28 femte ledd. Ved klage kan kulturminnefondet selv vurdere alle sider av saken, uansett hva klagen er begrunnet med. 

Slik departementet forstår fondets vedtak om avslag, er søknaden om tilskudd avslått fordi denne er mangelfull. Fondet skriver at søknaden er vedlagt alle nødvendige dokumenter. Søknaden trekkes ned av at det kun er vedlagt noen få bilder av bygningen og at kostnadsberegningene er svært summariske. Tiltak for istandsetting av tak er uavklart når det gjelder underliggende konstruksjoner og det samme er kostnadene for dette. Departementet mener at fondet burde ha innhentet disse opplysningene før vedtaket ble fattet. Det er forvaltningsorganets plikt å sørge for at saken er mest mulig opplyst før vedtak treffes, jf fvl § 17.

Departementet er enig med klager i at fondet først i etterkant av vedtaket har begrunnet sin avgjørelse med at anlegget vil miste sin antikvariske verneverdi som følge av de omsøkte tiltakene og at fondet ikke har tilstrekkelig med midler for å kunne gi søknaden prioritet. Fondet supplerer med andre ord sin begrunnelse for avslaget etter vedtaket (i styrebehandling den 21.11.2011). Et enkeltvedtak skal grunngis sammen med vedtaket, jf fvl § 24. Det stilles videre krav til begrunnelse etter lovens § 25.

Snøheim er fredet av Riksantikvaren med hjemmel i kml § 22a. Dette innebærer at det har vært nødvendig å søke om dispensasjon etter kml § 15 a for de tiltakene som denne saken gjelder utover ordinært vedlikehold. Det er fylkeskommunen som etter loven har dispensasjonsmyndigheten. Oppland fylkeskommune innvilget dispensasjon for tiltakene den 11.11.2010. Departementet registrer i denne sammenheng at fondet har gjort en annerledes antikvarisk vurdering av tiltakene enn Oppland fylkeskommune. Slik departementet forstår fylkeskommunen i vedtak om dispensasjon mener de at omsøkte tiltak ivaretar hensynet til kulturminnet og intensjonen med fredningen. Fondet derimot legger blant annet til grunn at tiltakene vil reduserer anleggets kulturminneverdi.

Departementet viser videre til at fondet i sin vurdering for opprettholdelse av vedtaket har lagt til grunn at ”Mangelfull dokumentasjon eller lite spesifisert kostnadsoverslag har ikke vært avgjørende for vurderingen, idet saken er vurdert på grunnlag av en mer prinsipiell og overordnet holdning til denne kategorien anlegg”. Denne vurderingen fremgår ikke av selve vedtaket om avslag hvor mangelfull dokumentasjon og lite spesifisert kostnadsoverslag oppgis som begrunnelse for avslaget.

Etter Miljøverndepartementet vurdering foreligger det flere saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl § 41. Saken sendes derfor tilbake til fondet. Fondet bes om å fastsette en frist for søker til å supplere søknaden med nødvendig dokumentasjon.  Departementet mener søknadsbeløpet må sees på som en øvre ramme, og fondet må foreta en ny skjønnsmessig vurdering av om eventuelt et mindre beløp kan innvilges.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det foreligger feil ved saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41.

Norsk kulturminnefonds vedtak oppheves og sendes tilbake for ny behandling.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
rådgiver

Kopi:
Norsk kulturminnefond