St.meld. nr. 7 (2004-2005)

Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014

Til innholdsfortegnelse

3 Brev fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité til Tromsø 2014 av 7. februar 2004

Utdyping av vedtak i Idrettsstyret om OL 2014

Kopi: Kultur- og kirkedepartementet

NIF har mottatt brev fra Tromsø 2014 av 3.2. d.å., hvor det etterspørres utdyping av Idrettsstyrets vedtak om OL 2014 av 6.1. Som Tromsø 2014 er kjent med, har NIF avventet respons fra Kultur- og kirkedepartementet på saken. Departementets brev er nå mottatt. Brevet understøtter de betenkninger som er skissert i Idrettsstyrets vedtak. Betenkningene anses som kjent for Tromsø 2014. Departementet mener videre at Idrettsstyret må behandle saken på nytt før sommeren, slik at spørsmål om en eventuell statsgaranti skal kunne forelegges Stortinget i høstsesjonen.

Det er felles interesse blant alle involverte parter at en eventuell søknad fra Norge om å få arrangere lekene i 2014 skal være så god at Norge er en vinnerkandidat. Det bes derfor om at avklaringene fra Tromsø tar utgangspunkt i «IOC Manual for Candidate Cities for the XXI Olympic Games» og de retningslinjer som framkommer der.

I dette brevet søker NIF å utdype de vesentlige punkt som må utredes ytterligere før ny behandling av saken i Idrettsstyret. NIF må minne om at det ikke kan garanteres at alle relevante problemstillinger som vil være avgjørende ved behandling i Idrettsstyret fremkommer i dette brevet - til det er saken for kompleks. Dersom problemstillinger som har relevans skulle dukke opp, skal NIF sørge for at Tromsø 2014 snarest blir gjort kjent med dette.

Elementene som på det nåværende tidspunkt er kjent og spesielt må utredes er:

  • problemstillinger relatert til å avholde lekene i mars

  • innkvartering

  • transport

  • etterbruk

Mars: IOC har signalisert at det er mulig å gjennomføre lekene i mars, men anmerker at dette er et punkt de respektive internasjonale særforbund må godkjenne. Det har aldri vært noen olympisk dag i mars måned, og det er derfor usikkerhet knyttet til hvilken respons dette forslaget vil få. Kontakt mot internasjonale særforbund er her av stor viktighet. Sannsynliggjøring av at å gjennomføre OL i mars er akseptert av viktige parter, som det internasjonale ishockeyforbundet, må foreligge.

Det er viktig å få kartlagt de økonomiske konsekvensene av leker i mars. Det er grunn til å tro at tidspunkt for lekene er avgjørende for inntektene, da spesielt fra TV-avtalen.

Dersom åpning av lekene skal flyttes frem til ca. 20. februar, som det er tanker om, må lys- og skyggeforhold kartlegges. Dette for å sikre gode TV-bilder m.m. NIF anbefaler sterkt at Tromsø 2014 iverksetter undersøkelser slik at lys- og skyggeforhold kan analyseres i perioden 20.2. til 10.3. d.å. Dette vil kunne være et viktig underlag for den politiske behandlingen.

Innkvartering: konseptet med en betydelig andel overnattende på skip er lansert og testet i ulike sammenhenger. Resultatene har nok gitt denne overnattingsløsningen et noe tvilsomt rykte - planene har alltid blitt kraftig endret og bruk av skip redusert. Videre verserer ulike oppfatninger og tanker om hvor mange sengeplasser som aksepteres holdt på sjøen. Dette må avklares med IOC.

NIF er klar over at det er vanskelig å få rederier eller andre til å binde opp et antall skip og senger på et så tidlig tidspunkt. Det vil likevel være en stor fordel om Tromsø 2014 greier å komme enda noe nærmere ønsket løsning på dette enn hva tilfellet var ved forrige behandling i Idrettsstyret.

Planen med én deltagerlandsby anses som meget fordelaktig. Dette er et fortrinn kan bli så viktig at det realismen må underbygges så mye det lar seg gjøre. Det vil være viktig å vise at utvikling av en ny bydel, samt eventuell bruk av midlertidige husvære, er troverdige løsninger som vil bli realisert.

Transport: NIF har registrert at Tromsø 2014 ikke ser på dette som problematisk. Dette punktet, som vanligvis er kritisk for arrangører, vil imidlertid bli nøye evaluert av IOC. At IOC legger stor vekt på gode transportløsninger har sammenheng med mindre gode erfaringer også i senere avholdte leker. Det vil derfor være av stor nytte at Tromsø 2014 legger energi i å ufarliggjøre de løsninger som IOC kan anse som negative. Her mener NIF det er flere momenter som må belyses. Både transport av publikum til og fra Tromsø og til og fra arenaene må klarlegges og presenteres presist. Det samme gjelder egen infrastruktur for akkreditert personell. Behovet for flere ferdselsårer er skissert av IOC, og det vil være et stort fortrinn dersom dette er realiserbart. Det er flere strekninger som krever utredning, for eksempel mellom Tromsø sentrum og Ramfjorden, samt Håkøybotn. Videre har sentrale personer gitt til kjenne betenkninger om infrastrukturen mellom Bardufoss og Tromsø. Dette må derfor også skisseres.

NIF har registrert skepsis til å ha så mange personer på et så begrenset areal, Tromsø sentrum, som vil bli tilfelle her. Kompakte leker har også sine svake sider. En gjennomtenkt løsning for personell- og publikumstransport i sentrum vil være nødvendig. Det er grunn til å tro at kontakt med personer fra Lillehammer 94 her vil være nyttig.

Etterbruk: IOCs nyere policy på området er at det ikke er ønskelig at lekene etterlater seg anlegg som i liten grad brukes, og som står igjen som negative monumenter etter lekene. Det har vært mye negativ omtale av IOC på grunn av slik anleggsetablering, noe organisasjonen ønsker å sette en stopper for. At anlegg har sin berettigelse i lokalmiljøet i ettertid vil IOC vurdere å være et fortrinn. Dimensjonering av anleggene bør derfor være tydelig, og lokal etterbruk av anleggene må synliggjøres.

På landsbasis har idretten i hovedsak de anlegg som er nødvendig av vinterolympisk karakter, og det anses som lite sannsynlig at anleggene som eventuelt blir etablert til leker i Tromsø videreføres som de viktigste anlegg i landet for fremtidige arrangementer. Anleggsmassen løfter derfor også arrangementstekniske spørsmål, da det er knyttet store kostnader til å arrangere mesterskap og konkurranser. Dette gjelder ikke bare for Tromsø, men også for de nasjonale særforbund. Planer for utnyttelse av anleggene i lengre tid etter lekene må derfor presenteres. En høringsrunde blant nasjonale særforbund om muligheter for fremtidige arrangement bør iverksettes, og resultatet presenteres.

Det må dokumenteres realisme i planene om å omdanne idrettsanlegg til andre formål etter lekene. Eksempelvis hovedanlegg for ishockey som skal bli Tromsø museum. Det ligger nasjonale utviklingsplaner for utvikling av museer som må harmonere med OL-planene. Det samme gjelder for universitetet, høgskolen og behov for boliger.

Kostnadene på idrettsanleggene bes vurdert på nytt. Dette for å møte den skepsis som allerede er fremmet mot denne budsjettposten.

NIF vil, i den grad det er praktisk mulig, bistå Tromsø 2014 mot det aktuelle Idrettsstyremøtet. Det er til slutt grunn til å peke på at bruk av spillemidler vil være et sentralt tema også for neste styrebehandling av saken.

Grete Johansen

Generalsekretær

Erik Eide

Anleggsansvarlig

Til dokumentets forside